Noen ganger skal det ikke så mye til for å løfte dagen både ett og to hakk. I dag skulle det ikke mer til enn en kommentar på innlegget Kveldstanker….
Mette spurte om å få bruke en av setningene i innlegget i er dikt. Selvsagt får hun det! Mette har den evnen at hun klarer å si utrolig mye med få ord i diktene ssine. At hun kan bli inspirert av noe jeg har skrevet…. Ja, det føles rett og slett som en ære.
10 kommentarer
Det er hyggelig å bli sett og bli spurt.
Det er det.
Du er fundamentalt annerledes enn meg. Jeg tar det som en selvfølge at folk blir inspirert av det jeg skriver, hvis ikke kan de kysse meg i ræva og føkke off. Seriøst. Dette er noe jeg ler av.
Interessant at du tar som en selvfølge at det du skriver inspirerer. Sånn hver enkelt setning og ikke bare helheten. I likhet med meg bruker du som regel relativt mange ord. At en enkel setning kan være inspirerende finner jeg hyggelig.
Man kan se det som arrogant, men man kan også se det som hele poenget med en forfattergjerning. Hva ennet søker man enn å inspirere menneskers egen evne til å tenke? Og i så fall hvorfor?
Jeg er enig i at meningen med å skrive er ofte å få leseren til å reflektere over det man skriver. Men så god skribent er jeg ikke at jeg mener at hver eneste setning jeg skriver inspirerer til poesi.
Du sammenligner deg med feil ende av saken.
Så koselig og bra👏
Ja ikke sant.
😀