I går startet jeg dagen med litt Voksenopplæring og så fikk jeg ikke tid til å kommentere toppbloggerne, altså de som er enda mer på topp enn meg.  Det beklager jeg.
I dag har jeg bedre tid, og kan både bedrive voksenopplæring og kommentere toppblogger. Hvis jeg da og klarer å være rasende festlig og selvironisk så blir dette blogginnlegget rene kinderegget.  (Og muligens litt langt. Men det har du tid til i dag. Det er søndag.)

Etter å ha lest kommentarfeltet under innlegget Voksenopplæring – og en forklaring. har jeg funnet ut at litt mer voksenopplæring må til.
Vi tenker oss at vi fremdeles er på torget i Hønefoss. Gamle Gubben Grå og jeg har dumpet ned på uteserveringa til Kirkens Bymisjon for å kose oss med kaffe og is.  Så kommer det et menneske bort til bordet vårt for å forklare meg at det leserinnlegget jeg hadde i lokalavisen i forrige uke var virkelig dumt.  Vedkommende er sterkt uenig.  Jeg tar gjerne en debatt. Jeg synes det er gøy med tilbakemeldinger.  Så jeg svarer ut det vedkommende kommenterer, og kommer kanskje med en utfyllende kommentar om hvorfor jeg ser annerledes på det enn dette mennesket som kom bort til bordet vårt.  Etter litt konversasjon går vedkommende videre, og jeg konsentrerer meg om kaffekoppen og Gamle Gubben Grå.  Nyter isen, sola og en kosestund på torget.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter ti minutter er vedkommende tilbake . På ny får jeg høre hvor dum vedkommende mener jeg er og at meningene mine er helt feil. Jeg svarer litt mer kort, men forsøker fremdeles å være høflig.  Og etter litt samtale går vedkommende heldigvis videre.
Vi sitter på bordet i sola en stund. En kaffekopp blir til to  Vi slår av en prat med kjente på torget.
Etter en halv time kommer vedkommende som har vært bortom bordet to ganger før tilbake til bordet vårt   På ny får jeg høre at jeg tar feil, har feil meninger og feil holdninger. Ingen nye argumenter. Bare de samme nok en gang.

Hva hadde du gjort i en slik situasjon?
Ignorering? Tro meg det fører bare til mer intens, mer høylytt kommentering fra vedkommende.
Nok en gang forsøke å forklare hva du mener? Bortkastet. Vedkommende vil eller har ikke evnen til å se saken fra din side.

For meg er det da tre muligheter.
Enten dra til vedkommende så hardt at vedkommende ligger med brukket nese blant veltede kafebord og knuste kaffekopper.
Reise meg opp og høylytt gi vedkommende en solid “Brit uten filter” overhaling som alle på  hele torget og i halve Storgata hadde fått med seg.
Eller reise meg opp, ta med meg Gamle Gubben Grå og dra hjem.
Den siste måten er den smarte.
Den første ville føre til avisoverskrifter, rettsak og kanskje en tur i fengsel for meg.

Tenk deg så at hver gang du setter deg på kafeen på torget enten det er sammen med Gamle Gubben Grå, ei venninne som trenger en god samtale, en bekjent på gjennomreise som har lyst på en prat eller din gamle mor som du tar med på en bytur for å få litt avveksling fra sykehjemmet.  Samme hva,
Hver gang kommer denne personen bort til bordet ditt for å kommentere hvor dum du er og hvor feil du tar.

Og om hun ikke dukker opp, blir du uunngåelig sittende litt anspent å se rundt deg, se etter henne i folkemengden. Vente at hun hvert øyeblikk skal dukke opp.
Tilslutt vil du mest sannsynlig slutte å gå på kafeen på torget. Kanskje slutte å gå på torget i det hele tatt.

I kommentarfeltet på blogg er det som på torget.
Jeg har ingen kontroll med hvem som er der, hvem som leser det jeg skriver.
Mange kommenterer til meg, gir meg tilbakemeldinger og det er helt geit. Det liker jeg veldig godt.
Men når noen kommer med omskrivninger av det samme spørsmålet for fjerde gang med en irritert eller forurettet kommentar fordi jeg ikke svarer. Selv om jeg har svart opp til flere ganger.  Ja da blir jeg litt lei. Da velger jeg å slutte å svare vedkommende.

Hvis den samme kommentarskriveren kommenterer på samme måte på innlegg etter innlegg.
Vrir og vrenger på det jeg skriver, drar sine egne slutninger, kommenterer alle andres kommentarer og forsøker så godt hun kan til å få til en bloggkrig. Hisse opp en stemning.
Ja, da pleier jeg å legge inn et spamfilter på vedkommende.  Da slipper jeg å se de kommentarene som irriterer meg og flere av leserne mine. De blir automatisk slettet av blogg.no sitt system. Og den som skriver kommentaren får en melding i retur om at «kommentaren er utenfor tema».  Den samme kommentaren får vedkommende hvis jeg selv går inn og trykker Spam på de kommentarene jeg ser på som akkurat det.

Jeg vet noen kommer til å kommentere at slik er det ikke. Jeg er ikke synsk, jeg føler det bare på gikta.
Før du poster den kommentaren, eller når du får som begrunnelsen «kommentaren er utenfor tema», på hvorfor ikke kommentaren din ikke dukker opp i kommentarfeltet, la innholdet i denne bloggen få en ekstra runde i hjernevinningene.  Kanskje du da ser en sammenheng?