kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag dukket det plutselig opp en kommentar i kommentarfeltet på et gammelt innlegg. 1.mars i fjor skrev jeg innlegget Vi må snakke om korona viruset….Når jeg leser dette innlegget sånn i ettertid så skjønte jeg nok ikke hvor alt-overgripende dette viruset skulle vise seg å bli.   Når man i ettertid vet hvordan det ble, er jeg ikke akkurat stolt av innlegget mitt. Men det er i grunn ikke innlegget mitt som er vesentlig i denne historien.

I kommentarfeltet har jeg svart på en kommentar om hamstring

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg er en hjertepasient med diabetes… Tilhører risikogruppa hvis jeg først skulle bli smitta. Men har verken hamstra Joika eller munnbind

Til denne 11 måneder gamle kommentaren kom det i dag en ny kommentar. Den lød:

Noen er smartere enn andre, det er bare slik det er. Noen sikrer seg og skaffer det de trenger for å overleve. Og andre gjør ingenting, de sitter foran tv`en og regner med at butikken har brød i morgen også. Synes ikke du skal se ned på folk som er mye smartere enn deg.

Jeg prøver å svare på alle kommentarene jeg får i kommentarfeltet. Så jeg satt litt og lurte på hva jeg skulle skrive på den. Også litt rart å kommentere en så gammel sak.  Hva som virket lurt 1. mars 2020 og hva som fremstår som lurt i dag er jo og ganske forskjellig.

Mens jeg tenkte litt leste jeg neste kommentar som var kommet inn.
Litt forundret så jeg at dette også var en kommentar til det samme gamle blogginnlegget. Denne kommentaren lød:

Dette korona-viruset er nok ikke så ille som vi først trodde. Det viser seg jo nå at 70% av alle som har korona i Norge er utlendinger. De er kraftig overrepresentert. Så korona ser ikke så ille ut lenger, så lenge det er utlendingene som får det så er det greit for meg. Kanskje vi til og med blir kvitt noen av dem 🙂 Det trenger vi sårt. Det er de som sprer korona, så da får de håndtere det også. Og det ser ut som om vi nordmenn er bedre rustet til å håndtere koronanen, vi blir mye mindre syke. Så jeg er fornøyd, ting ser mye bedre ut nå.

Jeg blir faktisk ikke så lite forbanne av slike kommentarer.  Og det er grunnen til at jeg tar opp disse kommentarene i et eget blogginnlegg og ikke bare svarer i kommentarfeltet hvor ingen andre enn den som sitter og kommenterer ser det.  Hvem leser et gammelt innlegg og kommentarene til det?

Ja, jeg fikk og med meg i går at en stor andel av de som er syke med Covid-19 i Norge fortiden ikke er født her.  Men jeg tror at hvis vi ser hele pandemien under ett så er ikke den statistikken like tydelig.
Og nei, det er ikke bare utlendinger som blir smittet. Det er ikke grunnlag for å si at vi nordmenn er bedre rustet til å takle virus enn mennesker som er født i et annet land. Virus og bakterier har ikke noen forkjærlighet for folk med en bestemt hudfarge eller religion.

Jeg regner med at den som kommenterer ikke bare tenker “OK, hvis kjerringa sier så. så er det vel sant”  Men dette er ikke noe jeg har tatt ut av eget hode.  Dette er opplysninger d kan lese i denne forskningsartikkelen her.

Hvis du klikket deg inn på artikkelen ser du at det er helt naturlig for mennesker med stor frykt for å bli smittet og bli mer preget av fremmedfrykt under en pandemi.  Det ligger latent i oss mennesker fra den tiden vi vandret rundt på savannene. Jeg kan i grunnen ikke bli sint på et menneske som ikke har kommet så langt i evolusjon som meg.

Men dessverre ble jeg så forbanna at jeg svarte lenge før jeg tok meg tid til å søke opp forskningsartikler.

FY FAAN for en stygg kommentar!!!!! Jeg håper du er klar over at jeg lett kan finne ut hvem du er.

Jeg fikk raskt svar.Den første kommentaren, den om lure folk var skrevet av noen som kalte seg “Smarting”  Kommentaren med klart rasistisk karakter var skrevet av noen som kalte seg “Endelig en god nyhet” og nå fikk jeg svar fra den tredje personen som satt og leste dette gamle blogginnlegget demmefredagsformiddagen. Denne personen hadde det klingende nicket “Tafatte Hippietisper” og den kommentaren lød

Hvis du får vondt i følelsene dine fordi utlendinger sprer og smittes med korona i vårt land, så kan ikke jeg hjelpe deg. Jeg kan ikke kurere dumhet. Hvor kommer dette hatet ditt ifra, hvorfor hater du Norge og nordmenn? Og hvorfor beskytter du utlendinger uansett hva de gjør?? Nå har de spredd korona over hele Norge, nordmenn har dødd på grunn av utlendinger! Og du synes synd på dem?? Jeg synes synd på oss.

Til den Tafatte Hippietispa er mitt svar at det er sjelden jeg får vondt i følelsene mine.  Jeg synes heller ikke den setningen er noen godt formulert setning sånn grammatikalsk sett.  Jeg er og usikker på om man kan få vondt i følelsene sine.
Du skriver at du ikke kan kurrere dumhet.  Det kan jeg.  Dumhet kan kureres med kunnskap. Kanskje du burde lese deg opp på litt mer kunnskap, gjerne fra forskjellige kilder enn de ekkokamrene hvor du ferdes til vanlig.
Jeg er litt usikker på hvor du har det fra at jeg er fylt av hat eller at jeg hater Norge og nordmenn. Fint hvis du kan forklare meg det, gjerne med eksempler. For jeg er veldig glad i landet mitt, glad i folka som bor her og stolt av å være norsk.
Jeg vil og gjerne at du konkretiserer hvor du finner at jeg beskytter utlendinger samme hva de gjør.
Det er ikke utlendinger som har spredd korona over hele Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil kom den første smitten hit med nordmenn som hadde vært på skiferie i Østerrike.
Det blir feil å hevde at nordmenn har dødd på grunn av utlendinger.  Nordmenn har dødd på grunn av et virus.
I min verden er det ikke noe dem og oss. Og hvis det skulle være det er jeg usikker på om jeg ser på deg som skriver denne kommentaren og meg som en felles enhet, som en “oss”.
Hvis det skulle være tvil om det synes jeg synd på alle som har blitt alvorlig syke eller har dødd av Covid-19. og deres pårørende.  Min medfølelse er uavhengig av hvilket sted eller hvilket land du er født i.

Som den observante leser sikkert har forstått er “Smarting”, “Endelig en god nyhet” og Tafatt Hippietisper mest sannsynlig en og samme person.  Dette innlegget er kun sett av en ip-adresse i dag i tillegg til meg.  Jeg vil tro det er den samme ip-adressen som alle de tre nickene har benyttet  De har selvsagt samme ip-adresse.

Jeg var grei nå. Jeg skrev ikke noe om det navnet som dukket opp i en av de mailadressene du bruker…..

Jeg har aldri skrytt på meg de helt store husmorgenene.  Og selv om Gamle Gubben Grå nok har vasket langt flere vaskemaskiner med klær enn meg har jeg da tilbragt noen timer med klesvask opp gjennom livet jeg og.  Og da vi skulle kjøpe Drømmehuset var eget vaskerom en av de tingene som sto på lista over ting vi skulle ha.

Vel, vi fikk eget vaskerom i kjelleren da vi kjøpte Drømmehuset, så sånn sett fikk vi jo det vi lette etter.
Jeg skal ikke klage.  Jeg vet at mange av dere sikkert har vaskemaskinen på badet, ja noen har til og med vaskemaskin på kjøkkenet. Så jeg som har et helt vaskerom nede i kjelleren har sånn sett ikke noe å klage over.  Men jeg er jo litt interiørfreak, og jeg har alltid ønsket meg et stilig vaskerom.  Det har jeg ikke.  Jeg er i tvil om rommet bør kalles vaskerom i det hele tatt, eller om det mer retro begrepet vaskekjeller bør benyttes. Dere vet, grå betongvegger, en utslagsvask og et kaldt betonggulv med sluk i gulvet  Det er så ille og så stygt at jeg bare et halvt sekund vurderte om jeg skulle dele bilder av vaskerommet vårt på blogg.  Svaret kom raskt.  Nei, nei og atter NEI!!!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men har  dere sett vaskerommet til Stine Skoli?  Har dere sett for en drøm av et vaskerom den dama har?  Ja, jeg innrømmer det glatt. Jeg er ikke så aldeles lite misunnelig. For det vaskerommet har ALT jeg drømmer om
Et vaskerom med egen inngang som gir mindre rot ved inngangen.

Tenk om Eldste Sønn kunne gått rett inn på et vaskerom og hengt fra seg arbeidsklærne så jeg ikke trengte å ha de i gangen. Ja, arbeidsklærne til Gamle Gubben Grå og den litt slitte jakka jeg bruker når jeg lufter Charlie Chihuahua og piggstøvlene mine kunne også stå der.
Våte arbeidshansker, våt hund og votter hansker luer kunne etter en tur tørke opp på varme fliser inne på et vaskerom i stedet for å ligge halv-råe i entreen eller bli tørket på badegulvet.
Men egen inngang til vaskerommet kan jeg glemme.  Da må jeg enten ofre  gjesterommet eller grave opp undr trammen så jeg kan gå inn i kjelleren, på ei flat tomt er det mye graving som må til for å få til det. Og jeg tror ikke jeg ville få til det på en ok måte uten å ofre gårdsplassen og trammen med den vanlige inngangen, så den ideen slår jeg fra meg med en gang.

Men et litt lekrere vaskerom enn den vaskekjelleren vi har burde vært overkommelig, så jeg studerer bildene og drømmer videre.

På vaskerommet til Stine Skoli har de do så barna kan gå ut og inn og gå på do uten å tråkke gjennom hele huset-  Vel barna mine er over den verste løpe inn og ut alderen, så do er ikke det store mustet. og så var det det med inngangsdøra da.
Men egen dusj på vaskerommet, det har jeg ønska meg.  Da vi var fem, og en periode seks som bodde her i Drømmehuset  hadde det vært kjekt med mer enn en dusj.  Kanskje er ikke det behovet så stort nå som vi bare er tre. Ser heller ikke for meg at noen av oss ville gå ned i en kald og utrivelig vaskekjeller for å dusje.  Men hvis vaskekjelleren min hadde sett ut om vaskerommet til Stine Skoli hadde jeg kanskje ikke sagt nei til en dusj., ja og det måtte ha vært varme i gulvet.

Det å kunne stå på et vaskerom som har system og plass til både å henge opp klær og brette klær gjør at klesvasken har fått en helt ny mening.

Det hadde vært digg!  Vi har tørkestativene i kjellerstua. Tenk å ha bli kvitt de derfra.  Men da måtte vi få varme på vaskerommet og få det litt mer trivelig der inne.

Stine har klessjakt fra hovedbadet  og rett ned på vaskerommet.

Det hadde jeg ønsket meg og. Vi har skittentøyskurv på soverommet, og den står der og blir overfylt før vi (leses Gamle Gubben Grå) får bært den ned på vaskerommet og sortert skittentøyet. Det må da gå an å få sagd et hull fra badet eller hva nå som ligger rett over vaskerommet og få en sjakt ned til vaskerommet. Jeg ofer lett et hjørne av den rosa gjestedoen hvis det er det som skal til.

Så var det bare og få med seg Gamle Gubben grå på den ideen….

Martine Halvs på en fjerde plass på dagens bloggtoppliste har et innlegg som promoterer podcasten sin hvor hun snakker med Ingvild som mistet kjæresten sin.  Jeg har ikke hørt podcasten. Kanskje gjør jeg det senere.  Men når man snakker om at livsledsageren, kjæresten dør ja da vekker et slikt tema til live tanker og minner hos denne kjerringa.

Den første lørdagen i september 1999 var jeg så utrolig heldig å få være forlover da min beste venninne giftet seg med sin drømmeprins.  Det var en vakker seremoni i den lille kirken.  Bruden var nydelig i brudekjolen som var akkurat så vakker og stilren som hun hadde snakket om i årevis, ja kanskje lenge før Drømmeprinsen dukket opp.  Datteren deres var en alvorstynget  2 åring som ble litt streng da moren hennes, venninna mi, knelte ved alteret. “Mamma må ikke krabbe på gulvet i den fine kjolen.”

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Etter vielsen kjørte brudepar fra kirken i en stor amerikansk kabriolet.  Ned kirkebakken mot hovedveien og videre til byen hvor fotografen ventet.

Til bryllupet fikk brudeparet 36 hetvinsglass av det slaget de samlet på.  Vi hadde det litt moro av det . Når trenger du 36 hetvinsglass? Og litt sånn humoristisk begynte venninna mi og jeg å planlegge en nyttårsfest, eller “Hetvins-party” for å få redusert litt av antallet glass.  Vi tenkte å gå over i år 2000 med hevete stettglass.

Den samtalen med mye latter om knusing av stettglass var siste gangen jeg hørte den trillende latteren til venninna mi.

Et par måneder etter bryllupet ble venninna mi innlagt på intensivavdelingen ved sykehuset.  Ingen hadde informert meg før jeg plutselig ble tilkalt for å ta røntgenbilde av henne .
Med hundre spørsmål i hodet og et bankende hjerte gikk jeg opp på intensivavdelingen. Hva hadde skjedd?

Der fant jeg en bevistløs venninne på respirator med en blek og tårevåt ektemann ved sin side.
Sist jeg så de to sammen var på bryllupet ..
Jeg gjorde jobben min, tok bildet, og gikk raskt ned igjen på røntgen.  Jeg er ikke sikker, men jeg tror tårene rant litt.

Vel, neste pasient ventet, og jeg var alene på jobb. Det var bare å fortsette arbeidsdagen til vaktskifte kom noen timer senere.

Etter at vakta var over satt jeg meg i bilen og lot tårene renne fritt.  Så tok jeg telefonen og ringte til moren til venninna mi.  Jeg måtte vite hva som hadde skjedd.
Og mens en to år gammel jente i bakgrunnen gjentatte ganger spurte om det var mamma som ringte, fortalte moren til venninnen min.
Venninna min hadde vært på jobb, og sittet på lunsjrommet og spist en klementin.  Hun hadde satt en klementinbåt i halsen, og hadde forlatt lunsjrommet for å harke den opp på toalettet.  Man gjør jo ikke slikt inne på pauserommet.
Kollegaene fant henne i gangen en stund senere, bevistløs.  Klementinbåten stengte luftveiene.
Ambulanse ble tilkalt men de fikk ikke ut klementinbåten og hun ble fraktet til sykehuset, hvor de etter en tid fikk fjernet klementinbåten men hun hadde hatt nedsatt surstofftilgang en god stund.
Nå lå hun på respirator på sykehuset.

Hun ble liggende der en måneds tid.  Man fant ut at det var en forstørret skjoldbruskkjertel, et såkalt struma som hadde medvirket til at klementin båten hadde vært så vanskelig å få fjernet.
En dag jeg skulle i kiosken på slutten av arbeidsdagen støtte  jeg på ektemannen og moren til venninna mi i vestibylen på sykehuset.  De kunne gledestrålende fortelle meg at venninna mi hadde våknet, og lurte på om jeg ville være med opp og besøke henne.
Nei, den stunden skulle de få ha i fred, jeg var jo på jobb.  Men jeg sa at jeg ville ta en tur opp og besøke henne neste dag.

Og jeg tok en tur opp neste dag.  Venninna mi var våken.  Hun hadde ikke noen stemme, men hun virket klar i hodet og det var tydelig at hun kjente meg.

Dagen etter skulle hun til Rikshospitalet og få operert det struma  Jeg lovet å besøke henne når hun kom tilbake.
Det var siste gangen jeg så henne.

Dette var rett før jul. Operasjonen skulle være Lille Julaften.

Andre juledag skulle jeg i juleselskap til mine foreldre.  Vi bodde i Huset i Skogen den gang, ogdet var en times kjøretur fra oss til huset til foreldrene mine.
Da vi kom frem fortalte Mamma at en annen av mine venninner akkurat hadde ringt.  Hun lurte på om Mamma visste hvor jeg var. Mamma fortalte at jeg var på vei til dem. Og denne andre venninna ba Mamma da gi meg beskjed om at den venninna som hadde vært på sykehuset var død.
Moren til den døde venninna hadde ringt meg, men siden ingen svarte hadde hun ringt den andre venninna. Vi tre var et erteris i hele ungdommen og hadde fremdeles veldig god kontakt.  Moren ville at vi skulle få beskjed før vi så dødsannonsen i avisen tredje juledag.

Operasjonen til venninna mi hadde gått bra.  Mannen hennes hadde vært inne og snakket med henne sent på Lille Julaften. Planen var at venninna skulle overføres til lokalsykehuset dagen etter på julaften eller en av de nærmeste dagene.
Så ringte telefonen på nytt natt til Julaften.
Venninna mi hadde dødd av en blodpropp til lungene, en såkalt lungeemboli.  Selv på Rikshospitalet, Norges fremste sykehus kan slikt skje.

Det må ha vært en rar julaften. Ikke minst fordi en jente på snart tre år sto midt oppe i det hele.

Det ble ingen hetvinsparty .
I stedet var det bisettelse dagen før nyttårsaften.

I den kirken hvor vi tre måneder tidligere hadde sett et nydelig par si “JA” til å dele livet sammen, sto det nåen hvit kiste. og på første rad satt en ektemann oppløst i tårer.

Vi fulgte kista ut av kirken og så kista bli lagt inn i bilen til begravelsesbyrået og fulgte bilen med blikket der den kjørte ned kirkebakken mot hovedveien og inn mot byen hvor krematoriet ventet.

Når jeg leste Martine Halvs innlegg i dag om “Når kjæresten din dør”  ble minnene fra den gang da vekket til live.   At hendelsene nå ligger over tjue år tilbake i tid er nesten vanskelig å fatte.  Er det virkelig så lenge siden?  Fremdeles kan jeg føle på savnet etter ei fantastisk god venninne.

Til de som mener jeg bryter taushetsplikten fordi jeg skriver om en pasient kommer de ikke frem noe i dette blogginnlegget som det ikke ble opplyst om i bisettelsen. 

“Tralala, jeg er glad, jeg vil danse cha-cha-cha …”    Jeg er tilbake på plass nummer 19 på bloggtopplista, og i går kom til og med en kommentar fra meg gjennom den strenge sensuren i Kokkejævels kommentarfelt. Kanskje vi kan begrave stridsøksa? Jeg sitter klar med fredspipa jeg.

Og nettopp Kokkejævel og hans innlegg er det jeg skal vie mye av dette innlegget til.  For Kokkejævel peker på noe som er helt høl i hue.  Hvorfor er det lov å samle flere folk på Vinmonopolet enn i kirken?  Kokkejævel skal gifte seg og ha barnedåp lørdag før Palmesøndag.  Og i Nordlyskatedralen i Alta, et kirkerom på 400kvm er det kun lov til å ha 10 personer.  Det hadde jo vært kos å være litt flere på en slik dag. Brudepar, dåpsbarn, prest, forlovere og faddere. Det er 10.  Glem brudepiker og oldeforeldre for ikke å snakke om kirketjener og organist.

På Vinmonopolutsalget på kjøpesenteret i Alta derimot er det i følge skiltet ved inngangen lov til å være 15 stykker samtidig, og hvis Kokkejævel og Kjærest flytter seremoniene til Hennes og Mauritz sin butikk i samme senter kan de få det bryllupet de ønsker med opp til120 gjester, jeg mener kunder, samtidig.  Hvor er logikken?

Det der med kirker og smittevern har forundret meg lenge.  For jeg skjønner ikke logikken, jeg skjønner ikke argumentene. Man kunne ikke ha gudstjenester inne i kirkene på julaften. Argumentet var at kirkegjengere ikke ville klare å holde avstand men klumpe seg sammen på kirkebenkene mens de ni-klemte og klappet på hverandre. Og så var jo ikke kirkebenkene skrudd fast i gulvet så folk kunne finne på og bære de med seg rundt i kirkerommet for å klumpe seg enda mer sammen.

Vel, kirkebenkene i for eksempel Norderhov kirke er relativt massive. Det må to sterke menn til for å flytte på dem, og jeg har til gode og se at menigheten begynner å ommøblere kirkerommet når de kommer til gudstjeneste.  Og ja, jeg er faktisk en del i kirker.  Jeg har barnetroen min i behold.
Ikke kan jeg huske å ha sett tilløp til ni-klining i kirken heller, eller at folk klemmer så veldig på hverandre.  Jeg har heller ingen tro på at mennesker kaster alle hemninger og glemmer alt som heter smittevern med en gang de går inn kirkedøra.

Julaften sto jeg på kirkebakken ved Hønefoss kirke og frøs mens jeg fulgte julegudstjenesten som ble holdt på kirketrappa til den store, nye kirken vi ikke fikk lov å komme inn i. Vi rabiate kirkegjengere uten tanke for smittevern. Det hadde vært så enkelt.  Tatt vekk to-tredeler av plassene inne i kirkerommet, delt ut  program til alle i døra slik man alltid gjør, og når man hadde delt ut det antallet program som man hadde plasser til så stenger man døra. Kunne da ikke vært så vanskelig å få til.

Enda mer ironisk blir det når jeg vet at man på Gledeshuset, kulturhuset på andre siden av elva, hadde “stinn brakke” på Juelshowet  “Jul med din glede” i hele desember.
Jeg er ikke så sikker på at glade mennesker på show er mer observante på smittevern når de er på show med alkoholservering enn når de går inn kirkedøra.  I mange tilfelle er det snakk om de samme folka.
Og det er vel ikke de kirkegjengerne som ikke kunne tenke på å ta turen på Gledeshuset som er de mest rabiate?

Min kommentar til Kokkejævel inne i hans kommentarfelt gikk på at dette måtte være en sak for  Krf, og jeg ba han kontakte Ropstad.  barne- og familieministeren burde jo ha noe med barnedåper å gjøre tenkte jeg.
Så begynte jeg å tenke, hvem er egentlig “Kirkeminister”?
Jeg er klar over at vi ikke har noen “Kirkeminister” , men hvilket departement, hvilken minister, ligger kirken under? Jeg vet det har variert litt opp gjennom årene.

Fra 1814 til 1818 lå kirkespørsmål under “1.departement for kirkesakene og undervisningsvesenet”.
Fra 1818 og helt til 1989 lå kirken under Kirke- og undervisningsdepartementet.  Men under Kåre Willochs regjering i 1982 ble departementet delt, og ansvaret for kultur og høyere utdanning ble overført til det nyoppretta kultur og vitenskaps departementet.
I 1990 ble det omorganisert til Kirke- og kulturdepartementet.
For så i 1991, året etter på ny bli organisert til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
I 2002 ble det til Kultur- og kirkedepartementet før man i 2010 tok vekk kirken i navnet og departementet ble hetende Kulturdepartementet.

Det er altså ikke Ropstad, Hareide eller Bollestad som er kirkeminister, men Abdi Raja.  Er det helt gjennomtenkt av Krf å overlate Kirkepolitikken til Venstre?

Når jeg søker på religion i Venstres program får jeg blant annet disse treffene:

• fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven
• gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale
• skille tydelig mellom den verdslige og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelsen og innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning
• gjeninnføre RLE-faget i grunnskolen slik det var i 2013
• oppheve Lov om helligdager og helligdagsfred

Jeg har ikke noe i mot Raja, verken som person eller minister..  Men jeg er ikke sikker på at kirken er tjent med at Kirkeministeren er fra et parti som både vil oppheve helligdagsfreden og helligdager.
Jeg tror heller ikke Kokkejævel får forståelse for at det liksom er mer kult å ha den vielsen i Nordlyskatedralen enn på Hennes og Mauritz, de i Venstre ønsker jo å gjøre borgerlig ekteskapsinngåelse for eksempel på Hennes og Mauritz som en generell ordning.

Jeg ser som sagt ikke den logiske forklaringen på hvorfor man kan være 120 personer inne på en klesbutikk, 200 på et innendørs idrettsarrangement men kun 10 i en kirke selv om ikke kirkebenkene er bolta fast i kirkegulvet.

Jeg er glad for at man åpner for 50 i en begravelse/ bisettelse.  Men forstår ikke helt hvorfor det antallet også kan gjelde for bryllup og barnedåper.
Jeg tror vi fort kunne ha fått mer hensiktsmessige og forståelige regler med en kirkeminister fra Krf.

Kokkejævels innlegg engasjerte meg i dag.
Jeg skulle ha sagt noe om de fire andre på bloggtopplista og. Men siden du sikkert er ferdig med kaffekoppen nå, og klar for å stresse videre nøyer jeg meg med å si at det var ikke noe nytt fra Isabell Raad eller Ida Wulff.  Martine Halvs og Stine Skoli  har innlegg som jeg føler for å vie litt plass.  Det kommer ett innlegg om hver av de bloggernes innlegg senere i dag. Følg med!!

Og dere, del dette innlegget, kanskje det når helt opp til regjeringen slik at Kokkejævel og Kjærest kan få det bryllupet Kjærest ønsker seg.

Oslo er stengt. I følge opplysninger jeg finner på nett heter det at

Regelverket innebærer at bare matbutikker, apotek, bensinstasjoner, Vinmonopolet og enkelte andre spesialbutikker har anledning til å holde åpnet.

I blogginnlegget til Isabell Raad fra tirsdag er det eneste den stakkars jenta har å se frem til er at hun skal få stelt hår, bryn og negler. Jeg kommenterte litt skadefro i innlegget Ta ikke alkoholen fra oss….at det kunne hun se langt etter. Alt er jo stengt i hovedstaden unntatt matbutikk, apotek, bensinstasjoner og selvsagt vinmonopol. Og altså enkelte spesialbutikker som jeg før har forstått blant annet er forretninger som selger dyrefor.

Men det viser seg at selv om det meste er stengt og regjeringen oppfordrer til hjemmekontor for de som kan, så er frisørene åpne.  Det er altså ikke noe problem for Isabell Raad og få tatt det livsviktige hårfargen, klippet tuppene og farget brynene.

Om hun også får tatt manikyr er jeg usikker på. Jeg ser at noen neglstudioer sier de er stengt, men langt de fleste. Fordi jeg ikke har funnet noen som annonserer med at de er oppe, så regner jeg med at de er stengt – ja for alle andre enn Isabell antakeligvis….

Jeg forsto ikke åpningen av vinmonopolene. Jeg forstår i enda mindre grad behovet for å holde frisørsalonger åpne….

For 22 år siden, en gang i forrige århundre, tok jeg på meg vervet som tillitsvalgt. Det var “min tur”.

Ikke visste jeg at det vervet etterhvert skulle vokse til å bli en så viktig del av livet mitt.  Ikke visste jeg at det vervet skulle være med på å gi meg så mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver.  Ikke visste jeg at dette vervet ville gi meg så mye kompetanse og ikke minst ikke visste jeg at jeg ville trives så utrolig godt i dette vervet.

Men det er en tid for alt.

I går overtok en ny, yngre og modig tillitsvalgt rollen min på sykehuset. Jeg ønsker henne lykke til! Og jeg er heldig, jeg fikk den arvtakeren jeg ønsket. Det er ikke lett å gi fra seg noe som har betydd så mye for meg. Men akkurat nå føler jeg at en bør er løftet av skuldrene mine.

Jeg er fremdeles tillitsvalgt på foretaksnivå.  Det er bra!  I tillegg fyller rollen som politiker utrolig mye av det behovet for engasjement som jeg har fått utløp for i tillitsvalgt rollen.  I den rollen ligger det mange nye og spennende utfordringer og venter på meg.

I går var det nytt møte med Fretex.  Nytt møte for å finne ut hva denne kjerringa kanskje kan brukes til i fremtiden.   Som dere som leser bloggen min jevnlig kanskje har fått med dere i innleggene Gjenbruk av kjerringa….og Gjenbruk av kjerringa del to  Her kommer altså tredje episode i denne serien.

Dette møtet ble mye bedre og nye ner konstruktivt.  Ja, jeg ble så motivert at jeg sporenstreks når møtet var over satte meg ned og søkte på to utlyste stillinger.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg synes jo og det var litt gøy at veilederen min mente at jeg hadde passet godt i en stilling som hennes. Så nå har jeg to søknader inne på stillinger i NAV. Spennende!

I tillegg har jeg to andre søknader inne på to andre stillinger. Det skal ikke stå på meg!

Jeg er nede på en 22. plass.  De som kjenner denne kjerringa og bloggen hennes vet at det gjør meg lettere krakilsk på tastaturet.  Målet er jo toppen, men delmålet er å holde seg over plass 21.  Er man blant de 20 øverste dukker innlegget ditt opp i den feeden øverst, innlegget ditt blir liggende lenger på forsiden og du får automatisk flere sidevisninger.
Mitt dårlige humør over elendig bloggplassering må få utløp, og som vanlig lar jeg det gå ut over de som ligger på de fem første plassene på bloggtoppen.  Kall det gjerne misunnelse.

Kokkejævel roser arvtageren sin på Hoftepluss. Firmaet har hatt godt av at det kom inn en ny, ung frisk fyr som leder.
Og apropos arvtaker Kokkejævel.  For to år siden hadde jeg som mål å synes på bloggtopplista.  Altså være over plass nummer 101.  I januar2020 lå jeg stabilt rundt plass nummer 40 på lista.  Nå ligger jeg rundt plass nummer 20.  Enkel matematikk viser helt tydelig hvem som kommer til å ligge øverst på bloggtopplista i januar 22.
Kokkejævel gjør deg klar til å abdisere, kjerringa er på vei mot tronen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen andre som kan abdisere er Isabell Raad.  Det innlegget hun nå ligger på andre plass med har vi ventet på i over en måned. Ikke rart det ikke er noe nytt i dag.  Og når hun da endelig kom med noe nytt er det bare tomme tanker. Helt tydelig at hun ikke har fått med seg at rosabloggernes tid for lengst er forbi.  Nå må det litt mer enn 11 tomme tanker til for å nå helt til topps.

Når vi nå er inne på Isabell Raad og tankene hennes, mine betraktninger om dem kan du lese i Ta ikke alkoholen fra oss….I kommentarfeltet til det innlegget dukket det opp to kommentarer som førte til noen kjerringtanker.  Det eneste Isabell Raad hadde å se frem til i disse begredelige tider var å få fiksa negler, bryn og hår.  Jeg mente at det måtte hun vente på en stund siden Oslo er stengt. Kun apotek, matbutikker, bensinstasjoner og vinmonopol er oppe.  Da hevdet Vibedille at de stedene var nok ikke stengt for Isabell Raad, og en annen mente at frisørene i Oslo ikke var stengt.  Det må jeg undersøke nærmere. Kom gjerne med opplysninger som letter undersøkelsene mine.

Doc og Dask på tredje plass skriver om munnbind-ånde.  Altså at munnbindet lar deg virkelig få nyte din egne dårlige ånde. Munnbind-ånde, det er jo også ett av de nyordene vihar fått det siste året.

På plass nummer fire og fem er det oppussing for alle penga.

Ida Wulff har endelig fått malt barnerommet.  De har brukt over 2.000 kroner på malingsprøver før de klarte å bestemme seg.  Eller de klarte ikke bestemme seg til tross for råd fra blogglesere, avstemning blant familie og venner. For selv om alle holdt med mannen hennes i fargevalg, så trakk hun gravidkortet og malte rommet i den fargen hun selv ønsket.

Stine Skoli og mannen har lekende lett listet en kilometer med polysteren-lister, forteller hun i et reklameinnlegg. Ja, selvsagt et reklame-innlegg for disse listene som gjør listing til en lek. Jeg er ikke sikker på om du narrer meg…

Så hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det kommer et innlegg om min arvtaker.  I går overtok en ny person som tillitsvalgt for radiografene på Ringerike.
Jeg må finne ut om frisør- og neglesalonger  i Oslo er åpne for Isabell Raad og andre.
Og så må jeg forsøke å få til noen sponsorinntekter…

Jeg har bladd litt tilbake i arkivet for å se hva jeg var opptarr med i januar 2020, altså for et år siden. Før korona overtok verden og hverdagen.

Jeg leser at Isabell Raad var i Dubai da og.  Hvor mange ganger i året er den dama i Dubai?

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Isabell får og en skjennepreken av meg etter at hun bruker overskrifter og formuleringer som får leserne til å tenke på psykisk uhelse, når sannheten er at hun kjedet seg fordi vennene lever virkelige liv med jobb og studier og ikke er interessert i å leve det evige partylivet til Isabell.

Videre leser jeg om lange dager som tillitsvalgt, om møter i Drammen og turer på Fretex.  Jeg må innrømme at jeg savner den tiden. Det blir ikke det samme med møter på Skype.

Jeg var sliten i fjor, utrolig sliten. Noen av tekstene gjør det vondt å lese nå i ettertid. Sliten og sykemeldt og lei mye. Ikke minst helseminister Bent Høie. Jeg er like lei Høie i dag, men ser kanskje på han med litt mildere øyne. Og denne diabetes medisinene jeg begynte med i februar i fjor har virkelig gitt meg et nytt liv. Hvis noen kunne trylle en ny kropp til Kjerringa  i det minste et nytt skjelett hadde alt blitt bare velstand.

I januar i fjor var jeg opptatt av å redde Hønefoss skole fra nedleggelse.  Den kampen tapte vi.  Til uka kommer kampen til å stå om denne gamle, nedlagte skolen kan bli brukt i en TV serie. Jeg er redd vi taper den saken og.

Ellers så skrev jeg et av de mest leste blogginnlegg jeg har skrevet noen gang i januar i fjor. Det var innlegget Hva gjør alle folka…….

Jeg turte  fremdeles skrive om arbeidslivspolitikk daog delte til og med link til innlegget Bruk og kast av arbeidsfolk… Det er mye som har skjedd det siste året.

Når vi først er inne på norsk helsevesen og hvordan ting er organisert hadde jeg og et innlegg om beslutningsforum og hvem som bestemmer hvilke medisiner som skal brukes her i landet. Mitt innlegg var inspirert av ett av Aud Marit sine innlegg.

I januar I fjor var jeg endelig ferdig med å pusse opp den rosa gjestedoen.  Og ja, jeg vet at jeg har plaget dere masse med å snakke om den.  Men jeg elsker den den så! Det er det fineste rommet i hele Drømmehuset.  Og til nyttårshelgen utfordringer i fjor. Jeg ønsker meg fremdeles en dostol eller et Cindrella forbrenningstoalett.

At Frp trakk seg ut av regjeringen i januar i fjor gikk selvsagt ikke upåaktet hen hos ei kjerring som er så opptatt av politikk som meg. Lurer litt på om de pusta lettet ut når pandemien dukket opp et par måneder senere. Det er alltid lettere å være i opposisjon i krisetider enn å være den som må ta de vanskelige beslutningene.

Tidene forandrer seg. I januar i fjor oppsto et nytt ord her på Hønefoss. polskam. Uttrykket har sin bakgrunn i at vinmonopolet ble flyttet inn i byens kjøpesenter, og en av de som var i mot denne flyttingen begrunnet det med at han ikke ville gå gjennom kjøpesenteret  med ei handlevogn full av sprit og vin.  I dag står folk i lange polkøer på steder de ikke burde være uten å føle det minste snev av skam.

I januar i fjor lå bloggen min rundt plass 40, leser jeg. Det har da fått fremover. Nå ligger jeg rundt plass 20.  Hard jobbing har ført til resultater!

Jeg er fremdeles enig i at hvor høyt du er på bloggtoppen ikke nødvendigvis sier noe om hvor flink du er til å skrive. Drt sier mer om hvor flink du er til å mobilisere folk tilnå klikke seg inn på bloggen din.  Og skal du ha folk til å klikke seg inn, ja da er reklame for diverse legemidler tingen. Ikke sant, Kokkejævel?  Også i januar i fjor var vi opptatt av å oppføre oss i kommentarfeltet.

I desember i 2019 tjente jeg 4 kroner og 80 øre på bloggen. Det har endret seg. Nå tjener jeg vel i snitt 600 kroner i måneden på bloggen.

Til tross for at innlegget Drit i Kokkejævel, lavkarbo og tanker tenkt allerede på fredag skapte en viss debatt i kommentarfeltet mitt i går, havnet jeg ned på en 18. plass i dag.  Gledelig da å se at Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen har blitt influert, påvirket, av meg og fortsetter debatten på sin blogg.  Jeg visste at jeg kunne stole på den mannen.

For hva er best for utsatte barn? Barn som lever i familier hvor en eller begge foreldrene er avhengig av alkohol for liksom å få hverdagen til å bli bra.  Er det best  for de at foreldrene får tak i alkohol, eller er det best at de ikke drikker?
Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på det.  Det finnes foreldre som ikke blir gode når de får skjelven og alkoholabstinensen tar dem.  Men det finnes foreldre som først får problemer med  impulskontrollen når alkoholen kommer inn i kroppen, og som klarer å fungere bra som foreldre i lange perioder når alkohol ikke er tilgjengelig
Et vanskelig spørsmål hvor jeg ikke tror det går an å konkludere.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men jeg våger en påstand. Alle som i helgen lot seg opphisse av stengte pol, og som øvde press på regjeringen for å få vinmonopolene åpnet igjen.  De hadde ikke først og fremst barna til alkoholikerne i tankene.  Jeg håper og at det ikke var køer med personer med alkoholavhengighet vi så på lørdag.
Nei, det var folk som var redd for å få ødelagt helgekosen.  Eller som en av leserne mine skrev: “Den siste gleden vi har igjen.”

Jeg tror regjeringen valgte å åpne polene av smittevernhensyn, og ikke av hensyn til utsatte barn
At folk valfarter ut av stengte kommuner er ikke bra for smittespredning, det er heller ikke lage køer med folk tett i tett og det er heller ikke et murrende opprør i befolkningen.

Erna ga oss rødvinsflaska vår så vi skulle holde oss i ro og følge smittevernreglene.

Isabell Raad er tilbake i Norge, og hun deler 11 tanker med oss i ett rykende nytt blogginnlegg.  Noen ganger er det best å hold tankene sine for seg selv.  Jeg tror Isabell kunne vært tjent med å ha holdt flere av tankene sine for seg selv.

Isabell reagerer på at folk skvetter når de ser henne vandre ute siden hele Norge vet at hun er i karantene. Hun tolker karantenereglene slik at hun har lov til å vandre ute og lufte seg og hunden.
Ja, man har lov til å gå tur ute når man er i karantene, men man skal gå tur der det er god avstand til andre mennesker.  Så da er det vel ikke så rart at mennesker som kan smittevernreglene forsøker å holde god avstand til et menneske de vet er i karantene? Vi har jo alle sett at smittevern kanskje ikke var det som var forrest i pannelappen når Isabell var der nede i Dubai.
Og, ja Isabell.  Det er korona også i Dubai.

Jeg synes folk skal oppføre seg i kommentarfeltet, og sånne kommentarer som at hun og innvandrerfamilien hennes bør reise tilbake der de kommer fra sier mer om den som kommenterer enn om Isabell og familien.
Men samtidig forstår jeg at folk reagerer på Isabels to turer til Dubai midt i en pandemi.

Isabell synes det er en trist tid og lite å se frem til nå som hun er tilbake i kalde nedstengte Oslo.

Det er liksom ikke noe som helst å se frem i mot. Eller jo: se familien, få fikset vipper, hår, bryn og negler… 

Jeg vet ikke om dette ødelegger dagen din ytterligere Isabell, men jeg tror at både frisører, og de som fikser bryn og negler for tiden er stengt  i Oslo….

Så må jeg jo gratulere Isabell med kjærest. Kanskje noen av mine lesere kunne oppdatere meg litt på han.Jeg vet bare at han holder til i Dubai, og jeg har sett noen bilder av han på Instagram
Men gratulerer så mye Isabell, det er deg vell unt!

Isabell har ikke vært så aktiv på sosiale medier de siste dagene.  Koser seg med hunden sin. Flytter inn noen dager hjemme hos Mamma Raad når karantenen er over i dag, og ja det er helt normalt å snakke med kjæresten sin i fire timer på telefon.

Isabell vil gjerne ha en ny hobby, nå i disse kjedelige tidene . Kom med gode ideer folkens. Dama stanger snart hue i veggen.
Hun vil ikke være i Norge under en lockdown, hun vil reise til sol og sommer og være der til alt går over.
Jeg vet ikke om hun helt har fått det med seg, men jo mindre vi reiser mellom landene jo fortere går alt dette over mye raskere – for oss alle.  Har du hørt om solidaritet Isabell? Kan du være litt solidarisk og holde deg i ro. Forholde deg til de samme smittevernreglene som oss andre.  Ja, det er kjipt og kjedelig, men det er det for oss alle.

Småbarnsforeldre har ikke kommet med noe nytt.  Innlegget hennes fra i gårer like sterk lesning i dag.  Det skrev jeg om i innlegget Drit i Kokkejævel, lavkarbo og tanker tenkt allerede på fredag

Ida Wulff har heler ikke tenkt nye tanker siden fredag.

Da er det bare Andrea Sveinsdottir igjen.  Hun har gått gjennom hva hun gjorde i januar i fjor og tatt oss med på reisen tilbake i tid. Den gang det var Wixen reiser til utlandet og man dro til Oslo for å være med på God Morgen Norge

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne slik at jeg kommer meg høyere opp enn denne begredelige 18. plassen?
Jeg tror jeg kan skrive mer om korona. Og ta et lite tilbakeblikk på hva jeg var opptatt av i januar i fjor.