Jeg har lenge tenkt at Gamle Gubben Grå burde bli blogger. Jeg er sikker på at han har alle kvaliteter som skal til for å gå helt til topps. Jeg har nemlig forsket på dette, og det er bevist at to av tre bloggere som har klart å bestige tronen og bli der over tid nå etter at rosabloggerne forsvant har to kvaliteter som Gamle Gubben Grå også innehar.
De er menn.
De er kokker.
Som de som følger denne bloggen vet så innehar Gamle Gubben Grå begge disse kvalitetene. Jeg er hellig overbevist om at det ville ha blitt suksess.
I dag da jeg skummet meg gjennom topplista ble jeg enda mer overbevist om at Gubben snarest bør sette seg ved tastaturet å starte sin bloggkarriere. Det ville nemlig og kunne ha positiv innvirkning på min egen blogg og bloggkarriere. Som dere alle vet er jo målet mitt å entre bloggtoppen, og dermed tjene en hel haug med gryn.
Hadde Gamle Gubben Grå vært mann, kokk og toppblogger så kunne han jo bare linke til bloggen min, her og der, så hadde jeg raskt vært høyt oppe på lista uten å ha skrevet et eneste innlegg på flere måneder. Hadde jeg da fulgt opp med noen innlegg selv og, ja da hadde topplasseringa garantert vært sikra.
Jeg skuler bort på Gamle Gubben Grå som sitter i sofaen med sin første kaffekopp. Klokka har så vidt passert 07.00. Det er bekmørk oktober utenfor vinduet. Det er rart at han allerede er oppe, våken tror jeg ikke jeg kan kalle han ennå. “God morgen kjære!” sier jeg innsmigrende. “I dag skal jeg hjelpe deg så du får startet din egen blogg. Blir ikke det gøy!?!!!”
Gubben ser på meg lenge. Sukker tungt mens han rister oppgitt på hodet. Så går han ut i døra og tar dagens andre røyk mens han mumler svakt, nesten lydløst “Herre gi meg styrke. Den kjerringa blir sprøere og sprøere for hver dag.” så tusler han inn på soverommet igjen.
Tror dere det betyr ja? At jeg snart deler hus og hjem med en blogger? At dette blir vårt par-prosjekt?
Jeg vet ikke helt, men jeg føler meg liksom ikke helt overbevist om det……
Jeg sitter her med tekopp og tastatur og ser natta langsomt gli over i dag. Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua sover fremdeles. Yngste Sønn er ikke hjemme denne helga. Jeg har huset for meg selv, morgenen for meg selv og jeg elsker det!
Har klikket meg gjennom toppbloggerne. Det var stort sett mat, mat og atter mat. Lite å reflektere over. Ja bortsett fra bilde av en boks Spaghetti ala Capri. Den ga meg flashback tilbake til siste del av 80-tallet og livet jeg levde før Gamle Gubben Grå. Spaghetti ala Capri, altså spaghetti med småpølser og kjøtt i en tomatsaus på boks ferdig til oppvarming var noe gamlekjæresten svært ofte pleide å servere meg til middag. En av hans spesialiteter! Ikke et vondt ord om gamlekjæresten, men det var litt av en overgang å gå fra hermetikk til gourmetkokk…..
Hermetikk er helt greit, og jeg er utrolig glad i mat som går kjapt. Både Grandis og andre ting du bare setter i steikeovnen er gjengangere her på travle dager, eller når vi først har tid til middag når kvelden nesten går over i natt. I går hadde vi ferdige tacowrap som vi bare varmet i ovnen og strødde litt ost, rømme og salsa på sammen med litt salat.
Men Spaghetti ala Capri tror jeg ikke jeg har spist siden 80-tallet. Fikk metta mi den gang.
I går når bildet dukket opp på blogg ble det litt mimring.
Og plutselig ble Gamle Gubben Grå og jeg sittende å diskutere om Spaghetti ala Capri var en rett på samme måte som Spaghetti bolognes og Spaghetti carbonara. Altså om det var en rett som var laget på en tradisjonell oppskrift og puttet på boks, eller om det var en rett laget for boksen og så gitt et flott navn.
Jeg måtte google. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er det siste. Altså en rett laget på en hermetikkfabrikk ett eller annet sted etter hermetikkfabrikkens egen oppskrift.
Man burde aldri google ferdigretter. Det er ikke alltid man har lyst til å vite hva det er i de. På samme måte som det ikke alltid er lurt å gå kjøkkenveien når man skal inn på et spisested. Men jeg gjorde nå det i går. Googlet Spaghhetti ala Capri. Det fikk meg ikke til å få mer lyst på maten. Både coctailpølsene og kjøttbollene består stort sett av mekanisk utbeinet kyllingkjøtt, altså såkalt muk.
Nå er det nok muk i det meste av pølsene jeg spiser, men det er liksom bedre når en ikke vet det.
Det var det med googling da. Noen ganger gir det flere spørsmål enn svar. Litt over her skrev jeg om hermetikkfabrikken som laget retten. Jeg gikk inn på produktinformasjon på boksen inne på Meny sin nettside for å se hvor, eller egentlig hvilken fabrikk som laget den. Det er Orkla som er leverandør, står det. Men ikke hvem produsenten er. Det synes jeg var litt rart. Spesielt når det står
Opprinnelsesland ? Norge Opprinnelsessted ? Norge
Litt mer googling gir meg svar på hvem som lager innholdet i boksen. Det er Trondhjems. De som også lager lapskaus på boks, maxiboller og sodd. Dette er bokser vi alltid har i skapet på hytta, og som vi spiser som en kjapp middag eller lunsj der. Ikke min yndligsmat, men både Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå synes det er perfekt hyttemat.
Jeg regner med at merkevaren Trondhjems har sin opprinnelse i Tronheimtraktene, men lages Spaghetti ala Capri og Lapskaus på boks fremdeles i Trøndelag? I slakta vår har det de siste ukene vært litt snakk om hermetiske pærer som visstnok kommer fra Kina.
På ny kaster jeg meg over tastaturet.
Det første jeg finner ut er hvor utrolig mye av maten jeg spiser og ting jeg omgir meg med som kommer fra Orkla. Faktisk litt skremmende. Lite konkurranse annet enn innad i eget konsern. Men det er så omfattende at det må bli et eget innlegg. Nå var det Trondhjems det skulle handle om.
Trondhjems Preservering Co. ble grunnlagt av en rekke fiske- og kolonialhandlere i 1898 og var det første selskapet nordenfjells som startet med hermetisering.
For Norge som sjøfarts- og villmarksnasjon hadde hermetikken enorm betydning. Reisende kunne i langt større grad planlegge etter sikre matvareressurser, og i mindre grad basere seg på å skaffe mat underveis. I tillegg var kvaliteten på maten garantert på forhånd. I 1935 fant en selfanger et depot med hermetikk fra Trondhjems som hadde ligget i isen i 34 år. Til og med Roald Amundsen hadde Trondhjems-hermetikk med på sin ekspedisjon med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.
Leser jeg på Orkla sin hjemmeside. Så dette er et firma med lang og stolt tradisjon.
Men trønderhovedstaden er nå kun med i navnet. For videre leser jeg: Historisk har Trondhjems hatt allsidig produksjon av fiske-, kjøtt- og grønnsakshermetikk og også et stort røkeri. I dag eies bedriften av Orkla Foods Norge, og alle produktene produseres på Råbekken, i Fredrikstad.
Fredrikstad eller Tronheim er ikke så nøye for meg, selv om jeg ser at det nok har forsvunnet noen arbeidsplasser i trøndelag på ett eller annet tidspunkt. Det virker i det minste som om maten er produsert i Norge.
Nå skal jeg ha litt frokost, og så er det full far med husarbeid. Det er lørdag. En kaffe-latte venter der fremme.
I dag da jeg var innom Coop Xtra var det et par på min egen alder som også var på handletur. Et pent par i slutten av 50-åra. Mannen bar handlekurven og sammen plukket de varer. Mannen ruslet langs hyllene med friske grønnsaker og plukket med seg en pakke små klasetomater, så ruslet han videre mens fruen studerte utvalget av avokado. Da hun snudde på hodet og så at mannen tok tak i døra til skapet med nedsatte varer, du vet de som er satt ned til 40 eller 50% på grunn av kort tid før de går ut på best før dato, sa hun skarpt og med høy stemme: “Nei! Vi handler ikke på fattigkroken!” og da mannen slapp døra som om han hadde brent seg fortsatte hun “Vi har da råd til å spise skikkelig mat og ikke drit!”
Jeg er og glad i skikkelig mat, og drit har jeg aldri spist. Men jeg stikker alltid hodet inn i billigskapet og ser om de har noe som frister. På bildet ser du hva det finfine ekteparet gikk glipp av. Hva slags drit de ikke ønsket å spise. En pakke med tacowrap, 3 bokser med chili-scampi. (Det er scampi i chilimajones) en pakke torteloni og en boks med ovnsbakt Ardennerpate’. Disse varene kostet meg tilsammen 128,46 kr. For meg sikrer det fredagstacoen i dag. Det er bare Gamle Gubben Grå og meg hjemme. Så da tar vi to sånne wrap hver med litt estra teven ost oppå, litt satsa og salat og en klatt rømme. I morgen kan vi ta tortelonien. Jeg kjøpte litt bacon, en boks fløte og et stykke blåmuggost. Blir så bra så.
Når jeg så nyter helgefrokosten med varme rundstykker (fra Eldorado) med scampi I chilimajones eller litt av den egentlige svindlere franske pateen (Ardenner er et sted i Frankrike, på grensen til Belgia) så føler jeg meg ikke akkurat som ei fattiglus. Det er vel smaken på maten, og kvaliteten på varen som avgjør om maten du spiser er ok, ikke summen på prislappen?
Var innom Kiwi senere i dag. Måtte kjøpe rømme og reven ost. Da tok jeg en titt i halvpris disken deres og. De hadde kjøttdeig, sånn med iblandet grønnsaker, til 19.95 for 400g. Tok med meg to pakker av det og. Slenger de i fryseren hjemme. Det er nok til 2 middager. 2 middager for under en femtilapp. Høres ikke dumt ut i mine ører, selv om jeg kanskje og har råd til å kjøpe maten til full pris. Hvorfor betale mer enn du må?
God morgen kjære blogglesere! Ja, for i dag er det virkelig en god morgen. Jeg skrev to innlegg i går, begge handlet om mat. Mat som skulle spises og mat som var spist. Slikt gir resultater. I dag er jeg helt oppe på en 10. plass på bloggtopplista.
Tenk hvor langt opp jeg hadde kommet hvis jeg hadde husket å fotografere maten i tillegg!!!
Bloggtoppplasseringa får meg til å smile fornøyd, selv om det totale antall klikk har gått ned og er en svært medvirkende årsak til at jeg er i så fortreffelig godt humør denne morgenen. Men det er ikke den eneste grunnen.
En annen grunn er at jeg la det elektriske varmeteppe på plass i senga i går, og i natt har jeg sovet så godt!
Vi har vinduet oppe om natta. Liker frisk luft. Men de to siste nettene har jeg frosset, og det til tross for god, tykk og varm dyne.
Så i går kveld lot jeg strømpriskrise være strømpriskrise og koblet til varmeteppe. Skrudde det på da jeg gikk på badet før leggetid, og kunne legge meg i lun seng. Jeg lot varmen på lakenet stå på en stund og kjente hvordan varmen gjorde at ryggen, og de andre begredelige kroppsdelene slappet mer og mer av. Det kom noen sukk og velbehagslyder fra meg så Gamle Gubben Grå til slutt ba meg gi meg, og i det minste dempe meg. Vinduet var åpent, tenk om naboen var ute i hagen eller på verandaen da ville de tro vi drev med noe helt annet på soverommet.
Jeg svarte at hvis naboen satt på terrassen i 2 grader rå og kald oktoberluft klokka halv ett om natta for å følge med på hva vi drev med på soverommet, ja da synes jeg nesten de burde få valuta for strevet. Og så sukket jeg ekstra høyt og ekstra fornøyd.
Jeg har sovet så godt i natt, og er klar for en super dag og en fin helg.
Jeg lovet jo i innlegget La oss snakke om mat å prøve å huske å fotografere middagen. Og jeg hadde virkelig store planer om det. Telefonen lå på spisebordet. Jeg hadde forsynt meg godt med gryteretten og drev og danderte hvitløksbaguetten for å få til det optimale bildet. Men så kom jeg vel for nær maten med nesa. For plutselig var det bestikket jeg tok etter og ikke kamera – og en, to, tre så var det liksom ikke mer å fotografere.
Men jeg kan jo dele oppskriften med dere uten bilde. Både Gamle Gubben Grå og jeg var enige om at det var godt. Litt sånn middelhavsmat, mente Gubben. Jeg ga han rett i det. Gubben har alltid mye mer greie på mat enn meg.
500 g laksefilet skjæres i biter.
Fres en gul løk, en fennikel, ett fedd hvitløk, og en chili i litt smør i en gryte.
Tilsett 3 dl skalldyrskraft. (buljong og vann) og 3 dl fløte og la det koke 10 minutter,
Jeg hadde kjøpt matfløte, men Gamle Gubben Grå mente jeg burde ha valgt kremfløte. Da hadde vi fått en tykkere saus. Jeg er enig i det.
Legg i laksebitene og 2 tomater uten kjerner som er skåret i biter. La det koke ett par, tre minutter.
Smak til med salt og pepper.
Server med hvitløksbaguetter eller annet godt brød.
Ferdig, deilig middag laget fra bunnen av og på under en halv time! Her er det husmorpoeng å hente!
Jeg innrømmer glatt at dette bildet er fra arkivet, men det er i det minste et bilde av mat. Jeg kunne valgt et mer spekulativt bilde fra arkivet enn dette for å dra lesere inn på blogg. Tatt ett med sykehusseng og gipsa bein for eksempel.
Men det ville være litt vel spekulativt Forresten virker det som om mat er noe av det som virkelig drar lesere og klikk for tiden. Langt mer enn å spille på sykdom og smerter.
Men hvor var jeg? Jo mat. Mat var det dette skulle handle om.
Grunnen til at det er et arkivbilde er at maten jeg skal skrive om ikke er laget ennå. Eller i det minste ikke her i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå skal lage den i ettermiddag. Og ja, det kan hende jeg husker å ta bilde av den senere i dag, men jeg lover ingenting. Dere vet når jeg har deilig velduftende mat på tallerken foran meg så hender det den forsvinner lenge før jeg kommer på å knipse bilde.
Middagen i dag er en fiskegryte. Jeg fant oppskriften i ett av de mange interiørbladene. Ett av de svenske Hus & Hem. Finner ikke ut hvilket år eller nummer, men det var ett år det var moderne med svarte skinnsofaer. Oppskriften står i en reklame for Pååls Corn Bread. Håper det er bra nok kildeangivelse.
Brødet skal spises som tilbehør til gryta. Jeg gikk for hvitløksbaguetter fra frysedisken i stedet.
Her i Drømmehuset er det slik at vi gjerne ligger en dag i forkant. Altså at jeg i går sjekker om jeg har alt jeg trenger til middagen i dag og eventuelt kjøper det vi mangler. Finner jeg ikke alle ingrediensene, ja da blir det noe annet til middag. Og nei, jeg stresser ikke rundt fra matbutikk til matbutikk på leiting etter varer,
Når jeg så leste gjennom oppskriften i går så jeg at vi i tillegg til laks og fennikel trengte skalldyrbuljong.
Selvsagt burde vi ha frossen skaldyrkraft i fryseren, kokt på skallene fra sist vi hadde reker eller andre skalldyr til middag. Men vi har ikke det. Lenge siden vi har hatt skalldyr med skall og forresten, eller bortsett fra blåskjell da. Det hadde vi noen ganger i sommer. Men jeg har aldri kokt blåskjellkraft. Tror ikke det ville være det helt store.
“Hvor tror du jeg finner skalldyrbuljong?” spurte jeg Gamle Gubben Grå. Han foreslo Mega eller Meny.
Jeg hadde ikke lyst til å dra på Meny. Sluttsummen på kassalappen blir merkbart større når jeg gjør det, og nei jeg gidder ikke strene innom den ene matbutikken etter den andre for å gjøre dagens handel. Og jeg liker meg ikke på Mega her i byen. Vet ikke helt hvorfor, men jeg synes butikken er “rotete”. Ikke sånn at det ikke er ryddig der, men at jeg aldri finner tingene jeg skal ha og roter rundt i evigheter. Sikkert meg det er noe galt med. Ville sikkert og bli bedre hvis jeg var der oftere.
Jeg bestemte meg for å dra på Coop Xtra, en matbutikk jeg liker veldig bra og som har relativt godt utvalg. Hvis de ikke hadde skaldyrbuljong kunne jeg jo bare finne på noe annet til middag i dag. Neste oppskrift i kurven.
Men de hadde skalddyrbuljong. Eller hummerfond da. Hummer er skalldyr. Prisen var stiv nok. Over 80 kroner for ei lita flaske. Jeg nølte litt. Skulle jeg bruke så mye penger for å få en smakfull gryte? Jeg kunne jo bare bruke en fiskebuljongterning.
Men nei, jeg valgte å gå for hummeren. Jeg kommer jo ikke til å bruke hele flaska, og den holder seg lenge i kjøleskapet.
Senere på kvelden så jeg at en nettbutikk solgte skalldyrbuljong fra Toro til over 260 kr. flaska. Riktignok en større flaske, men med porto osv. blir det sikkert fort 300 kroner. Pluss at buljongen umulig ville komme frem til jeg trenger den i dag.
Plutselig virket ikke hummerfond til 80 kr flaska så dyrt likevel.
Selv når en vil flotte seg med hummer gjelder det å være prisbevisst.
Jeg skal prøve å huske og ta bilde av middagen senere i dag, men jeg lover ingenting.
Vi blogges!
Noen ganger provoserer jeg folk skikkelig. Min evne til spissformuleringer kan være provoserende. Når jeg hat spissformulert litt mye hender det at det koker litt i kommentarfeltet. Jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på, hvilke ord jeg skal skrive for å få til en storm i kommentarfeltet. Det er bare å nevne en Gud som har stått opp fra de døde i Alta, eller en x-bloggerinne fra Bergen som får automatisk varsling hvis jeg nevner navnet hennes så er sirkuset i gang. Mulig jeg skulle prøve det en dag, bare for å få til litt liv her inne. Hadde sikkert fått meg opp blant de 10 øverste på bloggtoppen igjen og.
En annen måte å skape liv og leven på er for eksempel å stelle seg opp foran en moske i Oslo rett før fredagsbønnen og tenne på et eksemplar av Koranen eller to. De som har det som vane og fredagsunderholdning vet at det skaper reaksjoner. De vet at det skaper følelser og de vet at det skaper sinne. De vet, kort sagt at de provoserer.
Hvis bokbrenningen ikke var for å provosere hadde det jo vært langt enklere og mer behagelig å lage et bokbål i peisen hjemme i stedet for å reise land og strand rundt for å brenne bøker. Tro meg, både tid og sted er valgt for å provosere maksimalt.
I likhet med at jeg har lov til å ytre meg på blogg gjelder også ytringsfriheten for de som liker å bruke bokbrenning som sin ytring,
I likhet med at jeg kan forvente reaksjoner når jeg provoserer på blogg forventer bokbrennerne også reaksjoner. Og da gjelder den gamle leksa fra skolegården. Den som er med på leken, må tåle steken.
Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og det er bra. Så sterkt står den at hver gang bokbrennerne stiller seg opp for å brenne Koranen stiller fellesskapet opp og bruker hundretusener av kronet for å beskytte bokbrennernes frihet til å ytre seg ved å brenne hellige bøker. Jeg føler at det er langt mer samfunnsnyttige måter å bruke politiets ressurser og skattebetalernes penger på.
Ved et par anledninger forsøkte noen av de som ikke likte å se sin hellige bok gå opp i flammer å stoppe bokbrenningen. Da tok bokbrennerrn og sprayet de som prøvde å stoppe han fra å tenne på Koranen i øynene med såkalt forsvarsspray. Antakelig så han på spraying med forsvarsspray på som en ny form for ytring.
Det var ikke politiet enig i. Tvert i mot så tok politiet ut tiltale mot bokbrenneren. Tiltale for å ha utøvd vold mot de som fikk forsvarsspray i øynene.
Bokbrenneren derimot påberopte seg å ga handlet i nødverge. Nødverge ikke fordi han var i fare eller i nød, men fordi han ble hindret fra å tenne på en bok.
Jeg ser ikke helt logikken bak det synet. Jeg mener, han var ikke i nød. Altså ikke noe han måtte verge seg mot. I tillegg var det som før nevnt rn del politiressurser der for å ivareta hans sikkerhet. Den eneste jeg kan se at var i direkte fare var boka, Koranen. Den sto jo i fare for å bli påtent. Brent opp. Av bokbrenneren. Så da var det heller de som prøvde å stoppe bokbrenningen som handlet i nødverge ved å prøve å redde en bok. Ikke den dom hadde til hensikt å påføre boka omfattende skade?
Saken var oppe i retten denne uka. Bokbrenneren er dømt til 21 dager i fengsel. Jeg synes det er bra, ikke minst at han blir ilagt fengselsstraff. Hva slags samfunn får vi hvis det skal være lovlig å spraye folk i ansiktet med forsvarsspray hvis de er uenige i dine ytringer?
Sverige har fått ny regjering. Ulf Kristersson blir ny statsminister og med det får Sverige sin første borgerlige statsminister på åtte år. Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna har dannet regjering og laget en regjeringsplattform. De skal også ha et tett samarbeid med Sverigedemokraterna. Regjeringsskiftet innebærer et paradigmeskifte i svensk politikk. “Aldri før har et fremmedfiendtlig, nasjonalistisk parti fått nøklene til regjeringskontoret.” som leder for Centerpartiet, Annie Lööf, sa fra talerstolen.
For selv om ikke Sverigedemokratene, et høyrepopulistisk parti som får Frp til å minne om rene søndagsskolen, er med i regjeringen skal de ha begge hendene på rattet. Partiet får et eget samordningskontor i Regjeringskontoret, og skal være med i budsjettarbeidet. Det har nok ikke vært en lett avgjørelse for de andre borgelige partiene å ta Sverigedemokratene inn i varmen. men valgresultatet ble slik at man for å få en regjering på plass måtte man enten samarbeide med Socialdemokraterna eller Sverigedemokraterna for å oppna flertall. Et vanskelig valg. Erik Svensson som kaller seg @erik_med_e på twitter synger i ei lita vise han har lastet opp på twitter om dette dilemmaet.
«Så står jag alldeles ensam mellan kolera och pest – och undrar om ekonomisk jämlikhet eller nynazism är värst».
Hvorfor Ulf Kristersson falt ned på at det da var smart å velge nynazisme er selvsagt vanskelig for en sosialist som meg og helt ut forstå, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med valgresultatet. Sverigedemokraterna fikk 1,3 millioner stemmer. Over 20 prosent av stemmene. Det er et faktum det er vanskelig å overse.
Ja SD har røtter i nynazismen. Ja Partiet har sentrale politikere og mer perifere skikkelser som driver åpenbar rasisme, forsvarer Vladimir Putin eller er dømt for vold. Ja SD har en hær av troll som ødelegger debatten i sosiale medier og forfølger meningsmotstandere. Men det betyr ikke at 1,3 millioner svensker har gått hen og blitt nazister eller fasister. Jeg tror heller ikke at 20 prosent av svenskene ønsker å utvise alle med annen hudfarge eller annen religion. Nei jeg tror det skyldes at en stor del av de svenske velgerne ønsket en forandring. At de har mistet tillitten til de politikerne som har styrt lenge.
Sverige har riktignok blitt styrt av sosialdemokratene de siste åtte årene. Men de har vært avhengige av Centern og Liberalerna, og styrt på en politisk plattform som for meg ikke minner mye om sosialisme. De økonomiske forskjellene i Sverige er tilbake på nivået fra tidlig på 1940-tallet. Vi vet alle hva slags politikk som fikk grobunn i Europa på slutten av 30- og starten av 1940-tallet.
Europa i mellomkrigstiden og Europa i dag har en god del likhetstrekk. Blant annet ved at “vanlige folk” får det værre, samme hva politikerne står og lover. Priser på alt fra drivstoff til mat stiger og man bruker ord som “krise” om det meste.
På mange måter kan det virke som om mange sentrale politikere er opptatt av å frasi seg et hvert ansvar for den krisen vi står oppe i. (Det er ene og alene Putin sin feil.) Våre regjeringspolitikere bruker mer tiden på å forklare oss at det garantert kommer til å bli verre – og at de ikke har evner eller intensjoner for å gjøre noe med det. De fremstår som maktesløse eller uvillige til å ta grep. Det politiske budskapet blir mest “Hold ut, det kommer til å bli direkte jævlig, men vi håper på bedring om en del år. Når og hvordan aner vi ikke. ”
Da er det ikke rart at velgerne flokker seg om et parti som har billige løsninger på det meste, selv om de kanskje har noen drøye meninger når det gjelder å peke ut syndebukkene. Hos Sverigedemokratene er det ikke Putin, en uangripelig fyr langt borte i et ugjestfritt land som har skylden, men de som skiller seg ut med annen hudfarge eller annen kultur i gata eller byen der du bor.
Det blir litt mer håndgripelig enn en gammel fyr borte i en bunker langt borte.
Når Sverige demokratene også lover raske løsninger og snarlig bedring på de problemene den vanlige svenske står i, ja da er det vel ikke så rart at velgerne håper at partiet, til tross for noen holdninger de ikke helt deler, kan få til en endring.
Jeg synes det er en trist utvikling vi ser i Sverige og i flere andre europeiske land. Høyreekstreme parti vinner et større og større fotfeste, slik vi så sist det var tøffe økonomiske tider preget av kriser og uro for den jevne europeer.
Svaret den gang var ikke nazisme. Det har vi alle lært av historien.
Det hender at jeg må ta en stor slurk av kaffekoppen når jeg leser enkelte av kommentarene folk lirer av seg i kommentarfeltet.
Under innlegget Senkede skuldre og fri for stress… som handlet om barn og penklær var det ei som hadde følgende kommentar:
Jeg så ikke helt hva Rødt og Putin hadde med et innlegg om klær og barnedåp. Men vedkommende var mer opptatt av mitt medlemskap i Rødt enn i barnedåp, så jeg ga henne en utførlig forklaring på, litt av Rødt sin politikk rundt temaet. Gidder ikke gjengi det her. Dere kan hvis dere er interessert lese svarene mine i kommentarfeltet til innlegget jeg har linket til over.
I dag fikk jeg en ny kommentar fra vedkommende, fremdeles på det samme innlegget – og det var denne kommentaren som gjorde at jeg følte behov for en stor kopp kaffe.
Da hadde jeg skiftet politisk parti og idégrunnlag om jeg var deg.
Det å skifte politisk parti er i og for seg greit. Det har jeg gjort før. Da vi bodde i Huset i skogen var jeg medlem av SV.
Men grunnen til at jeg valgte Rødt og ikke SV er jo fordi jeg føler at Rødt sin politikk er mer i tråd med mitt idegrunnlag, Mer i tråd med mine verdier og holdninger.
Jeg driver politikk fordi jeg ønsker at samfunnet skal utvikle seg i den retningen jeg mener er riktig. Mitt verdisyn eller idegrunnlag om du vil er ikke noe jeg bare skifter, slik man skifter genser eller jakke. Verdisyn og holdninger til samfunnsspørsmål er jo noe av det som gjør en person til den man er.
Jeg er ikke medlem av Rødt fordi det er kult eller trendy. Jeg er ikke medlem av Rødt fordi det er en greie. Jeg er medlem av Rødt fordi den politikken er det som svarer best med mitt verdisyn , min personlighet. Min måte å ønske at verden skal utvikle seg.
Jeg vet ikke hvor godt vedkommende som har skrevet kommentarene kjenner Rødt sin politikk. Antakelig tror jeg hun har dannet seg et bilde av politikken vår og partiet mer ut fra eget hode, eller ut fra hva andre har fortalt henne. Det virker ikke som om hun har lest partiprogrammet eller satt seg inn i hva partiet egentlig står for.
For det første har hun ikke fått med seg at ikke alle i Rødt er kommunister. Jeg er ikke kommunist, og jeg er ikke i mot privat eiendomsrett. Jeg eier Drømmehuset, ikke sant?
For det andre har hun ikke fått med seg at Rødt sitt landsstyre har tatt avstand fra Steigan og hans politiske prosjekt.
For det tredje begynner jeg å bli litt lei av sammenlikning av Rødt i 2022 med Pol Pott, Røde Khmer, Stalin, osv.
Det er flott at folk er nysgjerrige på Rødt sin politikk. Jeg svarer gjerne på seriøse spørsmål. Kanskje helst i kommentarfelt hvor det virker relevant. Men en enda bedre måte å finne ut av Rødt sin politikk er å gå inn på Rødt.no og lese seg opp.
Menn eldes som fin vin, kvinner som sur melk har jeg hørt. Jeg kan medgi at jeg av og til er sur. I går for eksempel. Jeg var ikke akkurat noen lerkefugl da. Det var en regnfull oktoberdag, ok, Blir liksom ikke jublende glad av regn, kulde og verkende ledd. Men melk…. Det er liksom ikke så mye igjen av det uskyldsrene og jomfruelige en gjerne forbinder med melkehvitt når en har passert femti.
Jeg kikker bort på Gamle Gubben Grå der han sitter i flannellspysjen og glipper nærsynt med øynene over dagens første kaffekopp. Er litt usikker på om eksklusivitet, og god aroma er det første man assosierer når en kaster et blikk på han. Aromaen er vel en blanding av sigarettrøyk, kaffe og nattepromp. Det eneste i nærheten av vin som jeg kan strekke meg til å sammenlikne han med er en støvete gammel flaske portvin. Noe som for lengst har forsvunnet fra motebildet, og som kun gamle fruentimre vet å sette pris på.
I reklamen for en kosmetisk klinikk kunne vi i høst lese at vi kvinner må passe på at vi eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra rent a wreck. Jeg føler meg definitivt ikke som noen Jaguar, mer som en gammel brukt Skoda.
Eller kanskje ikke Skoda. Nei, jeg ønsker nok mer å eldes som en gammel 2CV.
Du vet, en bil med nok av feil og mangler. Som kan være både lunefull og vanskelig å få i gang, men som helt klart har sin sjarm. Ingen klarer å se en gammel 2CV med blomsterkasse bak og store fargerike blomster malt på dørene uten å snu seg etter den og trekke på smilebåndet. Jepp. Der har du meg, jeg vil eldes som en gammel 2CV!
Hver alder har sin sjarm, har jeg og hørt.
Mulig det uttrykket og har gått ut av motebildet, akkurat som portvin og for den saks skyld 2CVer. For i dag er det ungdommen som dyrkes, og jeg har sett at man omtales som eldre arbeidstaker når man har passert 40.
Det jeg aldri helt har forstått er hvorfor vi kvinner født på 60- 0g 70-tallet har latt ungdommen overta. Hvorfor vi streber etter å se ut som vi gjorde på 80-tallet og blir fra oss av lykke hvis vi blir tatt for å være søsteren eller kjæresten til barna våre.
Hvorfor så mange på min alder aldri har klart å akseptere seg selv og den personen livet har formet de til å bli, men desperat streber etter evig ungdom. Og ikke bare evig ungdom. Men etter å mumifisere seg selv på en slik måte at alderen ikke synes.
I kjelleren på Norderhov kirke ligger Anna Colbjørnsensdatter. Der har hun ligget siden hun døde i 1736, 69 år gammel. Jeg så henne en gang under oppveksten. Enten på en omvisning med skolen eller da jeg var konfirmant. Hun ser omtrent ut som hun har gjort i flere hundre år, men hun er ikke akkurat et vakkert syn. Jeg er ganske sikker på at hun ville bli aldri så lite skremt hvis hun fikk se seg selv i et speil. (Og ikke bare fordi noen har stukket av med nesa hennes)
Jeg går fremdeles for at jeg vil eldes som en gammel 2CV. Heller det enn en evigvarende mumie.
Så får det ikke hjelpe om jeg muligens har rustet helt opp lenge før jeg blir 350 år gammel.
Har ikke et behov for å oppleve år 2222 selv om jeg gjerne vil være her i en god del år til.
Jeg er 56 år. Statistikken tilsier at jeg fort kan leve i både 30 og 40 år til. Og da ønsker jeg å få mest mulig ut av de 40 årene.
Det å holde seg i aktivitet, trene både hjerne og kropp er viktig. Holde motoren i gang og ikke parkere i garasjen eller godstolen for godt. Da blir man fort som Anna, der nede i kirke-kjelleren.
Men jeg gidder ikke bruke de 40 årene på å løpe etter ungdommen og prøve desperat å bli som dem, se ut som dem, leve som dem. Slette ut rynker, farge gråe hår, spise piller og presse kroppen inn i de nyeste motetrendene som så mange som panisk prøver å fortrenge så vel alder som overgangsalder.
Nei, da vil jeg heller ta med meg en støvete gammel flaske portvin og reise ut på nye eventyr i en fargerik 2CV.
