Har vi tid til Morsdagsfeiring i dagens strømlinjede samfunn?

Det er morsdag i dag.  Jeg har akkurat ringt Mamma og sagt at jeg desverre ikke kommer på besøk i dag.  Jeg rekker det ikke, skal på jobb om noen få timer og har sovet litt lenge, tatt en god dusj og spist god og langfrokost.  “Nei, det gjør ingenting, sier Mamma. Kom en dag du har fri.” og så gjørhun alt hun kan for å bøte på min dårlige samvittighet.

https://www.youtube.com/watch?v=ZCxfo9n5gPI

Jeg er Mamma selv.  Eldste Tennåringssønn kom med gave på senga i morges. Yngste sønn har ikke stått opp ennå, og Datteen var på koselig besøk i dag, og spurte engstelig om morsdag og feiring i dag.  Hun skulle arbeide til 02.00 i natt og på jobb igjenn klokka 13.00 i dag, og hadde nok problemer med logistikken hvis hun skulle legge inn en morsdagsfeiring i dagsplanen også.  Jeg forstår henne så godt.  Jeg er travel selv, og har ikke behov for denne markeringen – men jeg liker at de husker dagen…   Men min Mamma er en eldre dame, for henne betyr det nok litt at vi kommer. Hun ser oss jo så sjelden.  Og det skjer ikke så mye i hennes hverdag.

Jeg ser venner legge ut morsdagshilsner til sine mødre på FB.  Koselig,    Mamma er ikke på FB, så jeg kan ikke velge den versjonen.  Hun hadde sikkert satt pris på hilsenen hvis hun var på FB; Men mer pris hadde hun nok satt på besøk av barn og barnebarn.

Morsdagsgaxer høre med, og nårjeg noen ganger hører hva kollegaer og venner har fått i morsdagsgave blir jeg litt satt ut.  For min familie er det alltid markering av dagen som har vært det viktigste.  Ikke gavene.  Jeg husker en gang jeg var liten at jeg ga Mamma en grå stein pakket inn i en liten duk som var tapet fast på baksiden med svart elektrikkertape. Hadde vært hos Bestemor og fått duken og tapen og litt hjelp av en rynkete Bestemorhånd til å få duken stram nok mens jeg tapet.  Steinen lå i mange år i Mammas nattbordsskuff. Kanskje gjør den det fremdeles nå over førti år senere.  Gaven dengang gledet kanskje Mamma, men det gledet meg i mange år hver gang jeg så steinen. At Mamma hadde tatt vare på den så lenge.

https://www.youtube.com/watch?v=mozxmG_27Iw

Det er jo det morsdagen dreier seg om, ikke flotte pressanger, dyre kaker og fantasirike FB statuser, men  å vise Mammene våre at vi setter pris på dem for det de er for oss i dag – og det de har vært for oss så langt i livet og det de kommer til å være for oss i fremtiden.   ¨

Så til dere som har mulighet, og ikke har Mammen deres for langt unna.  Ta dere tid til et lite besøk og en kaffekopp. Det vil kanskje varme langt mer enn store gaver og elektroniske meldinger.  Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å besøke min Mamma i dag  Jeg skulle ha prioritert anderledes.

 

Lørdag og fri

I dag er det ingen her i huset som skal opp og ut til noe bestemt tidspunkt, så i dag kunne jeg sove til jeg våknet av meg selv. Det føltes utrolig godt å vite det da jeg krøp under dyna i går kveld.  Jeg er så utrolig sliten og trøtt for tiden, og har følelsen av aldri å komme ajour med søvn. 

 

Så selvsagt var jeg lys våken lenge før klokka ble 08.00.  Typisk.  Og siden det virket nytteløst å rope på Jon Blund kunne jeg like godt stå opp. 

Mobilen hadde ligget i veska siden i går, og var selvfølgelig tom for strøm.  Hadde ikke før fått koblet til laderen og logget meg inn før den begynnte å ringe. Det var Datteren . Vi hadde avtalt at hun skulle komme en tur hit i dag, så da ble det å kaste i seg frokosten og dra og hente Datteren.

Tok med meg Kjøteren samtidig og fikk med Datteren på en liten luftetur med Kjøteren før vi dro hjem

Så var det koselig samvær med Datteren og resten av familien. Jeg forsøkte til og med å steike vafler, selv om det ble temmelig misslykka før en av Tennåringsgutta overtok.  Det er lite husmor i meg, når jeg ikke en gang klarer å steike vafler…

Søsteren sendte SMS og ba oss på lunch, men vi får ha det til gode til en annen gang.  Det er så kos å ha Datteren hjemme. og vi hadde og program for dagen – selv om det kanskje ikke ble holdt……

Kjørte Datteren på jobb og kom hjem til nesten ferdig Tacomiddag. NAM:  Etter en uke med så og so bare fiskemiddager var det godt med godt krydra kjøttmat.

Nå er det lørdagskveld, fyr på peisen, vin i glasset og bare å nyte livet.  HVa har du brukt lørdagen til?

Endelig helg….

Da er det fredagskveld og endelig helg.  Rødvin i glasset, en deilig torskegryte i magen, og potetgull i bollen ved siden av meg. 

Det har vært en Jeg har fått kjøpt drømmekjolen til jeg skal i bryllup om fjorten dager, bytta meg fri den dagen bryllopet skal være og ordnet fotograf..  Syns virkelig jeg fortjener å ta helga nå.

 

Jeg er ingen marionette…

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=byugVEbS91Q

Som tillitsvalgt og politiker som ønsker å være med der beslutninger tas gjelder det å lære av de som er mer drevne i gamet enn deg.  I min karriere er det tre stykker nær meg som har vært gode samtalepartnere, støttespillere og ikke minst forbilder. Jeg vet at uten at disse tre hadde tro på meg og tillitt til at jeg kunne gjøre en god jobb, hadde jeg nok ikke fått så mange spennende roller og possisjoner som jeg har hatt de siste 15 årene.  Jeg har og lært utrolig mye av disse tre, hver på sin måte, og jeg har hatt de som gode forbilder og gode rådgivere.  Jeg er takknemlig for den tillitt de har vist meg, de råd de har gitt og de oppgaver de har vært med på og påvirket at jeg har fått. 

Men i dag ble jeg litt paff. 

En av disse gode rådgiverne, samtalepartnerne og på mange måter min nestor,innen tillitsvalgtsarbeidet var innom oss  og møtene våre i dag. Hun har gått av med pensjon, men var innom med kake. Hun liker å være med der ting skjer fremdeles, og vi setter alle pris på besøk av henne. Det var  hyggelig å se henne, og jeg sa da hun forlot rommet at hun fikk ta kontakt for lunch en dag hun var på mine kanter.  Da ser hun på meg og sier; “Du skal sitte i 1.mai komiteen.  Det har jeg og…. (min politiske mentor) blitt enige om. Han skulle orientere deg.”  Så var hun vekk.

Jeg må si jeg ble paff.   Jeg, i 1.mai komiteen i kommunen?  Hva skulle jeg gjøre der?  Jeg som aldri har gått i et 1. mai tog? (eller en gang, daa…)  Så ble jeg irritert..  Hvis de to, som jeg ikke visste at kjennte hverandre, mente at jeg var en god kandidat til 1. mai komiteen, hvorfor har de ikke spurt meg om jeg er villig, før de bestemmer det?  Og når hadde de tenkt å informere meg?? 

Selvsagt er det en spennende oppgave.  Jeg må vel være med å godkjenne paroler, finne talere etc og det kan jo være interesant.  En grunn til at jeg aldri har gått i tog er at jeg ikke har funnet paroler jeg synes er viktige nok for meg.  Jeg kan kansje være med å påvirke så vi får flinkere talere enn det som har vært i byen vår de siste årene….. (unskyld.) Det er ikke det at jeg kan gå med liv og lyst inn for oppgaven. 

Det er bare det at det irriterer meg at de ikke spurte hva jeg ville før de tok beslutningen. Som om de er så sikre på at jeg lystrer deres ordre, er deres marionette…

Ejndelig hytteeier!

Etter en llang prosess er vi endelig blitt htteeiere i dag.  Den gamle hytta til Svigers og onkelen til Gamle Gubben Grå er endelig blitt vår.  HURRA: Denne dagen har vi ventet LEEENGE på. 

Det er ikke noe slott. Ei snart 50 år gammel lita hytte uten strøm og vann,  og både oppussing og ikke minst oppgraderingsbehovet er stort.  Det er nesten bare vi som har brukt hytta de siste 20 åra, og vi som har følt behovet for oppgradering.    Men de gamle har ikke vært enige. Det som holdt for dem, måtte da holde for oss.  For fem år siden ble det bestemt at vi skulle overta hytta.  Men TTT (ting tat tid) og det har gått både vinter og vår før alt var på plass og alle var enige om alt.  Men endelig – i dag er kontrakt signert og alt i orden. Hytta er vår – og oppussing og oppgradering kan starte. Jeg kan knapt vente. Blir noken liten tur på hytta i helga.

Jeg så deg…

Jeg så deg i dag på torget. Lenge siden jeg så deg sist.  Håret var litt tynnere, men du var den samme. Kjennte deg igjenn på lang avstand.  Du så ikke meg. Var fokusert på målet for vandringen, og damen du hilste på. Jeg fikk lyst til å løpe etter deg. Men jeg gjorde det ikke.  Visste vel at jeg ikke ville nådd deg igjenn. Jeg løper ikke så raskt, og avstanden var for stor. Ikke kom du i min retning heller.    Jeg var ikke alene. Venninna mi kjenner ikke deg, og ville ikke ha skjønt noe jvis jeg begynte å beinfly etter fremmede menn på torget. Damer på over 40 gjør ikke slikt. 

Tur med kameraet…

Har man fåttt seg speilreflekskamera, så må man jo ut å øve litt.  Ble en liten tur i ettermiddag utenat jeg helt fant de flotteste motivene, men et lite bilde kan jeg jo dele.  Det er eistrand jeg trives på sommer som vinter, men kanskje helst på de tidene av året hvor det ikke er bading, slik at jeg har stranda for meg selv.  Det var grått og trist i dag, isen som har lagt seg er i ferd med å gå?? Merkelig vinter. Men flott motiv. Kan nok bli flinklere med kamera og bildebehandling, men jeg får ta det steg etter steg.  Storkoser meg på fototur, selv om våren og høsten nok er mine yndlingsårstider….

Kjøteren fikk en luftetur…

 

Deler hus og hjem med denne Kjøteren her. En Australsk Sheppard hann i sin beste alder,eller i grunn litt over sin beste alder… men fremdeles sprek.  Med et ben som ikke er helt med og begrensninger på hvor langt jeg klarer å gå, for ikke å si hvor langt jeg eventueltkan klare å løpe etter Kjøteren hvis han som for 14 dager siden skulle bli styrt av andre lyster enn lysten til å være lydig.  har det vært alt for få lange løpeturer på Kjøteren i vinter.  Men i dag fikk jeg lurt med meg Eldste Tennåringssønn ut, og da ble det fart på potene.

Himmelen var grå, det småregna og blåste litt surt til tross for et par varmegrader. Absolutt ikke noe turvær å snakke om.  Men vi dro av sted til stranda og hund og gutt løp rundt et kvarters tid i løssnø.  Så dro vi en tur til sentrum og gikk promenaden langs elvebredden før jeg avslutningsvis kjørte de opp i skogen slik at de kunne løpe gjennom skogen og hjem.  Sliten hund og sliten tennåringssønn, og en fornøyd Mamma som har fått trimmet hunden og minsket litt av sin dårlige samvittighet.

 

En nattevakt går mot slutten….

Her for noen dager siden hadde jeg nattevakt.  Jeg liker ikke nattevakter lengre, men var pålagt en overtidsvakt på natterstid og følte meg langt fra motivert.

Hadde tre dagers forhandlingskurs i kroppen da dagen startet.  Selv om det er gøy å være på kurs. Interesant. Man lærer mye. Mange hyggelige folk, mye hyggelig prat, så er det ikke til å underslå at det er slitsomt.  Dette var et kurs hvor du ikke bare satt å passivt mottok, men hvor du aktivt måtte delta. Simulere forhandlinger. Lærerikt, utbytterikt, men slitsomt, selv for en ringrev som meg. 

Opp og få unger på skole og jobb. Selv om jeg skulle ha nattevakt var det mange ting jeg måtte gjøre i tillitsvalgtsjobben min, så formiddagen ble brukt på kontoret.  Hadde vært der endrøy time da de ringte fra sekretariatet i kommunen. En av våre representanter var syke, kunne jeg steppe inn i kommunestyret i ettermiddag? Ja, klart det.  Som vara er det gøy å få møte i kommunestyret, men jeg hadde ikke lest sakene så godt. gruppemøtet begynte klokka to.  Rakk en kjapp titt etter lunch før det var på tide å dra til rådhuset.

Hjem litt over 20.00.  En liten høneblund på sofaen etter en rask middag og 22.00 var det på tide å dra på nattevakt. Nattevkta var sånn passe arbeidssom. Fikk unna litt kontorarbeidi tillegg, men ble mer og mer trøtt etter som natta skred frem.  Endelig lysnet det av dag.  Snart ville de andre komme en etter en og om under en time kunne jeg dra hjem… 

Telefonen ringer. Bilulykke. Flere biler inblandet. Flere skadet. Hvor mange g hvor hardt vet vi ikke ennå, men vær forberedt på at traumealarmen kan gå…   En halv time igjen av vakta…. Et kvarter… Første kollega kommer..andre kollega… snart kan jeg gå hjem… ti minutter bare nå så…

TRAUMEALARM!!!!!!!!

Så er det å løpe til mottak  med mobilt røntgenapparat, blodpumpa pumper blod, adrenalinnivået i blodet stiger….Rutiner. Fokus og en alt for trøtt kropp.

Heldigvis kom det raskt en kollega og ga meg avløsning.  Ned med adrenalinnivået, roe pulsen, gå til bilen snart snart kan jeg sove..må bare lufte hunden, kjøpe mat og snakke med en gammel nabo….

Eneste etniske norske i en invandrerfamilie…

Var på kommunestyremøte denne uka.  En av sakene som skulle opp va invandreråd /integreringsråd og sammensetningen av det. Greit nok.  Vi har eldreråd, ungdomsrådog rådet for funksjonshemmede. Et integreringsråd/invandrerråd er en god ide.  Jeg stiller meg utelokkende positiv til det.

MEN da vi skulle vedta sammensetningen, 6 fra invandrerorganisasjonene og 3 representanter valgt av kommunestyret hvorav minst to skal være etnisk norske begynte debatten.  Senterpartiet spurte hvem som var etninsk norsk, og ville sette punktum etter tre valgt av kommunestyret.  Et fornuftig standpunkt, men nei. Det var viktig at minst to av dem var etnisk norske. Venstremannen sto på sitt. Det var et ønske fra invandrerne at det skulle være hvite nordmenn der som han uttalte det.  Jeg så meg rundt i salen.  Bare hvite nordmenn så langt jeg kunne se, bortsett fra en representant som var mørkerød – antakelig etter et ferieopphold på sydlige breddegrader.  Jeg forstår hensikten. den vil lett la seg  gjennomføre. Hvorfor dette fokuset på etninsitet.?  Det var ikke tiltenkt, jeg hadde ikke forberdt meg. Men jeg måtte bare rekke opp hånda og be om ordet. 

“Hva er en etnisk nordmann?” 

Selvsagt hadde venstremannen svar på det og.  En etnisk nordmann er en som har alle fire besteforeldre født og oppvokst i Norge.  Så nå vet jeg det.  Stakkars  Gamle Gubben Grå er altså invandrer, eller i hvertfall ikke etnisk norsk.  Svigermor er født og oppvokst iTyskland.  Heller ingen av barna mine er etnisk norske. Svigermor, deres bestemor ødelegger den morroa.  Jeg er altså eneste etnisk norske i en invandrerfamilie…

Hvis jeg er i kommunestyret når disse representantene skal velges, skal jeg huske å be om stamtre…