kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Har dere lyst til å høre om mitt siste toalettbesøk? Om at jeg rakk ramma med et nødskrik? Er det ikke det dere har lyst til å kose dere med sammen med morgenkaffen? Tenkte meg det.
Jeg tar opp problemstillingen fordi det er, tro det eller ei, beretningen om et toalettbesøk som gikk litt galt som er starten på det siste blogginnlegget til bloggeren som troner øverst på bloggtopplista langt over den 11. plassen jeg havna på.

Jeg stusser over den dramatiske starten. Over innfallsvinkelen bloggeren bruker for å fortelle at et nytt barn er født.  Jeg mener et innlegg om en barnfødsel og et nytt velskapt barn ville jo høste sidevisninger og kommentarfelt fylt av hjerter og lykkeønskninger nesten samme hva han hadde skrevet.  Hvorfor disse dramatiske virkemidlene?

Huff, nå glemte jeg meg bort igjen.
Det er jo ikke innafor å komme med kritiske betraktninger over det toppbloggeren skriver og selv har valgt å publisere lenger. Det var før det. Når toppbloggerne var unge usikre jenter.  Da var det helt ok å lage lange debatter på kvinneguiden, radio og TV om alt fra meningene deres til kroppene de hadde fiksa på for å bedre på selvfølelsen.
Nå som blogg stort sett er overtatt av voksne mennesker langt over den første ungdom må en trå mer varsomt.  Nå blir en hver kritisk røst som trakassering å regne.

Jeg blåser egentlig i om en fyr fra Alta tilbringer natta på et badegulv sovende i sitt eget spy.
Men er det den form for sosialpornografi vi ønsker at blogg skal utvikle seg til å bli? Er det slike innlegg som fortjener 42.000 sidevisninger?

Blogg sin storhetstid er over, spår mange. De unge og smarte har for lengst forlatt konseptet for andre og mer innbringende plattformer.
Jeg er blant de som håper på en ny storhetstid. Som håper at markedet snart ser hva blogg er blitt.  En mengde skriveføre mennesker i voksen alder med en leserskare med en langt større kjøpekraft enn det tenåringsjentene som fulgte rosabloggerne noen gang hadde.

Hvis vi tar utgangspunkt i Kokkejævel.  Han er en blogger som appellerer til en leserskare på kvinner 50+.  Kvinner i beste bestemor-alder. En blogger selgere av utstyr til babyer og barn  sikkert kunne tenke seg  å samarbeide med. Det er ofte besteforeldre som står for sponsing av så vel babyseng, stellebord og barnevogn, og nybakte bestemødre har det med å ta litt av når de skal kjøpe inn ting som er nødvendig til det lille miraklet.
Men jeg er usikker på om jeg som barneutstyr selger hadde ønsket å bli assosiert med en fyr som altså valgte å tilbringe den første natten etter å ha blitt far sovende i sitt eget spy mens han lot moren til barnet stabbe rundt etter en fjorten timers fødsel for å degge med han og pakke han inn i pledd.

Vitsen med blogg er for de fleste av oss ikke å hanke inn samarbeidsavtaler. Likevel er reklameinntektene til de som eier blogg.no noe som styrer hvor mye ressurser de ønsker å bruke på konseptet. Så derfor er annonsørenes interesse for plattformen noe alle vi som har blogg som hobby burde ha en viss interesse for.

Kokkejævel hadde helt klart fått 42.000 sidevisninger på et innlegg om barnefødselen uten å velte seg i spy. Det kan hende det var flere enn meg som reagerte negativt på så vel starten på innlegget som overskriften. Hvorfor nevne helvete når du er i himmelen?

Jeg håper ikke Kokkejævel og hans måte å vinkle blogginnleggene sine på er med på å skremme annonsører og samarbeidspartnere vekk fra blogg.no.  Jeg håper at de ikke tenker at når det er dette som får topplassering er det ikke vits i å satse på denne plattformen, eller bloggere som bare har 1-3% av denne oppslutningen.
For blogg er så mye mer enn det.

Det er så mange fine og viktige stemmer på blogg som fortjener å bli hørt.
Det er så mye lesing som gir gode følelser, bringer glede, inspirasjon og viktige budskap. Det hadde vært trist om blogg som konsept dør ut fordi vi blir assosiert med en mann som velger å fortelle om at han velter seg i sitt eget spy når han egentlig har et fantastisk budskap om en barnefødsel å komme med.

Charlie Chihuahua kom til oss i 2018. Han var da fire år gammel, og dette arbeidet andre gangen han ble omplassert. Han ble raskt “min” hund.

Gamle Gubben Grå og jeg har hatt flere omplasseringshunder opp gjennom årene.  Noen har knyttet seg nest til Gubben, andre til meg. Det er vel noe med kjemi, akkurat som mellom oss mennesker. Men sjelden har vi hatt en hund som er så bundet til en av oss som Charlie Chihuahua er til meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror han er i samme rom som meg 90% av tiden jeg er hjemme. Er jeg på do står han utenfor og klorer desperat på døra. Er jeg i dusjen  ligger han på badegulvet og passer på.  Og ja, selvsagt sover han i senga mi hver natt. Og nå  nå ligger vi begge og koser oss med pelspledd på sofaen.

Vi er i utgangspunktet ikke slike som har hund i senga.  Men etter at Charlie hadde pistret seg gjennom de to første nettene i buret sitt i gangen, forbarmet jeg meg over han og tok han inn på soverommet og opp i senga. Og der har han blitt   Alle forsøk på noe annet har ført til kloring på dør og bjeffing. Jeg holder ut en god stund, men Charlie kan holde på natt etter natt.  Til slutt resignert vi.

Vi har opplevd før at hunder som har vært omplassert flere ganger kan få sterk separasjonsangst  om kanskje ikke så sterk som hos Charlie Chihuahua.

Vi vet ikke så mye om de tidligere eierne og hvordan han har hatt det før hsn kom til oss. Men vi vet at han ikke var vant til å bære ute i skogen eller i regnvær.

Derfor tok vi han raskt med på skogstur da hsn hadde vært hos oss noen ganger. Det var utrolig skummelt.  Han ville knapt gå  og tittet engstelig rundt seg der hsn gikk omtrent oppi føttene våre.  Det ble ikke noe bedre av at det begynte å regne. Den andre hunden vi hadde da elsket vann  og hoppet fornøyd ut i et skogstjern for et bad. Charlie Chihuahua var redselslagen.

Nå stortrives han i skog og mark. Liker fremdeles ikke å bade, men elsker å grave i snøen og hopper gjerne i dyp snø  for så å karre seg opp igjen.  Ha  har blitt en skikkelig tøffing.

Men sltså fremdeles en kosegutt dom aller helst vil ligge tett, tett inntil meg og kose når vi ikke er på tur.

I går steg antallet sidevisninger jevnt og trutt. Jeg gledet meg til å stå opp i dag og se hvilken plass jeg hadde fått på bloggtoppen .Stor var derfor skuffelsen over at jeg til tross for over 100 flere sidevisninger var jeg ramla nedover på lista, Fra nummer 10 i går til nummer 11 i dag.

Ved nærmere ettertanke er det i grunn en positiv ting.
For det betyr at det krever mer å være på topp. Konkurransen blir hardere, og bloggene som når opp på toppen blir bedre. Kanskje vil vi se den oppblomstringen av blogg dom fora som jeg har etterlyst. Ja. sånn burde det være i følge teorien.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men som vi alle vet; teori og praksis er ofte to forskjellige ting.
For hva skriver de om de som ligger over meg på lista?  Er det høyverdig litteratur?  Er det viktige samfunnstema? Er det nyttige tips? Tåredryppende beretninger fra livet eller feel-good innlegg som motiverer?

Stine Skoli har ikke fornyet seg. Det er fremdeles det innlegget om det bedårende barnerommet som er så bedårende at det ville bli ødelagt hvis et barn flyttet en millimeter på de nøye plasserte lekene. Det innlegget er 11 dager gammelt.

Bunny har spørsmålsrunde.  Han svarer på spørsmål som han har stjålet fra Frodith, som hun har stjålet fra Lene Elisabeth som hun har stjålet fra Heidis verden som hadde stjålet de fra Vera Lynn.
Et lite sekund lurer jeg på om jeg skal stjele d fra Bunny og lage mitt eget innlegg – men jeg besinner meg. Hvor interessant er det for leserne å få greie på hvor mange denne kjerringa har ligget med?

Doc og Dask har vært ute på tur. Gått skauleis på holkeføre og fått seg en ordentlig treningsøkt.
Det der å gå skauleis uten sti og vei og få en litt tøffere tur enn en først hadde tenkt seg har jeg gjort mang en gang.  Gamle Gubben Grå og jeg var ute på tur i går vi og, men vi holdt oss på gater og veier i urbane strøk.

Ida Wulff har et samarbeid med Bergan, og har kledd opp hele familien og tatt de med ut i skogen eller kanskje heller parken (?) for litt fotografering. Flotte bilder, fin reklame. Jeg kan og være modell for Bergan, men mulig det ikke ville ha den samme reklameeffekten? Vel, er det noen som vil kle opp meg før slektas påskeskirenn er det bare å ta kontakt.

Martine Halvs er også ute i vinter-Norge. Hun er på hyttetur. Det er ikke noe reklameinnlegg, men hun avslører at hun har et samarbeid på gang med Elle.
Vel, den dagen denne kjerringa pryder forsiden på Elle….. vel, glem det.  Det har nå heller aldri vært en drøm.

Vibbedille sitter og øver seg på å knyte knuter.  Hun har god tid til det. Testet nettopp positiv på covid-19.
Jeg er ganske god på knuter, eller var i det minste. Mener bestemt jeg tok knute-merke som speider på 70-tallet.
Jeg håper Vibbedille ikke blir så veldig syk slik at hun får med seg datterens bryllup om noen få dager.
Tenk så sårt for en mor, og for datteren, om hun ikke kunne være med på den store dagen. Her krysser vi fingre og tær.

Mat fra bunnen har sin sedvanlige ukemeny, og får dobbelt så mange sidevisninger som meg.  Uforståelig! Sjekk ut Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny Ja jeg vet at ikke alt er laget helt fra bunnen av, men sånn er det vel for flere i en travel hverdag?

Monica Vederhus er ikke fornøyd med hvem som vant Farmen.
Jeg har ikke fulgt med, men har fått med meg bråket rundt at det har vært en del juks og fanteri.

Så er vi kommet til Vivian, Mamma på hjul.  Av de innleggene jeg har nevnt er dette det mest lesverdige.  Og det som gir mest grunnlag for refleksjon. Vivian skriver at hennes siste ord, talen som skal leses opp i bisettelsen hennes er klar. Hun deler den ikke på blogg. Den er for hennes nære og kjære og skal gi de styrke til å gå videre når hun ikke er med dem lenger.
Tenk å sette seg ned og skrive den talen! For en styrke den damen har!  Og hva sier man? Jeg er glad det ikke er jeg som sitter og leter etter de ordene.  Samtidig forstår jeg utrolig godt hvorfor hun har gjort det.

Kontrasten blir stor når jeg klikker meg inn hos Kokkejævel.
Blir den mannen aldri voksen?
Han er på føden.  Et barn skal se dagens lys.  Han skal bli far til et lite mirakel.
Så den voksne mannen på 40+ lar seg avbilde i fødesenga med surstoffmaske….
Jeg ser for meg en liten unge inne på fødestua som må fingre på alt. Et barn som er over alt hele tiden og hvor de ansatte må ha et øye på barnet hele tiden for å se at han ikke ødelegger noe, eller seg selv.  I løpet av de 30 årene jeg arbeidet på røntgen har jeg møtt noen slike barn.
Det er en forståelig oppførsel av et lite barn som ønsker å undersøke verden. Men dette er en godt voksen mann!
Og hvem tok bildet?
Var det den fødende kvinnen som måtte være fotograf mellom rien, eller var det de ansatte som måtte bruke tiden sin på å fotografere moroklumpen?

Vel, lite inspirasjon å finne blant innleggene til de over meg på lista. Da får jeg nok finne å n annet å skrive om.

Her sitter jeg en søndagskveld foran et knitrende peisbål og koser meg med strikketøy, kaffe i den røde fine koppen og hjemmebakt kake. Livet er ikke så verst.

Du kjenner sikkert igjen strikketøyet. Det er temperaturteppet som sakte vokser frem. En rille for hver dag. Passe strikketøy for meg. Trenger ikke måle meg med hvor raskt og effektivt andre strikker et pledd. Dette blir ferdig på nyttårsaften. Går ikke an å stresse et slikt prosjekt. Hvilken farge det skal være på morgendagens rille kan ingen, selv ikke meteorologene, fortelle meg med sikkerhet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kaka har jeg bakt selv. Ble ikke så verst.  En typisk hverdags-kake. Du vet en slik en hver god husmor hadde da jeg vokste opp. Den man tok et stykke av til ettermiddagskaffen eller hvis noen tilfeldig kom innom. En enkel formkake uten glasur og dill

Vi husfruer eller husmødre av i dag har ikke hverdagskaker.
Jeg vet ikke hvor mange som har ettermiddagskaffe hvor man samler seg rundt stuebordet. folk luntrer bare bort til kaffemaskinen når kaffe-tørsten melder seg før man vender tilbake til hver sin skjerm.

Kake er sikkert heller ikke bra.  Denne versjonen inneholder som de fleste andre kaker både gluten og karbohydrater. Selv om sukkeret er brunt, og banan og riccota-ost kanskje er litt sunt tror jeg ikke kaka får godkjent stempel som hverdagskost.

Det er ikke så ofte folk bare stikker innom for en kaffekopp og en prat sånn helt av seg selv heller. Man får jo nesten panikkfølelse hvis det skulle ringe på døra når en ikke venter gjester.  Tenk om noen kom og så hjemmene våre slik de virkelig er, og ikke bare slik vi ønsker å fremstille de på instagram og blogg.
Nei folk får versågod holde seg borte til de blir høflig og ordentlig invitert. Kan de ikke bare sende en snap hvis de er så sugne på menneskelig kontakt?

Har vi mistet litt på veien når hverdagskaker og spontane besøk forsvant?
Jeg tror ikke alle hjem på 60-tallet var stylet til en hver tid i tilfelle naboen kom innom. Man tålte at det sto litt oppvask på kjøkkenbenken, at en avis eller tre lå på stuebordet og at det lå leker på gulvet. Ikke måtte det lukte kanel og vanilje av det nyeste innen duftlys heller. Det holdt med kaffelukta som bredde seg når kjelen ble satt på kokeplata.

Slike ukemenyer er jo populære her på blogg. Så da tenkte jeg at Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny virkelig burde bli en slager. Husk Gamle Gubben Grå er en kokk med over 40 år i bransjen.

Mandag:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ban Baoh med kinesisk wok.

Dette er en helt enkel rett som ser imponerende ut. Ja så imponerende var den at da jeg satte den på bordet foran Gamle Gubben Grå trodde han jeg hadde vært på take-away på Veme. Det hadde jeg ikke. Jeg hadde vært på Kiwi.

Grønnsakene er helt enkelt en sånn wok-blanding fra Findus. Den imponerende “bollen” er fylt med svinekjøtt og jeg fant den i kjøledisken på halv pris. Bollen ble varmet i mikroen, grønnsakene i wok-panna. Middag ferdig på rundt et kvarter.

Tirsdag

Karbonader med sellerifries.

Nok en enkel hverdagsmiddag. Karbonadene er kjøpt ferdigstekt.

Sellerirot ble delt i staver, som ble lagt i ei form sammen med olje og krydder.
Så stekte jeg det i ovnen på 200 grader varmluft i 20 minutter. Snudde litt på selleribitene sånn ca halvveis I steiketida.

Serverte med litt chilisaus.

Onsdag:

Tomatsuppe med spinatloff
Vi er glade i godt krydrete tomatsupper her i huset, og det finnes mang gode tomatsupper du kan kjøpe i butikken,   Vi valgte den mexicanske.
Ved siden av bakte jeg en spinatloff.  Du lager helt vanlig loffedeig hvor du i den ene halvdelen av deigen tilsetter en pakke forvellet spinat.(Ha spinaten noen minutter i kokende vann) Den forvellede spinaten siler du godt av før du lar den få en runde i blenderen før du har den i en halve loffedeigen. La deigene heve en halv time før du ffletter de to deigene sammen til en fletteloff.  Etterhev og pensle med egg før du steiker loffen i varmluft ovn.
Server tomatsuppa med fersk spinatloff.

Torsdag

Reker.
Hvorfor ikke gjøre det litt enkelt på en torsdag?
Frosne reker, loff og majones er alt som skal til. La rekene tine.  Skjær opp loffen og dekk på med majones og stettglass. Går helt fint å drikke vann av de. Sommerfølelsen kommer selv på en torsdag i februar.
Husk smør og sitron!

Fredag

Grønnere fredagstaco
Denne her er prøvd ut fra Dagbladet 11. februar og oppskriften kommer fra Kjartan Skjelde sin bok Smakfulle middager. Fordi Gamle Gubben Grå i grunn er litt negativ til alt som kan minne om vegetarmat, tok jeg og kjøpte inn litt kjøtt så vi fikk to versjoner.

Fajitas.
Egentlig er Fajitas strimler av biff.  Når man i denne oppskriften byttet ut biffen med søtpotet turte jeg som sagt ikke annet enn å kjøpe biffkjøtt. Vi lagde derfor to variasjoner. En med søtpotet og en med biff.  Jeg spiste bare av søtpotetversjonen – og den var utrolig god. Jeg savnet overhode ikke kjøttet.

2 søtpoteter ble skrelt og skåret i båter. Chilipulver, chilipepper, tørket oregano, malt spisskummen, paprikapulver, hvitløkspulver og sort pepper ble knust i en morter. Vi brukte ca en ts av hvert krydder. Så vendte vi krydderet inn i søtpotetene sammen med en hav desiliter olivenolje og bakte søtpotetene i steikeovnen på180 grader i 30 minutter.

Så laget vi en hvit saus av 30g mel. 30g smør og en halv liter melk og tok  200g reven cheddar i sausen.

Vi freste løk, hvitløk, en grønn, en chili, i en panne i litt solsikkeolje. Tilsatte 2-3 tomater, en rød paprika soltørkede tomater og en boks svarte bønner Så blandet vi ostesausen og bønne-løk-blandingen over formen med forholdsvis søtpotetene og biffkjøttet og gratinerte det i ovnen i noen minutter.

Serverte det med nachochips, en grønn salat og litt rømme.

Lørdag.

Grandiosa.
På lørdag ville vi ha en grei og rask middag. Det ble et par ferdigpizzaer fra frysedisken.

Søndag

Langtidskokt høyrygg
Man koker kjøttet på lav varme i 2-3 timer sammen med gulrøtter, persillerøtter ,sjalottløk og sellerirot hvis en har det  (Vi ryddet litt i kjøleskapet)  Kjøttet ble servert sammen med grønnsakene. Vi lagde brun saus av kraften og litt maisenna-jevning tilsatte godt med pepper, litt timian og kjenner jeg Gamle Gubben Grå rett lurte han i litt hvitløk.
Serverte med potetstappe. I dag laget vi fra bunnen av, men pose funker også greit.

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg Jeg var kjerringa som fiksa alt…. De blir glade av at jeg nå klarer å tenke positivt om denne livsstilsendringen som jeg motvillig ble nødt til å ta. Det er koselig.  Jeg liker å gjøre folk glade. Men har dere tenkt på at det ligger en bevisst holdning bak den endringen i tankegang?

Det hadde vært så enkelt å synke sammen i selvmedlidenhet. Krype sammen under pelspleddet på sofaen og ligget der og tenkt “Stakkars meg!” For ja, det var synd på meg.  Det er ikke lett å forlate et travelt, engasjerende liv en elsker. Det er ikke enkelt å godta at livet ikke ble slik du ønsker.  Det er ikke gøy når du ikke klarer å leve det livet du vil.  Men ville det at jeg lå der under pelspleddet og tenkte tunge tanker egentlig plage andre enn meg selv, Gamle Gubben Grå og mine aller nærmeste?

Jeg vill ikke få livet mitt eller helsa tilbake om jeg lå under pleddet og tenkte stakkars meg. 
Jeg var Kjerringa som fiksa alt. Skulle jeg ende livet som Stakkars meg? 
Alt jeg ønsket var jo å fremdeles være Kjerringa som fikser alt.  Burde jeg ikke da klare å fikse en livsstilsendring og noen fysiske utfordringer?

Å fikse alt betyr ikke alltid å bite tennene sammen og gå på, slik jeg gjorde i mange år til det ikke gikk lenger.  Helseutfordringene mine kom ikke ramlende over natta. Det er ikke bare en knekt ankel som hemmer meg. Jeg var sykemeldt lenge før ankelen knakk.

Jeg har alltid arbeidet mye.  Det har vært viktig for meg. Men det har og vært en nødvendighet. Jeg har vært hovedforsørger i over 30 år. Familien skal ha mat på bordet, tak over hode og klær på kroppen.
Nå er barna voksne og klarer seg selv. Huslånet er snart nedbetalt og vel, klesskapet fult nok til at jeg ikke fryser.
Jeg kunne ta et skritt i bakken og tenke mer på meg selv. Klappe meg på skulderen og si. Du klarte det! Alle barna har vokst opp til flotte unge voksne.

Jeg behøver ikke arbeide så mye lenger.  Vi klarer oss om det kommer litt mindre inn på konto.  Det å bevare helsa, ta vare på meg selv er langt viktigere enn å ha råd til dyre reiser eller en ny dyr bil. Jeg kan finne lykken i kurvstolen på trammen, eller ved å lete etter nok ei hengebru sammen med Gamle Gubben Grå.

Så for første gang på lenge, har jeg satt meg selv først.  Jeg skal fylle dagene med det som gir meg glede og mening.

Fremdeles er det et stykke frem til jeg er der. Fremdeles føler jeg dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, eller orker. Fremdeles føler jeg at jeg gjør noe galt når jeg flater ut på sofaen midt på formiddagen eller sier nei til nok et verv, eller invitasjoner jeg ikke har overskudd til. Men jeg er kjerringa som fikser alt Jeg skal etter hvert fikse det og.

Hensikten med dette innlegget var ikke selvskryt.
Hensikten var å forsøke å vise at ens egen innstilling har mye å si.  Kanskje er du en av de som synes synd på deg selv. Livet har fart hardt med mange, og det er mange som har god grunn til å føle på urettferdighet så vel som maktesløshet. Livet er ikke for amatører og sorger og utfordringer er ikke likt fordelt. Noen får mye, mye mer motgang enn andre.

Alle kan sakte men sikkert forandre innstilling fra å være Stakkars meg til å bli Dronning i eget liv. (Det er jo ikke alle som har lyst til å identifisere seg som kjerring)

Start nå!
Ja, akkurat nå!
Kjenn etter. Hva har du lyst til å gjøre akkurat nå?
Lese en bok?
Komme deg ut i vintersola?
Bake brød?
Sett i gang og gjør det! Du er sjefen i eget liv.

I høst ble jeg motvillig nødt til å ta grep.  Livet jeg elsket som tillitsvalgt og radiograf var forbi. Motvillig innså jeg det andre kanskje hadde sett en stund. Det var på tide å kaste inn håndkle og la andre overta.

Det var ikke lett å forlate noe jeg hadde trivdes så godt med og som i stor grad definerte hvem jeg var. Jeg følte både sorg over det jeg forlot og usikkerhet for fremtiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Treningsleiren var en vekker, og en tid for refleksjon. Jeg innså hvor mye alle vondtene og skavankene mine påvirket hverdagen min.  Etterhvert innså jeg og hvor sliten jeg var og hadde vært lenge.

Jeg følte meg gammel og ubrukelig etter treningsleiren. Parkert på sidelinja utenfor det hektiske, travle livet jeg elsket men verken hadde fysikk eller energi til å henge med på lenger. Jeg prøvde å være optimistisk med tanke på fremtiden, men det var ikke lett.

Det første lyspunktet var da jeg overraskende nok var i jobb igjen etter bare en drøy uke. Den så jeg ikke komme! Det var godt å være en del av en arbeidsplass igjen. Godt å se at det fremdeles var bruk for meg .

Det neste lyspunktet kom i jula  Du ble ti år yngre med en gang du satte deg på den ballen sa Datteren da jeg testa treningsballen jeg fikk i julegave. Og ja, jeg visste at treningsleiren på mange måter hadde vært en ungdomskilde. Eller kanskje jeg ikke helt var blitt ung igjen, men i det minste hadde jeg fått en sprekere og mer bevegelig kropp.

I romjula gikk Datteren og jeg tur rundt Grønntjern. Det var morsommere å gå tur med deg i dag enn det har vært på lenge sa Datteren. Du går fortere og stopper ikke hele tiden for å ta bilder.
Og ja, jeg har tenkt på det flere ganger de siste månedene.  Jeg går tur mer enn jeg labber tur.  Jeg har et høyere tempo, og klarer i større grad å gå og skravle samtidig.  Jeg er ikke sprek. Jeg er fremdeles den treige dama jeg alltid har vært, men jeg er mindre treig. Det føles godt.

Jeg savner fremdeles livet jeg levde.
Samtidig har jeg mer energi i hverdagen. Jeg er ikke så sliten hele tiden nå som jeg tar meg tid til å hente meg inn igjen mellom slagene. Jeg smiler mer. Jeg ler oftere.

På torsdag var jeg i AMU.  Politisk oppnevnt medlem.  Temaer som sykefraværsstatistikk og andre arbeidsmiljørelaterte temaer er temaer jeg kan mye om. Det engasjerer meg.  Og plutselig kjente jeg det flammende engasjementet bli vekket. Hjernen gikk nesten varm mens jeg sammenholdt ny informasjon med ting jeg hadde hørt før og trakk mine konklusjoner,  Jeg følte meg levende og engasjert igjen, og litt forundret tenkte jeg Når følte jeg det egentlig slik sist?  

Misforstå meg rett. Det er mange saker som har engasjert meg politisk i det siste. Flere saker hvor hjernen har jobba og jeg har følt på engasjementet.  Men det er en stund siden jeg har følt på den boblende gleden.   Noen ganger har det vært mer plikt enn glede. Nå satt jeg i AMU og storkoste meg.
Og det beste av alt, jeg var ikke utslitt etterpå.

Jeg var kjerringa som fiksa alt.
Jeg fikser ikke alt lenger. Jeg kan ikke fortsette det livet jeg hadde. Det har jeg ikke helse til.
Men det betyr ikke at alt er over.  Jeg kan fremdeles leve et liv med mye engasjement. Jeg kan fremdeles bruke kunnskapen min.

Motvillig forlot jeg livet jeg elsket.
Overraskende må jeg innrømme at jeg har det bedre nå. Jeg har mer overskudd. Jeg smiler mer. Jeg ler oftere.
Grepene jeg motvillig har tatt har gjort meg godt.
Og for første gang så er det å ta vare på meg selv første prioritet.
Jeg gleder meg!

Siden jeg i innleggene Dette har vi snakket om før…….og Sjokolade har vært ganske tydelig på at jeg ikke har som vane å spise sjokolade til frokost melder selvsagt spørsmålet Hva spiser kjerringa til frokost? seg. Jeg har fått tusenvis på tusenvis av spørsmål om dette på alle tenkelige og noen relativt utenkelige sosiale medier.

Vel her er svaret .
For tiden er frokosten min knekkebrød med gresskarfrø, et godt lag Bremykt og Castello blue ost i skiver. Den osten er bare utrolig god, og jeg har hatt helt dilla på den etter at jeg oppdaget den på en vinkveld her i januar.

I dag fikk jeg en melding fra n jeg var sammen md på et møte i går.  Han hadde følt seg dårlig i går kveld og tatt en covid-19 test. Den var positiv.  Vedkommende visste at man ikke trengte varsle nærkontaktene sine lenger, men ville gi meg beskjed siden han trodde jeg fremdeles arbeidet på sykehuset.  Vi satt tross alt i nærheten av hverandre i nesten fire timer.
Jeg takket for at han ga beskjed og sa jeg ville ta en test.
Hadde dette vært for kort tid siden hadde jeg vært nødt til å være i karantene nå. Heldigvis gir ikke Omikron så mye sykdom som tidligere varianter av viruset.

Jeg har tatt testen. Den er negativ. Ikke overraskende. Som regel tar det litt mer enn et døgns tid før viruset slår ut på hurtigtestene virker det som. Jeg har jo snakket med en del som har testet positivt de siste månedene.  Tenker jeg tar en ny test hvis jeg skulle få symptomer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dessverre fikk Gamle Gubben Grå med seg at jeg tok en hurtigtest.
Han har ikke et like avslappet forhold til dette viruset som meg.  Nå skvetter han unna bare han ser meg, og prøver desperat å holde minst en meters avstand. Mon tro om han kommer til å sove med munnbind i natt?

Til tross for at jeg tilhører var det tre risikogrupper er jeg ikke så super engstelig.
Jeg har ingen symptomer, er vaksinert og hurtigtesten var negativ!!!

Som dere leste i innlegget Dette har vi snakket om før……. finnes det bloggere som spiser sjokolade til frokost!! Selvsagt ikke “vanlig” sjokolade som fu og jeg kan få kjøpt på Kiwi. Nei, det et selvsagt sjokolade uten sukker, melk fra kuer eller andre skadelige ting. Du kommer og, i følge bloggeren, til å slutte å prompe hvis du spiser denne sjokoladen til frokost.

Det er selvsagt ingen vits i å være influenser hvis du ikke påvirker noen. Denne bloggeren,  influenseren, har derfor influert, påvirket meg til å kaste meg over tastaturet og bestilt en slik herlig frokost-sjokolade. Den var ikke rimelig, og med frakt hjem til postkassa ble det selvsagt enda dyrere.  Jeg skal love dere at når denne lekkerbisken kommer hjem i postkassa om to til fire dager så vil den bli spist med andakt og følelse. Og dere kjære lesere vil selvsagt få være med på denne unike opplevelsen. Det er bare å glede seg!!!