Den fantastiske stigningen på bloggtoppen som jeg opplevde de to første dagene dette året har stagnert.  I dag er jeg på en 16. plass.  Ingen dårlig plassering det heller, men festen er over og hverdagen nærmer seg.  Kakeboksene tømmes en etter en.  Det er slutt på både kolakaker og peppernøtter så jeg nøyer meg med en kokosmakron før frokost.

Det er nok slutt på festen for toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen også, for han har begynt å spise restemiddag allerede på en lørdag. Ikke noe galt i det.  Vi hadde restemiddag i går vi og.  Det var igjen så mye av sausen etter reinsdyrmedaljongene på nyttårsaften at vi lagde jegergryte i går.  Nå hadde vi ikke noe viltkjøtt igjen så Gamle Gubben Grå brukte kjøttdeig.  Jeg spøkte med at det var ordentlig jegergryte, og at det var jegeren som var kvernet opp. Humoren kan være litt rå her i Drømmehuset av og til…
Når jeg tenker meg om hadde vi restemiddag på første nyttårsdag også.  Vi tok opp en boks hjemmelaget ertesuppe som lå i fryseren. Rester fra 5. juledag da jeg kokte en stor kjele ertesuppe på en røkt svineknoke.. Så hvem er jeg til å blamere over Kokkejævel og restemiddagen? Jeg har jo levd på rester i hele år. (Kjenner jeg er litt spent på hva Gamle Gubben Grå kommer til å varte opp med i dag.)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kokkejævel har den irriterende belærende tonen når han snakker om at alle kjøper for store kalkuner til nyttårsmiddagen, redde for at det ikke skal bli nok mat.  Det skal vist være mat nok i massevis om man beregner 500 g per person.
Jeg har ikke s veldig mye greie på beregning av mat, men jeg har ganske god greie på kalkuner. Og nei dette er ikke et utslag av Dunning-Kruger-effektenå gjøre.  Da jeg vokste opp hadde vi i en periode kalkuner hjemme på gården i min barndoms dal.

De kalkunene levde et godt liv.  De vandret fritt rundt på gården, og det hendte flere ganger at vi fikk beskjed om at en kalkun eller fem var på vandring oppover Stubbdalsbakka, veien opp mot Krokskogen som gikk noen hundre meter fra gården.
Kalkuner som lever så fritt har det godt, og de blir store. Virkelig store.

Vinteren etter at kalkunene  hadde sluttet og vandre fritt og hadde fått sin endelige hvile i fryseboksene i kjelleren innbød mine foreldre noen venner til kalkunmiddag. Hun valgte ut en av de største og flotteste kalkunene i fryseren, tok den opp til tining flere dager i forveien, og stuffet den etter alle kunstens regler med medisterfarse, krydder og brødrasp.  Snart var den lekre fuglen klar til å bli satt inn i steikeovnen.
Det var da problemet oppsto.
Hun fikk rett og slett ikke kalkunen inn i komfyren.  En hel kalkun på 13 kilo pluss stuffing. ble for stor for en vanlig steikeovn.  Da kan man snakke om at man har for stor kalkun!  Da kan man snakke om at det er et problem med størrelsen på kalkunen.  Rester av deilig kalkunkjøtt er da ikke noe stort problem.

Kokkejævel slanker seg.  Det er mange som begynner med det i disse dager.
Jeg gjør ikke det.  Jeg håper å gå ned ytterligere i vekt i år, men jeg har tenkt å greie det med å ha fokus på å holde blodsukkeret på et stabilt lavt nivå.  Det skal jeg klare ved å ha fokus på hva jeg spiser mellom måltidene og på å bevege meg mer. I likhet med Kokkejævel nekter jeg å sulte meg.  Jeg tror ingen klarer å gjennomføre en slankekur over tid hvis den kuren medfører at man går rundt konstant sulten.

Salat er bra! Man blir mett, magen får noe å arbeide med, og man blir ikke sånn mett at man bare har lyst til å velte seg over ende i sofaen og stønne av metthet.   Salat meg bare grønnsaker kan bli litt kjedelig.  Kalkunkjøtt er godt og magert kjøtt og gjør seg godt i en salat.

Så hvis du sitter der med kjøleskapet fullt av kalkunkjøtt i dag, del opp noe av det i passe store bokser til å ha i salater ut over januar og sleng det i fryseren.  Du trenger ikke lage kalkungryte av alle restene. Selv om det og er veldig godt.  Da får du brukt opp restene av sausen og grønnsakene også.  Å varme opp en boks kalkungryte tar ikke stort lenger tid enn å steike en ferdigpizza, men blir en mue bedre middag og gir deg mye bedre samvittighet en travel ettermiddag i slutten av februar.
For ikke å snakke om hvor godt det er å finne frem en boks deilig kalkunmiddag dagen før januarlønninga kommer inn på konto.  Mye bedre enn tørt kneippbrød med speilegg, eller spagetti uten saus. Restemiddag er ikke negativt.  Det er herlig bruk av ressursene, og gjenbruk er da så inn, ikke sant?

Tilbake til Kokkejævel, selveste toppbloggeren.  Jeg dør nesten av spenning. For vet dere hva?  I morgen skal vi endelig få vite hva han veier denne uka!  (Og det minner meg på at jeg må få Gamle Gubben Grå til å skifte batteri i badevekta.  Jeg er jo forberedt på at jeg skal skrive mye om vekt dette året.)