I dag skal jeg starte med å skrive om noe jeg ikke kan så mye om, nemlig ishockey.  Geriatriks skriver jo innlegg etter innlegg om denne sporten, og det blir til at jeg kikker innom for å se hvordan det går med det lokale laget Ringerike Panthers. Av dagens innlegg ser jeg at det ikke ligger an til topplassering akkurat. De kan ikke bli bedre enn nummer 7.
Men 7, plass i den øverste ligaen er da heller ikke dårlig. Stå på!

Er du ikke interessert i ishockey sier du. Du vil heller lese om noe annet. Ja, men det er det som er så bra med blogg.no. Her er det noe for en hver smak. Også for de som liker ishockey. Jeg har en plan med denne bloggen. De som har fulgt denne bloggen helt fra 2019 husker sikkert den. Jeg skal entre bloggtoppen og tjene en hel haug med gryn.
Nå er det ikke så mye å tjene på blogg som det var i rosabloggernes tidsalder, men jeg har tjent en støvsuger og nok penger til både rekkverk på terrassen og å bo en natt i ei tretopphytte. Det er da bedre enn ingenting.
Så et delmål på min vei mot toppen blir å få annonsørene tilbake til blogg.no. Kanskje ikke de annonsørene som var her før. Sminke og mote er kanskje ikke det som selger mest blant de som leser blogg i dag. Men vi er et kjøpesterkt publikum vi som ferdes her inne. Mange er rundt 50. Det burde være noe å tenke på for de rette annonsørene.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Siden hun som ramser opp alle sine mest leste blogginnlegg fremdeles ligger godt over meg på bloggtopplista får jeg fortsette å reklamere for innlegg fra min storhetstid. I innlegget i går nevnte jeg de to innleggene som har gitt mest engasjement. Det med tredjeplassen over de mest kommenterte innleggene er innlegget Er det noen som vet hvordan man blir kvitt et Huskors? Ett innlegg jeg selv er veldig fornøyd med.

Den ultimate perfekte onsdagen skriver Monica om. Det er liksom alltid de store overskriftene der i gården. En ultimat perfekt onsdag. Det holder liksom ikke med bare perfekt eller bare ultimat.
Onsdagen min var verken ultimat eller perfekt. Mer litt kjedelig. Jeg tilbragte dagen inne med vond rygg mens snøen lavet ned utenfor.

Jeg gjorde da litt nytte for meg. Jeg lagde middag blant annet. Linsebolognese med mac and cheese. Oppskrift fra VG helg 7. januar. Ganske godt, og vi ble mette.  Ellers var jeg ganske lat.

Ser at det er januarsalg på airfryer.  Er vel ikke helt der at jeg har tenkt å gå til anskaffelse ennå, men er ikke så negativ som jeg var til å begynne med da disse begynte å dukke opp. Eldste Sønn har en og bruker den ganske mye etter hva jeg forstår.

Jeg har ikke før kastet ut juletreet (skjedde på søndag) og fått siste rest av julepynt opp på loftet (julekrusene ble båret opp i går) før folk begynner å mase om påske og påskepynt.  Tror jeg venter noen dager før jeg kommanderer Gamle Gubben Grå opp på loftet for å hente påskepynten. Det er jo tross alt over to måneder til påske.

Ishockey, mat, airfryer og påskepynt. Ingen kan si at ikke variasjonene på tema er stort på blogg.no.
Helse er et annet tema som det skrives en del om. Ikke hvordan få superform på ti dager eller at du ved å spise gelebjørner fjerner risikoen for alt fra cellulitter til muffin-mage. Mer hvordan det er å leve med forskjellige helseutfordringer. Slikt synes jeg er interessant lesestoff. Det gir innsikt og forståelse.

Noen ganger kan slik lesing være direkte hjerterå, og tårene kommer frem i øyekroken.  Fy farao hvor urettferdig livet er enkelte ganger. Mine egne små plager med ryggen blir som bagateller å regne.
Noen ganger kan det være sunt. Få litt perspektiv. Evne å se litt utenfor sin egen navle.

Tom lager grønn ertesuppe. Jeg ser at han og har funnet frem bacon til en rett som helt klart kunne vært vegetar. Hva er det med menn og bacon?
Vi skal ha Cacio e pepe til middag. Spagetti med pepper. Den skal i følge oppskriften ikke inneholde bacon, og det er jeg som skal lage maten. Men selv om det var jeg som lagde maten i går og heller ikke den i utgangspunktet skulle inneholde bacon klarte Gamle Gubben Grå og strø litt sprøstekt bacon også over denne retten.

Nå står Charlie Chihuahua med alle fire beina i kors. Det er nok på tide at jeg finner frem piggstøvlene og begir meg ut på tur.