“Da drar jeg! Ønsk meg lykke til.” Sa jeg til Gamle Gubben Grå.  Han sto ikledd silkepysjamasen sin i utgangsdøra med dagens første sigarett og glippet med øynene.  Klokka var snart 7.30 og jeg skulle på Frokost-debatt med NHO.

“Lykke til!” sa Gamle Gubben Grå lydig, og la til “Men hvor er bilen min?” Jeg tittet litt forvirret ut på gårdsplassen da jeg kom ut døra.  Hva mente Gamle Gubben Grå med det spørsmålet?  Og så stoppet jeg helt opp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bilen Gamle Gubben Grå kjører for tiden, den 30 år gamle dieselbilen Som plutselig dukket opp her I mars sto der Gamle Gubben Grå parkerte den i går kveld. Men bilen etter Svigerfar som jeg kjører for tiden var som sunket I jorden.

Det stoppet helt. Hvor var bilen? Nøkkelen holdt jeg I handa. Jeg hadde kjørt den hjem og plassert den på plassen sin i går ettermiddag. Det var jeg helt sikker på. Vel er jeg litt stressa, men at jeg skulle ha gått hjem fra Kiwi som var siste stopp i går. Jeg måtte kjøpe den melkeliteren jeg hadde glemt på Coop X-tra. Tatt med meg både potteplanter,  blomsterløk og  en diger pose kolonialvarer som sto i bilen, men glemt selve bilen. Ja det hadde jeg problemer med å få til å stemme. Vi snakker tross alt om en tur på 6 km.

Yngste Sønn hadde reist på jobb for tre kvarter døden, i bilen til firmaet han jobber i. Flere bor det ikke her i huset. Ja bortsett fra Charlie Chihuahua.

Hva som har skjedd i nattens mulm og mørke anes ikke. Vi var begge enige om at bilen sto på plassen sin da vi satt ute på trammen I går kveld ved 22 30 tiden.

Heldigvis behøvde vi ikke lete lenge. Bilen sto i innkjørselen, rundt hjørnet på huset.  Yngste Sønn må ha vært ute på nattlig kjøretur og har vel stoppet der for ikke å vekke oss og Charlie.