Da jeg leste Aud Marit sitt innlegg fra julaften ble jeg glad. Julemiddag på hotellet, julegave… Gode opplevelser. Føle seg som en del av noe. Eller som Aud Marit selv skriver; følte meg velkommen. Det handler vel om å bli sett. Sett og akseptert for den man er.
Mange kan føle på det i jula tror jeg. At man ikke blir sett for den man er, eller at man bevisst eller ubevisst glir inn i den rollen man forventes å ha. Hvor godt kjenner vi egentlig disse familiemenneskene vi kanskje nesten bare ser i jula? Joda, vi har kanskje kjent disse slektningene “hele livet”, men selv om vi kjente de som barn er det ikke sikkert vi kjenner de like godt nå. De fleste mennesker utvikler seg hele livet, så da er det nærliggende å tro at det også kan gjelde for våre egne slektninger.
Den sjenerte jenta som var redd nissen som tre-åring er kanskje en uredd ung voksen som gjerne tar ordet i store forsamlinger. Onkel som var veganer i mange år har fått ny samboer, en sauebonde fra vestlandet, og elsker atter pinnekjøtt. Den voksne sønnen din som har passert femti for lengst har kanskje andre interesser enn han hadde da han bodde i barndomshjemmet på 1980-tallet.
Kanskje kan mange av oss bli flinkere til å se mennesker rundt oss, også de vi tror vi kjenner. Ikke bare tillegge de roller de kanskje ikke er interessert i å ha og som ikke passer til deres personlighet. Kanskje kan mange av oss bli flinkere til å vise hvem vi er, ikke bare gli inn i de rollene vi tror det forventes av oss at vi tar.
Gamle Gubben Grå er ikke den største romantikeren. Han er ikke den som kommer hjem med blomster i tide og utide. Bryllupsdager forbigås relativt ofte i stillhet, eller forglemmelse. Det samme kan nok ha skjedd med fødselsdagen min. Bortsett fra at da har det ikke skjedd i stillhet – fra meg.
Jeg har fått mange praktiske gaver opp gjennom årene. Vinterdekk til bilen min, gulvmopp, stavmikser, piggsko, bestikkmapper til sølvtøyet hans, og slik kunne jeg ha fortsatt. Personlige gaver, derimot har det vært mindre av. Jeg kan helt klart telle på en hånd og fremdeles ha fingre til overs hvor mange ganger i løpet av de over 30 vi har vært sammen Gamle Gubben Grå har tatt turen til gullsmeden.
For en ukes tid siden så jeg en liten firkantet julegave sånn halvveis gjemt oppe på den store skjenken i spisestua. Der Gamle Gubben Grå gjerne legger posten sin og lignende. Det var til/fra lapp på den, men ikke skrevet noen navn på den. Jeg kjente en kriblende følelse spre seg i kroppen. Hadde Gamle Gubben Grå tatt turen til gullsmeden og kjøpt gave til meg? Litt senere tenkte jeg for meg selv at det var best for han at den pakken befant seg under juletreet vårt på julaften, og at det sto mitt navn på den.
IUnder gaveutdelingen på julaften ble en liten firkantet pakke overrakt meg av Eldste Sønn som var pakkeutdeler. Til Brit fra Kai leste han. Det var en liten, firkantet pakke, men langt større enn den jeg hadde sett oppe på skjenken. Den inneholdt en flaske parfyme fra Burberry.
Jeg ble virkelig glad for gaven. Gamle Gubben Grå overrasket stort med å ha kjøpt noe så upraktisk, og i hans øyne unødvendig, som parfyme. Parfymen jeg ønsket meg var det og. Eller i det minste fra riktihg parfyme-hus, eller hva man nå kaller Burberry. Gamle Gubben Grå hadde festet seg med noe jeg hadde sagt tidligere i desember, og vandret inn i noe som for han må fortone seg som en ukjent verden, et parfymeri, og skaffet meg riktig parfyme. Faktisk langt mer risiko-sport enn å slenge innom gullsmeden
Gamle Gubben Grå sa nervøst at den kunne byttes, byttelapp var med. Men da måtte jeg ikke ta av plasten for å lukte på den, men heller dra innom parymeriet å lukte på en parfymeprøve der. Det var jo ikke Brit. Burberry parfymen dom bærer mitt navn, og som jeg falt for da vi var i Cannes for en del år siden. Den hadde de ikke på parfymeriet.
Jeg merket meg firmanavnet på byttelappen, og tenkte at det er det parfymeriet med de oversminka, silikon- retusjerte unge og muligens ikke fult så unge blondinene som mønstrer meg som om jeg skulle være fra en annen planet hvis jeg stikker hodet inn i butikken. Jeg kommer ikke til å gå dit for å prøve-lukte parfyme. Har min mann, Gamle Gubben Grå, våget seg inn på et slikt sted og fått hjelp til etter beste evne å ta ut parfyme til meg, ja da er det rett parfyme. Så enkelt er det. Og ja, drn lukter helt nydelig.
Hvor ble det av pakka fra gullsmeden lurer sikkert noen av dere. Drn dukket opp under juletreet den og. Til Brit fra Kai sto det også på den. Jeg pakker opp med skjelvende fingre mens jeg babler i vei: I år har du virkelig overgått deg selv. Jeg hsr jo alt fått parfyme.. Jeg merker at Gamle Gubben ser litt rart på meg. Ikke sånn spent på om kjerringa blir fornøyd, men mer sånn Hva er det kjerringa babler om nå?
Så var papiret borte. Kjerringa blir sittende målløs og se på det hun nå holder i hendene. En eske med en rød gummi-vinkork med teksten Nå går det rundt oppe i hodet
Det var jo bare en tulle-gave… sier Gamle Gubben Grå med spak stemme. Han skjønner at kjerringa ikke er helt fornøyd med gaven, men skjønner ikke helt hva som er galt. Jeg smiler og sier den er fin. På kjøkkenet på to manns hånd forteller jeg han hvorfor reaksjonen min var så rar. At det å ha fått parfyme holdt i massevis, det var bare at jeg har sett pakka på forhånd og tolket det som en gullsmed-gave.
God morgen kjære leser! Håper dere hadde en fin dag i går. Det hadde jeg. En fin og avslappende dag. Vi. kjernefamilien, dvs Gamle Gubben Grå, de tre ungene våre og jeg, brukte gårsdagen stort sett til å sitte, ligge i sofaene i stua og småspise medisterkaker, kald ribbe og julekaker mens vi leste bøker, småskravlet litt eller tok en liten lur. Total avslapning med andre ord.
Ungene og jeg var og en tur ute hus Høvdingen, men aktiviteten var noe av det samme der. Vi koste oss med kaffe, kaker og konfekt og leste høyt avsnitt fra utpekte bøker på ordre fra Høvdingen.
En skikkelig god og avslappende dag var det. Tenker vi tar en reprise på den i dag, bortsett fra at vi skal ha ordentlig middag, ikke bare snoke rester hele dagen. Ordentlig frokost og, muligens. Dekke frokostbord. Litt usikker, får se når de forskjellige våkner til liv. I går sto jeg opp 06.20 mens siste mann ikke dukket opp før klokka var rundt 12.
Sånne late dager med ungene hjemme er noe av det beste med jula. Skal nyte dagen til fulle.
God morgen, godtfolk. Her sitter jeg tidlig på første juledag og skal reflektere over temaet svineribbe. Og vet dere hva? På asjetten ved siden av tekoppen ligger det en liten bit med – kald svineribbe. Finnes det noe bedre enn litt kald ribbe og litt lefse til frokost første juledag? Eller før frokost, da. Rett skal være rett. Det drøyer nok en stund før alle i Drømmehuset våkner og det er tid for frokost. Det gjør ikke noe, Dette er en dag med god tid, fullstendig uten stress. I dag kan vi tusle rundt i pysj og bare kose oss. Ikke se på klokka. Bare gjøre det vi har lyst til når vi har lyst til det.
Vi skal en tur ut til Høvdingen, sånn ut på ettermiddagen en gang. Andre planer har vi ikke. Total avslapping, og gomling av litt medisterkaker og kald ribbe når en føler for det. En trenger slike dager i jula.
Julaften var trivelig, men litt slitsom, som seg hør og bør. Vi skal jo gjennom siste shining av hus, julegjester som kommer, grøtspising, ribbespising, pakkeutdeling og kakespising. Vi droppet riskremen i år. Ingen orker den rett etter middag, og ingen orket den når det var tid for kaker sånn ved 22-tiden. Regner noen må spise litt av den i dag.
Kirkebesøk ble og droppet. Det er i grunn bare jeg som ivrer for det. Og siden vi ble sittende litt lenge ved grøt-bordet ville jeg ikke stresse folk med kirkebesøk. Kirken den er et åpent hus, og det er flere Gudstjenester i jula. Jeg skal nok få med meg et kirkebesøk i løpet av jule- og nyttårshelga.
Vi hadde en koselig og fin dag i går. Jeg fikk den flotteste gaven jeg kunne drømt om, og selvsagt en del andre fine gaver. Blant annet noen bøker jeg håper å få kost meg med i løpet av jula.
God morgen, og god jul. Jeg sitter i et natt-stille Drømmehus og koser meg med tekopp og tastatur. Teposen i luke nummer 24 smaker utmerket. Frokostbordet dekkes når de andre våkner til liv. Det har ingen hast. Klokka er bare litt over 7.
Julefreden har senket seg over Kjerringa. Jeg har igjen en pakke som skal pakkes inn, det går raskt. Dekke bord og tenne lys. Stort mer er det vel ikke som er Kjerringas ansvar i dag. Maten tar Gamle Gubben Grå ansvaret for. Mulig jeg må skrelle poteter. Hender jeg blir satt til slike enkle oppgaver.
Jo, og så må jeg legge gaver under treet. Jeg ser det har dukket opp noen der allerede. Selv har jeg jo allerede fått den fineste gaven jeg kunne drømme om. Er det rart Kjerringa sitter her med et smil om munnen? Jeg blir glad hver gang jeg ser juletreet der det stråler i all sin glans i stua.
Vi hadde en opptelling på julekaker i går kveld, og Yngste Sønn nektet meg å ta med de som ikke er blitt vellykket. Slik som de med steiner, de som henger i syrinen, de som ble fulemat og de som ble helt forkullet. Vi har 10 slag. Kun 3 er kjøpt, så da er det 7 hjemmebakte. Hørtes ut som om han var fornøyd med svaret, selv om kolakaker og kokosmakroner var dypt savnet i oppramsingen vår. Vi skal huske det til neste år.
Treet er pyntet, alle pakker er kjøpt, pakket inn og levert til de vi ikke skal feire jul med . Ikke mer som skal gjøres i dag, og jeg lå avslappet på sofaen og hvilte ryggen og beundrer juletreet mitt lenge før klokka var 20. Er ikke juletreet nydelig?
Jeg hadde noen ærend i byen i dag. Det var jeg ikke alene om. Jeg kom hjem litt senere en jeg hadde håpet, sånn ca klokka 13.30. Små-stresssa entrer jeg Drømmehuset med armene fulle av poser og hva får jeg se? Et nydelig juletre står i karnappvinduet og skinner mot meg!
Ungene mine, de vidunderlige ungene mine, har gått sammen om å gi meg tidenes julegave. Et nydelig juletre som jeg kan bruke år etter år etter år. Det var nesten så jeg begynte å grine så glad ble jeg.
Ja, skogeierens datter har fått seg “plast-tre”, men hva gjør vel det bare jeg er lykkelig? Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje har vært litt vel kritisk til juletrærne som har blitt bragt til Drømmehuset de par, tre siste årene. Men nå, nå er det slutt på de tider. Dette treet er tett, fint og har nok av greiner. Det var en fryd når jeg i ettermiddag koste meg med å pynte det. Her fikk all den fine juletrepynten min plass og jeg slipper å være redd for at greinene blir litt slappe i fisken utover i jula slik at kulene ramler av. . Jeg har noen litt dyre glasskuler jeg er litt redd for.
Juletrepynten min er full av minner. Her er fremdeles en trefigur som vi arvet etter Gamle Gubben Grås Omi. Vi arvet mye av julepynten hennes, det første året vi bodde sammen. Her er Tiril-nissen. Nissen som hang i kuvøsa til datteren vi mistet i krybbedød, her er julekuler ungene har laget da de gikk i barnehagen, engler jeg har fått av noen i nord, flott pynt Datteren har kjøpt til meg de siste årene ….
Så i kveld har jeg kjent på minner og takknemlighet når jeg har pyntet treet. Og det ble så fint!!! Nå kan jula bare komme. Jeg er klar.
Hvem har tid til å blogge på en dag som denne? Ikke denne kjerringa i hvertfall. Dexsiste innkjøp skal i hus. Huset skal shines. Kjerringa skal huske og puste. Det er en del ting til kjerringa må huske og.
I dag begynner huset å fylles av julegjester. Nå begynner julefeiringa. Vi er kanskje ikke helt i mål, men det er jo fremdeles 48 timer til jula ringes inn. Det skal gå helt greit uten alt for mye stress. Jula handler jo ikke om å ha det mest mulig striglet og sterilt. Det handler ikke om å gjøre hjemmene sine om til utstillingsvinduer, eller ha kakefat som tar pusten av både deg selv og gjestene dine. Det handler jo om å kose seg sammen. Det handler om å lage gode øyeblikk. Det handler om at Gud sendte sin sønn, ikke mattilsynet eller homse-patruljen. Ikke dommerne i Bakemestrskapet heller.
I kveld skal hele storfamilien møtes ute hos Storesøsteren. Såose pinnekjøtt og kose oss sammen. Det blir kos. Nå er jula i gang.
Ny dag, nye muligheter – og nok en gang sitter jeg her og skal reflektere over et ukemeny-innlegg. Denne gangen er temaet TV-pizza. Jeg forstår konseptet, men jeg har ikke vært så glad i at folk spiser mat foran TV-n. I det minste ikke varmretter som pizza. Kall meg gjerne snobbete.
Jeg sier ikke at det ikke har forekommet. Men det er ikke noe jeg har lagt opp til her i Drømmehuset. Jeg har erfart at det er langt enklere å ta med tallerkener, glass og bestikk ned i kjellerstua enn å få de samme tingene med opp igjen til kjøkkenet og oppvaskbenken. Så stort sett har jeg ment at vi kan spise her i spisestuen, og så kose oss foran TVn etterpå. Godteri, snacks og drikke er lov, men ikke middagstallerkener og store pizza-esker. Så får man gjøre unntak for store TV-begivenheter eller gode film-kvelder.
Det ble ingen rentenedgang på rentemøte på torsdag. Ikke det at jeg hadde forventet det. Til tross for at andre land vi liker å sammenligne oss med visstnok har satt ned renta opp til flere ganger kan vi ikke gjøre dette her. Fordi jeg ikke er blåruss forstår jeg ikke forklaringen på hvorfor vi ikke kan det. Det eneste jeg forstår er at vi har for høy sysselsetting, men jeg forstår ikke hvorfor det skulle ha så mye å si. Er det ikke bra at folket er i arbeid?
Jeg er som sagt ikke blåruss. Jeg skal overhode ikke begi meg ut på en refleksjon om hvor vidt det er smart eller ikke å drøye med å sette ned renta. Så klok og vis er jeg ikke. Det jeg derimot har tenkt å uttale meg om er at jeg har begynt å miste trua på at renta kommer til å bli satt ned i mars slik de halvveis lover. Hvor mange ganger har vi hørt det nå?
Prognosen indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar.
Altså høsten 2024. For de som ikke har fått det med seg har høsten 2024 blitt vinteren 2024 uten at vi har sett noe til den rentenedgangen.
På rentemøte 20, mars het det:
Prognosen vi legger frem i dag indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar.
På rentemøte 19. juni het det
Går det som vi nå tror, blir styringsrenten liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis settes ned.
Så spenningen på dagens møte ble utløst allerede i juni. Og tidspunktet ble skjøvet litt til ut i tid. Fra høsten 2024 til ut året.
Så har vi kommet til september og et nytt rentemøte med ny prognose.
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent ut året, før den settes gradvis ned fra første kvartal 2025.
Som den observante leser legger merke til har tidspunktet for rentenedgang blitt endret – igjen. Nå er tidspunktet endret fra ut året til i løpet av første kvartal. Altså innen 1. april.
I dag var det på ny rentemøte og ny prognose. Nå heter det:
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som settes gradvis ned fra første kvartal 2025.
Altså rimelig likt det de sa i september. Likevel tror jeg ikke på det de sier. På rentemøte i mars får vi nok høre andre kvartal, eller mest sannsynlig høsten 2025…..
Penger er politikk. Og selv om regjeringen ikke direkte styrer styringsrenta så er det en sammenheng der. Kanskje er sentralbanksjefen med på å styre politikken? Penger er makt.
De som husker litt tilbake husker at Jens Stoltenberg holdt på å få stillingen som sentralbanksjef. Eller han fikk den vel, men så tryglet NATO om å få beholde han et par år til. Er det noen som tror at styringsrenta ikke hadde gått ned litt i løpet av 2024 hvis Stoltenberg hadde vært sentralbanksjef? Selvsagt ikke sunket like raskt som oppslutningen til Arbeiderpartiet, men sunket. I det minste på dette siste rentemøte. For å gi litt drahjelp til en hardt presset Jonas.
Nå holdes nok styringsrenten på det nivået den er i dag til rentemøte i september, rett etter at de borgerlige partiene har vunnet valget. Så kan Sylvi eller Erna eller den som blir statsminister hake av sin første politiske seier en drøy uke etter at hun har overtatt nøklene til Statsministerboligen. De borgerlige får ned renta, vil det se ut som for “folk flest”. Det er mye makt i sentralbanksjef-stillingen.
