Sitter her med tekopp og tastatur og føler at dette blir en rolig dag. Forkjølelsen har inntatt kroppen. Ikke slik at jeg er slått ut, men såpass at jeg kan synes synd på meg selv.

Ute har det kommet et par cm nysnø. Ikke nok til at jeg behøver å tenke på å starte snøfreseren. Heldigvis. Føler ikke for snømåking i dag, selv om den er motorisert. Men dette skulle ikke handle om snø. Dette  skulle handle om katter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg liker katter. Flotte, selvstendige dyr.  Vokste opp med katt, og har hatt to katter selv opp gjennom årene. Mao og Pinky het de vi hadde da vi bodde i huset i skogen. Flekken var katten jeg vokste opp med.

Flekken ble borte, slik hannkatter ofte blir. Jeg og søstrene mine lette, satt opp lapper og spurte halve bygda om de hadde sett katten. Uten resultat. Etter hvert innfant vi oss med at katten var borte. Muligens tatt av rev eller andre dyr.

Ett år etter sto Mamma på kjøkkenet og vasket opp. Det var en fin sommerdag, og terrassedøra sto oppe slik den gjorde på slike dager. Da hører hun et høyt MJAUU, og kjenner at noen klorer henne på leggen. Der sto Flekken, gikk bort til der matskåla hans pleide å stå og mjauet høyt en gang til. Skikkelig misfornøyd med at maten ikke sto klar når han fant det for godt å komme hjem.

Katten så rimelig frisk og velstelt ut. De voksne tvilte på at den hadde streifet ute et helt år. Mulug den hadde blitt med noen hyttefolk hjem til de, og nå var tilbake på hytta og da kom hjem. Han spiste godt, krøllet seg sammen på plassen sin i sofaen og sov en stund og la ikke ut på nye eventyr.

Mao henet jeg hos dyrebeskyttelsen. Jeg hadde tenkt på det en stund, men ikke nevnt det for ungene. Ikke hadde jeg diskutert det med GGG heller. Jeg visste han ikke ville være enig. GGG likte ikke katter. (Sa han i det minste. Han elsket vel egentlig alle dyr.) Skal si det ble jubel i stua da jeg kom hjem fra dagvakt en søndag med en katt sitrende på skulderen.

Mao ja. Han valgte meg, og ikke omvendt. Jeg dro til dyrebeskyttelsen for å adoptere katt. Så en nydelig grå og hvit langhåret kattunge som jeg raskt falt for. Den ville jeg ha! Sammen med hun på dyrebeskyttelsen gikk vi inn til katrene, og hun skulle hente katten til meg. Den gjemte seg, smatt unna. Var tydeligvis sky. En lten, tynn, korthåret grå og hvit katt kom bort til meg for å få kos. Jeg klappet den litt sånn distre mens jeg fulgte med på den langhårede skjønnheten. Den tynne katten lot meg ikke i fred. Den brukte meg raskt som klatrestativ. Da hun fra dyrebeskyttelsen så det avsluttet hun forsøket på å få tak i den langhårede skjønheten, og konkluderte med at katten hadde valgt meg. Så da ble det slik. Mao, den lille, tynne katten ble med hjem.

Hvor tror dere Mao fant sin faste plass hjemme hos oss i huset i skogen? Jo på fanget til GGG når han satt i godstolen i stua. Kattehateren GGG klappet den gjerne hele kvelden mens han sa med myk, kjærlig stemme: Fordømte drittkatt.

Pinky var en langhåret rød katt som vi hentet som kattunge en stund etter at Mao måtte avlives etter slagsmål. Om det var rev, grevling, løshund eller annen katt han hadde vært utsatt for vet jeg ikke. Pinky fikk navnet sitt fordi GGG hevdet hardnakket at katten ikke var rød men rosa. Det var en litt rar rødfarge.

Pinky likte ikke at vi flytter fra huset i skogen og til Drømmehuset – og stakk. Eller faktisk marsjerte ut av hagen med halen til værs. Den katten er sur! sa Yngste Sønn,9 år, da vi så katta gå av sted. Vi gikk selvsagt etter, men katten løp til skogs. Vi roet det, satt ut senga hans og matskål på terrassen. Satt opp lapper i nabolaget osv.  Etter en drøy uke fikk vi beskjed om at katten var funnet. Den hadde stått og mjauet på døra til en av naboene våre oppe ved huset i skogen 50 km fra Drømmehuset.

Han fikk lov til å flytte inn hos en annen nabo det oppe. Kryllinger (folk fra Krødsherrad) har stor forståelse for at katter ikke vil tvangsflyttes til byen.

Kattungene Vibbedille har bilder av i sitt innlegg er nydelige. De vil hun nok få kose mye med.

Det kom en god del cm med snø natt til i går. Jeg var overhode ikke glad for det. Ryggen var fremdeles vond etter snømåkingen på lørdag. Å gå på en ny økt snømåking fristet ikke. Samtidig hadde jeg egentlig tenkt meg ned på Mega. Jeg skulle hente en pakke og handle litt mat.

Før jeg kom meg ut for å sjekke om det var mulig å få frem bilen uten å måke dukket veiskrapa opp og blokkerte innkjørselen vår med et lass snø. Jeg måkte vekk et lass snø fra den innkjørselen på lørdag. Det er derfor jeg har spist smertestillende de siste dagene. Ryggen skrek stygt bare ved tanken på å sette i gang med snømåking da jeg vaset gjennom snøen bort til postkassa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ble stående en stund i innkjørselen å vurdere hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg sette i gang med snømåkingen, og regne med noen flere dager med virkelig vond rygg? Eller skulle jeg la snøen ligge og håpe at Yngste Sønn tok måkejobben når han kom fra jobb?

Jeg hadde egentlig lyst til å ha innkjørsel og gårdsplass ferdig måkt til Yngste Sønn kom fra jobb. Ikke minst fordi jeg visste at han skulle bruke arbeidsdagen til å måke taket på diverse bygg firmaet han jobber i arbeider på for tiden. Regnet med at snømåking kanskje ikke var det han hadde mest lyst til å begynne med når han kom hjem ertter en lang arbeidsdag med nettopp snømåking.

De andre naboene som var hjemme på dagtid begynte å bli ferdige med å måke sine innkjørsler og gårdsplasser. Jeg liker ikke å være hun i nabolaget som ikke måker vekk snøen. Innbiller meg at folk snakker om meg når ikke alt er på stell.

Mulig det blir snakket om meg hvis jeg måker snø og. Å jobbe er hun for syk til, men måke snø det klarer hun…  Den følelsen mange uføretrygdede sikkert kjenner seg igjen i. Gjør vi ikke noe er vi late, gjør vi noe kan vi umulig være så syke som vi sier vi er. Dam if I do, dam if I don’t.

Jeg tok hensyn til helsa i går, og lot snøen ligge. Da Yngste Sønn kom hjem kastet han seg over snøen med en gang. Han er en ordentlig arbeidskar.

Ikke bare det. Han dro frem og fikk start på snøfreseren.  Måtte skifte en brytebolt, eller noe slikt.  Etter å ha spist middag tok han en økt til med snøfreseren.  Da kommanderte han meg med ut. Han mente det var smart om jeg lærte meg å betjene snøfreseren jeg og. Det er langt mindre slitsomt å frese vekk snøen enn å måke den vekk.

Så i går kveld var Kjerringa ute og lærte seg å kjøre snøfreser. Føler meg langt fra sikker på at jeg vil klare å dra i gang maskineriet, men jeg vet at neste gang det laver ned vil jeg tørre å prøve.

På bildet er det Yngste Sønn som kjører freseren, men da hadde jeg alt prøvd en tur.

Vibbedille har vært på tur igjen. Ei skikkelig fjellgeit har hun blitt, og det er utelukkende positivt ment.  Jeg studerer bildene av en snøfri fjellheim der borte på sør-vestlandet og kjenner ikke et så lite stikk av misunnelse. Her på mine kanter har vi ikke sett barmark siden starten av desember i fjor. Det er straks 3 måneder siden. 1/4 år. Sukk. Vi fikk rundt 30 cm nysnø de siste dagene. Dobbel-sukk.

Ok, så er det til dels isete, sørpe og vått der i vest, men det hadde jeg takla greit hvis mesteparten av marka var bar for snø.  På min kant av landet kan en ikke dra på topotur uten randonee-ski eller solide truger. Ikke noe av det frister denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Joda, de sliter litt med broddene. Jeg har skikkelige turstøvler med solide pigger, og hadde nok gått for de i stedet for brodder.  Kunne jo valgt en rute uten isklatring hvis det ble for mye is. Det er aldri skam å snu hvis terreng eller føre blir for krevende.

Når man driver med politikk er det jo viktig at ikke bare hva vi vedtar men også hvilke partier som er for og hvilke som er i mot vedtakene som blir gjort blir kjent utenfor de tykke murene på rådhuset. Der har lokalavisa en viktig oppgave som jeg synes de utfører på en god måte.

I tillegg til å redegjøre for hvordan partiene voterer setter jeg pris på når de sitterer litt av argumentasjonen. Det gir jo velgerne et innblikk i hva representantene sier og mener, og kanskje og en pekepinn på hvem som deltar i debatten og hvem som er i salen mest for å heve møtegodtgjørelse.  (Ok, jeg vet at i store partier er en del av oppgaven å være stemmekveg, men i løpet av en 4 års periode mener jeg de fleste burde ha hatt minst en sak som lokket de opo på talerstolen..)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag dekket lokalavisa saken om den midlertidige parken. Fornøyd ser jeg at de gjengir hovedpunktet i argumentasjonen min.

Brit Bøhler (Rødt) påpeker at dersom det blir etablert en park på Kefastomta vil gjøre det nærmest umulig å senere bygge et kommunehus på tomta.

– Det er feil å bruke penger på å legge en park til et midlertidig område. Når en park først er etablert vil det bli protester om den senere skal fjernes for å bygge noe annet, sa hun.

Skal man tro kommentarfeltet er de fleste enige med mindretallet i kommunestyret. Men så er jo de som er uenig med det som blir vedtatt som regel de som er de ivrigste i kommentarfeltet.

Jeg setter pris på å bli sittert, at avisen får frem hva som blir sagt i salen.

Innlegget Mat??? hvor hva som mentes med ribbing av kyllinger var et tema kom det en kommentar på at det vel var i skinnet på kyllingene kalloriene sitter. Jeg har ikke peiling på slikt, men måtte selvsagt google litt. Den som skrev kommentaren har helt klart belegg for sin påstand.

Samtidig ble jeg sittende å tenke: Hvor mange kallorier kan det være snakk om på ei skinnmager høne? 

Begynner man ikke å bli litt vel opptatt av kallorier og å redusere inntaket av de hvis skinnet på kyllingen blir sett på som et problem? Hvor mange gram skinn og kallorier kan det være på for eksempel en halv kylling? Folk sitter vel ikke å gnasker i seg kun kyllinskinn uten kjøtt og tilbehør?

Selv om kyllingskinn er kaloririkt, består en stor del av fettet av umettede fettsyrer, som anses som bedre for kardiovaskulær helse enn mettet fett. leser jeg på nett. Som mange vet er det ikke ett fett hva slags fett man inntar.

Nå er jeg litt usikker på om det er kardiovaskulær helse de som er ivrigst til å telle kallorier er så opptatt av.  For kardiovaskulær helse avhenger i stor grad og av stress. Jeg vil anta at det å telle hver eneste kallori man spiser eller forbrenner fort kan føles litt stressende.

Det er viktig å ta vare på kroppen. Jeg sier ikke annet. Men i enkelte tilfeller tror jeg mange kumne ha godt av å ha et litt mer avslappet forhold til kallorier, kosthold og trening.

Når kalloriinnholdet i skinnet på kyllingen blir tema ja da tror jeg det er grunn til bekymring.

En sier en blir dum av å spise potet. Jeg har spist mye potet, men har ikke merket noe til det…

Sitatet var del av en revysketsj vi hadde i Bygdeungdomslaget da jeg var ung. Hvorvidt man blir dum av å spise poteter og smart av å spise pannekaker  aner jeg ikke.  Det jeg derimot vet er at poteten har fått et ufortjent dårlig rykte på grunn av den hysteriske angsten mange har fått til karbokydrater.  Jeg er fremdeles overbevist om at poteten har fødd opp flere enn den har slått i hjel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi hadde poteter til middag i går. Stekte potetbåter stekt i steikeovn helt uten fett. De ble servert ved siden av karbonader, kokte grønnsaker og brun saus. Egentlig ganske tradisjonell norsk middag uten for mye fiks-fakseri. Om jeg ble vesentlig smartere av det måltidet aner jeg ikke. Tviler i grunnen på det. Er ikke så nøye. Jeg er smart nok til å klare meg rimelig bra.

Nå var vel ikke de pannekakene til Vibbedille ment som en middag. Mer en lunsj for å holde seg mett frem til middag, og unngå småspising mellom måltidene. Det er jo smart. Så det smarte med pannekakene er vel at man unngår småspising mer enn selve pannekaka.

Jeg er ikke den som småspiser mellom måltidene. Det å spise frokost tror jeg er grunnen til det. En god frokost innabords gjør ar du holder en god stund ut over dagen.  Er nok større fare for småspising etter middag og ut over kvelden.

Mellommåltider er forresten ganske smart, hvis man bare tar smarte mellommåltider.  Det gir jevnere blodsukker lærte jeg da jeg var på diabeteskurs. Velg matvarer rike på fiber og proteiner, som knekkebrød med pålegg, yoghurt, nøtter, frukt eller grønnsaker. Eller smarte pannekaker.

I dag har jeg vært lat. Muligens det kalles restitusjon.  Jeg føler i det miste at det har gjort meg godt.

Var ute og gikk en liten tur i sted. Godt med frisk luft. Det ble ikke så lang tur. Det snødde tett. Jeg er så utrolig lei snø.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Men det har ikke noe med bekledningen å gjøre at jeg lar meg irritere over snøflak som faller fra himmelen. Jeg har bare lyst på snev av bar mark, sol og noe som minner om at våren ikke er så langt unna.

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle sitte her  denne morgenen å skrive om mat. Det er jo Vibbedille som er på plassen over meg på topplista, så jeg forberedte meg på å skrive om å gå tur, strikketøy, eller andre hobby aktiviteter.  Jeg glemte helt at Vibbedille  også er en habil kokk.  Følgelig tok jeg ikke bilde av middagen i går.  (Sukk).

Middagen var god, og hadde tålt publisering på blogg. Det var kyllinfilet med ris, kokte grønnsaker og en saus fra Toro.  Aner ikke hvor mange kcal, men det er jeg jo heller ikke så opptatt av å telle. Sånt får andre drive med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lørdagspizzaen Vibbedille skriver om i sitt innlegg høres god ut. Jeg er veldig glad i søtpotet.

Det er bare en liten ting jeg stusser litt over.  I innlegget skriver  Vibbedille: Her kan du bruke ribbet kylling, Spørsmålet jeg stillte meg når jeg leste det er: Er det noen som spiser kylling og andre fjærkre før de ribber de? Jeg ville ikke like å spise fjær.

Snømåking er en svært effektiv helkroppsøkt som forbrenner ca.285-375 kalorier på en halvtime (400-600 kcal/time) ved høy intensitet. Det trener kondisjon og styrker rygg, skuldre, armer, kjerne og bein, og kan sammenlignes med en rolig joggetur eller intervalltrening.

Når dagen starter som på bildet over og man hører veiskrapa allerede mens en sitter med tekoppen på morgenen da vet denne kjerringa at det venter en treningsøkt i løpet av dagen. Sukk.

Som dere ser av sitatet fra AI så har jeg nå bedrevet svært effektiv helkroppsøkt og forbrent flere hundre kallorier. Jeg har trent kondisjon. Jeg fikk pust og puls. Om ryggen med alle sine feil og mangler har blitt styrket så er det bra. Akkurat nå er den mest vond, men det går seg nok til.

Svett ble jeg og. Det skyldes nok en blanding av fysisk aktivitet og det at det plutselig var varmegrader ute. Etter lang tid med tosifra blå var det en overgang.

Husker dere jeg skrev om sjokoladetyvene? Når jeg leser lokalavisa i dag får jeg svar på noen av punktene i historien som jeg lurte litt på. Ikke minst at politiet fant de på Vik og fikk tatt de. Ikke for å kritisere politiet, men det er kanskje litt uvanlig at de tar opp biljakt på sjokoladetyver.

Ei 60 år gammel dame som sitter i kassa på Rema ser tre karer som  hun synes oppfører seg rart. Da de går ut av butikken der kunder går inn ber hun over intern-radioen noen om å sjekke kameraene. En mannlig ansatt hsr lunsj og sitter på psuserommet og blar raskt gjennom kameraene og ser at de tre mennene fyller opp et stort handlenett med blant annet dyr sjokolade. Han sjekker kamera på parkeringsplassen og merker seg både biltype, registreringsnummer og i hvilken retning bilen kjører når den drar fra butikken. En annen ansatt har alt  politiet på tråden, og de får opplysningene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Der kunne historien endt. Men de ansatte på Rema i Hønengata er muligens ikke som andre butikkansatte. For tre ansatte kaster seg i bilen til en av de og setter selv i gang leting etter bilen. Jeg antar det er litt mer enn det forventes i stillingsinnstruksen.

De kjører litt rundt i byen ved andre matbutikker og ser etter bilen uten hell. Men da de er på vei tilbake mot egen arbeidsplass møter de plutselig bilen. De får snudd egen bil rimelig raskt, og på vei ut av byen når de igjen bilen og legger seg på hjul bak bilen til sjokoladetyvene.

En av de ansatte i bilen, ei dame i 50 åra varsler politiet om at de ligger bak tyvene, og operasjonssentralen kobler dem videre slik at de snakker direkte med patruljen som er nærmest.

Da de nærmer seg Vik ser de at patruljebilen ligger rettt bak seg, og når sjokoladetyvbilen svinger av til Vik slipper de politiet forbi slik at politiet kan trille rolig ned på Vik senter og ta tyvene når de kommer ut fra Rema på Vik med enda mer sjokolade og annet tyvegods.

Godt jobba av de ansatte på Rema i Hønengata. Følger du lenken her kan du i artikkelen fra lokalavisa til og med se en liten video-snutt av biljakten til de ansatte. Kanskje er det ikke så kjedelig å jobbe i kassa på Rema som mange skal ha det til.