I går steg antallet sidevisninger jevnt og trutt. Jeg gledet meg til å stå opp i dag og se hvilken plass jeg hadde fått på bloggtoppen .Stor var derfor skuffelsen over at jeg til tross for over 100 flere sidevisninger var jeg ramla nedover på lista, Fra nummer 10 i går til nummer 11 i dag.

Ved nærmere ettertanke er det i grunn en positiv ting.
For det betyr at det krever mer å være på topp. Konkurransen blir hardere, og bloggene som når opp på toppen blir bedre. Kanskje vil vi se den oppblomstringen av blogg dom fora som jeg har etterlyst. Ja. sånn burde det være i følge teorien.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Men som vi alle vet; teori og praksis er ofte to forskjellige ting.
For hva skriver de om de som ligger over meg på lista?  Er det høyverdig litteratur?  Er det viktige samfunnstema? Er det nyttige tips? Tåredryppende beretninger fra livet eller feel-good innlegg som motiverer?

Stine Skoli har ikke fornyet seg. Det er fremdeles det innlegget om det bedårende barnerommet som er så bedårende at det ville bli ødelagt hvis et barn flyttet en millimeter på de nøye plasserte lekene. Det innlegget er 11 dager gammelt.

Bunny har spørsmålsrunde.  Han svarer på spørsmål som han har stjålet fra Frodith, som hun har stjålet fra Lene Elisabeth som hun har stjålet fra Heidis verden som hadde stjålet de fra Vera Lynn.
Et lite sekund lurer jeg på om jeg skal stjele d fra Bunny og lage mitt eget innlegg – men jeg besinner meg. Hvor interessant er det for leserne å få greie på hvor mange denne kjerringa har ligget med?

Doc og Dask har vært ute på tur. Gått skauleis på holkeføre og fått seg en ordentlig treningsøkt.
Det der å gå skauleis uten sti og vei og få en litt tøffere tur enn en først hadde tenkt seg har jeg gjort mang en gang.  Gamle Gubben Grå og jeg var ute på tur i går vi og, men vi holdt oss på gater og veier i urbane strøk.

Ida Wulff har et samarbeid med Bergan, og har kledd opp hele familien og tatt de med ut i skogen eller kanskje heller parken (?) for litt fotografering. Flotte bilder, fin reklame. Jeg kan og være modell for Bergan, men mulig det ikke ville ha den samme reklameeffekten? Vel, er det noen som vil kle opp meg før slektas påskeskirenn er det bare å ta kontakt.

Martine Halvs er også ute i vinter-Norge. Hun er på hyttetur. Det er ikke noe reklameinnlegg, men hun avslører at hun har et samarbeid på gang med Elle.
Vel, den dagen denne kjerringa pryder forsiden på Elle….. vel, glem det.  Det har nå heller aldri vært en drøm.

Vibbedille sitter og øver seg på å knyte knuter.  Hun har god tid til det. Testet nettopp positiv på covid-19.
Jeg er ganske god på knuter, eller var i det minste. Mener bestemt jeg tok knute-merke som speider på 70-tallet.
Jeg håper Vibbedille ikke blir så veldig syk slik at hun får med seg datterens bryllup om noen få dager.
Tenk så sårt for en mor, og for datteren, om hun ikke kunne være med på den store dagen. Her krysser vi fingre og tær.

Mat fra bunnen har sin sedvanlige ukemeny, og får dobbelt så mange sidevisninger som meg.  Uforståelig! Sjekk ut Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny Ja jeg vet at ikke alt er laget helt fra bunnen av, men sånn er det vel for flere i en travel hverdag?

Monica Vederhus er ikke fornøyd med hvem som vant Farmen.
Jeg har ikke fulgt med, men har fått med meg bråket rundt at det har vært en del juks og fanteri.

Så er vi kommet til Vivian, Mamma på hjul.  Av de innleggene jeg har nevnt er dette det mest lesverdige.  Og det som gir mest grunnlag for refleksjon. Vivian skriver at hennes siste ord, talen som skal leses opp i bisettelsen hennes er klar. Hun deler den ikke på blogg. Den er for hennes nære og kjære og skal gi de styrke til å gå videre når hun ikke er med dem lenger.
Tenk å sette seg ned og skrive den talen! For en styrke den damen har!  Og hva sier man? Jeg er glad det ikke er jeg som sitter og leter etter de ordene.  Samtidig forstår jeg utrolig godt hvorfor hun har gjort det.

Kontrasten blir stor når jeg klikker meg inn hos Kokkejævel.
Blir den mannen aldri voksen?
Han er på føden.  Et barn skal se dagens lys.  Han skal bli far til et lite mirakel.
Så den voksne mannen på 40+ lar seg avbilde i fødesenga med surstoffmaske….
Jeg ser for meg en liten unge inne på fødestua som må fingre på alt. Et barn som er over alt hele tiden og hvor de ansatte må ha et øye på barnet hele tiden for å se at han ikke ødelegger noe, eller seg selv.  I løpet av de 30 årene jeg arbeidet på røntgen har jeg møtt noen slike barn.
Det er en forståelig oppførsel av et lite barn som ønsker å undersøke verden. Men dette er en godt voksen mann!
Og hvem tok bildet?
Var det den fødende kvinnen som måtte være fotograf mellom rien, eller var det de ansatte som måtte bruke tiden sin på å fotografere moroklumpen?

Vel, lite inspirasjon å finne blant innleggene til de over meg på lista. Da får jeg nok finne å n annet å skrive om.

Her sitter jeg en søndagskveld foran et knitrende peisbål og koser meg med strikketøy, kaffe i den røde fine koppen og hjemmebakt kake. Livet er ikke så verst.

Du kjenner sikkert igjen strikketøyet. Det er temperaturteppet som sakte vokser frem. En rille for hver dag. Passe strikketøy for meg. Trenger ikke måle meg med hvor raskt og effektivt andre strikker et pledd. Dette blir ferdig på nyttårsaften. Går ikke an å stresse et slikt prosjekt. Hvilken farge det skal være på morgendagens rille kan ingen, selv ikke meteorologene, fortelle meg med sikkerhet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kaka har jeg bakt selv. Ble ikke så verst.  En typisk hverdags-kake. Du vet en slik en hver god husmor hadde da jeg vokste opp. Den man tok et stykke av til ettermiddagskaffen eller hvis noen tilfeldig kom innom. En enkel formkake uten glasur og dill

Vi husfruer eller husmødre av i dag har ikke hverdagskaker.
Jeg vet ikke hvor mange som har ettermiddagskaffe hvor man samler seg rundt stuebordet. folk luntrer bare bort til kaffemaskinen når kaffe-tørsten melder seg før man vender tilbake til hver sin skjerm.

Kake er sikkert heller ikke bra.  Denne versjonen inneholder som de fleste andre kaker både gluten og karbohydrater. Selv om sukkeret er brunt, og banan og riccota-ost kanskje er litt sunt tror jeg ikke kaka får godkjent stempel som hverdagskost.

Det er ikke så ofte folk bare stikker innom for en kaffekopp og en prat sånn helt av seg selv heller. Man får jo nesten panikkfølelse hvis det skulle ringe på døra når en ikke venter gjester.  Tenk om noen kom og så hjemmene våre slik de virkelig er, og ikke bare slik vi ønsker å fremstille de på instagram og blogg.
Nei folk får versågod holde seg borte til de blir høflig og ordentlig invitert. Kan de ikke bare sende en snap hvis de er så sugne på menneskelig kontakt?

Har vi mistet litt på veien når hverdagskaker og spontane besøk forsvant?
Jeg tror ikke alle hjem på 60-tallet var stylet til en hver tid i tilfelle naboen kom innom. Man tålte at det sto litt oppvask på kjøkkenbenken, at en avis eller tre lå på stuebordet og at det lå leker på gulvet. Ikke måtte det lukte kanel og vanilje av det nyeste innen duftlys heller. Det holdt med kaffelukta som bredde seg når kjelen ble satt på kokeplata.

Slike ukemenyer er jo populære her på blogg. Så da tenkte jeg at Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny virkelig burde bli en slager. Husk Gamle Gubben Grå er en kokk med over 40 år i bransjen.

Mandag:

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ban Baoh med kinesisk wok.

Dette er en helt enkel rett som ser imponerende ut. Ja så imponerende var den at da jeg satte den på bordet foran Gamle Gubben Grå trodde han jeg hadde vært på take-away på Veme. Det hadde jeg ikke. Jeg hadde vært på Kiwi.

Grønnsakene er helt enkelt en sånn wok-blanding fra Findus. Den imponerende “bollen” er fylt med svinekjøtt og jeg fant den i kjøledisken på halv pris. Bollen ble varmet i mikroen, grønnsakene i wok-panna. Middag ferdig på rundt et kvarter.

Tirsdag

Karbonader med sellerifries.

Nok en enkel hverdagsmiddag. Karbonadene er kjøpt ferdigstekt.

Sellerirot ble delt i staver, som ble lagt i ei form sammen med olje og krydder.
Så stekte jeg det i ovnen på 200 grader varmluft i 20 minutter. Snudde litt på selleribitene sånn ca halvveis I steiketida.

Serverte med litt chilisaus.

Onsdag:

Tomatsuppe med spinatloff
Vi er glade i godt krydrete tomatsupper her i huset, og det finnes mang gode tomatsupper du kan kjøpe i butikken,   Vi valgte den mexicanske.
Ved siden av bakte jeg en spinatloff.  Du lager helt vanlig loffedeig hvor du i den ene halvdelen av deigen tilsetter en pakke forvellet spinat.(Ha spinaten noen minutter i kokende vann) Den forvellede spinaten siler du godt av før du lar den få en runde i blenderen før du har den i en halve loffedeigen. La deigene heve en halv time før du ffletter de to deigene sammen til en fletteloff.  Etterhev og pensle med egg før du steiker loffen i varmluft ovn.
Server tomatsuppa med fersk spinatloff.

Torsdag

Reker.
Hvorfor ikke gjøre det litt enkelt på en torsdag?
Frosne reker, loff og majones er alt som skal til. La rekene tine.  Skjær opp loffen og dekk på med majones og stettglass. Går helt fint å drikke vann av de. Sommerfølelsen kommer selv på en torsdag i februar.
Husk smør og sitron!

Fredag

Grønnere fredagstaco
Denne her er prøvd ut fra Dagbladet 11. februar og oppskriften kommer fra Kjartan Skjelde sin bok Smakfulle middager. Fordi Gamle Gubben Grå i grunn er litt negativ til alt som kan minne om vegetarmat, tok jeg og kjøpte inn litt kjøtt så vi fikk to versjoner.

Fajitas.
Egentlig er Fajitas strimler av biff.  Når man i denne oppskriften byttet ut biffen med søtpotet turte jeg som sagt ikke annet enn å kjøpe biffkjøtt. Vi lagde derfor to variasjoner. En med søtpotet og en med biff.  Jeg spiste bare av søtpotetversjonen – og den var utrolig god. Jeg savnet overhode ikke kjøttet.

2 søtpoteter ble skrelt og skåret i båter. Chilipulver, chilipepper, tørket oregano, malt spisskummen, paprikapulver, hvitløkspulver og sort pepper ble knust i en morter. Vi brukte ca en ts av hvert krydder. Så vendte vi krydderet inn i søtpotetene sammen med en hav desiliter olivenolje og bakte søtpotetene i steikeovnen på180 grader i 30 minutter.

Så laget vi en hvit saus av 30g mel. 30g smør og en halv liter melk og tok  200g reven cheddar i sausen.

Vi freste løk, hvitløk, en grønn, en chili, i en panne i litt solsikkeolje. Tilsatte 2-3 tomater, en rød paprika soltørkede tomater og en boks svarte bønner Så blandet vi ostesausen og bønne-løk-blandingen over formen med forholdsvis søtpotetene og biffkjøttet og gratinerte det i ovnen i noen minutter.

Serverte det med nachochips, en grønn salat og litt rømme.

Lørdag.

Grandiosa.
På lørdag ville vi ha en grei og rask middag. Det ble et par ferdigpizzaer fra frysedisken.

Søndag

Langtidskokt høyrygg
Man koker kjøttet på lav varme i 2-3 timer sammen med gulrøtter, persillerøtter ,sjalottløk og sellerirot hvis en har det  (Vi ryddet litt i kjøleskapet)  Kjøttet ble servert sammen med grønnsakene. Vi lagde brun saus av kraften og litt maisenna-jevning tilsatte godt med pepper, litt timian og kjenner jeg Gamle Gubben Grå rett lurte han i litt hvitløk.
Serverte med potetstappe. I dag laget vi fra bunnen av, men pose funker også greit.

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg Jeg var kjerringa som fiksa alt…. De blir glade av at jeg nå klarer å tenke positivt om denne livsstilsendringen som jeg motvillig ble nødt til å ta. Det er koselig.  Jeg liker å gjøre folk glade. Men har dere tenkt på at det ligger en bevisst holdning bak den endringen i tankegang?

Det hadde vært så enkelt å synke sammen i selvmedlidenhet. Krype sammen under pelspleddet på sofaen og ligget der og tenkt “Stakkars meg!” For ja, det var synd på meg.  Det er ikke lett å forlate et travelt, engasjerende liv en elsker. Det er ikke enkelt å godta at livet ikke ble slik du ønsker.  Det er ikke gøy når du ikke klarer å leve det livet du vil.  Men ville det at jeg lå der under pelspleddet og tenkte tunge tanker egentlig plage andre enn meg selv, Gamle Gubben Grå og mine aller nærmeste?

Jeg vill ikke få livet mitt eller helsa tilbake om jeg lå under pleddet og tenkte stakkars meg. 
Jeg var Kjerringa som fiksa alt. Skulle jeg ende livet som Stakkars meg? 
Alt jeg ønsket var jo å fremdeles være Kjerringa som fikser alt.  Burde jeg ikke da klare å fikse en livsstilsendring og noen fysiske utfordringer?

Å fikse alt betyr ikke alltid å bite tennene sammen og gå på, slik jeg gjorde i mange år til det ikke gikk lenger.  Helseutfordringene mine kom ikke ramlende over natta. Det er ikke bare en knekt ankel som hemmer meg. Jeg var sykemeldt lenge før ankelen knakk.

Jeg har alltid arbeidet mye.  Det har vært viktig for meg. Men det har og vært en nødvendighet. Jeg har vært hovedforsørger i over 30 år. Familien skal ha mat på bordet, tak over hode og klær på kroppen.
Nå er barna voksne og klarer seg selv. Huslånet er snart nedbetalt og vel, klesskapet fult nok til at jeg ikke fryser.
Jeg kunne ta et skritt i bakken og tenke mer på meg selv. Klappe meg på skulderen og si. Du klarte det! Alle barna har vokst opp til flotte unge voksne.

Jeg behøver ikke arbeide så mye lenger.  Vi klarer oss om det kommer litt mindre inn på konto.  Det å bevare helsa, ta vare på meg selv er langt viktigere enn å ha råd til dyre reiser eller en ny dyr bil. Jeg kan finne lykken i kurvstolen på trammen, eller ved å lete etter nok ei hengebru sammen med Gamle Gubben Grå.

Så for første gang på lenge, har jeg satt meg selv først.  Jeg skal fylle dagene med det som gir meg glede og mening.

Fremdeles er det et stykke frem til jeg er der. Fremdeles føler jeg dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, eller orker. Fremdeles føler jeg at jeg gjør noe galt når jeg flater ut på sofaen midt på formiddagen eller sier nei til nok et verv, eller invitasjoner jeg ikke har overskudd til. Men jeg er kjerringa som fikser alt Jeg skal etter hvert fikse det og.

Hensikten med dette innlegget var ikke selvskryt.
Hensikten var å forsøke å vise at ens egen innstilling har mye å si.  Kanskje er du en av de som synes synd på deg selv. Livet har fart hardt med mange, og det er mange som har god grunn til å føle på urettferdighet så vel som maktesløshet. Livet er ikke for amatører og sorger og utfordringer er ikke likt fordelt. Noen får mye, mye mer motgang enn andre.

Alle kan sakte men sikkert forandre innstilling fra å være Stakkars meg til å bli Dronning i eget liv. (Det er jo ikke alle som har lyst til å identifisere seg som kjerring)

Start nå!
Ja, akkurat nå!
Kjenn etter. Hva har du lyst til å gjøre akkurat nå?
Lese en bok?
Komme deg ut i vintersola?
Bake brød?
Sett i gang og gjør det! Du er sjefen i eget liv.

I høst ble jeg motvillig nødt til å ta grep.  Livet jeg elsket som tillitsvalgt og radiograf var forbi. Motvillig innså jeg det andre kanskje hadde sett en stund. Det var på tide å kaste inn håndkle og la andre overta.

Det var ikke lett å forlate noe jeg hadde trivdes så godt med og som i stor grad definerte hvem jeg var. Jeg følte både sorg over det jeg forlot og usikkerhet for fremtiden.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Treningsleiren var en vekker, og en tid for refleksjon. Jeg innså hvor mye alle vondtene og skavankene mine påvirket hverdagen min.  Etterhvert innså jeg og hvor sliten jeg var og hadde vært lenge.

Jeg følte meg gammel og ubrukelig etter treningsleiren. Parkert på sidelinja utenfor det hektiske, travle livet jeg elsket men verken hadde fysikk eller energi til å henge med på lenger. Jeg prøvde å være optimistisk med tanke på fremtiden, men det var ikke lett.

Det første lyspunktet var da jeg overraskende nok var i jobb igjen etter bare en drøy uke. Den så jeg ikke komme! Det var godt å være en del av en arbeidsplass igjen. Godt å se at det fremdeles var bruk for meg .

Det neste lyspunktet kom i jula  Du ble ti år yngre med en gang du satte deg på den ballen sa Datteren da jeg testa treningsballen jeg fikk i julegave. Og ja, jeg visste at treningsleiren på mange måter hadde vært en ungdomskilde. Eller kanskje jeg ikke helt var blitt ung igjen, men i det minste hadde jeg fått en sprekere og mer bevegelig kropp.

I romjula gikk Datteren og jeg tur rundt Grønntjern. Det var morsommere å gå tur med deg i dag enn det har vært på lenge sa Datteren. Du går fortere og stopper ikke hele tiden for å ta bilder.
Og ja, jeg har tenkt på det flere ganger de siste månedene.  Jeg går tur mer enn jeg labber tur.  Jeg har et høyere tempo, og klarer i større grad å gå og skravle samtidig.  Jeg er ikke sprek. Jeg er fremdeles den treige dama jeg alltid har vært, men jeg er mindre treig. Det føles godt.

Jeg savner fremdeles livet jeg levde.
Samtidig har jeg mer energi i hverdagen. Jeg er ikke så sliten hele tiden nå som jeg tar meg tid til å hente meg inn igjen mellom slagene. Jeg smiler mer. Jeg ler oftere.

På torsdag var jeg i AMU.  Politisk oppnevnt medlem.  Temaer som sykefraværsstatistikk og andre arbeidsmiljørelaterte temaer er temaer jeg kan mye om. Det engasjerer meg.  Og plutselig kjente jeg det flammende engasjementet bli vekket. Hjernen gikk nesten varm mens jeg sammenholdt ny informasjon med ting jeg hadde hørt før og trakk mine konklusjoner,  Jeg følte meg levende og engasjert igjen, og litt forundret tenkte jeg Når følte jeg det egentlig slik sist?  

Misforstå meg rett. Det er mange saker som har engasjert meg politisk i det siste. Flere saker hvor hjernen har jobba og jeg har følt på engasjementet.  Men det er en stund siden jeg har følt på den boblende gleden.   Noen ganger har det vært mer plikt enn glede. Nå satt jeg i AMU og storkoste meg.
Og det beste av alt, jeg var ikke utslitt etterpå.

Jeg var kjerringa som fiksa alt.
Jeg fikser ikke alt lenger. Jeg kan ikke fortsette det livet jeg hadde. Det har jeg ikke helse til.
Men det betyr ikke at alt er over.  Jeg kan fremdeles leve et liv med mye engasjement. Jeg kan fremdeles bruke kunnskapen min.

Motvillig forlot jeg livet jeg elsket.
Overraskende må jeg innrømme at jeg har det bedre nå. Jeg har mer overskudd. Jeg smiler mer. Jeg ler oftere.
Grepene jeg motvillig har tatt har gjort meg godt.
Og for første gang så er det å ta vare på meg selv første prioritet.
Jeg gleder meg!

Siden jeg i innleggene Dette har vi snakket om før…….og Sjokolade har vært ganske tydelig på at jeg ikke har som vane å spise sjokolade til frokost melder selvsagt spørsmålet Hva spiser kjerringa til frokost? seg. Jeg har fått tusenvis på tusenvis av spørsmål om dette på alle tenkelige og noen relativt utenkelige sosiale medier.

Vel her er svaret .
For tiden er frokosten min knekkebrød med gresskarfrø, et godt lag Bremykt og Castello blue ost i skiver. Den osten er bare utrolig god, og jeg har hatt helt dilla på den etter at jeg oppdaget den på en vinkveld her i januar.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

I dag fikk jeg en melding fra n jeg var sammen md på et møte i går.  Han hadde følt seg dårlig i går kveld og tatt en covid-19 test. Den var positiv.  Vedkommende visste at man ikke trengte varsle nærkontaktene sine lenger, men ville gi meg beskjed siden han trodde jeg fremdeles arbeidet på sykehuset.  Vi satt tross alt i nærheten av hverandre i nesten fire timer.
Jeg takket for at han ga beskjed og sa jeg ville ta en test.
Hadde dette vært for kort tid siden hadde jeg vært nødt til å være i karantene nå. Heldigvis gir ikke Omikron så mye sykdom som tidligere varianter av viruset.

Jeg har tatt testen. Den er negativ. Ikke overraskende. Som regel tar det litt mer enn et døgns tid før viruset slår ut på hurtigtestene virker det som. Jeg har jo snakket med en del som har testet positivt de siste månedene.  Tenker jeg tar en ny test hvis jeg skulle få symptomer.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Dessverre fikk Gamle Gubben Grå med seg at jeg tok en hurtigtest.
Han har ikke et like avslappet forhold til dette viruset som meg.  Nå skvetter han unna bare han ser meg, og prøver desperat å holde minst en meters avstand. Mon tro om han kommer til å sove med munnbind i natt?

Til tross for at jeg tilhører var det tre risikogrupper er jeg ikke så super engstelig.
Jeg har ingen symptomer, er vaksinert og hurtigtesten var negativ!!!

Som dere leste i innlegget Dette har vi snakket om før……. finnes det bloggere som spiser sjokolade til frokost!! Selvsagt ikke “vanlig” sjokolade som fu og jeg kan få kjøpt på Kiwi. Nei, det et selvsagt sjokolade uten sukker, melk fra kuer eller andre skadelige ting. Du kommer og, i følge bloggeren, til å slutte å prompe hvis du spiser denne sjokoladen til frokost.

Det er selvsagt ingen vits i å være influenser hvis du ikke påvirker noen. Denne bloggeren,  influenseren, har derfor influert, påvirket meg til å kaste meg over tastaturet og bestilt en slik herlig frokost-sjokolade. Den var ikke rimelig, og med frakt hjem til postkassa ble det selvsagt enda dyrere.  Jeg skal love dere at når denne lekkerbisken kommer hjem i postkassa om to til fire dager så vil den bli spist med andakt og følelse. Og dere kjære lesere vil selvsagt få være med på denne unike opplevelsen. Det er bare å glede seg!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er selvfølgelig glad over å ha steget fra en 13. plass i går til en 11.plass i dag, men siden antall sidevisninger fortsetter å stupe sier det mer om nivået på blogger generelt enn at mine innlegg om at jeg ikke skal gifte meg…. og lærere på rødvinsfylla vekte så enorm interesse.

Vel jeg skjønner folk godt.
Med unntak av at jeg humrer godt over Vivian og hennes beretning om motorsagmannen som forelsket seg i ei furu, så måtte jeg helt ned til 21. plassen og Kristine Aure før jeg fant noe denne kjerringhjernen fant grunn til å reflektere over. Siden Dedication som bloggen heter vel mest er en trenings- og kostholdsblogg og det er to temaer denne kjerringa ikke er så veldig opptatt av sier det jo sitt.  Det finnes så utrolig mange spennende temaer, så mange spennende hverdagsliv. Så utrolig mye som er langt mer interessant å både skrive og lese om enn salt karamellpudding og flere uker, måneder eller år gamle innlegg. (Det eldste innlegget på topp 20 er fra 27.09.2020).

Men tilbake til Kristine Aure og hennes innlegg (som for øvrig heller ikke er fra i går, men fra onsdag).
Dama starter dagen med sjokolade!!!
Selvsagt ikke en Raider (min gamle yndlingssjokolade) men sjokolade fra The Good Chocolate. Et merke jeg aldri har hørt om. Hennes all time favoritt er blitt Double crunch vegan milk som jeg finner ut at koster 89 kroner for 70 gram. Hun liker også sjokoladene fra Funky Fat, spesielt den mørke varianten (55 kroner for 50 gram) og sjokoladene fra Inca. (124 kroner for 45 gram!!!)
Sjokoladen fra Inca er forresten på tilbud. Du kan få en gavepakning med 7 plater vakkert innpakket til kun 769 kroner.  Litt usikker på om det er sjokolade jeg hadde hatt mest lyst på hvis noen ville gi meg en gave til godt over 700 kroner….

Det som er så fint med alle disse tre sjokolademerkene er at disse sjokoladene, inneholder bare naturlige ingredienser og søtningsstoffer som ikke gjøre at du promper resten av dagen! Ja, og selvsagt at Kristine Aure har inngått et samarbeid med Sweet Mood sin nettside som tilfeldigvis selger disse sjokoladene.
Jeg er litt usikker på om flatulens og sjokolade har noen sammenheng. Jeg klarer ikke å finne noen sammenheng der med de googlesøkene jeg gjør.

Etter å ha gaflet i seg sjokolade dro Kristine på trening. Det ble en fullkroppsøkt bestående av boksbøy, chins, bulgarske utfall, skulderpress og push ups. Av de øvelsene er det kun push ups jeg kjenner til. Jeg presiserer at jeg har kjennskap til øvelsen, ikke at det er noe jeg behersker.

Jeg søker opp de andre øvelsene. Boksbøy er en litt lettere variant av knebøy.  Den skulle jeg gjerne ha hatt på treningsleiren .Tror den hadde vært kjekk for meg da. Mulig det ikke er for seint.  Chins er en tøffere variant av pull ups. Helt garantert ikke noe for meg, eller kanskje..  Bulgarske utfall kan jeg garantert glemme! Det har jeg værken knær eller balanse til. Skulderpress skulle jeg klare greit bare vekta ikke er for tung. Jeg er sterk i armene!

Etter trening dro Kristine på Harrytur til Sverige. Hun tok selvsagt med seg matpakke. Den laget hun av diverse rester hun hadde i kjøleskapet. Kjøttdeig av laks, egg, kokt gulrot, kokt potet og salatgrønnsaker. Hun toppet med sitron og havsalt.

Jeg synes det er på sin plass å påpeke at kjøttdeig ikke lages av laks, ikke av noen annen fisk heller. Da kalles det fiskedeig eller fiskefarse om du vil.  Det er helt greit for meg at noen ikke vil spise kjøtt, men slutt å kalle fisk og grønnsaker for kjøtt.

Som den flinke piken Kristine Aure er brukte hun selvsagt dødtiden i bilen til og fra Sverige konstruktivt. Hun leste boken Syk Flink som er skrevet av psykologen Lars Halse Kneppe. Boken handler om hvordan noen har et flink pike syndrom og føler at de aldri blir flinke nok. Boken kommer også med tips og råd til hvordan du kan stå imot dette presset.  Sikkert nyttig lesing…

Vel hjemme fra harrytur var hun litt sulten, til tross for at hun hadde spist både sjokolade til frokost og de middagsrestene med fiskedeig. Men hun tok seg selvsagt ikke bare ei brødskive eller noe annet enkelt. Nei, hun slengte selvsagt sammen en gjærdeig og bakte sine egne rundstykker. Selvsagt iført blålysbriller. Er man flink pike så er man flink pike.

Hvis du i likhet med meg ikke vet hva blålysbriller er, skal jeg forsøke å forklare. Blant dem som selger produkter som skal blokkere blått lys, hevdes det at det blå lyset kan påvirke oss på en rekke ugunstige måter: Det blå lyset har fått rykte på seg for å kunne skade øynene våre, og kan angivelig føre til hodepine, trette og tørre øyne og fokuseringsvansker.
Det vil imidlertid ikke forskerne gå med på.  Man kan ikke hevde at det blå lyset fra skjermer er skadelig, for det er rett og slett ikke lys nok i skjermen til å gi noen skade sier Terje Christensen, professor i strålemedisin og strålevernforsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).  Sitter du for eksempel på et hjemmekontor med en vanlig, moderne LED-belysning med riktig belysningsstyrke, må du sitte kontinuerlig i 1062 timer før du når den verdien, og det er en forholdsvis lang arbeidsdag, påpeker han. For de som ikke er så kjappe i hoderegning vil det si over 44 døgn foran skjermen i strekk uten pause.

Dette innlegget har gitt meg inspirasjon til å bestille prompefri sjokolade. Må jo testes ut selv om jeg er usikker på om den kommer til å bli spist til frokost. Det har og inspirert meg til å lage et frokostinnlegg og et innlegg om trening.  Blålysbriller og fiskedeig derimot holder jeg meg unna.

De fleste av oss er vel enige om at det å nyte et glass vin i arbeidstiden ikke er helt ok. Vi møter på jobb i edru tilstand og holder oss selvsagt edru til etter at arbeidsdagen er over. Noe annet skulle bare mangle.

Men hva nå som skille mellom arbeidstiden og fritiden blir litt mere flytende for flere og flere av oss,  hva da? Når vi er tilgjengelige via jobbmail og sms hele døgnet hele uka hva da?

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hvilke arbeidsoppgaver er det ok å gjøre etter inntak av en alkoholenhet? 

Dette spørsmålet ble stilt til en del ledere. Er det ok å svare på mailhenvendelser?  Økonomirapportering?  Løse plutselig oppståtte kriser? Forberede presentasjoner?   Mange mente de fint kunne løse plutselig oppståtte kriser og omtrent like mange at de helt fint kunne besvare mail.  Litt færre mente det var ok å ta økonomirapportering og lage presentasjoner etter et glass vin.

Hvordan harmoniserer dette med den tidligere holdningen om at vi er edru på jobb? Er ikke økonomirapportering og forberedelse av presentasjoner arbeidsoppgaver som er en del av stillingen?

Neste spørsmål til lederne var hvilke av de samme arbeidsoppgavene de syntes var ok å utføre etter inntak av tre alkoholenheter.  Av arbeidsoppgavene ovenfor var det bare økonomirapportering ingen av de spurte ville forsøke seg på.  Men å svare ut mail var det fremdeles relativt mange som syntes var helt innafor. Litt færre ville laget presentasjoner etter tre alkoholenheter.

Jeg ble betenkt om kanskje ikke direkte overrasket over resultatet.  Er det virkelig ok å foreta slike arbeidsoppgaver etter tre glass vin?

Samtidig tenkte jeg på at det nok utføres mye gratis arbeid på fritiden av mange mellomledere. Langt fra alle lederne som deltok på denne undersøkelsen hadde “frie og uavhengige stillinger” hvor det ligger i stillingen at en skal være tilgjengelig til en hver tid. Mange av de var ledere langt nede I lederhierarkiet.

Så ble det samme spørsmålet stilt til en gruppe lærere.  Hvilke arbeidsoppgaver er det ok å gjøre etter inntak av en alkogolenhet?  Nå var alternativene svare på sms, mai. chat fra elever? Rette innleveringer, prøver? Forberede undervisning?

Og joda lærerne kunne fint både chate med elevene, rette prøver og forberede undervisningen etter et glass øl eller et glass vin.  Ikke alle. Men svært mange.

Så var det etter tre alkoholenheter da. Hvor mange av lærerne kunne tenke seg å svare på henvendelser fra elever, rette innleveringer og forberede undervisning? En god del færre.  Men fremdeles var det rundt 20 prosent som mente det var helt ok å lage undervisningsopplegg og svare elever.

Jeg skriver ikke dette for å henge ut lærerne. Man ville sikkert få lignende resultater i andre yrkesgrupper. Jeg synes det er like ille at lederne utfører arbeidsoppgaver når de er påvirket av alkohol. Og ja, jeg sier ikke at man er full, men etter tre alkoholenheter er du påvirket av alkohol i en viss grad.

Så mitt neste spørsmål; Er det ok å være alkoholpåvirket på jobb så lenge arbeidet ikke utføres på arbeidsplassen? 

Hva da når man arbeider på hjemmekontor?  Er det da ok å bytte ut kaffekruset med vinglasset?

Hvis du mener at alkohol og arbeid ikke hører samm enten du er på jobb eller på hjemmekontor, hvor mye må klokka være før du mener det er innafor å drikke alkohol og utføre arbeidsoppgaver?

Og et siste spørsmål og  dette går til deg som er blant toppledelsen i en bedrift, offentlig eller privat. Er det ok at den ansatte utfører arbeidsoppgaver i alkoholpåvirket tilstand bare det skjer på fritiden?