Etter at vi hadde studert Hedalen stavkirke dro vi videre i retning Nes I Ådal. Neste stopp var Bautahaugen.

Bautahaugen ble opprettet i 1902. På den tiden rundt unionsoppløsningen var det vanlig å reise bautaer med bakgrunn i den voksende nasjonale stoltheten.  Her skulle bygdens og landets helter hedres. I spissen for å gi  hedølingane sitt eget friluftsmuseum sto handelsmannen Erik J. Bergsrud (1848-1915) og bonde Elling Goplerud (1864-1932).

I 1902 gav eierne av nordre Braka, Gunhild Maria Andersdatter og Gudbrand Arnesen  Jonsrudhaugen som samlingsplass og framtidig museumsområde. Plassen ble ryddet og flaggstang kom opp. 17. mai i 1905 ble den første bautaen reist på Jonsrudhaugen, til minne om «Hedalens Krigsmænd» som i perioden 1808–1814 deltok i krigshandlingane mot svenskane.

Etterhvert ble området også utvidet med gamle hus fra Hedalen, Vidalen og Vassfaret. Bygningene og utstillingene på dette museet var ikke åpne så sent på kvelden,men på et skilt ved porten sto det at det var fritt å gå der også utenfor åpningstidene.

Det var bautaer med navnene til både Kong Haakon, Dronning Mud, Prins Olav (senere kong Olav V) Dronning Sonja og Kong Harald.

Det var og en bauta over et navn vi dro kjensel på. Per Bruskerud. Dere husker han fra innlegget om Hedalen stavkirke.

Vi ble gående rundt en god stund å se på de gsmle bygningene og lese på de informative skiltene. Dette var virkelig et fint sted!

Selv om Bautahaugen vart grunnlagt i 1902, tok det lang tid før det første huset kom opp. Først femti år etter etableringen kom den første bygningen opp. I 1952 ble stabburet fra husmannsplassen Jørgensplassen flytt til Bautahaugen.

Dette er låven fra Storrustebrenna, med hestevandring frå Sørlibakken. Hestevandringen er ikke så tydelig på bildet. Det er det taket du ser øverst til høyre .

Her ser dere et småbruk, idyllisk oppbygd. Og slik fortsatte det  Egentlig sier bildene mer enn ord. Stemningsfulle vitner om en svunnen tid.