Jeg er litt usikker på om Gamle Gubben Grå visste hva han dro meg med på i dag. Eller egentlig vet jeg at han ikke hadde undersøkt det så nøye. Han hadde fått tak i billetter til noe som virket gøy og bedt med Kjerringa. Han er grei slik.

Humle- og maltløyp er altså en vandring fra bryggeri til bryggeri med servering på hvert sted.
Kanelbollene var ment som sikringskost. Jeg forsto jo av programmet  at det kom til å bli en del øl, godt å ha litt mat i magen. Hvor unødvendig den overprisa kanelbolla virker nå i ettertid her jeg sitter stappmett og venter på bussen hjem kunne jeg nok ikke ha drømt om.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vi møtte opp på Amundsen Bryggeri og Spiseri på hjørnet av Stortingsgata, ikke langt fra Nasjonalteateret rett før klokka 17 slik programmet sa.
Der skjønte hun som tok i mot oss i døra lite av Gamle Gubben Grå sin vifting med papirutskrift av bilettene og uforståelig mumling. Vi ble vist til et bord, og fikk hver vår meny.
Jeg som kanskje hadde lest programmet litt bedre enn Gubben forsto at noe var feil. Når servitøren kom for å ta i mot bestilling ble misforståelsen oppklart, og vi ble vist til en krok av stedet hvor flere av de som skulle være med på denne løypa samt “guiden” vår ventet.

Her på Amundsen Bryggeri og Spiseri fikk vi servert hver vår 0,4 med en amerikansk pale ale brygget på 100% norsk malt fra Bonsak gårdsmalteri. Vi fikk en time på oss på å få i oss ølen før guiden skulle guide oss videre.
Jeg er ikke så veldig glad i pale ale, men den gikk da ned. Det er liksom rødvin som er min greie, mens Gamle Gubben Grå foretrekker øl.

Guiden var en av Osloguidene, og på veien videre oppover Universitetsgata stoppet vi blant annet foran Nasjonalteateret og det gamle Nasjonalgalleriet hvor han fortalte litt historie på en underholdende måte.

På toppen av Universitetsgata, ved St.Olavs plass ligger spisestedet Skråplanet. Her ventet burgeren på bildet med tilhørende pommes frittes, og en ny pale ale av en litt annen type og fra et annet bryggeri. Samme greie som på Amundsen. En time på å få I oss mat og øl før vi måtte videre. Detaljer om burgeren kan du lese i bildet øverst i innlegget. Det var rene råvarer og mektige saker.
Denne ølen var litt bedre enn den forrige.

Skråplanet har jeg faktisk hørt om før når jeg tenkte  nærmere etter. Det er den gamle parkeringsspiralen i et nedlagt parkeringshus. Det er tegnet av Mad arkitektkontor. Et arkitektkontor vi en gang mente at kunne ha tegnet ombygging av Hønefoss sykehjem. Ja før det ble besluttet å rive hele sykehjemmet.

Videre gikk turen ned til Torggata til et sted som het Nye Kråka bryggeri og destilleri. Her ventet en Trønderlager, en lys lager-øl, – og mer mat. Kebab med grilla svineknoke og hjemmelaget rømmedressing. Ikke akkurat noen slankemat det heller.
Kebaben var virkelig god. Det var det lyse ølet og. Det var helt klart det beste ølet jeg har smakt i dag.

En sa at dette som tørste-drikke en varm sommerdag så hadde glasset blitt fort tomt.
Vel, for meg var det tross lett regn en varm sommerdag. Jeg går vanligvis saktere enn alle andre omtrent uavhengig hvem jeg går med. Det er noe med hjertet, rygg og skrott og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Når jeg må gå sånn i flokk (vi var 11) med ukjente mennesker går jeg så fort jeg kan – og helst litt til. Så jeg ankom denne kråka rimelig varm og rød i toppen. Duggfriskt, kaldt lyst øl var akkurat det jeg trengte.

Men det var jo bare en time siden vi hadde begynt å stappe i oss den burgeren med en bøtte pommes frittes. Nå lå en herlig rullekebab på tallerken stappfull av svinekjøtt og rømmedressing.  Vel, vi var ikke mindre mette da vi en time senere skulle videre.

Nå kjente jeg helt klar at nok var nok for min del. Både av gåing, mat og øl. Så mens Gamle Gubben Grå og de andre fortsatte oppover Grünerløkka i retning Ringnes Brygghus tuslet jeg i motsatt retning, mot bussterminalen.
På Ringnes fikk de nok en øl, og pizza. før flokken brøt opp og Gamle Gubben Grå kom tuslende etter til bussterminalen.

Skrittelleren viste at jeg hadde gått over 7 km i løpet av Oslo-turen.  Det kjennes både i bein og rygg. Magen var så mett at det nesten var ubehagelig å feste sikkerhetsbelte i bussen hjem. Men det var en minnerik kveld.

Yngste Sønn hentet oss på bussterminalen i Hønefoss, og da vi kom hjem klarte vi å kreke oss en runde med hundene. Det gjorde vi forresten i morges og. Runden vår er på ca 1 km. Det vil si at jeg har gått over 9 km siste døgnet. Det er jeg fornøyd med.
Nå er det langt på natt. Jeg skal straks finne senga. Det venter en valgkampstand om litt over 8 timer. Lurer litt på hva bein og rygg tenker om det.