Kongsvinger festning

Gamle Gubben Grå og jeg tilbringer helgen på Kongsvinger festning hvor “Den nye barakke” er gjort om til hotell. Så veldig “ny” er ikke denne barakken, den er bygd i 1788.  Men den er smakfullt ombygd til hotell i 2019.

Selve festningen historie stammer fra 1673 hvor det ble bygd en skanse på toppen av Tråstadberget. Den ble kalt for Vinger skanse.

For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Anthony Coucheron fikk i oppgave å utarbeide en plan for utbyggingen, og planen ble godkjent av Kong Christian V 8. oktober 1681.

Denne Anthony Coucheron var nok rett mann til arbeidet med å planlegge festningen. Han var ingeniør og var med på byggingen av Festningen i Fredrikstad sammen med sin far. I tillegg var han med på reguleringen av  Trondheim etter bybrannen i 1681. Han ledet byggingen av Kristiansten festning,  og i tillegg til arbeidet med festningene i Trondheim, Kongsvinger og Elverum, arbeidet han med deler av Akershus festning. og planer over Fredrikstad.  I Danmark arbeidet Coucheron med befestning av Christiansø, Ertholmene ved Bornholm, Fladstrand  i Fredrikshavn og utarbeidet forslag til ny befestning av Kronborg. Så dette må ha vært ledende ekspertise på området.

I januar 1683 bestemte Kommanderende General for de danske styrkene i Norge, Gustav Wilhelm vond Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger (Königs Winger), noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble ansett som ferdig i 1864.  Byen vokste opp rundt festningen.

Festningen har aldri vært beleiret, og aldri i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å beskyte  en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Dette var i 1809 og 1814.

Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Den gamle festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig og ble derfor ikke revet.

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andremann Manus. Rommet vi bodde på på hotellet var oppkalt etter Gösta Beckert.

Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.

Etter krigen flyttet Befalsskolen  for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til Haslemoen i 1959. Senere har Heimevernet  holdt til på Kongsvinger festning. Heimevernet benyttet festningen blant annet til befalskurs, men dette ble i 2002 flyttet til Værnes.

Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Med det ble det satt punktum for festningens operative rolle.

 

Det går bra…..

NB! Dette innlegget tar utgangspunkt i Kokkejævel sitt siste innlegg. Satire kalles sjangeren. Det kan hende at mitt innlegg vil inneholde noen av de samme bokstavene, ordene eller formuleringene som forekommer i hans innlegg.  NB!!

Lufta gikk ut av ballongen på flere av oss i går. Ikke bare på Kokkejævel. For vi var flere som ba leserne våre klikke som f… på reklameinnleggene til Aud-Marit. Det gjorde vi fordi vi virkelig ønsket at Aud-Marit skulle tjene noen ekstra kroner. Og så fant vi ut at vi kanskje gjorde dama en bjørnetjeneste. At trekk i uføretrygd og enda strammere økonomi kunne bli resultatet av vårt forsøk på å være snille. Aud-Marit sitt innlegg i går kveld hvor man skjønner at vårt forsøk på å gi henne en god opplevelse, trone på bloggtoppen en helg, har gitt henne bekymringer og engstelse, var hjerterå lesing.  At det som begynte som en skikkelig god ting utviklet seg til et mareritt.

Kommentarfeltet ble raskt fyllt av varme tanker, gode råd og løfter om hjelp. Den kommentaren som rørte meg mest var fra Kokkejævel, som så mange av oss har kritisert.  For selv om jeg har kritisert han for framsnakkinga av Aud-Marit, har jeg aldri ment at han er direkte ond eller at han vil henne eller noen andre noe vondt. (Jeg tror riktignok at han ikke ønsker meg noe godt, men det er en annen sak.. ) Nå ser det ut som om Aud-Marit ikke tjener for mye, og skulle hun gjøre det er jeg sikker på at mange av oss vil hjelpe til og løse den utfordringen når den måtte komme.

Kokkejævel måtte kaste inn håndkleet å dra tidlig hjem fra jobb i går. Han var sliten både psykisk og fysisk. Det tror jeg han gjorde rett i. Når alt eksploderer og arbeidsmengden er stor, må man bare bite tennene sammen og stå på. Spesielt når det er livsverket ditt, det du lever av. Men det kommer til et punkt hvor man må lytte til kroppen å la hensynet til sin egen kropp komme først. Jeg er overbevist om at de flinke arbeidstakerne klarte seg en ettermiddag alene mens sjefen helte inn på med tabletter og slokna.

Jeg har fått en kaffekopp her jeg sitter og blogger. Nespresso maskin på hotellrommet er luksus. Gamle Gubben Grå dusjer bak glassveggene der inne på badet. Snart venter en deilig hotellfrokost. Dette blir en bra dag selv om regnet siler ned ute. (Og jeg selvsagt ikke har med verken regnjakke eller paraply  Det var sol i går!)

I dag puster vi rolig med magen alle sammen. Tenker gode tanker om hverandre og er snille med hverandre i kommentarfeltet. Det var massiv kritikk av Kokkejævel i går, på mange måter fortjent. Men det er ikke pent når hordene skriker “Korsfest! Korsfest!”.

 

 

 

Et nytt eventyr for Gamle Gubben Grå og kjerringa…

 

Gamle Gubben Grå og jeg har dratt ut på nye eventyr, og helgen har vi tenkt å tilbringe her.  Ser ikke så verst ut dette?  Veien fra parkeringsplassen og opp til hotellet var det heller ikke noe å si på.

Jeg føler på meg at dette blir en helg vi sent vil glemme. Tenk en hel helg i slike omgivelser! For Gamle Gubben Grå og meg er dette midt i blinken.

Vi tok en tidlig middag på uteserveringen ved resepsjonen. Må jo spise ute de dagene det er mulig.  Det er jo tross alt sommer.

Hvor vi er? Jo vi er på Festningen hotell og resort på Kongsvinger festning.

 

 

Aud-Marit har talt….

Kokkejævel ber i sitt innlegg leserne sine om å gjøre det de kan for å få bloggeren Aud-Marit på God Morgen Norge. Han skal selv snakke med sine kontakter for å få det til. “Hadde ikke det vært gøy, dere!!!”

Jeg stillet i mitt innlegg Drømmer Aud Marit om God Morgen Norge? spørsmål om det virkelig er det Aud-Marit drømmer om. Svaret på det spørsmålet kan du lese i kommentarfeltet under innlegget.

Jeg på tv nei takk det har jeg ingen ønske om, liker ikke en gang å bli tatt bilde av uten at jeg veit det skjer. Så ingen god morgen Norge, liker best å se på ikke medvirke så det kan han glemme.

Så som den oppvakte leser ser, Aud-Marit har ingen interesse eller lyst til å komme på TV. Jeg håper folk respekterer det ønsket.

Drømmer Aud Marit om God Morgen Norge?

Jeg er på 21. plass på bloggtopplista i dag.  Vandret opp fra 28. eller 29. plass i går.  Noen mener jeg kan takke Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen for at jeg fikk 1.467 sidevisninger i går.  At min relativt greie plassering på bloggtopplista skyldes at Kokkejævel fremsnakket meg på bloggen sin en gang i september 2019. og skjelte meg ut i et innlegg i juni i år.
I følge den samme “noen”(leses Kokkejævel ) tar han æren for at Audmarit nå ligger på 2.plass på bloggtopplista og jeg vil anta at i han også mener at Annarasmussen og Martinehalvs egentlig kan takke han for 3.. og 4.. plassen.

Jeg unner Aud-Marit hver eneste av de 20.597 sidevisningene hun hadde i går.  Jeg vet ut fra hennes innlegg at hun virkelig hadde en topp dag i går, litt urealistisk, men helt topp.  Jeg synes det er utrolig moro at Kokkejævel sin framsnakking av bloggen hennes gjør at hun får en gøyal opplevelse Det eneste som irriterer meg er at hun ikke kom høyere opp på lista.  Jeg hadde syntes det hadde vært så utrolig kult om hun hadde ligget over Kokkejævel.
Jeg håper inderlig at de fleste av de som har klikket seg inn på bloggen hennes også har klikket seg inn på reklameinnleggene hennes slik at hun får litt økonomisk gevinst ut av moroa også.   Og jeg håper Kokkejævel har betalt Aud-Marit for at han stjal bildet hennes på innlegget sitt her om dagen og publiserte det på sin blogg uten å kreditere Aud-Marit. Lover og regler gjelder også for de på toppen av bloggmakta.

Men la oss glemme Aud-Marit litt.  For innlegget til Kokkejævel langt der oppe på bloggtopplista handler jo egentlig ikke om Aud-Marit.  Det handler om en rå og kynisk maktdemonstrasjon. Kokkejævel viser med framsnakkinga av bloggen til Aud-Marit og sin oppfordring til leserskaren sin  at han har påvirkningsmakt til å løfte nær sagt hvilken som helst blogg til himmels på bloggtoppen.  Jeg vet fra kommentarer både på min og kokkens blogg at det heldigvis ikke bare er jeg som får en vond følelse i mellomgulvet.  For er det egentlig så fint, eiegodt og edelt og bruke et annet menneske kynisk for å bevise sin egen storhet?

I dagens innlegg oppfordrer han leserne sine til å pepre fb siden til God Morgen Norge slik at Aud-Marit kanskje kan få være med på programmet.
Jeg ser konseptet klart for meg, Kokkejævel og Aud-Marit side om side i sofaen på God Morgen Norge.  Ja, for han må jo få være med på TV programmet, Kokkejævel og.,  Det er jo han hun kan takke for berømmelsen.  Det er jo hans fortjeneste.
Har noen spurt Aud-Marit om det er hennes drøm? Om hun faktisk ville synes det er ok å være på riksdekkende TV?

Jeg kan forstå at en kokk fra nord som snakker om mat og kokkelerer i studio er bra TV underholdning.  Det samme med at et par som Kokkejævel og Kjærest snakker om sorgen over å miste et barn.  Kanskje er underholdning feil ord, men bra TV på morgenen er det.
Hva mener Kokkejævel at Aud-Marit skal bidra med på TV?

Skal Aud- Marit bli ansiktet til alle de som sliter med smerter, helseutfordringer, ensomhet og dårlig økonomi?   Skal Aud. Marit være den som fronter en slik hverdag på landsdekkende TV,?  Ønsker hun det?   Og vil det på sikt gavne Aud-Marit sin situasjon, eller tvert i mot gjøre den enda verre?

Jeg liker bloggen til Audmarit og er innom den ofte.  Jeg hadde et bloggtreff med Aud-Marit og ble oppriktig glad i dama.  Jeg unner henne alt godt og ønsker hun skal få en hverdag som kanskje er litt mindre ensformig og forutsigbar.  Jeg skulle ønske hun fikk oppleve drømmen om å reise tilbake til Finnmark. (Kanskje den er lettere for Kokkejævel å oppfylle enn å gjøre henne til TV-stjerne)  Jeg håper og at hun kan få en bedret økonomisk situasjon.
Jeg ønsker henne alt godt..  Det handler ikke om det.

Jeg vet noe om hvor lett sårbare mennesker kan bli brukt som brikker i spillet til mennesker som søker makt og posisjoner.  Jeg vil ikke at Aud-Marit skal bli brukt eller misbrukt i et slikt spill.  Så fortsett å gå inn på bloggen hennes. Les om hverdagen hennes, få et innblikk i livet hennes.  Klikk på reklameinnleggene.  Hadde vært utrolig gøy å se henne over Kokkejævel på lista i morgen.  Men før vi starter en seerstorm for å få henne på God Morgen Norge, Paradise Hotell, eller Skavlan bør vi kanskje forsikre oss om at det er noe Aud-Marit virkelig vil og ønsker.

 

 

Må visst fikse meg enkeltmannsforetak

Nå skal ikke jeg hevde at jeg blir til av denne bloggen. Men etter at jeg inngikk partnerskapsavtale med blogg.no for en måneds tid siden risler det inn småbeløp daglig. Når disse småbeløpene samlet sett overstiger 500 kroner, kan man som blogger sende faktura. Og nå har jeg pasert min første femhundrelapp!

Man kan benytte et faktureringsbyrå for å få inn pengene, eller man kan starte et enkeltpersonforetak. For meg føles det riktigst å gjøre det siste. Hvorfor er ikke så veldig begrunnet, handler mest om magefølelse.

Det som er viktig er jo å være bevisst at dette er inntekt man skal betale skatt av. Og at det er en del skjemaer, lover og regler man må forholde seg til. Men jeg liker tanken på å være selvstendig næringsdrivende, om det så bare et for en liten kjerringblogg.  Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe.

Telefonen min

For to uker siden da jeg sleit meg opp Sverrestien klikka mobilen min. Ja, jeg trodde sågar den var gandet. Det skrev jeg om  her  I telfonbutikken så der det fort kunne gå opp mot 4 uker før jeg fikk den tilbake fra reparasjon.  Et par dager senere fikk jeg melding om at det kunne gå ytterligere 10 til 15 dager.

Jeg likte aldri lånetelefonen. Ikke minst fordi jeg aldri til meg tid til å installere alle appene jeg bruker. Og så savnet jeg kameragunksjonen på min mobil. Var et par irriterende forskjeller. Flott med lånetelefon, men det er jo bedre å ha sin egen.

I går fikk jeg overraskende beskjed om at mobilen var ferdig og kunne hentes. Og du hvor deilig det var å få den beskjeden! Telefonen ble hentet straks jeg var ferdig på jobb. De har skiftet mye så mannen bak skranken. Og det er jeg enig i, jeg har nemlig fått en helt ny mobil.

Litt irriterende med alle bildene som er borte og alle ting som må installere på nytt. Men jeg har endelig min egen telefon igjen. Livet er godt dere!

Aud Marit nesten helt til topps!

 

Gratulerer, Aud Marit.   En sjetteplass på bloggtoppen, og over 9.000 sidevisninger.  Dette var utrolig gøy!! Jeg var spent da jeg våknet i dag på å se hvor langt opp på bloggtopplista du var kommet.  6. plass, utrolig moro!!
Da jeg bladde i arkivet mitt for å finne et bilde til å illustrere dette blogginnlegget  irriterte jeg meg nok en gang over at vi ikke husket å ta noen bilder den torsdagen for tre uker siden da vi hadde vårt “bloggtreff.”   Dette innlegget burde jo vært illustrert av et bilde av deg – eller helts oss to sammen.  Kjerringa og en toppblogger som er på alles lepper.  Det ville vært den perfekte illustrasjon til dette innlegget. Men som jeg skrev i innlegget Kaffeslabras  vi er elendige bloggere som ikke klarte å ta et eneste bildebevis av tidenes bloggtreff. Så jeg måtte finne bilde av ei anna nydelig dame.

For de av mine lesere som er lettere forvirret nå, hvorfor skriver jeg et innlegg  til den bloggeren som ligger på 6. plass? Er det et nyt konsept?  Burde ikke jeg sitte her med tekoppen og skrive om Kokkejævel?  Ja, for det er jo selvsagt Kokkejævel som kan sole seg i glansen helt der oppe på bloggtoppen. De av mine lesere som fremdeles leser Kokkejævel sin blogg forstår selvsagt sammenhengen.  For det er jo Kokkejævel med sin framsnakking av Aud Marit og bloggen hennes i et innlegg i går som har bidratt til at Aud Marit har fått 9.000 flere lesere over natta.  Et bevis for alle over hvilken påvirkningsmakt Kokkejævel har som influenser.

Og siden vi snakker om Kokkejævel og Aud Marit, I innlegget i går hvor Kokkejævel anbefaler sine lesere å klikke seg inn på Aud Marit sin blogg har han benyttet et bilde jeg er rimelig sikker på at han har “lånt” fra Aud Marit.  Hun har liksom de samme bildene som går igjen som “varemerke” på sin blogg. (Jeg skriver “lånt”, det høres så stygt ut med stjeling.)  Jeg kan ikke se noe sted i innlegget at han krediterer fotografen.  Siden jeg vet at Kokkejævel irriterer seg grønn over om noen som skriver innlegg i sjangeren satire bruker de samme formuleringer, ord eller bokstaver som han gjør i sine innlegg, regner jeg med at han vet at når man ikke krediterer fotografen, kan fotografen fakturere brukeren for bruk av bilde.  Så Aud Marit, send Kokken en faktura på… skal vi si 500 kroner? Jeg tror det i bunn og grunn er litt lite. For det bilde er liksom en del av varemerke Audmarit.  Jeg kan jo tenke meg hvilke summer jeg ville blitt fakturert for hvis jeg for eksempel “lånte” bilde i heddingen i bloggen til Kokkejævel .  Du vet det bilde med kokken, paprikaen og kokkekniven.

Aud Marit er i grunn ei litt forsiktig dame som ikke har så alt for høye tanker om seg selv.  Jeg er litt usikker på om hun kommer til å fakturere Kokkejævel for bruk av bilde.. Derfor oppfordrer jeg Kokkejævel til å vipse henne det han mener bildet han stje…lånte er verdt.  (Jeg antar han fremdeles leser bloggen min, eller at noen som leser begge bloggene kan tipse han om min oppfordring.)  Telefonnummeret til Aud Marit kan du finne i dette innlegget her https://audmarit.blogg.no/dette-gar-til-helvete.html

Jeg vil også oppfordre mine lesere til å gå inn på bloggen til Aud Marit.  Ideen om å anbefale det akkurat i dag fikk jeg selvsagt fra innlegget til Kokkejævel, (så har jeg kreditert han for det).
Jeg anbefaler dere å lese en del innlegg, bli litt kjent med bloggeren.  Det er en hverdagsblogg om et relativt ensomt liv uten de helt store høydepunktene.  Likevel deler hun innlegg på innlegg, flere om dagen og bak all den triste gråe hverdagen skjuler det seg på en måte en optimistisk innstilling til livet.  Slike folk liker jeg, slike folk blir jeg nysgjerrig på.

Så for en tre ukers tid siden var jeg på Aud Marit sine kanter og sendte henne en melding og spurte om hun ville ta en kopp kaffe med meg.  Det ble en hyggelig kaffeprat.  Vi  ble sittende på kafeen i Kongsberg og prate i flere timer.  Aud Marit var lett å prate med, ei blid og optimistisk dame som livet ikke alltid har vært like snill med.   Vi skravlet som om vi hadde kjent hverandre bestandig.  Veldig trivelig var det, og jeg tar gjerne et nytt treff og en ny kaffekopp neste gang jeg er på de kanter.

Aud Marit er sikkert kjempeglad i dag, hun formelig strålte i innlegget i går da hun fant ut at Kokkejævel hadde fremsnakket bloggen  hennes.  Jeg gleder meg til å lese innlegget hennes i dag.  Har alt sendt melding og gratulert henne med fin plassering.

Jeg har så lyst til å oppfordre mine lesere til å være med på å gi Aud Marit mange slike opplevelser som gir farge og glede til hverdagen.  Vi kan alle bidra hver på vår måte.
Klikk dere inn på bloggen hennes, les innlegg og bidra på den måten at hun blir glad for en flott plassering på bloggtopplista.
Klikk dere inn på reklameinnleggene hennes.  Slik at hun kan tjene noen ekstra kroner. Kroner som kommer godt med.  Vi snakker om ei dame som forsøker  å leve på et matbudsjett på 300 kroner uka, og sper på med å ta runden i sentrum og samle flasker fra byens gater og søppeldunker.   Nå trenger hun nye briller, og briller er dyrt.
Jeg vet og at hun skal i noen konfirmasjoner i høst.  Frisørtime og nye klær er jo noe vi damer gjerne ønsker oss ved slike anledninger. Og så har hun en drøm om en tur tilbake til Finnmark som hun har gode minner fra.

Penger er ikke alt.  Tenk så gøy det er å få pakke i posten!  Jeg blir som barn igjen når jeg overraskende får pakker i posten, ja jeg blir nesten slik av pakker jeg har bestilt og betalt for og. En liten overraskelse kan farge en hel dag glad.

Jeg har en ide om hva jeg skal overraske Aud Marit med, men det vil jeg ikke avsløre her.  Da blir det jo ingen overraskelse.

Ellers gleder jeg meg over at Kokkejævel er bedre i foten og at firmaet hans går utrolig bra for tiden.  Ha en fin fredag!

 

 

 

Bade i stille skogstjern…

Svoger er en enslig mann på 50+, og ikke den letteste å kjøpe gaver til  Hver jul og bursdag prøver jeg å finne på noe som han virkelig blir glad for, for han er en fin fyr og fortjener noe virkelig koselig.
Til jul i fjor tror jeg jeg endelig fant på en gave som gledet.- skikkelig.  Vi ga han en 7, sans, og i den har vi skrevet opp en aktivitet eller opplevelse vi skal gjøre sammen i måneden.

I januar hadde vi en flott helg på hytta vår i Valdres. Det kan du lese om her.  Oksestek på bålpanne 
I februar var vi på Skøytetur. Den 12. mars, dagen hele Norge stengte ned, hadde vi avtalt å spise middag ute i Oslo,  Vi hadde en hyggelig middag på. Dekka Bord  før landet stengte ned og korona frykten tok folket.

I april, mai og juni ble ikke opplevelsene gjennomført. Vi prøvde å lokke med oss Svoger en tur ut i april for å gå tur, men han hadde så mange gode og mindre gode unnskyldninger for ikke å bli med at vi forsto at han ikke hadde lydt.  I mai og juni hadde vi planlagt opplevelser som innebar store menneskemengder, og de ble det selvsagt ikke noe av.

Men i dag, i dag var turen kommet til “Bading i stille skogstjern”  Det burde jo gå greit, selv i disse koronatider, Så vi møtte Svoger i Sundvollen, og så dro vi og Eldste Sønn opp til Damtjern, mitt barndomsparadis for et kveldsbad, sosialt samvær og en matbit.

Vi var utrolig heldige med været. Sola skinte fra en nesten skyfri himmel. Tjernet lå der blikkstille, vannflaten ble bare brutt a ett og annet fiskevak,
Jeg vet ikke om noe sted jeg synes det er bedre å bade enn i skogstjern, og da gjerne på Damtjern.  Friskt, klart vann og du har som regel vannet nesten for deg selv. Eldste Sønn er like glad som meg i å bade, og kosers seg alltid i vann – uansett hvor. Men jeg tror muligens Svoger synes det var litt vel friskt. Det var litt skriking og syting før han fikk helt seg.  Men han svømte da en god stund når han først var kommet ut i. Gamle Gubben Grå var landkrabbe som vanlig.

Middagen ble enkel…Diverse godsaker fra ferskvaredisken på Meny, spist på et gammelt trebord på terrassen mens vi nøt utsikten over det blikkstille vannet. Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å skape gode opplevelser.

Etter tre timer ved tjernet, ruslet vi tilbake til bilene og kursen ble satt hjemover.  En torsdagsettermiddag som ble litt annerledes enn en vanlig hverdagskveld. Det er ikke alltid det skal mer til for å skape gode minner.

Honnør til brigaden……

NB! NB!  NB!  DET HER ER EN KOMMENTAR TIL KOKKEJÆVELS INNLEGG MED SAMME TITTEL. DET KAN HENDE AT DENNE TEKSTEN VIL INNEHOLDE  NOEN AV DE SAMME BOKSTAVENE, ORDENE ELLER FORMULERINGENE SOM KOKKEJÆVEL HAR BENYTTET I SITT INNLEGG.  NB! NB! NB!

Håper innlegget er merket tilstrekkelig til at Kokken der oppe i nord ikke går helt fra forstanden. Men det kommer jeg selvsagt ikke til å få vite, for han har lovet å aldri mer kommentere bloggen min. Et løfte er et løfte!

Kokkejævels innlegg er en hyldest og takk til alle de flinke ansatte han har.  Jeg som arbeidstaker og tillitsvalgt blir glad når jeg leser slikt.  En god sjef setter pris på sine ansattes innsats og ser hvilke kvaliteter hver enkelt av de ansatte har.

Det mest nærliggende når jeg med utgangspunkt i dette toppbloggerinnlegget skal skrive noe om mitt eget  kjerringliv ville være å skrive noe positivt om kollegaene mine.  Skrive om kollegaer som produserer og produserer samtidig som de tar seg av hver enkelt pasient med kunnskap og humør.  Om kollegaer som har smil som vel må smelte alle. Om kollegaer med stålkontroll som ikke unner seg tre minutters pause, men alltid finner på noe å gjøre.
Men det kan jeg ikke, og det er ikke kollegaene mines feil.  De er fantastiske arbeidstakere og kollegaer på alle måter.
Et løfte er et løfte, og jeg har lovet noen å ikke skrive om jobben på blogg.  Det var visst noe med lojalitetsplikten.

Som dere skjønner.  Det er ikke greit for ei kjerring på 50+ å bli toppblogger.  Det er så ,mange som har meninger om hva jeg kan skrive, og enda flere meninger om hva jeg ikke kan skrive.   Sukk.
Men sola skinner fra klar blå himmel,  Jeg er på 26. plass med over 1.400 sidevisninger.
Dette ser ut til å bli en fin dag!