Frodith har en fargeutfordring på bloggen sin. Den kan du lese om Her. Vi trenger litt Frodith-utfordringer i disse virustider.
Jeg må innrømme at jeg ikke har knipset bilde i dag, men hentet det fra arkivet.
Hvilken farge spør du? Blå.
All morroa utsettes
Uka som kommer skulle være en travel uke. Kalenderen var full av avtaler.
Jeg skulle reist til Gdansk på tarifkonferanse på onsdag. Tre flotte dager med gode tillitsvalgt-kollegaer. Blitt satt i rett modus før lønnsforhandlingene. Men tarifkonferansen ble avlyst. Fikk beskjed på tirsdag. Lik greit. For på torsdag fikk alle helsearbeidere reiseforbud. I går ble grensa til Polen stengt og lønnsforhandlingene avlyst.
Så jeg får ikke reist på tur, ikke forberedt årets oppgjør og ikke krangla med arbeidsgiver. Alle morsomme ting blir bare borte.
Vel hjemme fra Gdansk på fredag og en god natts søvn så skulle jeg være klar for årsmøte i Rødt Viken neste lørdag. Bidratt i debatter og prøvd å unngå at Rødt later som om Viken ikke eksisterer og splitter opp regionlaget i de gamle fylkeslagene. Ja i den debatten hadde jeg tenkt å gå all in.
Men årsmøte er utsatt på ubestemt tid. Jeg får bedre tid til å finpusse argumentene, men det er liksom ikke så gøy når du ikke helt vet når du får bruk for dem. Det blir på samme måten som lønnsforhandlingene. Lufta har liksom gått litt ut av stå-på-krava-Brit.
Helgen skulle avsluttes med barnedåp på søndag. Hele slekta samlet for å ønske siste mann på slektstreet velkommen til verden. Men barnedåpen er også utsatt på ubestemt tid. Ikke noe stor sammenkomst for alle generasjoner.
Så hva skal uka brukes til? Vel som helsearbeider er det jo litt å drive med….. Som tillitsvalgt er det mye som skal på plass….
Og så har vi tenkt å ha bake-bonanza her hjemme. Fylle mager og frysere med lekkert bakverk. For i disse tider må vi finne på noe positivt, gjøre noe sammen med de vi bor i lag med. Kose oss.
Ha en fin helg.
Nekta adgang…..
Skulle en tur innom jobben i går ettermiddag. Parkerte bilen og gikk med raske skritt mot hovedinngangen. Der ble jeg stoppet av en hyggelig men brysk Securitasvakt som lurte på hvorfor jeg hadde tenkt meg inn på sykehuset. Jeg sa som sant var at jeg skulle på jobb. Han spurte etter ansettelsesbeviset mitt. Det lå selvsagt i garderoben. Så spurte han hvor jeg arbeidet, og så fikk jeg aller nådigst komme inn.
Sykehuset er nemlig stengt for alle som ikke har noe der å gjøre. Stengt for alle pårørende og alle besøkende. Alt for å unngå coronasmitte i større omfang enn det man alt har. Flott det. Vi venter noen krevende uker, måneder i helsevesenet og alle tiltak som kan bidra til å unngå de helt store utfordringene er positivt.
Men et lite hjertesukk må jeg komme med. I fire år har jg forsøkt å få på plass vektere på sykehuset for å sikre de ansattes trygghet mot vold og trusler. Det kan dere blant annet lese om her Har nattevakta blitt slått ned i natt? Siste hendelse, og siste mail fra meg om nødvendighet av sikkerhetstiltak var denne uka. Som vanlig var det ikke mulig å få på plass trygghetsskapende ordninger som oppleves som virkningsfulle slik medlemmene ønsker. Men de skal ha det i tankene når avdelingen bygges om om et par år. …
Så kom det et virus og vips så er securitas på plass…
Ha en fin helg
Jeg reiser ingen steder…
Hei fineste dere! Hvordan går det med dere???
Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen. Jeg er på 46. plass. Hjalp litt på populariteten med blogganbefaling fra snilleste Eva Ta en tur inn på bloggen hennes. Lun hverdagsblogg med mange kloke tanker.
Isabell lurer på hvordan alt er her i Norge. Jeg synes vi tar denne nasjonale dugnaden greit de fleste av oss.
Ja, bortsett fra alle de som har reist på hyttene sine. Jeg håper de tar til fornuften og reiser hjem. I Nesbyen, kommune har man nå to koronasmittede. Begge er tilreisende hyttefolk. Det er altså hyttefolka som har bragt viruset til en kommune som ikke var rammet. Husk at disse småkommunene har ikke så mange helsearbeidere å ta av hvis epidemien skulle ramme lokalsamfunnet. Sel kommune, en liten kommune i Gudbrandsdalen har 100 mennesker i hjemmekarantene, I en kommune med under 6.000 innbyggere er det mange, veldig mange. Så hyttefolket, kom dere hjem.
Jeg er heller ikke imponert over alle som hamstret som gale på torsdag. Men jeg regner de puster litt mer med magen nå og koser seg med dopapir og brød. Jeg fikk det jeg trengte da jeg var innom matbutikken i går. Og jeg vet de ikke går tomme hvis vi bare bruker hodet alle sammen.
Isabell gruer seg til å komme hjem og gruer seg til å være i karantene. Men hun kommer selvsagt til å ta karantenen på alvor. Hun blir litt sur over at folk ikke helt tror det. Jeg er en av de. Unnskyld Isabell. (Men jeg er litt spent på hvordan du kommer til å takle det.)
Venninna som hun hadde med til Sri Lanka dro hjem i går pga korona. Jeg vet ikke om det er så mye hjelp. Men hun kommer i det minste ut av karantenen tre dager før Isabell som drar hjem på mandag. Mamma Raad har sagt at hun skal dra og fylle opp kjøleskapet til Isabell til hun kommer hjem og må i karantene. Det er kjekt med en mamma som ordner opp.
Isabell sier at hvis det ikke var for at hun har kontrakter og jobb som krever at hun må reise hjem på mandag, hadde hun lett blitt igjen. Og der kommer mitt spørsmål inn. Hvordan kan du ivareta de avtalene hvis du er i karantene? Hva kan du gjøre i Oslo som du ikke kan gjøre i Sri Lanka, så lenge du har tenkt å forholde deg til karantenebestemmelsene.?
Så avslutter hun med å si at hun ikke har panikk, er en type som tar alt chill, og er overbevist om at alt ordner seg.
Håper hun ikke forholder seg alt for chill til karantenebestemmelsene….
Dekka Bord
Svoger har fått en opplevelse i måneden av oss i julegave i år. Det kan du lese om Her og Her. Og her om dagen var det tid for mars måned sin opplevelse vi skulle ut å spise i Oslo.
Jeg har lest en del restsursntanmeldelser og mente Dekka Bord på Adamstuen kunne være et sted etter vår smak. Gamle Gubben Grå bestilte bord, og spente møtte vi opp.
Jeg likte atmosfæren i den knøttlille restauranten fra første øyeblikk. Rødrutete duker, koselig nostalgisk servise, og en hyggelig eier og servitør. Kona, som er kokk virket og veldig trivelig. En liten familiebedrift med andre ord. Andre ansatte enn de to tror jeg ikke det var.
Jeg valgte salat med honningbakt gresskar og fetaost til forrett. Mannfolka gikk for noe spekemat. Det var en god salat. Gresskaret var spennende og fetaosten virkelig god. Ikke bare noen ferdigmarinerte biter fra glass. Det virket som spekematen også falt i smak.
Til hovedrett spiste Gamle Gubben Grå og jeg parmesan-panert kylling med en fantastisk god potetmos. Det var utrolig godt. Svoger valgte bakalao, og det hørtes ikke ut som om han hadde noe å utsette på maten heller.
Vi måtte jo ha dessert, og vi lot oss friste til å velge hasselnøtt-is. Et valg vi ikke angret på. Iskremen kom fra en franskmann som lagde ekte italiensk iskrem et sted på Frogner kunne verten fortelle. Den var utrolig god med fyldig smak av både fløte og nøtter. Kaffen, for man må jo ha kaffe til desserten må vite, ble servert i lekre porselenskopper.
Trivelig atmosfære, utsøkt mat og hyggelig betjening. Dekka Bord anbefales på det varmeste.
Uønsket.
I går spiste vi middag sammen med Svoger. Vi hadde akkurat snakket om påsken. Svoger som har avlyst en tur til Hellas neste uke var engstelig for at også påsketuren til Venabygdsfjellet skulle gå fløyten. Vi hadde akkurat snakket om at vi vel dro på hytta i Valdres som vanlig da det tikket inn en sms på telefonen til Gamle Gubben Grå. Han leste den med et litt forundret blikk og viste den til meg.
Meldinga var fra Sør-Aurdal kommune. Kommunen der hytta vår ligger idyllisk og flott til i tregrensa. Og meldinga gjorde det helt klart at vi for tiden ikke var velkomne på vår egen hytte. Det har jeg etter et par runder innom hjernrvinningene stor forståelse for.
Det var ikke tidenes lengste påskeferie som startet i går. Det var ikke derfor Statsministeren, Helseministeren og lederen for Folkehelseinstituttet sto mørkkledde og alvorlige på TV-skjermen og fortalte at skoler og barnehager skulle stenges og at folk i størst mulig grad oppfordres til å ha hjemmekontor.
Sør-Aurdal med sine 3.133 innbyggere. Hvis kommunens 3.400 hytter skulle fylles opp med 2 personer i hver hytte ville befolkningen i kommunen bli tredoblet. Kommunen har ikke et helsevesen som ved en epidemi, pandemi om du vil, kan ta seg av et slikt antall mennesker. Jeg vil anta at Sør-Aurdal i likhet med mange andre kommuner vil hvis utviklingen fortsetter ha nok utfordringer ved å ta seg av sine egne innbyggere.
Sør-Aurdal og alle dere som bor der, vi er utrolig glade i stedet vårt og i folka rundt hytta. Vi holder oss selvsagt hjemme til “faren er over.”
Så alle dere jeg møtte med fulle biler oppover E16 da jeg dro på apoteket i sted, snu. Bli hjemme! Den samme beskjeden sender jeg til alle dere på vei oppover riksvei 7 i retning Hallingdal. Snu. Dra hjem.
Jeg vet. Du og dine blir selvsagt ikke syke. Dere kan da klare dere noen dager på hytta uten hjelp av kommunalt helsevesen. Sola skinner og solveggen lokker. Dere har fylt bilene med alt dere hamstret i går. Dopapir og opp til 3 3 -litere med rose vin.
Men hva med han gamle mannen som sto foran deg i køa på bensinstasjon. Tåler han viruset like godt som deg? Viruset du dro med deg til bygda og som du ikke kjenner som noe annet en lett snue. Og kona hans på sjukeheimen i bygda som han besøker hver dag. Tåler hun viruset? Tåler de som møter på de som henter søpla du viruset? Tåler de andre beboerne på sjukeheimen viruset?
Så når du eller en av dine i neste uke blir syke. Får feber og alle tegn på at viruset vi alle frykter herjer i din kropp. Skal helsevesenet i fjellkommunen da bruke sine knappe ressurser på deg og folka på alle de andre hyttene eller på sine egne? Du vet, de kan ikke velge. De må ta seg av alle som trenger dem.
En mangedobling av innbyggertallet midt under en av våre største utfordringer når det gjelder beredskap er galskap. Så hold deg hjemme!
Panikk og Corona
OMG! Jeg steg fra 54. plass til 44 plass i går. Jeg burde nok dele Dagens outfit litt oftere så skal dere se jeg havner på bloggtoppen!
Men nå må vi bli litt alvorlige her. Kan ikke bare være opptatt av outfit og bortkomne kaffekopper Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen, og hun skriver om det som opptar oss alle for tiden Corona.
Hun er jo som mange vet i Sri Lanka. Der er det i følge henne ingen smittefare overhode. Det er en person som har vært syk og den har blitt frisk igjen. Det er nok ikke helt oppdatert informasjon, det er minst tre smittede i Sri Lanka, og mange uavklart i karantene. Men Sri Lanka er ett av landene som fremdeles har kontroll. Hvis det jeg klarer å søke opp på nett stemmer.
Er ikke så viktig for meg. Jeg er helsepersonell, og får for tiden ikke lov å reise ut av landet.
Isabell er ikke redd for egen sikkerhet. Hun hadde aldri reist til et land med stor smittefare, sier hun. Et fakta å ta inn over seg for Isabell og for alle oss andre. Da bør du holde deg unna Norge. For Norge er et land med høy smittefare. Og Folkehelseinstituttet sin rapport som ble lagt frem i går viser at vi bare er i startfasen av en epidemi. At det epidemien vil nå sin topp med full spredning en gang mellom mai og oktober og at vi nok først vil kunne senke skuldrene å tenke “faren over” rundt jul eller en gang i løpet av neste vinter.
Jeg sier ikke dette for å skremme noen, men realitetsorientering er alltid sunt.
Da Isabell og gjengen mellomlandet i Doha var alle superforsiktig og tok forhåndsregler på alvor. Antibac var bestevennen deres og de vasket hendene konstant, og hadde ikke kroppskontakt med andre.
Vel, bare å ha vært på en stor flyplass er en smitterisiko. Også flyturen er en smittearena. Dråpesmitte er ikke avhengig av kroppskontakt. Et lite nys kan være nok.
Isabell har fulgt med på kaoset hjemme i Norge. Og ber folk innstendig om ikke å hamstre. Den oppfordringen støtter jeg fult ut. Det er mat nok til alle, også på lagrene butikkene får varene sine fra! Og en menneskemengde som samles i matbutikker for å sloss om kneipbrød, dopapir og indrefilet er liksom ikke det smarteste akkurat nå.
Isabell hadde en stund panikk, og vurderte å reise hjem i natt, og ikke på mandag som egentlig er planlagt. Hun er redd alle flyplasser i Norge skal bli stengt. Jeg kan forstå frykten. Men i den situasjonen landet er i nå, er det lurt innimellom og ta å senke skuldrene og puste med magen, og så tenke seg om. Hvis flyplassene skulle være stengt på mandag, noe jeg ikke tror. Hva ville skje da? Joda ville hun og gjengen være i Sri Lanka eller et eller annet sted. Og det hadde gått helt greit. Litt kjipt, selvsagt. Men det hadde blitt en ordning. Penger finnes fremdeles på konto. Mat finnes og tak over hode. Samfunnet her hjemme hadde gått rundt et par dager eller uker uten seks reality-stjerner. Og de hadde klart seg uten Norge. Ingen grunn til panikk. Ja, jeg forstår at det er kjipt. Men det går.
Når (hvis) Isabell kommer hjem må hun i to ukers hjemmekarantene. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan hun kommer til å takle det.
Nyt dagen! Kos deg hjemme hvis du kan. Pust med magen. Vask hendene. Dette skal vi klare!
Noen stjal koppen min
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men noe av det første jeg gjør når jeg kommer på jobb om morgenen er å finne koppen min på hylla på vaktrommet. Først når jeg får skjenket meg den første kaffekoppen og tatt den første slurken med kaffe kan arbeidsdagen begynne.
I går når jeg kom på jobb kunne jeg ikke finne koppen min samme hvor mye jeg lette. Ukonsentrert lyttet jeg til nattevakta sin beretning om nattevaktas hendelser. Hvor var koppen min?
Hadde jeg glemt den på lab på mandag? Nei. Jeg hadde som vanlig tatt en kaffeskvett og en liten pause da arbeidsdagen var slutt og før jeg satt meg ned for å svare ut noen mail. Jeg husket at jeg satte den i oppvaskmaskin. Men nå var den sporløst forsvunnet.
Vi har private kopper på jobb. Og min kopp betyr noe helt spesielt for meg. Den har sin helt egen historie. For en god del år siden var “verdens beste pensjonist” (som da var verdens beste kollega) så uheldig å knuse koppen min. Det var ikke en dyr kopp. Jeg hadde kjøpt den for 39 kroner på fabrikkutsalget til Porsgrunn Porselensfabrikk en gang Gamle Gubben Grå og jeg for forbi. “Verdens beste pensjonist” ville selvsagt kjøpe ny kopp. Og hun kunne gjort som alle andre. Gått på Nille eller en annen passende butikk og kjøpt en ny kopp hun syntes passet til meg. Men sånn var ikke “Verdens beste pensjonist.” Hun måtte jo kjøpe en identisk kopp. Hun var over alt i distriktet med biter av den knuste koppen, men ingen kunne hjelpe. Til slutt kontaktet hun Porsgrunn Porselensfabrikk. Koppen var gått ut av produksjon. Det stoppet ikke “Verdens beste pensjonist.” Hun så at de måtte klare å oppdrive en slik kopp, koste hva det koste ville! Og en drøy uke senere fikk hun en kopp i posten til en pris vesentlig høyere enn jeg hadde gitt. Fornøyd kunne hun overrekke meg koppen min.
Nå var altså dette klenodiet av en kopp borte. Jeg spurte nattevakta om hun hadde sett koppen min, og hun husket at hun hadde satt den på hylla da hun tømte oppvaskmaskinen. Noen måtte ha tatt min kopp!
På arbeidsplassen vår er det kun en yrkesgruppe som stjeler andres kopper. LEGENE!!
Jeg tok en “låne-kopp”. (Reklamekopp fra GE). Fikk i meg den livgivende kaffen, og arbeidsdagen kunne starte. Dagen gikk unna med nok av oppgaver. Først etter lunsj hadde jeg et ærend inn til legene, og kunne samtidig se etter koppen min.
Og der, der sto den! Bredfull av rykende varm kaffe sto den på arbeidsplassen til en av legene. Hvem vet jeg ikke, for plassen var for øyeblikket tom. Jeg kunngjorde høyt at hvis de hørte om en som etterlyste kaffekoppen sin, så var den min. Tok med meg koppen, helte ut kaffen og satte koppen min i oppvaskmaskinen.
Håper det er siste gang noen våger stikke av med koppen min!
Dagens outfit
Reklame | Zizzi
Det går opp og ned her i verden, og nå er jeg tilbake på en 54. plass. Politiske verv og glede over egen helse selger ikke like mye som sponsede reklameinnlegg lastet opp fra Sri Lanka. Ja, som dere alle skjønner, Isabell Raad er tilbake på toppen.
Isabell sitt siste innlegg er et reklameinnlegg. Dagens outfit. Så derfor har Gamle Gubben Grå og jeg stått ute på trammen og tatt “dagens outfit bilder” klokka 07.00 en torsdag morgen. Sikkert til naboenes underholdning. “Nå er de galningene i gang igjen”
Kjolen er fra Zizzi, skolettene husker jeg ikke.
Stolt og glad…
I går var det møte i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd. En av sakene vi behandlet var opprettelse av et politisk samarbeidsgruppe, strukturutvalg for å påse at vi innretter eldreomsorgen i kommunen på en god måte. For eksempel er Ringerike en langstrakt kommune. Det er kanskje ikke hensiktsmessig å for eksempel samle alle sykehjemsbeboere på et sykehjem, men beholde sykehjem også ute i bygdene. Trenger vi sykehjem eller er det riktig å kun tenke omsorgsboliger og hjemmetjeneste? Hva skal vi gjøre med Hønefoss Sykehjem når omsorgsboligene i Heradsbygda står klare? Slike ting.
I saksfremlegget sto det at de tre største partiene skulle velge hver sin representant til dette utvalget. For de som lurte; Rødt er ikke et av de tre største partiene. Vi er liksom i andre enden av skalaen, tredje minste partiet. Så jeg må si at jeg ble både glad og overrasket når det største partiet, Senterpartiet, sa at de ønsket at “Brit fra Rødt” skulle få deres plass!
Tusen takk. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven.