I morges ble det ikke tekopp og tastatur. Datteren er hjemme, så da ble det hyggelig samtale og frokost fri for skjerm.   Nyter å ha Datteren hjemme. I går fikk vi litt mor-datter-tid før Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kom hjem fra jobb. Kos.  Hadde en virkelig avslappende dag og fikk lada batteriene skikkelig i går. At jeg besto med glans! bidro sikkert og til at jeg slappet godt av og fikk senket skuldrene.

Dagen i går gjorde godt. I dag er energien bra. Skal nok komme meg gjennom både arbeidsdagen, litt husarbeid og forberedelser til morgendagens kommunestyremøte uten å bli helt utslitt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Har snakket med NAV i dag.  De mener nå at det skal søkes om delvis AAP..  Litt overrasket over at det ikke føles som et nederlag, men at jeg tvert I mot føler på lettelse.

Det er snart to år siden jeg søkte og fikk avslag på delvis AAP.  En stønad lege, tidligere arbeidsgiver samt folka på treningsleiren (yrkesretta rehabilitering) mente var det rette tiltaket for meg.  NAV derimot, sa Nei! Jeg hadde så mange ressurser.

Jeg er ikke uenig i det. Det er heldigvis ikke topplokket det er noe galt med. Men det  hjelper ikke hvor mange ressurser du har,, hvor hardt du ønsker det, hvor gjerne du vil når kroppen sier stopp.

Innvilget AAP ville gjøre at jeg følte meg trodd. At arbeidsevnen min er redusert “på ordentlig”. At jeg ikke  er lat. Jeg ville liksom få et bevis på at jeg har “lov” til å være syk.  At det er greit at jeg ikke biter tenna sammen og går på. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har følt at siden NAV mener je ikke kvalifiserer til AAP, altså atbeidsavklaringspenger, ja da burde jeg ha klart å stå i jobben min.

Men nå, nå starter NAV prosessen for at jeg skal få AAP sammen med meg. Jeg håper det bedrer mulighetene mine.

.