Phu. Har vært i lekebutikk med ungene….

“Mamma, se! Mamma, mamma, ååh!!! Mamma SE!!!” Jeg har tilbrakt  deler av formiddagen i en lekebutikk sammen med to av mine håpefulle og er relativt sliten i hodet. Det er jo så utrolig mye rart å se på i en lekebutikk. Spesielt når det er lenge siden vi har vært et slikt sted. Hele tre bæreposer ble fyllt opp før vi kom derifra.

Nå er det sikkert noen av dere som stusser. Er ikke denne kjerringa eldgammel? Og ungene hennes burde da være litt over lekebutikk-alder? Jo det stemmer. De to jeg hadde med meg er 23 og 29 år gamle, og det var hun på 29 som med store øyne ropte “Se mamma!” ustanselig.

Grunnen til besøket i lekebutikken et at vi er så utrolig heldige at vi har blitt bedt i 5 års bursdag i ettermiddag. Og skal man i 5 års-dag, ja da handler man gaver i lekebutikk. For oss som da ikke er så ofte i lekebutikken var det utrolig mye å se på.  Tipper flere av oss ønsket at det var vi som var 5 år igjen.

 

Hva er egentlig et menneske laget av?

Jeg er på 24. plass på bloggtopplista. Jeg hadde 1.599 sidevisninger i går.  Jeg får så utrolig mange kommentarer på innleggene mine fra engasjerte lesere. Det setter jeg utrolig stor pris på.  Både ros og ris blir lest og vurdert.  Jeg prøver å svare de fleste.  Ligger litt på etterskudd. Håper dere bærer over med meg.

I går fikk jeg en hyggelig melding fra firmenningen min, Hanne Beate. Ei dame jeg har kjent siden 1979, og som da selvsagt har kjent meg like lenge.

Gratulerer med flott plassering, og ny rekord? Kokkejævel er ganske så hårsår, men har får deg oppover lista, og vi som kjenner deg vet at innleggene din ikke er vondt ment. God ferie! 😀

Det varte ikke lenge før Hanne Beate fikk svar på kommentaren, men ikke fra meg.  Nei den bloggeren som lå på toppen skulle tydeligvis ha seg frabedt at noen skrev noe hyggelig til meg, og sendte av en kommentar som kan gi ei litt rolig, stille dame som Hanne Beate bakoversveis!

Som svar til Hanne Beate.

Bare det å kalle en person som blir hetset, eller kritisert som dere kaller det, 20-25 ganger hver eneste måned, måned etter måned, av en og samme person for hårsår sier vel egentlig det meste. Og når du skriver nedsettende så ofte, både i egen blogg og kommentarfelt, til og med når du kommentarer ANDRES blogger, om et annet menneske så om det ikke er vondt ment så er det i alle fall ikke godt ment.

Ja, jeg vet jeg gir denne mobbebloggen blest med mine kommentarer, og det plager meg, men av og til må man bare sette en grense og si at dette er faktisk ikke greit. Jeg hadde ALDRI godtatt at min egen datter på daglig basis rakket ned, unnskyld kritiserte, et og samme menneske så lenge.

Men for guds skyld, forsvar henne bare dere som kjenner henne. Hun er sikkert trivelig.

Slik oppførsel synes jeg ikke er OK i det hele tatt!! Det gjør meg trist, og litt forbanna. Mest trist.  Og jeg spør meg; Hva er egentlig et menneske laget av?

Jeg har det egentlig ikke så bra for tiden. Deilig med ferie.  Hadde en utrolig hyggelig ettermiddag samme med storfamilien i går, godt å se alle igjen.   Men som jeg skrev om i innlegget  Et aldri så lite sammenbrudd… så er det noe som plager meg, som ligger bak og murrer og som gjør at jeg til tider sliter med litt tankekjør.
Det var kanskje dumt av meg å dele dette på bloggen. Vise meg sårbar.  For ved første mulighet etter at det innlegget ble publisert startet noen den rene hetskampanje mot meg. Og jeg spør meg selv Hva er egentlig et menneske laget av? 

Jeg har tenkt å bruke ferien til å samle hverdagslykke.  Være til stede i nuet.  Nyte øyeblikket.  Senke skuldrene og ta pause fra tankekjøret.  Føle meg lykkelig, om ikke konstant så i det minste i små øyeblikk.
Men øker trykket og de negative kommentarene, fortsetter å hagle over uskyldige venner i kommentarfeltene på min blogg. kan det hende tankekjøret blir så sterkt at jeg må oppsøke fastlegen.   Jeg  er i utgangspunktet psykisk sterk.  Har opplevd mye i mitt liv, og vet at jeg takler psykisk press godt.  Men akkurat nå er det litt mye., selv for meg.
Dumt av meg kanskje å fortelle om mine svake punkter, når noen tydeligvis ønsker å såre meg, kneble meg, knuse meg.
Noen ønsker å fremstille meg som en mobber. Men hvem er egentlig mobbeofferet her?

Gamle Gubben Grå har stått opp og sitter morgentrøtt og glipper med øynene med den første kaffekoppen. Jeg spør han om jeg får en klem.  Han smiler og spør om jeg har fortjent det før han gir meg en god klem med et ubarbert gubbekinn. Jeg minner han om at vi har en avtale om at vi skal gi hverandre klemmer når vi fortjener det minst, for det er ofte da vi trenger de mest.
I dag trengte jeg en klem.

Som alle mennesker har jeg gjort mange feil. Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg heller ikke alltid klarer å lære av feilene jeg har gjort.  Har jeg såret noen, ønsker jeg å be om unnskyldning.
Jeg forstår at for enkelte som blir voksne i dag er man så vant til nesegrus beundring og heiagjeng for alt man foretar seg, vil enhver kritisk bemerkning fort bli sett på som mobbing og hetsing. Men er enhver kritisk røst egentlig hets?

Det har skjedd noe med meg de siste rene.  Jeg har blitt mer introvert.  Var til sånn personlighetstest, finne mine styrker og svakheter for en tid tilbake.  Da hadde jeg endret  de grunnleggende personlighetstrekkene fra sist jeg tok en slik test for rundt 10 år siden.  Ikke så mye.  Men jeg har blitt mer introvert. Mer tenkende,  mer reflekterende.

Hva er egentlig et menneske laget av?

 

Kjærligheten teller ikke kilo…..

I dag ble jeg gledelig overrasket da jeg sjekka bloggtopplista.  Tenk jeg er oppe på en 27. plass med 1.200 sidevisninger. Flott start på første feriedag!!
Jeg vet og hvem jeg kan takke for at jeg har tatt dette spranget fra en 40. plass – som og er en bra plassering til meg å være – i går og til dette astronomiske tallet med lesere. Det er selvsagt Kokkejævel, og hans ikke fult så hederlige omtale av meg og bloggen min.  Jeg er usikker på om jeg bør takke, for jeg tror egentlig ikke han unner meg denne fremgangen. Vel, en liten takk skal du få.

Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen.
For å være tro mot konseptet mitt må jeg derfor kommentere Kokkejævels siste innlegg. Jeg skulle ønske jeg slapp, for det er vondt å lese at noen av Kokkejævels største tilhengere og fremste forsvarere mener jeg mobber.  Og, jeg merker meg jo Kokkejævels skarpe kommentarer, som til tider er relativt spydige og karakteriserende mot meg, at han ikke føler seg beæret over å bli kommentert.  I det minste når kommentarene mine ikke bare er nesegrus beundring, slik som de fleste kommentarene han får er.

Jeg kunne selvsagt endre konseptet på bloggen min.   Slutte å kommentere toppblogginnlegget. Men blir det riktig? Skal jeg endre min skrivemåte, mitt konsept bare fordi Kokkejævel ikke liker det han leser? Kan ikke han bare la være å lese bloggen min?  Det er relativt mage blogger jeg ikke gidder å lese, av forskjellige grunner.
Blir det riktig hvis en av Norges desiderte mest populære bloggere skal bruke sin popularitet og markedsmakt til å bringe meg til taushet?  Hvem mobber hvem da?

Nei, kokken i nord og innlegget hans må nok kommenteres i dag og. Sorry, men slik er det.

Kokkejævel starter innlegget sitt med å konstatere at han er blitt større, tykkere, det siste året.
Jeg har blitt mindre, tynnere. Men jeg er fremdeles tykk.  Veier sikkert flere kilo enn Kokkejævel.  I den sammenlikningen er det helt klart kokken som kommer best ut.

Kjærest elsker hvert gram av Kokkejævel, slik min kokk, Gamle Gubben Grå, elsker meg.  Kjærligheten teller ikke kilo.  Det er jo personlighetene, de vi er som mennesker, folk blir glad i.  Det er jo det indre, hvem vi er som mennesker som definerer hvem og hva vi er.  Kroppsform og antall kilo er av mindre viktighet.

Nå ligger tre blanke ferieuker foran oss. De dagene håper jeg at Gamle Gubben Grå og jeg kan få unna noen prosjekter i og rundt Drømmehuset.  Ikke noe stort, bare arbeide sammen mot felles mål.  Få Drømmehuset til å bli det vi drømmer om.  En trygg ramme rundt vår familie. Ja, og kanskje ta et grep på hytta og.  Jeg vil ikke kalle det arbeidsferie. For vi skal ha tid til late morgner, gode stunder i kurvstolene på trammen og noen utflukter. Jeg gleder meg!

Det er muligens langt mellom de store kjærlighetserklæringene her i heimen.  Vi trenger ikke det. Vi har vokst sammen.  Jeg er ikke redd for å si eller vise at jeg er glad i Gamle Gubben Grå.
Jeg kunne sikkert bli flinkere til å gjøre det, for alle også gamle gubber trenger bekreftelse.

Ha e fin lørdag.  Det skal jeg.  Ferien har endelig begynt!

 

Takk for alle gode minner…

I dag kom dagen vi har gruet for lenge. Det var på tide å ta farvel med Kjøteren, eller Toby som han egentlig het.  Den gode, snille hunden som kom til oss i 2008. Omplassert fra Yngste Sønn sin kamerat. En flott Australsk gjeterhund som nådde den imponerende alderen 16 år.

Turkameraten min, som jeg har hatt så mange fine turer med. Gode minner etter en hund med mye personlighet.

Glad i vann, men ikke alltid like glad i å både. Rennende bekker derimot….

Vinter, kulde og snø har ikke stoppet oss. Og Toby dro meg med på tur, selv når jeg ikke hadde lyst.

Eldste Sønn og Toby hadde et helt eget bånd.  Et helt eget forhold. De to har hatt mange turer sammen, og aldri var Toby så glad som når Eldste Sønn var hjemme på besøk.

Til og med på fotoutstilling har jeg og Toby vært. Jeg som fotograf, Toby som modell.

Så mange minner. Så mange følelser på oss alle i kveld. Et familiemedlem de siste 12 åra har sovnet stille inn.

Vi kommer aldri til å glemme deg, Toby. En mer livsglad og leken kammerat skal man lete lenge etter. Men du var gammel nå. Ben, hørsel og syn begynte å skrante. Nå fikk du hvile. Jeg tror du syntes det var utrolig godt. Hvil i fred, gode venn!

 

 

 

Ferie!

Klokka 15.30 i ettermiddag startet årets sommerferie!!! 3 hele uker med sammenhengende fri! Akkurat nå føles det utrolig godt. Bare ta dagene som de kommer. Lade batteriene. Bare være.

Barnslig som jeg er har jeg tellet minutter gjennom arbeidsdagen til det siste av de 450 minuttene arbeidsdagen besto av hadde tikket seg ferdig.

Jeg føler meg beæret..

Tenk dere, Norges største bloggkonge selveste Kokkejævel vier et helt innlegg til min ubetydelige kjerringblogg!! Det er så jeg slår saltormotale av glede. Innlegget hans er delt over 800 ganger, og har fått over 80 kommentarer! Tenk om bare 20 % av de leserne klikker seg inn på min blogg! Jeg hadde fått astronomisk antall sidevisninger for meg å regne. Men det kan jeg bare drømme om, for Kokken har glemt å nevne bloggen min ved navn eller linke til den. Litt dårlig gjort, ikke sant?

Kokkejævel er fornærmet fordi jeg kalte bloggen hans for “møl””. Jeg er usikker på om han kan “Ringerisk”, altså dialekta mi. For her betyr møl tøv. Og man kan ikke kalle et liv uansett hvordan et liv er, for tøv. Begrepet tøv brukes kun på muntlig eller skriftlig fremstilling.  Det går på om det som skrives eller sies gir sammenheng og mening. Innlegget jeg kommenterte i dag, gå ikke det. Derfor kalte jeg det møl.

Og ja, jeg lurte på hvorfor 30.000 klikker seg inn og leser et innlegg med så lite innhold. Jeg lurer og på hvorfor 600 klikker seg inn på min blogg.

Men takk for omtalen, Kokkejævel. Husk å nevne hvem du sitterer neste gang du nevner bloggen min. På forhånd TAKK!

53 år uten snus….

Hvis det er noen som ikke har fått det med seg, så har Kokkejævel blitt snus-fri.  Det skjedde for 14 dager siden, og han har vel nevnt det i samtlige 30 innlegg siden den gangen.  Eller, forresten er han ikke snus-fri.  Han har bare sluttet med snus med nikotin.  Han langer fremdeles innpå med nikotinfri snus som han av alle ting heller masse chilipulver over.
Jeg har vært snus-fri i 54 år.  Men jeg tror det er første gangen jeg nevner det på blogg.

Ellers har Kokkejævel felt et tre. ei tynn og hengslete bjørk.
Jeg har og hugget noen trær i mitt liv. Ikke så mange og ikke så store.  Skal ikke skryte på meg noen tømmerhugger karriere.

Katta til Kokkejævel er blitt rusa på Syrin?????
Googling viser at det går an.  Aldri hørt om.

Så poster Kokkejævel et bilde av Kjærest og kommer med en “morsomhet” om kløft…
Hvorfor leser rundt 30.000 mennesker dette mølet hver dag?

New in

Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen.  Og selvsagt er det et reklameinnlegg med alt hun har bestilt fra Nelly denne uka.
Jeg har ikke bestilt noe fra Nelly.  Er usikker på hvor mye de har i min størrelse. Men jeg var innom Wilhelmine i Vikersund i går og rasket med meg noe fra reste-stativet.  De har fremdeles klær for folk som ikke er pygmeer.

 

Et aldri så lite sammenbrudd…

Ja, jeg tok til tårene i dag. Lot de bare renne i utmattelse, frustrasjon og avmakt. Da jeg kom hjem ble jeg liggende apatisk på sofaen og stirre tomt ut i lufta. For sliten til å snakke. For sliten til å sove.

Yngste Sønn så lenge på meg. ” Er du sliten?” Jeg bekreftet det. Han setter seg ned i lenestolen. “Vil du snakke om det?” Jeg rister på hodet. Lukker øynene. Han sitter der en stund å ser på meg, så går han ut å klipper plenen uoppfordret. Det ligger mye kjærlighet i en nyklippet plen.

Store jenter gråter ikke! Og jeg er stor, både i antall år og kilo. Tårer er tegn på svakhet, og svak er det siste jeg ønsker å fremstå som. Likevel kom tårene og jeg klarte ikke å stoppe dem.

Märta Tikkanen skal ha sagt:

Sterke mennesker bøyes ikke, de brytes til de brister.

Og det var det som skjedde i dag. Jeg klarte ikke stå støtt og steilt lenger. Klarte ikke forbli stødig mens de med makt brukte kreftene sine på meg. Så jeg knakk, ble splintret opp i biter. Gikk nesten i oppløsning. Ikke det at noen brød seg. Eller antakelig var det noen som jublet et sted i bakgrunnen. Fornøyd med egen innsats.

Jeg tørket tårene. Vasket ansiktet. Tok på maska. Gjenvant fatningen. Men det var bare utenpå. Et tynt skall av den siste rest av verdighet omkranset et svart hull av bunnløs fortvilelse.

Det har gått dager. Skallet, rustningen er på plass. Men hvordan er det inne bak skallet, bak rustningens kalde stål? Jeg skal fortelle deg at inni rustningen bak det tøffe, harde skallet er det et menneske. Et menneske som har det vondt.

Veien videre frister ikke. Jeg står på kanten av hva jeg kan klare. Havet  blinker så forlokkende der fremme. Men mennesker med rustning bør ikke ta steget utenfor kanten. Vi som ikke lar oss føre med strømmen vil raskt synke ned i det kalde, mørke dypet. Det er ikke gull alt som glitrer.

Den som gir opp har tapt!  Alt i meg stritter i mot å gi opp. Det er ikke i min natur. Men er jeg ikke dømt til å tape, uansett? Vil ikke de som har bestemt seg for å knekke meg bare fortsette til de har nådd sitt mål?

Nei, de skal ikke få knekke meg! Den gleden vil jeg ikke gi dem. Så jeg står stødig på kanten og mønstrer havet. Det er vakkert. Det lokker. Det er bare å ta et lite skritt… Så er jeg der. Der de vil ha meg.

Men jeg har ingen planer om å forsvinne i dypet. Så jeg blir stående der på kanten mens jeg langsomt vurderer hvilken vei jeg skal gå nå.

 

 

 

5 produkter jeg ikke klarer meg uten på kjøkkenet….

Reklame | Kitchen Craft, Zwilling, Blomingville, OBH Nordica

Kokkejævel har et slikt innlegg i dag. 5 ting han ikke kan klare seg uten på kjøkkenet.  Så jeg teker meg litt om Er det lov å si radio, gode råvarer, Gamle Gubben Grå, komfyr og oppvaskkum?

Zwilling//Bloomingville//OBH Nordica//Kitchen Craft//OBH Nordica

Men det er jo klart det er kjekt med steketermometer, kniv, bakepapir, stekepanne og skjærefjøl.
Ha e fi dag!