I år gikk vi for litt mindre gresskar enn de “vanlige”. Disse søte gresskarene gjør seg utmerket til pynt, men er også fine å bruke til mat. Jeg høstet noen i ettermiddag. Jeg synes de er kule med den buktede kanten. Da Yngste Sønn kom hjem fra jobb plukket han opp et av gresskarene og sto og studerte det. Det er ekte? Jeg bekreftet at ja, det var ekte. Jeg hadde plukket det ute i kjøkkenhagen. Vi kommer til å få ganske mange av dem. Ja, han trodde de var ekte, men sånn ved første øyekast trodde ha de var i porselen. Jeg forstår han. De er harde og ganske glatte i skallet.
Jeg tror jeg skal pusse og polere på et par av de fineste og ha de på et sånt pynte-fat med litt lys og noen andre litt høstlige ting. De andre? De skal spises. Og så havner sikkert noe av de i fryseren og kan bli gresskarsuppe utover høst og vinter. Jeg har jo fått så god plass i fryseren.
I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge men utsatt gang på gang. Nå verker ryggen og kjerringa er sliten, men jeg klapper meg selv på skuldra og sier Godt utført arbeid!
Hva jeg har gjort spør du? Jo jeg har ryddet i fryseren og aviset den litt. Nå er det håp om at den 33 år gamle fryseren holder en stund til.
Litt dumt kanskje, når jeg tenker meg om. Gamle Gubben Grå og jeg er jo (nesten) enige om at når denne fryseren sier takk for seg skal vi investere i et fryseskap. Det gjør det langt enklere å holde oversikten, og jeg slipper å stå på hodet oppe i fryseren når jeg letter etter noe eller skal sjekke om vi har igjen noe blåbær fra i fjor eller en aldri så liten rest med iskrem.
Vel, jeg har kastet med hard hånd. Ja, så grusom har jeg vært at jeg har kastet mat. Det var derfor jeg måtte ta denne lille opprensken mens Gamle Gubben Grå er borte. Man kaster jo ikke mat, Tenk på de sultne barna i Biafra!
Vel, udefinerbare og udaterte middagsrester har nå gått i kompostsøpla. Du vet, en rest med litt pasta og saus som kan bli et flott utgangspunkt til en gryte en gang. “Hyttemat” som Gamle Gubben Grå kaller det. Vel, sannheten er at når de middagsrestene ikke har blitt tatt opp igjen og brukt de første tre ukene, ja da forblir de i fryseren til evig tid.
Frosne bær som var mange år gamle har jeg og kastet i komposten. Litt dårlig samvittighet for det, men jo lengre bærene har ligget i fryseren, jo mindre frister det å gjøre noe med de. Så i dag fikk kokte plommer datert 2014 nytt hjem i komposten. Jeg mener, når ingen har hatt lyst på de plommene de siste ti åra, så tror jeg ingen får lyst på de det kommende tiåret heller. Det er ikke kokte plommer etterkommerne mine skal arve.
Min eminente samling av poser med frossen grønnkål gikk samme veien. Jeg hadde en vanvittig grønnkålavling ett år og frøs ned pose på pose. Ja mange og 20, kanskje 30 poser med frossen grønnkål ble det det året, og mange av de har blitt spist. Men etter som årene har gått har liksom lysten på min frosne grønnkål avtatt her i familien. Jeg tar et kjapt søk på bloggen på grønnkål, regner med at jeg har skrytt av avlingen min på blogg. Du vet jeg liker å skryte på meg husmor- og gartnerpoeng. Ser man det ja. Det var i 2012…. Nettopp fordi avlingen ble så utrolig enorm av noen få planter har jeg ikke hatt grønnkål siden. Jeg har jo hatt mer enn nok i fryseren. Litt mindre dårlig samvittighet for å la denne supermaten bli kompost. Av jord har du kommet til jord skal du bli.
Plutselig ble det god plass i fryseren. Det er bra. For nå er det høstetid. Så grønnkålen fra 2012 og plommene fra 2014 kan bli byttet ut med squash og tyttebær fra 2024.
Sola skinner fra blå himmel. Jeg skal møte ei god venninne til en kaffekopp i ettermiddag. Etter alle solemerker blir dette en alle tiders dag, så hvorfor føler jeg det som om det er blåmandag? Jo fordi jeg må sitte her å kommentere en ukemeny!
En ukemeny som inneholder skinnstekt hyse den ene dagen og skinnstekt torsk den andre. Mulig å variere de fiskemiddagene litt mer? Den skinnstekte hysa ser ut til å være en gjenganger. Jeg vet jeg har kommentert den før.
Det er høstetid, og jeg har vært ute og plukket nyper. Tanken var å lage nypesuppe. Et minne fra barndommen. Kald nypesuppe med krem eller rømme. Eller lun nypesuppe en kald høstkveld.
Nypesuppe er rikt på c-vitaminer. Var kanskje ikke min ønske-dessert i barndommen, men det gikk mer på konsistens enn smak. Jeg var ikke så glad I slike jevnete fruktsupper. Jeg har heller ikke laget nypesuppe før, men en gang må være den første.
Nypene ble rensket for blomst og stilk, men man skal ikke fjerne frøene inni, de vi brukte som “kløpulver” da vi var barn. De frøene er med på å sette smak på suppa.
Nypene blir kokt 1/2 times tid. I oppskriften jeg fant sto det 1,3 liter vann til 400g nyper. Jeg hadde vel ca 100g nyper så jeg reduserte vannmengden tilsvarende.
Når nypene hadde kokt seg møre, tok jeg vare på kokevannet men tok ut nypene. Nypene ble så presset gjennom en sikt og nypemosen helt tilbake i kjelen sammen med kokevannet og litt sukker. 80g sukker til 400g urensket nyper.
Så fikk suppa et nytt oppkok. Litt potetmel ble rørt ut i litt vann, og helt i suppa som nå skulle koke i 2 minutter.
Så var suppa klar til avkjøling. Jeg helte den i et syltetøyglass med lokk og satte drn i kjøleskapet. (Ja etter rn tur ut på terrassen for litt fotografering, da. Er man blogger, så et man blogger.)
Det ble ikke den helt store mengden med suppe. Men nok til en porsjon dessert med en klatt rømme eller krem i. At jeg hadde den i et syltetøyglass var mest for at fargen skulle komme godt frem på bildet. Nydelig farge på en dessert en sensommer-søndag.
Hverdagen er helt klart tilbake, og foran meg på bloggtopplista dukker selvsagt en av disse uke-meny-bloggene opp. (Sukk!) De er ikke alltid like lette å kommentere. Ikke pleier de å inspirere meg nevneverdig heller. Det har ikke endret seg i løpet av sommeren. Det med deres evne til å inspirere meg, mener jeg.
Denne er intet unntak. Pizza, pasta, burger og grillmat. Kanskje ikke så veldig revolusjonerende forslag? Har forresten vært veldig lite pizza i Drømmehuset i sommer. Ikke har vi hentet hjem så mange burgere fra burgersjappa heller. Nei her har det stort sett vært mat laget fra bunnen av, som gårsdagen hjemmelagde snitsler. Klapper meg selv litt på skulderen der.
At vi ikke har grillet en eneste gang derimot er litt trist. Har ikke en gang pakket frem grillen. Jeg tror det er der det ligger. At vi ikke har pakket frem og gjort grillen klar til bruk. Får skjerpe oss til neste år.
Kanskje er det en ny grill som skal til? Den vi har er 11 år gammel. Da Gamle Gubben Grå fylte 30 år i 1993 hadde vi akkurat flyttet fra sykehus-leilighet til rekkehuset. Fra blokk med kun lov til å bruke elektrisk grill (hvis det var lov), og til rekkehus med terrasse, egen hage og gode muligheter til grilling. Jeg kjøpte fin kulegrill, kull-grill til Gamle Gubben Grå i bursdagsgave. Svigerforeldrene mine kjøpte hagemøbler, og vips var uteplassen fin og klar til bruk. Gubben har fødselsdag 3. mai, helt i starten av sesongen, så det passer jo så bra. Da Gamle Gubben Grå fylte 40 i 2003 var kulegrillen klar for utskiftning. Gassgriller var nå greia, så jeg investerte i en gassgrill i førtiårs gave. Og siden det var hans grill, ble det og hans oppgave å være grillmester. Smart denne kjerringa, ikke sant. Da Gamle Gubben Grå fylte 50 år i 2013 var gassgrillen begynt å bli sliten, og den hadde vært flittig i bruk. Men Gamle Gubben Grå kom meg i forkjøpet. Han kom hjem med ny gassgrill allerede i april. Denne gangen ville han ha noe annet enn grill i gave når han hadde jubileum. Ok, jeg skjønte tegninga, og kjøpte bålpanne… Da han fylte 60 år i fjor torde jeg ikke tenke tanken på å kjøpe verken grill eller noe annet man kunne lage mat på. (Vi burde i grunn hatt en ny komfyr, men jeg lot det være.) Men den gamle grillen har ikke vært brukt mye de to siste sesongene. Så kanskje en ny grill er det han bør få i 62 års gave?
Nok om grilling. Dette skulle handle om ukemeny og manglende inspirasjon. Den spareribsen til Mat fra bunnen er forresten ikke noe du bare slenger på grillen en dag sola skinner og du får lyst til å grille. Nei, den begynner med oppdeling av en kvart grill, et døgns hvile og over fire timer med forberedelser før du kommer i gang med selve grillinga.
Det eneste jeg finner litt inspirerende på den menyen er den matsekken bredfull av smak. Den gjorde meg så nysgjerrig at jeg måtte klikke meg inn og lese oppskrifta.
Squash-plantene fortsetter å levere. Jeg har spist mye squash rett fra hagen. Blant annet i denne denne terten. Ja, og i en karrigryte med svin her om dagen. Jeg har og frosset ned 5 poser med squash som kan nytes ut over høst og vinter når det er tomt i hagen.
I dag så jeg at noen av squashene begynte å bli myke og gule, ja en var til og med brun… Plantene står litt tett, og det har vært litt mye nedbør i det siste. Jeg finner meg ikke i at squashen min råtner på rot. Jeg har jo tenkt å nyte godt av den til annet enn kompost. Så selv om det regnet tok jeg meg tid til å høste inn den squashen som er moden, samt få de som det er for sent med over i kompostbingen.
Kjøkkenvekta viser at jeg plukket inn 2,8 kg med squash i dag. Har nok spist opp rundt 2 kilo fra før i sommer, og det er mer på vei.
Squash er en plante det er lett å få til, gir rikelig med avling og ser flott ut i kjøkkenhagen. Sånt liker jeg.
Ser at det begynner å komme gresskar på gresskarplantene og. Vi har gått for noen små gresskar i år, og ikke de store man forbinder med Halloween. Det står at de må høstes når de er 5 til 10 cm. Så jeg må vel passe på de og høste før de blir for store.
Folk kunne jo få inntrykk av at jeg har grønne fingre, noe som overhode ikke er tilfelle. Jeg går for ting som er enkle å få til, da er kjøkkenhage gøy.
Mandag. Ny uke og nye muligheter. Sola skinner og himmelen er blå. Og så må jeg sitte her og reflektere over en ukesmeny. (Sukk!)
Jeg trodde slike ukesmenyer var laget for å inspirere leserne. La de slippe å ta den oppgaven mange av oss sliter med, nemlig å finne ut hva vi skal ha til middag i dag. At litt av konseptet var å bidra til å minimere hjerneaktiviteten til leserne så de slapp å tenke ut middagen sin selv. Bare slå opp på bloggen. Ta den øverste matretten på mandag og slik jobbe og spise seg gjennom uka og innlegget. Jeg trodde og at det var derfor slike innlegg var såpas populære. At folk brukte de for å slippe å tenke. Hjerneaktivitet kan jo både være krevende og krenkende. Krenkende for de som da ikke klarer å tenke ut noe annet enn de tre P-ene. Pasta, pizza og pølser.
Vel, når så du ei rådyr-ribbe ligge og slenge i kjøledisken på Rema 1000 eller Kiwi sist?
Hvis vitsen med slike ukesmenyer er å inspirere folk flest, ja da bør man vel stille opp med matretter som inneholder ingredienser som de fleste klarer å få tak i? Da er vel ikke det smarteste å lokke med rådyr-ribbe, hvis det da ikke samtidig er tenkt som en oppfordring til tjuv-jakt. Rådyrjakta starter so kjent ikke før i slutten av september.
Det samme med Platinium 0.2 % extra virgin olivenolje? Ok. Det med extra virgin olivenolje forstår jeg. Men Platinium? Jeg blir faktisk ikke klokere av å google heller. Annet enn at man kan få kjøpt Platinum extra virgin olivenolje til solide priser på diverse nettbutikker, eller hva synes du om en literpris på 570,- kr? Eller hva med Terra creta balsamico? I den samme nettbutikken som du finner Platinum extra virgin olivenolje kan du og finne Terra Creta balsamico-eddik til 796,- kr literen.
Det hjelper lite at det kommer oppskrift på Budsjettform i slutten av uka når du har svidd av månedslønna på rådyr-kjøtt og rå-dyr olivenolje og eddik.
I dag har Gamle Gubben Grå og jeg vært på topptur. Kanskje ikke den høyeste fjelltoppen eller den lengste fot-turen. Vi gikk til St. Hanshaugen i Hønefoss. Jeg tror om ikke annet at det er nordsias høyeste topp, om ikke noe annet. Topp er topp, enten det er toppen av en haug eller toppen av et fjell. For de som er opptatt av lengden på turer, så ble rundturen vi gikk på litt over 3 km.
Vi gikk jo ikke bare opp til toppen og ned igjen, vi gikk over St. Hanshaugen og ned på den andre siden, og så en runde i et villaområde før vi gikk tilbake til der vi hadde parkert bilen. Det var godt både for hunder og mennesker og få ruslet en tur på steder vi ikke er så ofte.
Det er og godt å kjenne at jeg er sprekere enn jeg var en periode. At en slik topptur ikke tar pusten fra meg, slik den har gjort. Og at jeg til og med uttalte at Denne bakken er egentlig ikke bratt. i en stigning jeg før har pest som en hvalross på land.
Geiteramsen blomstret og minner meg om at jeg må få laget geiteramssaft. Den fikk kul farge sist jeg laget den for et par år siden, og glir rett inn i sommerens trendbilde. Ligner litt på den ginen det har vært så mye snakk om og som Märtha og Durek skal servere i bryllupet sitt. Rosa drikke i stettglass er noe en hver toppblogger bør unne seg i sommer. Så da går jeg for geiteramssaft.
I år synes jeg liksom kjøkkenhagen har gått litt i glemmeboka. Eller i det minste ikke fått den stell og pleie den fortjener.
Jeg klipte ned bringen i våres. Den har ikke gitt noe særlig med bær.
Jordbærene har jeg gitt opp nå. Mer ugras enn jordbærplanter. Tror jeg må skifte all jorda og begynne på nytt med nye planter. Det går bli til neste år. Jeg har sett det en stund. Sukket, og ikke orket å ta tak. Eller jeg har lukt jordbær eget både en og tre ganger, men ugraset gror opp igjen bare jeg tar en hvil på trammen.
I dag brettet jeg opp ærmene og gikk på jobben mef å se hvor ille det står til i denne kjøkkenhagen vår. Gresskarene gror i det minste greit konstanterte jeg ved første pallekarm. Der det var bring i fjor. Og jamen så jeg det begynte å danne seg blomster! Jeg smilte litt for meg selv. Da er det håp om litt avling av noe også i år!
I pallekarmen med løk gror det og godt, og når jeg nå fikk vekk ugraset vil sikkert de plantene som er litt små få fart på veksten de og. Egendyrket løk har vi ikke hatt før.
I krydderhagen røsket jeg vekk litt solsvidd basilikum. Det gjør ikke så mye. Jeg har en potte med basilikum på kjøkkenbenken som skal plantes ut når vi får laget middag i dag. Krydderurter holder seg lengre ute i hagen enn inne på benken. Basilikum er ikke den letteste å få til. Det er litt skrantete i krydderhagen i år, men det er mynte, dill, persille, gressløk og timian der. Jeg har og en korianderplante inne som skal ut. Krydderbedet kommer ikke til å se så verst ut når de to plantene kommer på plass.
Rabarbraen har vokst seg stor, alt for stor samt for lengst gått i blomst. Jeg kutter vekk de store bladene og blomsterstenglene. Lar de små bladene komme frem i lyset, og ikke minst gir lys til squashen som vokser ved siden av. Den er i god vekst, en har vært litt skjult av all rabarbraen. Når de store bladene er nå er borte og sola får tak vil nok veksten virkelig skyte fart. Tipper den snart tar igjen gresskarene i størrelse på plantene.
Avslutter jobben i kjøkkenhagen med å gå på terrassen og binde opp tomatplsntene. Teller grønne tomatkart og smiler gornøyd igjen. Det blir da litt egenprodusert mat i år og.
Margrethe sin helgeutfordring sist helg gikk på å fortelle om den beste isen. Jeg skrev om isen som forsvant. Boblevaffel-isen på Kirkens Bymisjon på Hønefoss. De har jeg ikke sett noe til på flere år.
Nå lider ikke kjerringa direkte nød. Jeg har spist is både i går og mandag. Denne dagen er fremdeles ung, så det kan fort bli en is I dag og.
Jeg spurte i det innlegget om noen av leserne mine visste hvor jeg skulle finne slik boblevaffel-is. Jeg fikk to forslag.
Det ene var å gi Hadeland Glassverk en ny sjanse. Som du kan lese og se bildebevis av i det forrige innlegget var jeg ikke fornøyd sist. Og joda jeg kan gi Hadeland Glassverk en ny sjanse hvis jeg likevel er på de kanter, men jeg tar ikke turen over Eggemoen og blir loppet i bommen bare for å oppleve en ny skuffelse.
Det andre forslaget gikk på at det var flust av steder i Litauen som selger boblevaffel. Frister selvsagt mer med en tur til Litauen og kysten av Østersjøen. Men det er muligens litt langt å dra for en iskrem?
Nå har det seg slik at jeg må en tur til Drammen i morgen. Jeg har gjort research. Det finnes et sted i Drammen som selger en hel haug forskjellige varianter av vaffel og is. Jeg har studert menyen og tror jeg skal finne en is som kanskje kan veie opp litt av savnet etter drn perfekte isen. Jeg skal selvsagt holde dere oppdatert.
