Jeg vil bli venn med Trond

Trond og jeg kunne sikkert blitt gode venner. Vi er like gamle, og hvis han hadde vokst opp i Hønefoss kunne vi ha gått på samme skole. Det virker som han er en munter fyr, jeg liker muntre folk. Han er samfunnsengasjert som meg. Ja, Trond og jeg kunne nok blitt gode venner.

Men Trond og jeg har aldri møtt hverandre. Det er trist. Jeg og ei av mine gode venninner har lege ønsket oss ett par styreverv. (Tror ikke hun kjenner Trond heller, desverre ) Da hadde det vært kjekkt å kjenne Trond.

 

 

 

Politikere med og uten temprament

Vi har så mange politikere som står der smilende som julegriser og lover gull og grønne skoger samme hva som skjer. Med et smil og to troverdige blå øyne juger de oss opp i ansiktet. De hever aldri stemmene og er mimikkløse som roboter samme hva de beskyldes for. Alltid rolige og beherskete. Alltid fattet og lavmelte 

Så kommer Liv Signe.  Ei lta vestlandsdame som tenner som en liten lemen. Som hever stemmen og sikkert og kan slå i bordet. Og som er ydmyk nok til å be om unskyldning etterpå.

Jeg er politiker i spe. Jeg håper jeg aldri blir likke mimikkløs og følelseskald som disse rolig avballanserte politikerne. Jeg håper jeg alltid vil være en lemen med engasjement. At jeg vil drive med politikk fordi jeg er drevet  av engasjement, av tro på det jeg står for. Kjempe for mitt syn, ikke fordi det er viktig at JEG får rett, men fordi jeg mener at det jeg står for er rett utvikling av smfunnet.

Politikk er følelser. Politikk er engasjement Politikk er gøy og livet. Men livet er sterke følelser, hevette stemmer, knyttnever som slås i bordet og latter, jublende glede når du vinner gehør for en sak. Så takke seg til jpolitikere formet av medierådgiver og mer optatt av taburetter og egen possisjon enn sakene de kjemper for og samfunnsutviklingen.

Liv Signe, det er mye jeg er uenig med deg i når det gjelder politikk, men du er en politiker etter mitt hjerte.

Malala er ikke alene…

Malala, den søte og modige pakistanske jenta som ble skutt på skolebussen fordi hun sloss for jenters rett til utdanning er på bedringens vei, selv om hun er så kritisk skadet at det fort kan snu.

Fredag i forrige uke sto hun for første gang på bena på sykehuset i Storbritania hvor hun får behandling.  FLOTT!!! Jeg krysser fingrene for at det går bra med den modige jenta.

Men Malala var ikke alene om å bli skutt på skolebussen den dagen. Kainat Riaz og Shazia Ramazan er de to andre jentene som også ble skutt på den skolebussen. De befinner seg på sykehus i Swatdalen i Pakistan. På det lokale sykehuset. De står i fare for i likhet med Malala å bli angrepet av taliban på nytt. Og de befinner seg midt i den Taliban infiserte Svatdalen

En annen modig pakistansk jente,som og står opp for jenters rett til utdanning er Hinas Khan, ei 14 år gammel jente. Hennes foreldre har motatt konkrete drapstrusler mot jenta og beskjed om at hun er neste mann på lista. For få dager siden våknet de og oppdaget at noen hadde malt ett X på inngangsdøra.

La oss alle stå opp å være talerør for disse modige jentene.

 

HJELP !!!! Jeg fant netopp ut at jeg er blitt ei sur gammel kjerring.

Leste en blogg til ei 22 år gammel ung jente som ikke ville leve et tradisjonelt A4 liv. Hun hverken studerte eller arbeidet., men hadde som mål og bli rik.

Lite nyskapende. Ingen ungdommer ønsker å være A4. De ønsker alle å være unike. Hvem vil ikke det?  Alle unge har vel en drøm om å bli rike? Jeg hadde ei venninne som skulle bli noe stort, som f.eks. Flyplass….

Og jeg skulle til å svare noe fornufti som “uten utdanning kommer du ikke langt her i livet, vennen min”: (å putte “vennen min”  slik på slutten av et godt råd, nærmest en befaling er svært nedlatende og ekstrem god hersketeknikk.) Jeg tenkte og å fortsette med noe voksent og ekstremt fornuftig som “Penger vokser ikke på trær” “Du kan ikke leve på Mamma og Pappa bestandig” og yndlingsargumentet mitt i diskusjoner med unge entusiastiske mennesker med drømmer og visjoner “Bli voksen!”

Så leste jeg de kommentarene andre hadde skrevet, og der sto det; “Flott at noen tør!” Stå på.” “lev ut drømmene dine” osv….

Jeg satt igjenn med en ekkel smak i munnen. Jeg, som hele livet har hatt som mål og ikke være et A4 menneske.  Jeg som ønsker å være spessiell, selv om jeg er over 40. Jeg som mener alle må leve ut drømmen sin. Jeg hadde tenkt å sable ned denne unge entusiastiske jenta som hadde tenkt å starte som eiendomsinvestor i håp om å bli rik.

Jeg skammer meg.

Malala,

Har du hørt om Malala Yousafzai ? Hun er 14 år og bor i Mingora i Swatdistriktet i Pakistan. Som mange unge jenter blogger hun om livet sitt..  Men mens mange av bloggere på hennes alder blogger om klær, sminke og fritidsaktiviteter  er det en litt anen hverdag Malala skildrer. I Swat distriktet i Pakistan er det Taliban som bestemmer, og de mener at unge jenter ikke har behov for utdanning.  Det var i 2009 journalist Abdul Hai Kakar i BBC Urdu henvendte seg til Malala Yousafzais far, skolestyreren, og spurte om han kjente ei jente som kunne skrive ei dagbok om hvordan det var å være jente, og gå på skole i hjembyen Mingora i Swat-dalen. Da hadde Taliban tatt kontrollen, og tvunget jenteskoler til å stenge, slik at utdannelsen måtte foregå i all hemmelighet. Skolestyreren spurte, men ingen av jentene turte på grunn av frykten for Taliban. Men kanskje du kan bruke min datter Malala, sa skolestyreren.

Gjennom sin blogg på BBC og en dokumentar i New York Times har hun og hennes budskap blitt kjent som en motstander av Taliban og en aktivist for kvinners rett til utdanning. En ung og uredd jente på 14 år.  Enkelte hevder at Malala Yousafzai har vist større mot i kampen mot Taliban enn Pakistans regjering og militære ledere. Uten kraftfull motstand mot ekstremismen som angriper jenter og deres rett til utdanning finnes det ingen fremtid for Pakistan .

Dette syns Taliban er så truende at de tirsdag 9. oktober i år skjøt henne i hodet og nakken da hun satt på skolebussen hjem fra skolen. Skjøt en jentunge på 14 år fordi hun var et symbol et forbilde. Ei ung jente som torde å stå opp for sine rettigheter. Og ikke nok med det, etter at Talibans talsmann hadde bekreftet at det var de som hadde skutt henne, kunngjorde de at hvis hun overlevde, ville de forsøke å drepe henne på nytt.   Hun er et obskønt symbol som sprer negativ propaganda, sier de. Hun er en vestlig-tenkende jente. Hun taler alltid mot oss, og vi angriper alle som står opp mot Taliban, sier en talsmann for bevegelsen.

HEDRES: Over store deler av verden hylles Malala for sin tapperhet. Her fra Nepal. Foto: NIRANJAN SHRESTA / AP / NTB SCANPIX

 Attantatet har samlet landet i avsky, protest og frykt. Det mobiliseres mot Taliban på en måte man knapt har sett maken til tidligere i Pakistan. Det har vært protester over hele landet, og det er lovet dusør på hundre tusen dollar for opplysninger som fører til at gjerningsmennene blir tatt.
Statsminister Raja Pervez Ashraf mobiliserer til krig mot tankesettet bak drapsforsøket, det vil si Taliban og ismamistisk vold og ekstremisme

Malala har sloss for livet i en uke. Men hun er vant til å slåss mot sterke krefter. I går ble hun fløyet fra Pakistan til Storbritania hvor hun skal få videre behandling Folk over hele verden krysser fingrene eller ber for den unge uredde jenta. I dag kom meldingen om at britisk politi har vist bort flere ukjente fra sykehusområdet som hevder at de er slektninger av Malala og ønsker å besøke henne..

(F)orføreren…

En ung og usikker 13 åring føler seg beæret at en voksen mann – en ordfører – bruker tid på lille henne. Hun hjelper han med Facebook kontoen.  Hun er politisk interesert. Han er ordfører. Et forbilde. En frontfigur. En maktperson.  Han tar henne med på hytteturer. Tar henne med på reiser og overnatting på hotell. Hun får møte Jens og andre mennesker hun kjenner fra avisene og fra TVn.

Hun bruker mye tid hos ordføreren og hans kone. Ingen reagerer. Ingen syns det er noe galt med det. Han er jo ordføreren. Han har tillitt. Kjent mann, En til å stole på. Det barnløse paret er bare snille mot ei jente som har det litt vanskelig.

Etterhvert utvikler de sitt eget “stammespråk”. Det var hjerter og  “Jeg elsker deg”.  og litt griseprat på Skype i kjedelige stunder på ordførerkontoret. Men ordføreren mente ikke noe med det. Det var bare omsorg. Han ville bare teste grensene hennes, av ren omsorg selvfølgelig.

Jeg var engang en ung og usikker tenåring.  Hvis noen hadde sagt “Jeg elsker deg” til meg, en voksen mann, en som viste omsorg og var snill. Ja da ville jeg lagt mye i de ordene. Hjerter var romantiske tegn, små kjærlighetssymbol. Ungdom strør kanskje om seg med hjerter på FB til venner og til kjerester. Men ordføreren var ingen tenåring. Hadde en voksen mann brukt slike tegn hadde jeg nok lagt litt mer i det.  Ordføreren har nok ikke lagt noe mer i det. Han har aldri “elsket henne og bare henne”. Det var bare en sjargong. Et “stammespråk” for han. Men var det det for henne?  Slik bevist bruk av stammespråk for å gi uttrykk for noe annet enn det han egentlig mener – ikke kjærlighet – kun litt usikker morro. har et ord som ikke smaker godt, men som politikere ofte behersker til fulle; MANIPULERING:

Som 14 -15 åring var jeg ofte på tur med andre ungdom og voksne ledere i speidern. Mange var mørkredde. Noen lengtet hjem. Men jeg kan aldri huske at noen delte seng med lederne av den grunn. Men jeg husker at jeg som 16 åring hadde lyst til å dra på tur med noen store speidere fra 20 år og oppover og noen voksne ledere til Danmark for å besøke noen danske speidere som vi hadde blitt kjent med da de var på ski-kurs på speiderhytta vår. Av de påmeldte var jeg eneste jente og alle de andre var menn på rundt 30 år. Jeg fikk ikke lov av mine foreldre  til å dra. Jeg husker ennå hvor sint og skuffet jeg var. For dette var helt tryggt. Speiderledere jeg hadde tillitt til. Ja, det hadde foreldrene mine og, men tur alene med dem, nei der gikk grensen. Når jeg som voksen ser tilbake på hendelsen forstår jeg foreldrene mine som ikke kjente disse unge mennene, men jeg vet og at det hadde vært helt tryggt.  Vi hadde nok ikke delt seng eller hatt nakkemassasje.

Hadde jeg som kontaktsøkende tenåring delt seng med en mann jeg så opp til. En mann som sendte meg meldinger med hjerrtetegn og “jeg elsker deg – og bare deg” så hadde jeg nok lagt litt mer i det enn kun en voksen persons grenseløse omsorg . Ordføreren skjønner ikke det. Er han virkelig så dum?

“Dere ser vel selv at det er hun som er den førende part?” spør ordføreren til sitt forsvar i retten. En ordfører, som er vant til å lede en hel kommune. Som i kraft av sin rolle som politiker er god på manipulering og å argumentere for sitt syn sitt standpunkt. Lar seg lede ut på galleien av en usikker tennåring. En sky og usikker jente som han må ta seg av og gi selvtillitt . Hører han selv hvor ynkelig det høres ut? Ikke nok at han som voksen mann har valgt å sitte på ordførerkontoret og drive med griseprat med ei mindreårig jente, han prøver og å gi henne skylden og fremstille seg selv som offer.

Hvis jeg hadde hatt noen respekt igjenn for denne ordføreren, hadde den forsvunnet der.

Fredsprisen

Fredsprisen gikk i år til EU…

Det er opptøyer i de land hvor EU toppene møtes.

EU står for over 30 % av våpeneksporten i verden.

Til tross for at Vesten har visst om og forsøkt å forhindre Syria å skaffe seg kjemiske våpen, ga EU så sent som i 2010 rundt 100 millioner i teknisk støtte og til utstyr

Jeg og Torbjørn har nok forskjellig deffinisjon av ordet  FRED.

 

En helg i kjærlighetens tegn…

Denne helgen hadde jeg bestemt at jeg og Gamle Gubben Grå skulle ha en helg for oss selv og pleie oss selv, hverandre og kjærligheten. En ordentlig kjæreste-helg. Det er ikke mange slike helger vi har unnet oss i de noen og tyve årene vi har vært kjærester og gift. Vi hadde en tur med danskebåten i 1992,  ellers tror jeg vi alltid har hatt med oss barn, venner eller slektninger når vi har dratt på tur. Kos det og, og kjærleiken har nok blitt pleiet selv om fler har vært med på tur. Men deilig og ha en helg sammen bare vi to, uten noen planer og klokkeslett.  Etter avsluttet nattevakt og handling av mat til to tenåringssønner som skulle være alene hjemme, satte vi kursen sørover langs E18

Siden Gamle Gubben Grå er avhengig av jevnlige røykepauser, la vi inn jevnlige stopp og skyndte oss langsomt..  Ikke noe stress. Vi har helgen forran oss.

Det virket som Gamle Gubben Grå koste seg på tur i det fine været og begynte å senkeskuldrene. Her koste han seg i sola med kaffe og røyk.

På ettermiddagen kom vi frem til Kragerø Spa og Resort hvor vi hadde leid leiligheten til jobben. Har hørt mye skryt av leiligheten og var veldig spent.

Leiligheten svarte til forventningene. Og fra terassen hadde vi panoramautsikt innover til Kragerø.  For en utsikt!!!!

Det var litt kjølig i den skarpe høstlufta, men vi rigget osstil på terassen og nøt solnedgangen og den flotte utsikten.  Flott start på en helg hvor romantikken skal stå i sentrum.

Jeg er jo så heldig at jeg nyter medbragt kokk når jeg og Gamle Gubben Grå er på tur, så snart vartet han opp med deilig biff, whiskysaus og gratinerte poteter. Og selvsagt litt god rødvin. Hvem trenger bruke restauranten på hotellet når man får middag i toppklasse laget av mannen sin i leiligheten?

Lørdag etter frokost og en kort spasertur for å sjekke fergetidene dro vi inn til Kragerø i bil.

Kragerø er en  trendy sommerby, og jeg har vært her på overfyllte sommerdager. Men hva hadde Kragerø å by på en grå oktoberdag med duskregn?

 

 

Som de matvrakene vi er ble vi fra oss av begeistring over en ordentlig slakterbutikk, og her kjøpte vi inn  kveldens middag. Deilige pølser av forskjellige slag. Brødrene Brubakken A/S kan virkelig anbefalles. 

Begeistringen var kankje størst hos meg da jeg fant en Crocs butikk. Den eneste i  Norge i følge ekspeditrisen. (Heter det fremdeles ekspeditrise?) Her fant jeg noen flotte ridestøvletter.

Desverre var de for trange i skaftet for mine tykke legger. De andre støvlettene jeg fallt for, hadde de ikke i min størrelse. Trist og nedbrutt måtte jeg gå videre.

For å muntre meg opp tok  Gamle Gubben Grå meg med på Comfortbutikken hvor jeg fikk kjøppt dopapir i glade farger.

Lykkelig og lattermild kunne jeg vandre videre med en sjokkrosa og en  turkis dorull i handleposen.  

 Etter å ha trasket rundt i flere butikker en stund ble vi sultne og fant verdens koseligste serveringssted. Et sted som fallt helt i smak hos Gamle Gubben Grå og meg. Stedet het Kristines Bokkafe og lå helt ute på bryggekanten.  Koselig stemning, god mat og siden vi både er matglade og bibliofile ble det en hyggelig lunch mens vi koste oss med en liten bok som het “Tristesser i utvalg.”  av Nils Fredrik Nilsen.

På vei tilbake til leiligheten dro vi utom Portør og gikk en tur i ruskeværet for å oppleve sjøen og naturen og ta noen bilder.

 

Vel tilbake i leiligheten var det tid for litt vask og velvære før det ble deilig middag, Så gikk det som det pleier å gå på lørdagskvelden. Jeg sovna på sofaen forran TVn.. Men denne helgen ikke av utmattelse og mangel på søvn, men kun fordi jeg var totalt avslappet, mett og fornøyd.

Søndag bar det hjemover. Det øsregnet, og var rett under null grader så vi kjørte forsiktig og gjorde ofte stopp. Og da vi endelig kom hjem ble vi møtt av et nyvasket hus. Flinke gutter drev på og vasket og ryddet. Det var fyr i peisen og stearinlysene var tennt. Jeg er verdens heldigste mamma som har slike flinke gutter.

 

Klokka 03.71….

Har følt meg sliten og slapp i flere dager. Humøret har vært eksplosivt. Ryggen har verket . Energinivået har vært på null. Men jeg har ikke hatt tid til å slappe av.  travle arbeidsdager. Ekstra vakter. Mange møter, gjerne på friformidager. Turbolivet har gått i ett i mange uker nå..

Huset fullt av hybelkaniner, tennåringsgutter og Gamle Gubben Grå som koser seg foran TVn i sene kveldstimer. Men jeg har ikke tid. Det er så mye som må gjøres. 

Hytta forrige helg. Skulle bli avslapping og ro Lese bok. Fotografere. Rusle turer i fint høstvær.  Men det er så mye som må gjøres der og. Det ble kutting av kvist og brenning av bråte før jeg stressa hjemover ett døgn før de andre. Ekstra vakt på jobben ventet.

Noen få timer søvn hver natt. Hvis man er like trøtt når man våkner  om morgenen som når man legger seg om kvelden er man på vei rett mot den berømte veggen, sa en lege til en arbeidsnarkoman venn av meg for mange år siden. Dette er en god tommelfingerregel for meg. Trøtt om morgenen er jeg støtt. Men hvis jeg føler meg like sliten etter en natts søvn som om kvelden før jeg legger meg. er det på tide å ta det litt med ro.

I dag lyste klokkeradioen 03.71 da jeg våknet og myste bort på den..Midt på natta, tenkte jeg. Jeg kan sove noen timer til. Snudde ryggen mot klokkeradioen og krøp litt nårmere ryggen til Gamle Gubben Grå. Lukket øynene og krøllet meg godt sammen. Hørte tenåringssønn 1 stå opp og gå på do, og to minutter senere smalt døra til soverommet vårt opp og en anklagende tennåringssønn sto i døra. “Stå opp. Klokka er snart halv åtte.”  Halv åtte??? den var jo 03.71 for noen få minutter siden?? 03.71….Her må nok hjernen ha spillt meg et  puss. Klokka var nok 07.13.

Jeg spratt ikke opp. Hvorfor skulle jeg det? Jeg hadde et møte i Drammen 08.30. Jeg ville  ikke rekke det. Kanskje komme til de andre sluttet møtet å gikk hjem. Kontordag i stedet.  Det ble rolig morgen, kjøre tennåringssønn 2 på skolen. Liten tur med hunden.  Husarbeid. Og klokka 13.00 flata jeg ut på sofaen.

Først klokka 17.00 sto jeg opp igjenn. Lagde middag  og er nå snart klar for nattevakt.

I morgen er det lønningsdag og jeg og Gamle Gubben Grå reiser på week.end tur til Kragerø Spa og Resort. Gleder meg til litt kjærestetid og litt avslappning. Har fortjent det.

Nok en turbodag.

Opp tidlig, og ut å skrape is. HURRA 🙁 Vi kjøpte hus med dobbel garage, men den har Gamle Gubben Grå fyllt opp med rot og skrot og kjekkt å ha.

Så var det jobb. Nok å gjøre – og siden det var ekstra jobb på en fridag er det ekstra tøfft å jobbe inne og se på det fine været ute. Ajameg den som var på hytta på fjellet…

Etter endt arbeidsdag og mye latter og moro mellom slagene sammen med gode kollegaer, bar det i vei til hytta. Gamle Gubben Grå kjører toseters varebil med henger og fikk bare plass til en tenåringssønn. Henta poden og satte kursen hjemover. 10 mil hver vei. Heldigvis spanderte Gamle Gubben Grå middag på hjemveien – med cola.

Nå har jeg fyrt opp i peisen, tent stearinlys, gjort litt husarbeid og skjenket meg et glass rødvin. Hvor blir det av Gamle Gubben Grå og tennåringssønn 1 tro? Vi dro likt fra veikroa og jeg har vært hjemme i snart to timer…