kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg beveger meg da i det minste oppover bloggtopplista etter nedturen i går. Er på 11. plass i dag. Hjalp på å komme tilbake til treningsleiren.

Jeg gikk bare i boden en tur, utrolig langt navn på en blogg, har sneket seg forbi meg. Og det meg et innlegg om fotball av alle ting. Han skriver at landslaget ikke har spilt så bra siden Drillo. Jeg skal ikke si i mot han på det. Jeg tror ikke jeg har fulgt med på en eneste landskamp siden Drillo var trener… For det var vel Drillo som var trener i998 da jeg sto bøyd over en radio på kjøkkenet og fulgte VM kampen mot Brasil? Selv Gamle Gubben Grå fulgte delvis med da.

Jeg har mer peiling på mat enn fotball. Mat fra bunnen foreslår gryterett i dag.  Spis og Spar foreslår Mac andre cheese.  Jeg har ikke sjekka menyen og funnet ut hva vi skal ha til middag her på treningsleiren. Sikkert kjøtt siden det var fisk i går. Er ikke så nøye, alt jeg har fått servert så langt har vært veldig godt.

Stine Skoli reklamerer fortsatt for lekebiler. Ida Wulff for mor og barn produkter. Lite nytt som vanlig der altså.  Jeg er ikke så opptatt verken av mor/barn produkter eller lekebiler men jeg må snart skaffe meg noen samarbeidspartnere. Det er jo slikt det blir penger av..

Når jeg klikker meg inn hos Vibbedille kommer jeg på at jeg ikke tok frem strikketøyet i går heller. Lå bare som en amøbe med beinet høgt i hele går ettermiddag. Ikke strikket jeg og ikke leste jeg i boka jeg har tatt med meg.

Skjerf i rillestrikk. Noe av det enkleste man kan strikke. Og ja, fargevalget har alt å si. Du kan få et lekkert ensfarget ett, et I flotte avstemte farger eller ett i alle regnbuens farger sånn som Puppi Langstrømpe har. Det inne hos Vibbedille var fint i høstens motefarger.

Doc og Dask spiser kald lapskaus så det iser i tenna og fortsetter musejakta.  Toppbloggernes liv er ikke like glamorøst som før.

Monica Vederhus gjør som meg, og søker jobber. Eller jeg har ikke søkt noen mens jeg er her på treningsleiren. Men jeg har noen søknader inne som jeg ikke har fått svar på ennå.  Spennende prosess for både Monica og meg.  Håper vi får napp snart begge to.

Da har vi kommet til Mamma på hjul. Og det jeg skal skrive nå kommer til å ta fra meg muligheten til å få jobb i Bergen kommune noensinne. Ikke det at jeg har noe ønske om det.

Den behandlingen Mamma på hjul, Vivian, og hennes familie får fra kommunen er direkte hårreisende.  Ja, jeg vil gå så langt å si at det grenser til psykisk tortur!

Det å hevde at pleie- og omsorgstjenesten i en kommune driver med noe som grenser til psykisk terror mot en dødssyk innbygger er en sterk påstand. Det triste er at jeg mener jeg har belegg for min uttalelse. Det vil jeg forsøke å utdype nærmere.

Jeg kan forstå at de mener at Vivian vil få et bedre tilbud med hjemmesykepleie+ enn med den BPA ordningen hun har i dag. Om det er riktig, vet jeg ikke. Men jeg kan forstå at de mener det.

Hadde jeg da vært den som hadde hatt ansvaret for denne tjenesten hadde jeg tatt kontakt med Vivian, gått i dialog. Prøvd å finne ut og forstå hvorfor hun er så mot ordningen, og forsøkt å finne måter hvor tilbudet I størst mulig grad kan bli i samsvar med Vivians ønsker. Hva er viktig for deg? som det så fint heter.

I stedet sender de ut en mail fredag ettermiddag, og fordi det begynner å bli et mønster tror jeg ikke tidspunktet er en uheldig tilfeldighet. En mail som forteller at saken hennes er nedprioritert.

En dødssyk kvinnes behov for praktisk hjelp til å leve er nedprioritert. Kanskje kunne de rekke å se på den i Desember. De kunne vel ikke sagt det tydeligere, Vi nedprioriterer deg en stund, kanskje problemet løser seg av seg selv. I desember er det jo ikke sikkert du lever lenger. God helg.  

Hva slags omsorg er det?

Ikke nok med det. På søndag kveld får Vivian ny mail. Desember kom fort I Bergen I år.  Da hadde de altså I løpet av helgen arbeidet overtid. Brukt av en slunken kommunekasse på å arbeide overtid i helgen for å arbeide med saker de selv nedprioriterte på fredag ettermiddag. Er det flere enn meg som synes noe skurrer her?

Nei det jeg tror skjedde (håper jeg tar feil) er at en saksbehandle skrev den første mailen, stilte den (og muligens flere likelydende mail til andre brukere) på å bli sendt i det øyeblikk hun tok helgefri slik at hun ikke kunne besvare de sinte telefonene som kunne komme.  Samtidig skrev hun avslaget på klagen til Vivian og timet det til å gå ut to døgn senere. Da unngår hun sinte telefoner for den første mailen på mandag, det virker som hin har arbeidet i helgen (dog med saker hun selv har nedprioritert) og (kanskje det viktigste) Hun får ødelagt helga for en pleietrengende kvinne. Rene Kinderegget!

For beslutningen var tatt på fredag, muligens tidligere. Det beviser det faktum at leverandøren av BPA ordningen har fått beskjed  om at Vivian ikke lenger skal motta tilbud fra deres firma.  For samtlige av assistentene til Vivian mottar oppsigelsen på mandag. BPA leverandører svinger seg nok raskt rundt, men å sende oppsigelser før de vet at tilbudet opphører det tviler jeg på at de gjør.  Jeg tviler og på at saksbehandlerne i kommunen arbeider overtid i helgene for å gi tilbakemelding til en BPA leverandør.

Jeg blir så sint, så forbanna og frustrert på Mamma på hjul, på Vivian sine vegne. Nei jeg må hoppe videre før jeg revner fulstendig.

Da har vi bare Kokkejævel igjen.  Han er liksom I den samme prosessen som meg. Skal bli slankere og sunnere. Vel. Hvis jeg skulle velge bare en av oss å følge i den prosessen så er det meg. Jeg er jo tross alt på treningsleir og får profesjonell hjelp. Det er jo grunnen til at dette blogginnlegget kommet først langt på dag.  Rakk ikke skrive innlegget ferdig før frokost, og etter det har det gått i ett.

Etter litt Stress… på morgenen rakk jeg aarbeidstrening i god tid.  Den arbeidstreninga  består i å snekre fuglebrett. Et riktig forseggjort et. Lenge siden jeg hadde sløydtime sist, men sånn aktivitet kan jeg like selv om jeg blir sliten i ryggen av å stå å sage og file.  Jeg kom godt i gang før jeg måtte gå for å ta den berømte “sykkeltesten”

Sykkeltesten gikk og greit. Jeg klarte å sykle I 13 av 15 minutter. Litt surt å måtte gi seg, men ankelen ble såpass vond at jeg ikke orket mer. Den er jeg redd for å overbelaste.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om testen gikk greit, var jeg mer sliten enn jeg ønsket å gi uttrykk for. Jeg vaklet svett og varm ut.  En halv times pause før jeg skulle på ryggskole.

Ryggskole er teori. Og på teori har jeg alltid vært god. Jeg vet at teoretisk sett blir man sprekere av å trene. At en trent kropp tåler mer. Og at det er bra for helsa å være I fysisk aktivitet og spise sunt. Det er ikke på grunn av manglende teoretisk kunnskap at jeg stapper innpå med baconpølser og tar heisen når jeg har mulighet til det.

Etter lunsj var det tid for kondisjonstrening, og det var da Røde Brit dukket opp for alvor.

Vi skulle ut å gå tur. Vi fikk velge mellom lang eller kort løype. Jeg var den eneste som valgte kort.  Så da labbet vi i vei en av fysioterapeutene og meg.

Eller, selv om hun fysioterapeuten sikkert synes at vi rusla i relativt rolig tempo så gikk jeg langt raskere enn når jeg labber av gårde med Charlie  Chihuahua.  Ikke stoppet fysioterapeuten like ofte for å snuse og markere som Charlie Chihuahua heller. Og jeg droppet å stoppe hvert femte minutt for å ta bilde slik jeg ofte gjør når jeg går på tur.

Vi startet fint på asfalt, så ble det grus og så sti. Sti med til dels mye vann, søle og leire.  Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har ramlet og ødelagt kneet I 2013 og ankelen I år ved å ramle på grunn av at jeg har sklidd i leire når jeg er ute på tur. Jeg er og benskjør.  5 ganger har jeg brukket noe ved fall fra egen høyde. Ingen klarer å overbevise meg om at det ikke kan skje igjen.  Selv om jeg hadde staver og gode sko for å gå i terrenget gikk jeg sikkert litt anspent i de verste leire stedene.

Jeg hadde bare to stopp  for å drikke vann i løpet av en times tur.  Jeg sier ikke at jeg holdt høyt tempo, og jeg hadde kontrollen på hvor fort vi gikk. Men man vil jo gå så fort man synes man klarer, og helst litt til. Farten ble heller ikke lavere av at de som hadde gått lang runde nådde oss igjen og forsvant forbi. Vi snakker ikke om en hel haug topptrente mennesker her, men folk med mye vondter og skader akkurat som meg.

Jeg fullførte selvsagt. Man gjør jo det. Man setter seg ikke gråtende ned i søla og venter på Norsk Folkehjelp.  Men du hvor sliten jeg var!  Jeg falt om på senga da jeg kom inn på rommet, og der når ingen kunne se meg kom tårene. Jeg var så sliten som jeg ikke har vært på lenge. Og ankelen dukka som besatt. Da jeg gikk inn på badet mitt ti minutter senere var det ansiktet til en knallrød Brit som møtte meg i speilet. Ikke vanskelig å se at det var Røde Brit.

Har slappet av etter middag. Har fått tilbake normal ansiktsfarge, men ankelen er fremdeles hoven og vond. Men i morgen foregår kondisøkta i bassenget. Det er forhåpentligvis ikke så belastende for ankelen.

Etter dusj var der tid for frokost.  Jeg labba ut i fellesstua for å finne maten min. Så at det var et fantastisk tåkelandskap utenfor de store vinduene, og snudde for å gå inn på rommet mitt for å hente mobilen. Dette ville jeg ha bilde av!

Men… Nå hadde det skjedd det jeg hadde bestemt meg for at ikke skulle skje. Jeg var ute I fellesrommet og nøkkelkortet var inne på rommet. Litt uvant for meg å ha med nøkkel for å tusle ut i sykkelsetet for å spise frokost.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og der ble jeg klar over problem to. Sokkelesten. Jeg hadde labba inn i går uten å ta av meg skoa i entreen. Og skoa som jeg burde ha på for å gå til resepsjonen var inne på rommet bak den låste døra sammen med nøkkelkort og mobil. Hele 3 par sko, faktisk.

Heldigvis sto det en hustelefon  så jeg fikk ringt resepsjon etter hjelp.  Utelåst for andre dag på rad! Jeg får pulsøkning av slikt.

Her sitter jeg forvist til et sted langt ute i granskauen og kan bare følge med på at livet mitt faller fra hverandre bit for bit.

Jeg har snart ingen jobb, bare et ansettelsesforhold å komme tilbake til. Tiden som tillitsvalgt går mot sin slutt. Jeg får ikke vært politiker her inne i granskauen…….  og når jeg klikker meg inn på bloggtoppen er jeg helt nede på en 12. plass!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En 12. plass og slått av Småbarnsforeldre som ikke har blogga siden 18. mai! Hallo, det er straks 5 måneder siden! Den rabattkoden hos Ellos har gått ut for lengst

Slått av Andrea Sveinsdottir som deler et innlegg med den siste tiden sett gjennom mobilen, og klarer å få med seg nok produktplassering til å tjene gryn. Jeg skulle så gjerne gitt dere den siste tiden gjennom min mobil, men jeg tror ikke de andre her på bruket ville like det om jeg løp rundt på aktivitetene og knipsa vilt rundt meg.  Ikke har jeg noe produktreklame jeg må få inn på bloggen heller.  Jeg må fikse meg noen sponsorer snart!

Jeg glemte å veie meg! Det kommer jeg på når jeg leser blogginnlegget til Bunnytrash. Jada, han er over meg han og. Han går ned helt etter planen. Mannen har full kontroll.  Jeg vil bli overrasket om ikke jeg og går ned etter dette opplegget her. Jeg skal ha kondistrening tre ganger denne uka, og nok av andre aktiviteter. Svetten kommer til å sile, og forhåpentligvis og skylle med seg litt fett.

Stine Skoli har sluttet å spraymale hvitevarer og begynt å reklamere for lekebiler.  Lurer på hvor mange ganger jeg kommer til å måtte klikke meg inn på det innlegget. Ja, for hun ligger selvsagt over meg på bloggtopplista hun og.

Ikke akkurat revolusjonerende nytenkning hos Vibbedille heller. Strikking og perler. Likevel har hun 1.626 flere sidevisninger enn meg.  Jeg må nok vise frem bilder av strikketøyet jeg og.

Doc og Dask skryter på seg litt støvsuging og å ha hengt opp ei klesvask, og vips er de oppe på en 6. plass. Gamle Gubben Grå drev i vaskekjelleren da jeg dro I går kveld. Glemte jeg å si det? Hadde jeg fått 1.700 flere klikk hvis jeg hadde husket såpass?

Ida Wulff har nesten 2.000 flere klikk enn meg! Og det på et gammelt innlegg om kremer for såre pupper og vonde gommer! Det er så jeg nesten klikker i vinkel.

Mat fra bunnen har ny ukesmeny. Går for hummersuppe på en mandag. Hummersuppe! Ja fint skal det være! Har ikke falt deg inn at kanskje ikke halve Norge satt og spiste hummer på lørdagskvelden. De spiste plankebiff. Slik du sa de skulle gjøre! Og jeg, jeg fikk ikke noe middag i går. Jeg måtte nøye meg med ei baconpølse fra Cirkle K på Bergermoen!

Monica Vederhus prøver å ta et oppgjør mot mobbing og at folk skal oppføre seg, også bak tastaturet. Det er jeg enig i. Samtidig er hun klar på at man fort må regne med litt reaksjoner når man stikker hodet sitt frem. Blogging er liksom ikke en frøken-sport for sarte sjeler. Man skal ikke være slem i kommentarfeltet, men man må tåle at det ikke bare er hjerter og stående applaus.

Mamma på hjul får 5.000 flere klikk enn meg på å skildre sin søndag. Forstå det den som kan!

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han har ikke kommet med noe nytt men troner likevel milevis over alle andre. Sukk….

Snart starter dagen her oppe på treningsleiren. Første punkt på programmet er “Arbeidstrening”. Jeg har arbeidet siden jeg var en neve stor på gårdene hjemme.  Lønnet arbeid har jeg hatt ved siden av skolen fra jeg var 16.  Jeg har jobbet hardt og mye. Stillingen som radiograf klarte jeg å fylle i rundt 30 år. Nå skal jeg altså trene på å arbeide….

Vel, jeg skal holde dere oppdatert. Så følg med!

Jeg har Arbeidstrening oppe på treningsleiren i de dype skoger klokka 8 i morgen tidlig. Det er over 2 og en halv timers kjøring dit. Jeg regner tre. Da kan jeg ta en stopp etter veien.  Selv om jeg er våken om morgenen frister det ikke å dra hjemmefra klokka 5 i morgen i høstmørket og med våte veier. Bedre å dra I kveld,og helst så jeg kommer frem før det blir for mørkt. Jeg tenkte å dra 16. Den ble 16.30.

Dagen har gått fort, og til tross for at jeg sto opp 5.30 synes jeg ikke jeg har fått gjort stort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lang morgen med blogg og blogglesing. Frokost med varme rundstykker. Avislesing av gårsdagens papiraviser. Alt slikt som hører til på søndager i Drømmehuset.

Så tok jeg en rusletur med Charlie Chihuahua.  Kjørte ned til byen og labba rundt der.

Møtte Gamle Gubben Grå I bil på vei hjem. Hvor skal han mo tro? To minutter senere lurte jeg enda mer på det. For jeg hadde ikke med meg nøkkel til Drømmehuset, og inngangsdøra var låst.  Jeg har alltid hatt alle nøklene mine på ett knippe. Bil, hus og jobb. Men for tiden disponerer Yngste Sønn og jeg samme bil når han ikke kjører arbeidsbil. Så da er det litt upraktisk å ta bil nøklene av og på knippe. Da er det ikke alltid jeg husker å raske med meg to nøkkel knipper når jeg rusler ut døra.

Jeg forsøkte å ringe Gamle Gubben Grå. Ikke noe svar. Ikke overraskende. Han har ikke handsfree i den 30 år gamle bilen sin, og tar ikke telefonen når han kjører, fornuftig nok.

Når sant skal sies er det ikke alltid han tar telefonen når jeg ringer selv om han ikke kjører.  Spørs om jeg blir prioritert som viktigere enn det han holder på med.

Jeg prøvde å ringe på. Mest sannsynlig var Yngste Sønn hjemme. Men vanligvis skal det relativt mye til for å vekke han. I tillegg pleier han gutten som selger VG å komme ved disse tider på søndagene, og Yngste Sønn ville nok ikke giddet å åpne døra for å si at han ikke skulle ha avis. Jeg kunne lagt meg på dørklokka mens jeg næringer Yngste Sønn på telefon. Det hadde mest sannsynlig gitt resultater etter hvert.  Men for å være ærlig,er det noen jeg synes fortjener å få sove en fridag så er det Yngste Sønn. Han er ikke A menneske. Ikke B heller. Jeg tror vi snakker nærmere Å… Likevel er han oppe og ut på jobb før 7 hver dag. Han jobber lange dager og bruker ofte lørdagene ute hos Høvdingen for å hjelpe han. Han trenger en dag i uka til bare å sløve.

Jeg dro heller på leiting etter Gamle Gubben Grå. Han pleier å være på Cirkle K og fylle diesel på bilen når en app sier at det er billig. Jeg aner ikke om det er billig nå. Nei, der var han ikke.

Han skulle da ikke jobbe i dag? Jeg dro bortom parkeringa på jobben hans. Niks. Ingen gammel dieselbil.

Så dro jeg til Esso stasjon i andre enden av byen. Kanskje det var billig diesel der. Niks. Ikke noe gubbe-bil der heller.

Hm. Da måtte jeg vel dra hjem å vekke Yngste Sønn. Eller var det muligens lettere å vekke Datteren? Jeg er nesten sikker på at hun fremdeles har nøkkel til barndomshjemmet selv om det er rundt 10 år siden hun flyttet hjemmefra. Klokka var snart 12. Men hun jobber som bartender og har muligens ikke lagt seg før ved de tider jeg sto opp.

Men hvis hun hadde nøkkel, da hadde sikkert Eldste Sønn det og. Det er jo bare fem år siden han flyttet. Og Eldste Sønn er tidlig våken. Jeg ringte han, og han kunne selvsagt låne en Mamma i nød nøkkelen sin.

Yngste Sønn var våken og oppe da jeg kom hjem. Ble litt snurt da han hørte at jeg hadde ringt Eldste Sønn i stedet for han. Men forsto at det var miderlig godhet, og et ønske om at han skulle få sove til han våknet av seg selv.

Jeg rakk en hyggelig prat med Yngste Sønn, og litt rydding og småstelling i heimen,. Gubben kom hjem. Han hadde vært på loppemarked.  Jeg ble etterhvert litt sånn rastløs. Får ikke ro. Jeg må jo dra snart samme hva. Så da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde.

Det var mye trafikk. Jeg hadde ei pause på turen. Måtte fylle bensin og kjøpe meg litt mat.  Så ikke snurten av noe middagslaging i Drømmehuset, og kjenner jeg Gamle Gubben Grå rett ville den ikke bli klar på flere timer da jeg dro.

Klokka hadde såvidt passert 20 da jeg kom frem. Godt å parkere bilen og strekke litt på ryggen.

Uke 2 av rehabiliteringsoppholdet starter i morgen. Best å samle litt krefter i kveld. Timeplanen tyder på at det kan bli en slitsom uke.

I går var jeg ute og gikk tur med Charlie Chihuahua oppe der vi bor. På alle boligfelt er det noen som er flinkere med uteområdet og hagen enn oss andre. Du vet slike steder som alltid er striglet, og hvor ikke et eneste løvblad rekker å nå bakken om høsten før riva eller løvblåseren er der og gjenskaper orden.

Ved en slik hekk fant Charlie Chihuahua det hensiktsmessig å avlevere pølsa.  Vi har alltid med oss hundeposer og bruker de hver gang. Det er ikke det. Men når du må ned i grøfta og under hekken for å få opp skiten, ja da kan det hende at man ikke får ned hver eneste dråpe. Spesielt hvis avføringen er litt løs og bakken litt våt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke nok med at det var feil hekk Charlie valgte som sitt avtrede, folka i huset var ute i hagen og drev med – ja du gjettet riktig – klipping av hekk. Høstklipping og nøye undersøking av hver enkelt hekkeplante for å se om noen burde skiftes ut. Jeg liker å ha et godt forhold til naboene så jeg plukket nesten området tomt for vissent gras, løv og rusk der jeg sto krokbøyd under hekken  Ville  være sikker på at jeg fikk med meg hver mikroskopiske del av hundedriten.

I dag gikk vi tur nede I sentrum. Labba rundt litt sånn på måfå.  Ved et hagegjerde vi gikk forbi hang det en plakat med tegning av en hund som sto på tre bein og markerte. Over tegningen var et stort rødt kryss.   Tydelig at der i gården var ikke så mye som en dråpe hundetiss velkommen.

Vi rundet hjørnet, fremdeles samme eiendom. Og der, tett inn til hagegjerdet tenkte Charlie Chihuahua “Må man så nå man” og satte seg godt til rette for å få levert en pudding.  På ny sto jeg tvekroket og nærmest støvsugde området for alt som kunne ha så mye som en mikropartikkel med hundeeterlatenskaper.

Hvorfor velger hunden min ut de “fineste” stedene for avlevering av varene?

Her sittet jeg tidlig søndag morgen. Fremdeles er jeg i hjemmets lune rede, og fremdeles er jeg på 9. plass. Skal reise opp igjen til “treningsleiren” i kveld, men enda kan jeg kose meg hjemme i mange timer.

Stine Skoli … ja dere vet. Lite nytt. Fremdeles spraymaling av vaskemaskiner.

Vibbedille skal strikke seg en engel.  Hun viser frem garnet hun har valgt seg,  Jeg tror det blir om ikke en “bekk-engel” som vi sier her  (du vet en engel med svarte vinger og litt rusten glorie)så i det minste en engel som ikke er helt Blenda-hvit og muligens har litt sot på vingene. For Vibbedille har da vitterlig plukket frem litt grått garn i tillegg til alt det hvite.
Jeg liker det! Jeg liker engler som har vært ute ei vinternatt.

Jeg skal få strikket ferdig den bjellekransen før jul!  Om jeg ikke husker feil strikket jeg tre bjeller i løpet av et teams-møte i sommer.

Teamsmøte… Skulle vi ikke ha møte i styr i Viken Rødt i dag?  Sjekker kalenderen. Nei. Det er på tirsdag. Da er jeg opptatt med trening. Melder avbud  – og kommer på et par ting til jeg må huske på å sjekke ut. Jeg som var redd for om livet mitt ville klare seg uten meg Nå viser det seg at det er jeg som glemmer livet mitt.
Og akkurat da jeg skrev det kom jeg på at jeg ikke hadde meldt forfall til tirsdagens møte i Hovedutvalget.
… Vel, nå har jeg fått gjort det og.
Bra Vibbedille fikk meg til å tenke på strikking og teams-møter. Du er en engel, Vibbedille!

Mens Vibbedille og strikkede engler påvirker meg positivt, er jeg ikke sikker på om Doc og Dask er like glad for min påvirkningsmakt. For i innlegget Husarbeidet får vente…. skrev jeg tidligere i uka;

Som Doc og Dask har de (musene)nok sansen for å bo i bil, selv om de ikke har valgt bobilen.

Vel, nå har musene lest bloggen min, latt seg influere (påvirke)og flyttet inn i bobilen.
Kan ikke skjønne at ikke jeg er Vixen-finalist. Jeg påvirker jo til og med mus….

Ida Wulff håper også å påvirke leserne.  Til å kjøpe produktene til Multi-Mam.  De har alt for såre brystvorter og verkende baby-gommer.
Vel Ida Wulff, så lett påvirkelig er jeg ikke. Jeg kommer ikke til å la meg påvirke til å kjøpe et eneste av de produktene.

Kanskje jeg heller burde la meg påvirke av Monica Vederhus. Hun har det vinnerinstinktet jeg mangler.  Kanskje jeg ville gi enda mer  under øktene når vi “leker” i hallen…?

Mat fra bunnen av lar jeg meg heller ikke påvirke av i dag.  Det bli nok ikke koteletter her i Drømmehuset i dag. Eller koteletter blir det jo på et vis. Men ikke slik som hos Mat fra bunnen av.
For hun har nok brukt svinekoteletter mens vi skal ha Grillete kveitekoteletter.
Så blir det spennende å se om jeg får smake de. Jeg har ikke tenkt å reise for seint oppover til “treningsleiren”. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Dere vet at han er fra Ullevål Haveby på beste Oslo vest, og fine folk spiser seint.  Når Gamle Gubben Grå skal lage middag kan klokka bli både 20 og 21 før middagen står på bordet..

Hos Mamma på hjul står gjesten på kjøkkenet og gjør nytte for seg. Slike gjester liker jeg. Man behøver jo ikke sitte på stas og la seg varte opp hele tiden fordi om man er på besøk.
Litt usikker på hvem jeg burde be hit for å få fart på de kveitekotelettene…

Hvem skulle tro at jeg kunne påvirke selveste Kokkejævel? Eller det har jeg jo gjort før, selv om han sikkert ikke vil innrømme det.
Men i innlegget Hjemmets lune rede…. skrev jeg

La den hytta ikke bli for liten, ikke noe palass nødvendigvis, men stor nok til at du har plass også til de store barna dine. 

Og hva gjør han? Han legger inn et bud på ei hytte som ikke har innlagt vann, men har det viktigste. Sengeplasser nok til hele familien.
Jeg ser det tar litt av i kommentarfeltet at de legger inn bud på ei hytte uten innlagt vann, spesielt fordi de har småbarn. Vel, vi har ikke innlagt vann på hytta og den eneste perioden hvor det har vært opplevd som et savn var når ungene var tenåringer og mente de måtte dusje hver dag og helst flere ganer om dagen.
Vi tar med vannkanne hjemmefra til drikkevann. Henter vann fra brønn eller smelter snø til vaskevann. Det høres sikkert primitivt ut, men vi har vart vann tilgjengelig hele tiden når vi er på hytta. Kjelen står på vedovnen. Pumpekanne med varmt vann på “badet” .
De tingene jeg har savnet på hytta er strøm, og en do som ikke er langt nede i lia.
Strøm og forbrenningstoalett hadde blitt prioritert langt foran innlagt vann for min del.

Det var deilig å være hjemme.  Våknet som vanlig litt over 5, og sto lik godt opp. Stille morgenstund for meg selv.

Når det lysnet og resten av huset våknet, tok jeg meg en rusletur med Charlie Chihuahua.  Det var godt å rusle sakte rundt i mitt eget tempo uten behov for å prestere. Ryggen er langt fra god. Faktisk har jeg nå vondere i ryggen enn jeg har hatt på lenge. Blir fort sånn med mer aktivitet, og folk som tøyer og bøyer meg i alle retninger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gjorde litt husarbeid før jeg flata ut på sofaen. Det var ikke blitt gjort så mye mens jeg har vært borte.  Ble ikke mer arbeidslyst på Gubben av at jeg kom hjem. Når jeg føler at det er fint jeg kommer hjem og rydder opp mens Gubben bare fortsetter slarraffrnlivet synker humøret mitt proporsjonalt med at smertene øker i ryggen.  Tordensky hadde vendt tilbake.

Shopping er tingen for å blidgjøre gretten kjerring. Så siden Yngste Sønn hadde stukket av med bilen min ble Gamle Gubben Grå sjåfør når jeg dro på shopping. I går så jeg nemlig at det var flytte-salg på klesbutikken i kjelleren på Mega, og de har klær også for kvinner som ikke ser ut som sultefora toppbloggere…. eller, sånn toppbloggere så ut før i tida da….. Beinranglenes tid på toppen er forbi.  Kafé er det også der nede i kjelleren.  Så Gamle Gubben Grå kunne slappe av der med en kaffekopp mens jeg fikk studere salgsstativene i fred og ro.

Hele 6 klesplagg ble med hjem. 4 overdeler og to kjoler. Den ene overdelen er en julegave til noen, men resten er bare mitt. 600 kroner for klær som i utgangspunktet hadde en utsalgspris på 3.300 kroner kaller jeg et godt kjøp.

Man blir litt blidere av shopping. Og når det ble deilig foccacia og kaffe-latte nede i sentrum etterpå var jeg nesten blid. Den vonde ryggen gjør meg litt irritabel, men jeg lar meg blidgjøre av mat.

I dag var det min tur til å lage middag.  Grillet laks med asparges og pesto.  Var godt, men hadde nok vært bedre med en annen kokk.

Etter middag flata jeg og Charlie Chihuahua ut på sofaen under pelspleddet. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn dro på kino for å se den nyeste James Bond. Hele huset for meg selv! Nå skal jeg hvile godt under pelspleddet. Skrittelleren sier at jeg har trasket 7 kilometer i dag. Ingen høy intensitet og kondis trening.me  det kjennes likevel i rygg, kne og ankel.

Noen ganger treffer vi noe med det vi skriver og det tar litt av. Et innlegget får langt flere klikk enn de fleste andre. Alt ved det gamle – nesten….er det innlegget som fikk flest klikk de siste 7 ddagee, uten at jeg ser for meg at det innlegget kommer til å ta helt av på statistikken.

Går vi til de siste 14 dagene er det litt anderledes.  På den lista troner innlegget Vi kommer ikke utenom Mette Ask….Et innlegg som er langt eldre enn 14 dager gammelt. Ja det ble skrevet allerede 30. august.  Dette innlegget er det mest leste innlegget på bloggen min de siste 30 dagene, de siste 90 dagene, det siste året og de siste tre årene som er den lengste perioden jeg får opp på statistikken min.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det skjønner jeg ikke. Jeg kan ikke fatte at dette innlegget har relevans lenger. Men senest I går hadde dette innlegget flere klikk enn mange av de som er skrevet denne uka.

Hvis dere vil lese et virkelig godt blogginnlegg, så les heller Hva gjør alle folka…….Det er det som er nummer 2 på treårslista, og et innlegg jeg er virkelig fornøyd med.

Hvis noen kan fortelle meg hva som er så fantastisk med  innlegget blir jeg veldig glad, for dette forstår jeg lite av.

Fremdeles på en 9. plass. Kjerringa på treningsleir vekker interesse.  Men tydeligvis ikke så stor interesse som Stine Skoli sin spraymaling av vaskemaskiner, forstå det den som kan.
Andre som ikke har fornyet seg er Mat fra bunnen. Dagens rett er plankebiff. Det skal ikke vi ha. Vi hadde entrecôte i går, og jeg hadde det også på torsdag. Det holder. Vi skal ha grillet laks med pesto og asparges.  Jeg skal lage middag. Får gjøre det litt disse dagene jeg er hjemme.
Ida Wulff har ikke fulgt opp. Blogginnlegg to dager på rad, men i går var det som vanlig lite nytt å lese. Fremdeles reklameres det for amme-produkt.

Men nok om de som ikke leverer.
Overskriften min kommer av innlegget til Doc og Dask. For av de 8 over meg på lista var det det som ga meg mest å tenke på i dag.
Hun skriver om en serie de koser seg med å se på TV.  Serien Squid Game fra Sør-Korea.  Dask forklarer konseptet slik:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Serien som ligger på Netflix består av 9 episoder. Saken er den, dette er ikke for sarte sjeler! Handlingen er så sjuk og grotesk at man bare kan lure på manusforfatterens mentale tilstand! Det går ut på at folk med stor gjeld, eller de som egentlig ikke har noe å leve for, blir kalt inn til et spill. Her skal de leke seks forskjellige barneleker, hvor taperne blir eliminert etter hvert – med ei kule. Gevinsten for å overleve er en gigantisk pengesum. Tåler du blod og vold er serien spennende!

Er dette virkelig underholdning????
Desperate folk som prøver å vinne penger for å komme seg ut av en livskrise må leke slik vi gjorde i gymsalen på “treningsleiren” i går.  Men at den som taper blir skutt og drept der og da. I beste sendetid!!
Sorry Doc og Dask, jeg har litt sansen for dere, men dette er da ikke underholdning???
Om det er skuespillere og ikke ordentlig drap – endrer ikke min mening.

Nei da er det bedre å kose seg med å lese innlegget til Vibbedille. Kanskje bli inspirert til å strikke votter eller perle delikate perlearmbånd i hvitt og gull. Det må være en bedre måte å tilbringe helga på.

Monica Vederhus lurer på hva som gir folk helgefølelsen. Selvsagt å rydde og å ta helgevasken. Friske blomster på bordet. Litt god mat.
Hva som er helgefølelse for meg? Vi har kanskje ikke vært så flinke på det med helg. Både Gamle Gubben Grå og jeg har arbeidet helger i alle år. Ett år hadde vi en felles frihelg i løpet av hele året.
Men de siste år har jo ikke jeg arbeidet helger, og har forsøkt å få helgerutiner. Helgevasken selvsagt. Kaffe-latte på kafe md Gamle Gubben Grå. Men det er det lenge siden vi har hatt nå.  Har planer om å ha det i dag, og heller ha litt mindre krav til den helgevasken akkurat disse ukene jeg er borte hele uka,
Men litt må vi få gjort før vi drar til byen. Det blir ingen frokost på kafe.
I kveld blir det tente stearinlys, fyr på peisen og litt godt å kose seg med. Det er helg for meg.

Hos Mamma på hjul var det og mye som måtte ryddes og ordnes. De skal ha helgebesøk med overnatting. En hver heim med barn må jo strigles litt ekstra da.  Men helgebesøk av bestevenninna hørtes utrolig koselig ut.

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Han ble i likhet med meg ikke noe Vixen finalist.
Det ble ingen av oss som pleier å være blant de 10 øverste på blogg.no.  Om det bare er vår feil, eller om blogg.no kanskje ikke er den kule plattformen lenger skal jeg ikke ha noen formening om.
Neste år, kokken, neste år skal vi to veksle på å sprinte opp og ned fra podiet på Vixen og hente premier.

Jeg tar

• trening og helse(er jo på treningsleir),
• interiør (Drømmehuset burde være en inspirasjonskilde for mange)
• underholdning,
• årets gullpenn (jeg skriver best av oss)
• årets sterke mening

Du tar

• livsstil(du har gått ned 50 kilo før neste nominering),
• mat (der er du god),
• reise og friluftsliv (løper opp og ned til den der toppen+ ny hytte)
• årets business (den hadde du fortjent i år)

Avtale?