Bruke tiden på det jeg vil skrev jeg i forrige innlegg, Så løsrev jeg meg fra tastatur, og tok fatt på å vaske badet, gjestetoalettet og oppvasken. Slik er jo livet. Slik er jo hverdagen. Det er alltid noe en må gjøre som kanskje ikke er de mest lystbetonte syslene.
Livet består av flest hverdager.
Det har kommet skyer på septemberhimmelen som var så fin i morges. Terrassedøra er fremdeles lukket. Terrasselivet frister ikke like mye som i morges. Temperaturen er dog stadig stigende, så det kan hende det blir en kaffekopp på terrassen senere i dag. (Bildet over er et arkivbilde).
Jeg har bestilt brune perler. Bestilte røde perler samtidig. Har planer om litt mer perling av julepynt utover høsten.
Nå sitter jeg og spiser ostepop. Rester fra i går. Mulig ikke den sunneste lunsjen. Men det er søndag, jeg er kommet i dessert-alderen. Jeg gjør som kjent det jeg vil. Også om det kanskje ikke er det som gagner meg best i det lange løp.
Det er så mye som styrer livene våre. Andres uttalte og uuttalte forventninger. Samfunnets forventninger. Ja, til og med avdøde slektningers forventninger….
Litt vel filosofisk i dag, muligens. Men noen ganger blir det slik. Det er sjelden tankene til denne kjerringa bare dreier seg om plast-perler og ostepop.
Av tankespinn gror det ingenting, pleide noen å si til meg når jeg ble litt vel grublende. Jeg har aldri sluttet å tenke av den grunn. Men nå får jeg nok en gang løsrive meg fra tastaturet. Det finnes mer fornuftige tilg å bruke søndagen på.