Reklame | Kokkejævels bok
Det sies at en ekte kremmer kan lage gull av gråstein og selge sand i Sahara. Jeg tror toppbloggeren helt der oppe på bloggtoppen er en ekte kremmer. Og i dag som vel samtlige dager den siste måneden er det et reklameinnlegg for egen bedrift som gjelder. Eller rettere sagt i dag er det reklame for boka hans.
Jeg er nede på en 25. plass, og jeg, jeg har ikke skrevet noen bok.
Men jeg har også opplevd å stå med en død baby, vårt døde barn, i armene ikke bare en men to ganger. Jeg vet for et kaos av følelser det medfører og den bunnløse sorgen som drukner deg – nesten. Jeg føler med Kokkejævel i hans sorg..
Jeg ble spurt av journalisten som var her om jeg ville snakke om de å miste to barn. Jeg ville ikke det. Det ligger mange år tilbake i tid. Det ville være rart for meg og dra frem det i et avisintervju nå. Ville virke som jeg brukte mine døde barn for å få medfølelse eller .. Nei, det ville bli helt feil for meg.
Kanskje hadde det føltes annerledes å dele min historie i en bok. Presentere den mellom to permer til de som ønsker å lese, ikke flashe den midt i fleisen på hele lokalsamfunnet når de koser seg med kaffekoppen og avisen. Nei det ville bare føles feil Siden det ikke er nor forlag som har tatt kontakt med meg, så har jeg sluppet å ta stilling til den spørsmålsstillingen.
I Kokkejævels bok kan du lese historien hans. Hele historien. Helt fra det øyeblikket han ble født.
Jeg husker ikke stort av fødselen min. Mine første minner er fra jeg skulle operere øynene mine for skjeling. Da var jeg nesten tre år.
Jeg tror barndommen min var omtrent som barndommen til de fleste som vokste opp på 60- og 70-tallet. Hjemmeværende mamma og en pappa som jobbet mye.
Skoleårene var preget av en del mobbing. På ungdomsskolen var det til tider ganske jævlig. Jeg var kanskje ikke direkte ensom, hadde noen få gode venner., men jeg var langt fra den kuleste jenta i klassen. Så langt fra som det går an å komme.
Jeg kunne fort blitt et mobbeoffer, men jeg ville ikke bli det. Et offer. Mobberne ødela mye, men de skulle ikke få definere hvem jeg skulle være og hvordan jeg skulle leve resten av livet. Så jeg fortsatte å være meg. Litt rar, litt anderledes, gikk mine egne veier og skapte meg et liv som har gitt meg mange interessante utfordringer. Alltid spent på neste episode.
Livet har ikke alltid smilt til meg. Noen ganger har det vært mer enn tøfft nok, men jeg har bøyd nakken og gått på. Jeg er en stayer som ikke lar meg knekke. Selv om det noen ganger har holdt hardt.
Kokkejævel skryter i boka si av at han er en begavet kokk. Jeg har forsøkt noen av oppskriftene hans, og de holder det han lover. Ja, jeg har boka. Fikk den i bursdagsgave av Eldste Sønn. Jeg kan ikke skryte på meg å være en begavet kokk. Jeg tror jeg kan klare å svi tevann. Det sier vel sitt. Heldigvis fant jeg Gamle Gubben Grå. Han er kokk, så jeg kan nyte kulinariske utskeielser både titt og ofte. En av mine bedre investeringer, han der Gubben.
Kjøp gjerne boka til Kokkejævel. Det er ei helt grei bok å legge under juletreet. Men når min bok kommer, ja da blir det bestselger!
Nå setter jeg meg bare ned og venter på at jeg skal få en strøm av telefoner fra alle landets forlag.
Boka di skal jeg kjøpe vettu….og hvor det av krimmen???
ja, jeg burde fått ut sist slutt av krimmen…
Takk for at du skriver og forteller på en verdig og klok måte. Imidlertid ble jeg kraftig opprørt over måten denne kokken blander sammen forretningsdriften og personlige utfordringer, ja, og alle gjentakelser om det vi nå absolutt har lest utallige ganger. Det MÅ være lov å si det uten at han trekker krenkekortet, ærlig talt. Om jeg hadde skrevet dette i hand kommentarfelt ville jeg blitt sablet ned. Siden du tar opp litt omkring butikkdriften synes jeg kommentaren passer her. Jeg håper du lar den stå. Jeg ser ikke noe galt i disse ord.
Ha en fin helg.
Jeg vet selv hvordan det er å kommentere inne hos kokken.
Som du ser lar jeg kommentaren din få stå. Jeg ser ikke noe galt i det du har skrevet. Jeg ville og latt det stått om det var meg du hadde vært kritisk til.