I innlegget Mediene følger med på Kjerringa… fortalte jeg hvordan mediene virkelig har kastet sitt blikk på denne kjerringa og bloggen hennes i det siste. Ja det er nesten så ei ellers så beskjeden kjerring nesten kan bli litt høy på pæra av all oppmerksomheten. Jeg ble ikke noe mindre høy på meg selv når jeg oppdaget at noen har laget ett Hyldningsdikt til ære for kjerringa.
“Alle bloggerne drakk champagne, unntatt Kjerringtanker,
hun og Kokkejævelen skulle på båttur sammen og lette anker”
Er det ikke nydelig? Eller i det minste poetisk.
Det er ikke bare kjerringa som blir beæret med et hyldningsdikt. Det blir også Gamle Gubben Grå
“Alle bloggerne skulle på kafe og drikke kaffe, unntatt allansverden og gamle gubben grå,
de satt i kjellerstua og tok seg noen glass pernod”
Jeg burde sikkert ikke skrevet dette. Noen kan føle seg krenket. Men jeg føler at den poetiske båtturen liksom virker mer utrygg enn å sitte i kjellerstua vår å drikke Pernod. Jeg mener, Kokkejævel og jeg alene i en båt langt ute på havet. Er vi sikre på at begge to ville komme til land igjen?
Selv om jeg aner litt dramatikk i denne poesien velger jeg og tolke det som en hyldning, ikke et skjult ønske om å bli kvitt Kjerringa. Jeg vil derfor sende et hyldningsdikt til Allan som takk.
O store blogger der oppe i nord
som kommer med så mange bevingede ord.
Du ærer så mange med fin poesi
og håper å selge en støvsuger eller ti.
Vi liker din evige blåmandag sang
Og håper at du når toppen en gang.
Å tusen takk for så flott hyldningsdikt:) Det var så vakkert at jeg nesten fikk en liten tåre i øyekroken:) Og poesien fra min side må absolutt ses på som et hyldningsdikt, ikke et skjult ønske om å bli kvitt kjerringa (hehe).
Flott at du likte å bli hyllet.
Jeg ble litt engstelig på grunn av den båtturen.