I går var jeg og Eldste Sønn på Jernbanemuseet på Hamar. Der var det også en samling veteranbiler, og jeg skal si at minnene strømmet på. Nei, jeg har nok aldri vært i nærheten av å eie noe slikt som drømmen på bildet her, men har du sett noe så nydelig? Den hadde passet perfekt til Røde Brit!

Boble derimot har jeg selvsagt hatt. Ikke blå da, men hvit. Eller rettere sagt safari-beige. Det var min første bil, og jeg var utrolig glad i den. Desverre endte den sine dager etter at den hadde landet på taket i ei grøft i Hurdal.

Etter at jeg hadde parkert bobla for godt måtte jeg låne bilen til Mamma. Det var en Volvo Duett. Mulig ikke samme årsmodell som denne, og garantert ikke samme farge. Mamma sin var vinrød.

Etter det disponerte jeg en slik Saab en stund. Det var arv etter Bestefar. Regner med at Mamma var lei av å låne bort bilen. Den hadde rattgir – men manglet vindusspylertank. Den hadde visst smeltet en gang mens Bestefar fremdeles eide bilen.

Hvor det ble av Saaben husker jeg ikke. Pappa og jeg snakket om det for noen uker siden. En ting er jeg imidlertid sikker på,jeg vrake ikke den.

Venninna mi kjørte en Lada. Litt nyere enn denne.  Den var ikke grønn som denne, men derimot oransje.

Grønn var derimot bilen til den andre venninna mi. En mintgrønn Opel Kadett relativt lik den på dette bildet. Mintgrønn Opel med de feteste hvite speilene du kan tenke deg.

Vi råns mye rundt i Hønefoss og distriktet rundt i disse bilene da vi var unge.  Det ble noen nostalgiske minner der på grassletta, og Eldste Sønn fikk høre noen røverhistorier fra min ungdomstid.

Det er noe med minnene som plutselig strømmet på. Hvor har alle årene tatt veien?