I dag er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. I ett år har det vært krig I Europa. Den ukrainsk-norske forening her på Ringerike arrangerte sammen med andre aktører en markering på torget i ettermiddag. Slike arrangement synes jeg det er viktig å støtte opp om. Viktig å vise ukrainerne i kommunen at vi støtter dem i deres kamp.
Egentlig er jeg ganske imponert over Ukrainerne. De har klart å holde stand mot Russiske hær i ett år. Det tror jeg ingen, aller minst Putin, hadde sett for seg for et år siden.
Det gikk et blomstertog fra Fengselshaven til torget med ordførereni spissen. Alle deltakerne fikk utdelt en solsikke. På torget ble solsikkene lagt i et hjerte av fakler. Solsikke er Ukrainas nasjonalblomst og symboliserer lojalitet og optimisme.
Ordføreren holdt tale. Fortalte at vi følte med våre nye innbyggere fra Ukraina. At vi håpet at de snart kunne vende hjem til et fritt Ukraina, men at de var velkomne til å være her så lenge de ønsket det. Hun appellerte også oss som har bodd her lenge til å ta i mot de på en god måte å inkludere de.
Det var flere taler, både på norsk og ukrainsk. Diktopplesing (tror jeg) og ukrainske barn som sang. God stemning selv om det i grunn var bitende kaldt. Markeringen ble avsluttet med at man sang den ukrainske nasjonalsangen.
Denne damen på min egen alder sto ved siden av meg under markeringen, og hun sang med av full hals både på sangen barna sang på den provisoriske scenen og ikke minst når den ukrainske nasjonalsangen tonet ut over høyttalerene. Nasjonalfølelsen og engasjementet var sterkt. Det sier meg noe om hva en slik markering betyr for ukrsinerne som har kommet hit til landet og kommunen. Måtte det snart bli fred i hjemlandet deres.
Slava Ukrini – Leve Ukraina. Måtte denne meningsløse krigen snart være over og Ukraina atter bli et fritt land.
I går kunne vi endelig innvie den nyoppussete kommunestyresalen. Siden 2020 har vi hatt kommunestyremøtene våre først på teams, og så på Klækken hotell, samt et par i bysalen. Først var det pandemien som gjorde at møtene måtte flyttes. Vi kunne ikke klare å opprettholde meteren i kommunestyresalen. Etter det har det vært en lang periode med oppussing. Men i dag kunne vi endeilig flytte tilbake til en nyoppusset sal.
Ringerike rådhus ble bygget som Norderhov rådhus og sto ferdig i 1962, mens Norderhov herredskommune fortsatt eksisterte. Norderhov inngikk da storkommunen Ringerike oppsto 1. januar 1964, gjennom kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Hønefoss, Hole, Ådal, Tyristrand og Norderhov. Samtidig ble Norderhov rådhus automatisk til Ringerike rådhus. Hole forlot den nye storkommunen igjen i 1977 og ble på ny selvstendig kommune.
Rådhuset ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø (1910–1971). Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme. Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk.
Da man startet arbeidet med oppgradering av formanslapssalen og kommunestyresalen var det mange som ble overrasket over tilbakemeldingen fra Fylkesmannen om kvalitetene til Rådhuset. Det viste seg at bygningen er tidstypisk og av nasjonal verdi. Det er jeg glad for.
Tanken var å rive ut det meste i den gamle kommunestyresalen og gjøre det til et mer vanlig møterom hvor man setter inn bord dom kan flyttes på avhengig av hva slags møte man har der inne. Mener og publikumsgalleriet skulle vekk, og alt skulle enhetenes og snus på. Men nå ble de som ønsket de største endringene nærmest tvunget til å se verdiene i det vi har. De gamle teakbordene med de originale medsinglampene og veggene måtte bevares. Like så taklampene.
(Bilde fra før oppussing)
Salen var blitt så fin! Taket er senket for nytt ventilasjonsanlegg. Gulvteppet er skiftet med nytt belegg og hele salen har fått universell utforming. Nå kan mennesker med funksjonsnedsettelser både entre talerstolen og bli ordfører altså entre podiet der ordfører og varaordfører sitter og styrer ordet. Galleriet er bevart, slik at publikum kan følge møter i salen. Det har fått glassrekkverk som gjør at de som sitter der oppe ser mer av salen, og vi som sitter i salen kan se om det sitter noen på galleriet. Det gir en bedre kontakt mellom publikum og oss representanter. Nå var det ingen på galleriet i går.
Det er og blitt bedre system for å legge ut møtene på web. De vil til og med bli tekstet automatisk. Best å uttrykke seg klart. Etterhvert skal det og bli mulig å be om ordet og votere ved å trykke på knapper i stedet for å rekke opp hånden. Det gir sikkerhet gor at ingen overses når de ber om ordet, og gjør arbeidet enklere for ordfører. Det gir ig sikkerhet for at voteringen blir telt riktig. Nå telles de manuelt. Har ingen grunn til å tro at feil blir gjort, men det er en sikkerhet.
Noen av representantene syntes det var litt kjølig i salen i går, men de ble fort minnet på at vi politikere har at for å spare energi skal temperaturen i kommunale bygg som rådhuset være 19 grader. Det var visst temperaturen i rommet i følge en måler.
Det var godt å være tilbake i eget hus, vite at vi ikke bruker skattebetalernes penger til lunsj på hotell og dyre møterom. Vi har fått en fin og ny kommunestyresal som har bevart den litt ærverdige stilen fra den gamle salen. Jeg liker det. Det skal være litt alvor over et møte i kommunestyret.
2023 skal bli mitt år! Var det ikke det jeg hadde som mål da jeg gikk inn i dette året? Nå er 2 måneder straks over, og så langt føles det ikke helt som om vi er helt der.
Etter som dagene blir til uker og måneder så føler jeg meg i grunn bare eldre, mer sliten og antall vondter øker. Nei, her nå det tas grep hvis dette skal bli mitt år.
Det å tro at det skal komme noen andre å riste liv i livet mitt har jeg ingen tro på. Skal man få en forandring er det som regel en selv som må ta grep.
Jeg har blitt flinkere de siste ukene til å komme meg ut på tur. Få beveget meg litt mer. Det gjør godt, både for kropp og sjel som det heter. Det finnes flere måter å restituere på enn å slumre på sofaen under pelspleddet. Så langt i år har det vært mye slumring under pleddet mens tankene kverner litt for mye om snø, is og en kropp med stadig flere vondter. Selvmedlidenhet bidrar liksom ikke til å bedre stemningen og gjøre året til mitt år. Så litt mindre pledd og litt mer tur gjør godt.
I går, litt inspirert av Stina og hennes beaty hacks låste jeg meg inne på badet og tok en nærmere kikk på innholdet i badeskapet og på kjerringkroppen. Kanskje det var tid for litt egenpleie også til hud og hår?
Jeg har hverken “settingspray” til å få sminken til å holde ut dagen eller krepptang for å lage havfruebølger i kjerringhåret. Ikke har jeg noe hårfarge heller. Egentlig trenger det håret mer til en klipp enn bølger og farge, men selv om jeg har neglesaks i badeskapet lot jeg den tanken fare. Jeg tror ikke gjør-det-selv-klipp vil bidra til å øke selvfølelsen å få meg til å føle meg bedre.
Det jeg derimot har i badeskapet er blant annet noen ansiktsmasker og selvbruningskremen Glød fra Sophie Elise. Riktignok har den stått der noen år. Hvorfor kan du lese om i innlegget Jeg og Sophie Elise.
Så i går tok jeg en rensende ansiktsmaske og brukte litt selvbruningskrem på kroppen. Svigermor ga meg en dagkrem til jul i 2020 og en ny krukke i 2021. Jeg er ikke flink til å bruke slikt, men har litt overraskende snart brukt opp krukka fra 2020. I går fikk ansiktet mitt litt pleie av den. Jeg hadde ikke lyst til å bruke selvbruningskrem i ansiktet i går siden jeg skulle på kommunestyremøte. Litt avslørende å bli brunere og brunere utover i møtet, og ikke helt greit for en representant fra Rødt. Vi befinner oss som kjent så langt fra de med brun ideologi som mulig.
Svigermor ga meg forresten nattkrem til jul nå i 2022. Jeg er redd den vil bli enda drøyere enn dagkremen. Ser ikke helt for meg at jeg skal huske å smøre inn ansiktet før jeg stuper til sengs.
Sminke ble lagt, og om kjerringa muligens ikke helt var som ny, var det i det minste en litt bedre utgave av kjerringa som tok turen til rådhuset i går. Litt egenpleie når vinteren er på hell gjør godt.
Legger bare ut et innlegg for å holde bloggen i live. Slik føles det i det minste. 14. plass på bloggtopplista for andre dag på rad og godt under 1.000 sidevisninger er absolutt ikke noe jeg er fornøyd med. Kanskje jeg burde begynne å skrive om noe annet enn snø?
Klikker meg oppover bloggtopplista for å se om jeg kan få noen gode ideer fra toppbloggerne over meg på lista. Det var jo slik jeg fikk ideen til innlegget Housetour. Vantro blir jeg bare sittende å måpe over overskriften Pølsesnadder del 2! Noen holder på med å lage en serie blogginnlegg om pølser?!?! Pølsesnadder del 2 er en oppfølger til et blogginnlegg som den o prominente toppbloggeren publiserte 15. februar. Regner med at pølsesnadder del 3 kommer neste søndag og at vi rundt juletider har kommet til pølsesnadder del 45. I dag hjelper det ikke med linking til bloggen min. Jeg er ikke positivt innstilt til sånt pølsevev.
Blogglesere er ofte godhjertete og snille mennesker. Det leser man inne hos Nina. Hun støtter et hundehjelpsenter i Mexico, og uoppfordret har leserne hennes startet en vipps aksjon og fått inn flere tusen kroner til dette arbeidet. Flott, Nina og flott av alle snille givere. Ønsker også du å bidra, gå inn på lenken og les.
Neste innlegg byr på mer pølsevev, eller ukesmeny om du vil.
Nina er i Mexico. Andre har bestilt ferie til Mallorca. Jeg får bli her på Ringerike med snøen min. Det kom påfyll I natt og. Økonomien tilsier ingen store reiseplaner akkurat nå. Kan ikke akkurat starte vipps-aksjon Få kjerringa vekk fra snøen heller. Det har I det minste sluttet å snø. Ser ut til å bli en fin dag. Vi har planer for ettermiddagen. Det skal være en markering på torget av at det er ett år siden Russland invaderte Ukraina. Dit har Gamle Gubben Grå og jeg tenkt oss. I morgen kommer Svoger på besøk. Nei vi får kose oss her i Drømmehuset. Det er snart vår. Snøen forsvinner nok.
Doc og Dask har tatt solarium. Det høres digg ut. Ikke først og fremst for å bli brun. Jeg har jo selvbruningskremen til Sophie Elise i badeskapet. Men bare å ligge i ro å kjenne på varmen fra solrørene. Kanskje jeg skulle ta en tur innom Brun og blid en av de nærmeste dagene? Blir muligens ikke helt det samme som Mallorca, men nesten? (Jeg har aldri vært på Mallorca, så jeg vet ikke.)
Nok en strikkeoppskrift. Det er snart flere strikkeoppskrifter enn matoppskrifter på bloggtoppen. Tror egentlig jeg liker den utviklingen selv om jeg ikke strikker så mye.
Klikker meg videre oppover bloggtopplista. To innlegg om planter. Kanskje det blir en ny trend her inne? Har kanskje ikke så grønne fingre, men både Stemorsblomst og Montsera pleier jeg å lykkes bra med.
Blogg kan brukes til mer enn mat, strikkeoppskrifter og plantestell. Mamma på hjul er et godt eksempel på en slik blogg. Hun skriver i sitt innlegg i går om forskning på ALS. Hvordan denne sykdommen føles nedprioritert sammenlignet med for eksempel kreft. Hun skriver og om at desperate mennesker på leting etter en kur fort kan bli offer for kyniske kvakksalvere. Et flott innlegg det er viktig å få med seg.
Hvis du har lyst til å bo hos Martine Halvs kan du nå gjøre det. For kun 4.000 kr. natta eller 28.000 kr uka kan du flytte rett inn i leiligheten hennes i Asker. Dette gir selvsagt kjerringa griller i hodet. Hvis Martine kan ta 28.000 kroner uka for en leiligheten litt over 100 kvm langt ute på landet, hva kan ikke jeg da få for å leie ut Drømmehuset? Det er jo godt over dobbelt så stort. Så kjære leser her er et enestående tilbud kun til deg. For den nette sum av 56.000 kroner kan du få leie deg inn i Drømmehuset for en uke. Da får du både Kjerringa og Gamle Gubben Grå med på kjøpet.
Da er det bare en blogger igjen å kommentere. Tom på toppen. Han er jo i en klasse for seg. Det innlegget som liksom skal toppe alt det andre pølsevevet vi andre kommer med. Det innlegget handler om…… Søtpotetsuppe! Tror ikke det trenger nærmere kommentar….
Andre her inne deler bilder av hestehov. Det er nok en stund ennå til jeg behøver å gå med nesa I grøftekanten og lete etter vårtegn. Det kom et nytt lass med nysnø I natt. Snø og rim henger på trærne, og her på feltet er det ikke en bar flekk å se.
Selv om morgenen var aldri så blå så måtte jeg en tur ut med Charlie Chihuahua. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i snø må jeg motvillig innrømme at slike dager er vakre. Blå himmel, hvit snø og grener dom glitrer i sølv.
Flere i slekta starter vinterferie i morgen. Mange av de er slike som elsker snø og ski. Jeg unnet de gleden over nysnøen. Det er sikkert supre forhold i løypa. Selv kunne jeg klart meg uten.
For en stund siden lovet jeg dere en housetour I Drømmehuset. Den kommer her. Starter der det meste rundt bloggingen skjer, altså ved spisebordet med en tekopp eller et vinglass.
På sallongbordet i stuen står det ofte friske blomster.
På peisen står hvitt porselen og messinggjenstander til pynt for å understreke at fargepaletet i stuen er holdt i hvitt og gull.
Nok en detalj som understreker stilen og fargepaletet I stuen.
På badet rår Sophie Elise. Eller er drt politisk ukorrekt i disse dager?
Der har vi og et naturbilder jeg har tatt selv
TVn har vi i TV stua nede i kjelleren.
I gangen henger Jesus.
Og den gamle strikkejakka og håndveske til Mamma. Ja, og hatten til en av Gamle Gubben Grås avdøde onkler samt en stråhatt jeg brukte under ferien i Pitigilano.
Soverommet hår i forskjellige blåtoner.
Når jeg tar en housetour må jeg selvsagt vise dere den rosa gjestedoen min.
Vi har selvsagt håndstrikkede oppvaskkluter.
Mannens plass er på kjøkkenet. Er det ikke det det heter? Så da regner jeg han som en del av inventaret der.
Dette var en kjapp housetour gjennom Drømmehuset. Ingen skal si at jeg ikke holder drt jeg lover!
Det var sånn at strikketøy gir klikk ikke sant? Her er et arkivbilde av lua jeg strikket til Gamle Gubben Grå før jul. Den var en av de tingene jeg festet tråder på i går for de som lurte. Så får jeg håpe der bidrar til å få litt aktivitet her på bloggen. Jeg har nemlig større ambisjoner enn kun å holde bloggen kunstig I live.
Strikkekjerring har ambisjoner om å holde bedriften sin i live, med de utfordringer det gir når alle utgiftene stiger. Strøm, råvarer og lønninger stiger, og hvis man dytter alle de økte kostnadene over på kundene i form av økte priser forsvinner fort kunder og kundegrunnlaget. En vond og vanskelig spiral. Jeg tror det er mange bedriftseiere på små bedrifter som tar ut minimalt med lønn og nærmest bidrar i en dugnad for å holde livsverk og arbeidsplasser i gang.
Samtidig er det en lederlønnsutvikling i de store selskapene som ikke er egnet til annet enn å provosere. Mens vanlige industriarbeidere i fjor fikk en lønnsøkning på rundt 3,5 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent. Går politikerne inn med krisepakker til næringslivet slik man blant annet gjorde under pandemien stikker ofte de store selskapene av med mesteparten av støtten, de sikrer sine overskudd og sine gigantiske lederlønninger. De små og mellomstore bedriftene sliter nesten like mye.
Som politiker er jeg ikke interessert i å bidra til at de rike bare blir rikere og forskjellene øker. Samtidig ønsker jeg å bidra til å sikre at levedyktige bedrifter som sliter overlever krisa,. Men samtidig ikke bruke fellesskapets midler til å holde bedrifter kunstig I live. Det er ikke alle forretningsideer som er like gode og gjennomtenkte.
Som blogger har jeg et enkeltmannsforetak for å hente inn inntektene på bloggen. For tiden har jeg en fortjeneste på rundt 7 kr. dagen. Ikke stort å leve av. For å sette det litt på spissen ville det bli helt feil om bedriften Kjerringtanker skulle få kommunal- eller statlig støtte for å overleve krisa. Man må ikke lage støtteordninger som gjør at bedrifter som ikke er liv laga får sugerør ned i den offentlige pengesekken. Et interessant og engasjerende innlegg hos Strikkekjerring i dag,.
Like interessant er kanskje ikke neste innlegg. Lavkarbo-bagels skrev jeg vel og om i går?
Jeg hopper raskt til Kreta. Der er det langt mer vårlig enn her hvor det kom et nytt lag nysnø i natt. Hadde jeg vært i Kreta hadde jeg ikke sittet inne og sett på Netfix. Da hadde jeg vært ute og gått på bar mark, eller sittet med eller uten pledd på terrassen og nytt livet.
Når jeg blir ferdig med å kommentere innleggene til toppbloggerne må jeg gjøre de siste forberedelsene til dagens kommunestyremøte. Jeg skulle egentlig gjort det i går kveld, men plutselig var energien og kreativiteten borte. Jeg ble heller liggende å se på opptaket fra siste møte i formannskapet. Det er jo forberedende det og. Få med seg litt av argumentene i de sakene det vil bli mest debatt om. Jeg leverer ofte best under press, så at jeg ikke er helt ferdig stresser meg ikke. Jeg har lest alle sakene. Det er bare et innlegg eller to jeg trenger å finpusse litt på.
Så er det en ukemeny som ikke trengs å kommenteres. Raser raskt videre oppover lista.
Allan har skjønt det. Han linker til denne bloggen I sitt innlegg og opparbeider seg automatisk plusspoeng når kjerringa skal falle “dommen” over innlegget hans. Han skriver om et tema som er interessant nok. System i sportsboder. Der har jeg I grunn mye å lære. Ja kanskje ikke i “sportsboder’ da, jeg bedriver aldri sport, men i boder generelt. I våre boder har jeg følelsen av at det er LBGOKN-systemet som gjelder. (Let, bann, gi opp kjøp nytt). For tiden prøver vi å slanke litt av rotet i diverse boder, kott og skap og heller gjøre det om i klingende mynt ( eller inn på vipps). På tirsdag sendte vi ei gammel flanellskjorte avgårde til Askim, og fikk 200 kr for den. Litt færre ting gir litt mindre rot er ideen min.
Doc og Dask, eller Dask da unnet seg litt egenpleie. Lakkerer negler og tar ansiktsmaske før en lang god dusj. Jeg skal og drive litt egenpleie i dag før jeg drar av sted til kommunestyremøte. Kjerringa må jo prøve å vise frem den beste versjonen av seg selv.
Vibbedille oppsummerer alle sine kreative sysler. Alt fra planter, via perler til strikking og matlaging. Ja egentlig tror jeg det hadde vært enklere å ramse opp hva hun ikke sysler med innen kreative hobbyer, hvis det da finnes noe hun ikke har prøvd. Jeg tviler. Jeg blir nesten svett bare av å lese alt hun driver med.
Enten vi er hunder eller mennesker trenger vi stabilitet og kjente mennesker rundt oss. Spesielt ved sykdom og savn er det godt å ha mennesker som kjenner en. Det gir trygghet.
Skulle nesten tro Stina leser tankene mine. Litt lenger opp her skrev jeg at jeg skulle prøve å få frem den beste versjonen av meg selv, og i innlegget sitt serverer Stina alt jeg trenger i så måte. Her får jeg greie på hvordan jeg kan få havfruebølger i håret og kviser til å fordufte. Nå blir jeg nok utrolig vakker i god tid før jeg må dra til Rådhuset.
Helt på topp med 24.512 sidevisninger ligger Tom. Det klarer han uten å komme med et eneste nytt innlegg. Eller det er i det minste det samme fiskepudding-innlegget som jeg kommenterte i går. Jeg liker terteskjell med fiskepudding jeg, dro helt til Halden for å spise det i fjor. Men jeg hadde ikke reist dit to dager på rad…..
Det snør, det snør, og nei jeg føler ikke for å fortsette med å synge tidelibom. Jeg følte heller ikke for å ta bilder av snø som faller på snø som hat falt da jeg var ute og luftet Charlie Chihuahua I sted. Dere får nøye dere med et arkivbilde. Den blåe himmelen fins det ikke antydning til i dag. Ikke ble det noe lengde på turen heller. Labbetuss bare den vanlige runden her på feltet. Snø som faller på is som….ja dere skjønner hva jeg mener.
Men jeg har brukt tiden inne fornuftig. Jeg har festet tråder på diverse strikketøy Trådfeste dag med andre ord. Kjedelig jobb, men går greit når du først kommer i gang. Nevner det bare fordi strikking er det hotteste på bloggtoppen for tiden
Joda, jeg har vasket og ryddet og holder Drømmehuset sånn noenlunde i vater. Kunne sikkert skrevet utførlig om det og, men jeg har følelsen av at husarbeid ikke drar like mye klikk som strikking.
Nå skal Charlie Chihuahua og jeg ha litt kvalitetstid under slumreteppe.
Gjesper litt iher jeg sitter tidlig en onsdag morgen. Ennå er det mørkt, men jeg ser at det har kommet litt nysnø i løpet av natta. Er spådd sludd og snø i store deler av dagen i følge radioen. Temperaturen ligger rundt 0 grader. Perfekt dag til å sitte inne og forberede seg til morgendagens kommunestyremøte, eller strikke opp restegarnet sitt slik Strikkekjerring gjør. Man kan selvsagt og bruke dagen til å lese gamle nyheter eller ukemenyer. *sukk* Ikke rart folk ikke leser blogg lenger. Jeg mener når dette liksom er en del av toppinnleggene.
Det blir ikke bedre når jeg krabber meg oppover lista. Skildring av at man leser bok. Kanskje ikke det mest spennende tema. Spesielt når man ikke en gang nevner hva boka handler om. En bokanmeldelse kunne jo hatt en viss verdi. Og før du, kjære bokelsker hisser deg opp over at jeg skriver kritiske kommentarer om det du selv har valgt å publisere, selv om ikke jeg liker det jeg leser så er det at jeg kommenterer innholdet på bloggen din et bevis på at innholdet ditt fenger mer enn mitt. Jeg kommenterer jo kun de som ligger over meg på bloggtopplista.
Jeg fortsetter videre oppover. Oppskrift på lavkarbo bagels. Eller det innlegget tror jeg jeg forbigår i stillhet. Har egentlig ikke så mye å si om bagels.
Noen har vært på jobb, spist middag og luftet hunden. Relativt dagligdagse gjøremål. Ikke det som vekker så veldig mye engasjement i ei morgentrøtt kjerring.
Videre oppover bloggtopplista. Mer strikking. Her sammen med isspising. Så langt det mest interessante innlegget. Mest fordi bloggeren har lenket til min blogg. Slikt gir selvsagt pluss i boka.
Allan må og nevnes selv om han ikke har linket til bloggen min, bare en hel haug reklamelinker og linker til egne innlegg. Han drømmer og planlegger årets bobilsessong. Sånt liker jeg. Mest fordi han ikke planlegger de spektakulære turene, men mer små turer i nærområdet. Hvis det blir tur nordover til sommeren slik jeg drømmer om så får jeg mange fine tips til ting jeg bør få med meg i dette innlegget. Flott innlegg. Så selv om den prominente toppbloggeren som i dag er nummer 5 på bloggtopplista ikke har linket til bloggen min danker han ut Vibbedille sitt innlegg om iskrem og strikking.
Så et innlegg om blomster og bier. Eller nei. Ikke bier.
Mere strikking, og 11 bilder av bloggeren iført strikkejakka.
Hva vil det si å leve spør Vivian Slike innlegg liker jeg! Hva det vil si å leve, hva man ønsker å fylle livet med er nok forskjellig fra menneske til menneske. Men budskapet i innlegget til Vivian er lev mens du kan det. Grip sjansene. Fyll det med det som gjør deg godt. Et viktig budskap. Dagens “må leses”.
Men helt øverst, milevis over alle oss andre ligger et innlegg om terteskjell med reker og fiskepudding. At fiskepudding gir fem ganger så mange klikk som et innlegg som handler om å leve mens man gjør det sier vel sitt op bloggtopplista. Det har ikke blitt så mye mindre overfladisk etter at rosabloggerne forsvant. Sminke og fillers har bare blitt bytta ut med strikking og fiskepudding.
Det har vært en fin dag. Sol fra blå himmel. Litt surt, men helt klart at det går mot vår. Charlie Chihuahua og jeg har vært ute på tur. Flott turvær, flott fotovær og det sviende flagget .måtte jo foreviges. Norge i rødt, hvitt og blått. Flagget er til ære for kongen som har fødselsdag i dag. Han fyller 86 år.
Jeg synes vi har en fin konge som gjør en god jobb for landet. Da han etterfulgte sin far som konge den 17. januar 1991 ble han den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380).
På turen med Charlie Chihuahua traff jeg på en tidligere tillitsvalgtskollega. Vi fikk oss en god og engasjerende prat. Det gjorde godt. Det skal ikke så mye til for å vekke engasjementet hos denne kjerringa.
Turen gjorde godt både fysisk og psykisk. Alltid godt med en tur ut.
