Full arbeidsdag…

Tirsdag starter med å få opp tennåringssønnene. og få de avgårde på skolebussen. Så løper jeg ut døra litt over 07.30 og setter kursen mot Drammen. I dag skal vi forhåpentligvis sluttføre årets lønnsforhandlinger.

I bilen innover til Drammen legger jeg siste hånd på strategien.  Kommer til at jeg må være med inn i forhandlingsrommet. Har overlatt alt til min nestkommanderende så langt, og det har godt glimrende. Men her må man bruke erfaring og den tyngden det er å ha vært med en stund.    Men hjelp,klokka går fortJeg begynner å få dårlig tid. Veien er full av busser med nødblink, traktorer . og ved rundkjøringa på Hokksund banner jeg høgt over en idiotisk søndagskjører som krabber avgårde forran meg. Må ringe de andre og si at jeg også i dag blir noen minutter for sen. Fa…. Jeg hadde god tid da jeg løp ut døra hjemmefra.eiarbeiding. 

Fremme i Drammen. Arbeidsgiver har og hatt behov for særmøte. Vi rekker å  enes om strategien før vi går inn. Det blir noen runder men i løpet av et par timer er vi i havn. Vi er sånn rimelig fprnøyd og går lettet over å være ferdig til lunch.  Stemningen rundt bordet er god. For et team vi er.

Så er det å sette kursen mot jobb. Finner litt sjelefred i frete butikken, men det blir ikke noen kjøp i dag.

Så er det kveldsvakt. Folk er slitne. Trykksprøyta er fremdeles i ustand. Gir meg litt dårlig samvittighet. Det var jeg som ødela den…. Vakta er sånn passe arbeidsom. Nattevakta ringer og sier hun er syk,  Det blir min jobb å finne vikar. Vanskelig. Denne nattevakta har stått utlyst i tre uker. Hun som er syk, var pålagt å ta den men er blitt syk. Folk er slitne. Mange er av forskjellige grunner fritatt for nattevakter. Vi er kun 6 radiografer som kan ta vakta. En sitter l, ei er syk. Da er vi fire igjenn. Vurdereer å ta den selv, men jeg jobber alt dobbel vakt. Orker ikke trippel, og jeg må på et møte i Bærum i morgen. Tre igjenn. EN skal på kveldsvakt i morgen, en skal ha opplæring i en ny rolle.  En igjenn. Jeg ringer henne. Hun er alltid positiv. Sier alltid ja, og det siste hun sa da hun gikk hjem for to timer siden var at jeg bare måtte ringe hvis det var noe.  Jeg ringer. Hun sier NEI _ ikke utenom beordring. Hun er så sliten.  Men må hun jobbe nå tar hun ingen av de andre nattevaktene som er ledig i helgen og neste uke.  Jeg er overrasket. Trodde ikke hun kunne si nei. trodde ikke hun var så sliten. Får og greie på at ledelsen vurderer å sette inn en ny sommervikar på nattevaktene til helga.

Ringer sjefen. ber henne bestemme hva jeg skal gjøre med nattevakta. Får beskjed om å beordre hun som må beordres. Får og bekreftet at man vurderer å sette erievikaren på nattevaktene i helga. Men at det er helt opp til henne

Etter en lang prat med hun som kommer på nattevakta kan jeg endelig dra hjem. Klokka har passert midnatt før jeg finner puta. I morgen er atter en dag….

Vakre omgivelser….

Mandag var det styremøte i  styret til Vestre Viken hvor jeg er innvalgt som ansattes representant.   Styret ble holdt på vakkre Sem gjestegård.  Det er et vakkert sted, jeg har vært der før. En sommerfest for noen år siden.  Gamle Gubben grå har arbeidet der som kokk, et vikariat for lenge siden.

Med foku s på økonomi og harde sparetiltak som må vedtas møtes vi styremedlemmene med våre fete styrehonorar til lunch på denne vakre plassen. God mat, aldeles nydelig og stilfulle omgivelser. Så møtes vi i møterommet for å ta tak i sakene som ligger til behandling.

Virksomhetsrapportering. Vi går i pluss. den siste måneden, men vil det vare ut året? Mange av klinikkene har underskudd, de leverer ikke på måltall. De bruker for mye humankapital. For mange ansatte, for mange vikarer og for høyt sykefravær Det må nye innsparinger til.  Færre årsverk, færre vikarer, lavere sykefravær og høyere produksjon. Produksjon? Hvordan produserer man helse?

Økonomisk Langtidsplan. ØLP. De neste 4 årene må vi kutte 400 årsverk.
400 årsverk i en organisasjon som skriker etter høyere grunnbemanning, hvor sykefraværet er høyt og vikarbruken stiger i tråd med at  årsverkene reduseres   Lite realistisk, je, men vi vedtar det…. De ansatte skal ikke arbeide raskere, skal ikke løpe fortere. De skal arbeide klokere.  Dette hørte vi på forrige styremøte. Da jeg sa at vi ansatte er ganske fornuftige og at mine kollegaer arbeider klokt nok, ble økonomidirektøren stille.  I dag lærte jeg et nytt ord. Hverdagsrasjonalisering.  Same shit – mew wrapping.

Styremøtet var fra klokka 12.00 til klokka 19.00. Ødelegger hele dagen. Jeeg måtte få fri fra kveldsvakta.  Hvorfor kan de ikke legge møtene i normalarbeidstiden slik at en stakkars turnusarbeider ikke får arbeidsdagen helt ødelagt. Skulle hatt kveldsvakt med verdens beste assistent, men den fikk noen andre ta seg av. 

Dro på kontoret etter styremøtet.  Det er lønnsforhandlinger på tirsdag, og argumenter og strategier må finpusses. Sommerturnusen burde og godkjennes hvis ledelsen har fått retta opp de feilene jeg har påpekt.  Noen timer kontorarbeid og en liten prat med verdens beste assistent og NK som hadde tatt vakta mi og så hjem. 

Klokka har passert 23.00 før jeg kommer inn døra hjemme. Får jaget to tennåringssønner til køys. Spiser ei brødskive , snakker litt meg Gamle Gubben Grå før jeg stuper til køys.

 

 

Fornøyd tennåring krøp til køys.

Det er ikke alltid like lett å aktivisere tennåringssønner.  Helst vil de jo gjøre kule ting og helst uten dustete foreldre,

Vår yngste er en action man. Han liker fart og spenning og masse fysisk aktivitet. Vi andre tre her hjemme liker best rolige aktiviteter. Bøker, film og stelling i hagen. Ikke lett,

Men i dag kjørte vu han avgårde på fjellklatring og rappelering med turistforeningens ungdomsgruppe.  De var borte i 5 timer en glad gjeng på7 stykker, hvor det og viste seg at bestekompissen dukket opp. 

Han var så vidt kommet hjem før han begynte å mase om sykkeltur med far eller storebror. Storebror gad ikke. Han var sliten. Men Gamle Gubben grå lot seg merkelig nok overtale til å bli med. Jeg staket ut kursen og ble med som følgebil. Jeg tok de med på en runde på ca 3 mil. De brukte 5 timer på turen med stopp, og Gubben får nok en litt vond dag i morgen…  Men det var en glad og fornøyd gutt som gikk til køys i kveld, forhåpentligvis får han en god natts søvn…

Blå, gul, grønn og rød…

I min hverdag som helsearbeider ser jeg av og til pasienter som er blå, gule, grønne og røde.  De ha vært utsatt for skader noen dager eller uker tilbake i tid. Det kan være sportsutøvere bilulykker, fall ulykker eller slosskamper.  Av en eller annen grunn har de fått hard medfart, selvforskyldt eller ikke. Påført bevisst eller ved uhell eller ved hendelser de ikke rådde over. Men kort opsumert har de blitt riktig mørbanka. De er stive og har vondt. Kroppen lider i større eller mindre grad.

Kommunen jeg bor i har over tid lidd samme skjebne.  Den er styrt av flertallskoalisjon av Ap, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Blå, gul, grønn og rød.Politikerne vil ikke endre strategier de inførte i forrige århundre – eller forrige årtusen om duvill.  Deler av kommunen har det vondt. Den ene delen som lider er de mange eldre som er avhengig av tjenester fra kommunen.  Vi mangler sykehjemsplasser fordi flertallskammeratene over tid har satset på hjemmebasserte tjenester.

Hjemmebasserte tjenester er vel og bra. De aller fleste, unge som gamle ønsker jo å bo hjemme i sitt egen bolig. På samme måte som de fleste ønsker å “dø med skoa på” dvs dø mens de fremdeles er friske og raske før sykdom og smerter begrenser livet og livsutførselen. 

 Hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger er flotte tiltak. Men da må de ha en forsvarlig bemanning. Da må de vite at når de trenger hjelp, skal på toalettet eller forflytte seg fra stolen på terassen og inn på sofaen for en liten lur så kan de trykke på knappen og få hjelp. – Selv om de allerede har trykket på knappen seks ganger før det samme døgnet.

Hjemmebasserte tjenester er vel og bra, men da må de som arbeider i hjemmetjenesten slippe å råkjøre mellom brukerne, ha tid til å gi reell og god omsorg og slippe å komme tilbake på fritida uten å skrive timer for å gjøre den jobben de ikke rakk.

Min kommune gikk med overskudd i fjor. Til uka skal politikerne i kommunestyret velge. Skal vi bruke overskuddet på å forsterke pleie og omsorg, opprette flere sykehjemsplasser og gi de ansatte i hjemmetjenesten nok ressurser til at de kan gjøre en kvalitetsmessig god jobb.  Eller skal vi bruke overskuddet til å betale tidligere års underskudd slik at vi kommer ut av ROBÆK fortere enn planlagt og fortest mulig kan ta opp nye lån. Nye lån til f.eks å starte planleggingen av et nytt stort flott sykehjem. Slik at vi er siket at det står et nytt og moderne sykehjem klart når vi en gang måtte trenge det.

Ja, hvis ikke morgendagens politikere har lagt ned de sykehjemsplassene før den tid.

 

Hønefoss

Er vel som de fleste andre litt patriotisk instillt når det gjelder hjemplassen min.

I går tok jeg meg en tur med kameraet for å ta noen bilder av vannmassene i den stolte fossen vår.  (Vanligvis er den en pislete bekk i en steinørken med noe “turistvann” til bestemte tider i turistsessongen) Men nå, som elvene våre går flomstore slippes fossen vill og vakker fri og er et mektig syn.

Endelig kom våren…

For en nydelig maidag!!!!  

Sola skinnte fra blå himmel og temperaturen krabbet opp mot 20 tallet. Det har vært en nydelig dag.

Opp i otta og få tenåringsgutter avgårde på skogplanting med Bessa.  Gøy at guttene trives sammen med min gamle far. Her er det mye kunskapsoverføring.   Jeg vet guttene setter pris på disse dagene med Bessa og at han setter pris på å ha de med seg.

Så var det frokost med Datteren og Gamle Gubben Grå før jeg og Datteren tok med oss Kjøteren og gikk en tur.  Det er så fint i skogen på denne tiden av året, og siden været var bra og selskapet så hyggelig var det virkelig trivelig. Kjøteren fikk årets først bad i elva.

Etterpå dro Datteren, Gamle Gubben grå og jeg på loppemarked. Kom ikke hjem med så mye skrap men heller ikke de største skattene… Men vi hadde en trivelig formiddag. Å det er så kos at datteren er hjemme.

Etter loppemarkedet nøt datteren “sydenturen” sin på terassen hjemme med litt solbading. Jeg fikk unna litt avislesing  og litt smårydding  i hagen i det flotte været  Så var det tid for årets første utepils på trammen mens Datteren lagde middag til oss. Rotmos og biff. Vår første middag på terassen ble intatt i det sola gikk ned.

En tvert i gjennom herlig dag.

 

I det sakrale hjørnet….

Forrige helg var jeg som så ofte før på løppemarked. Er helt bitt av basillen, men klarer å begrense meg og kjøper ting jeg har en plan for og ikke bare kjekkt å ha… Forrige helg kom jeg hjem med 4 ting. En kopp til en samling jeg har, to tresko som skal brukes som rekvisitter på femti årslaget til Gamle Gubben Grå neste helg, så de to tinga var greie nok.

De to andre tingene var  en gammel bibel fra 1884 med snirklete skrift,

Den var velbrukt og slitt og trengte sårt til litt pleie. Det fikk jeg først tid til å ta meg av i ettermiddag.  Men litt messingpuss på messingbeslagene på permen og en omgang skinnrens med bivoks gjorde susen. Nå ligger den og skinner på anrettningsbordet i stua.

Den siste tingen jeg tok med fra loppemarkedet forrige helg var et lite Jesusbilde i messingramme.  Glasset var knust, så jeg åpnet rammen i kveld og tok ut bildet og fjernet det knuste glasset.  Det viste seg at Jesus-bildet egentlig var et postkort som var sendt fra Italia til en adresat i Danmark i 1971. Det eneste som sto på kortet uten om navn på adresat og avsender var “Hils alle”.  Man kan fabulere mye over kortets innhold og det faktum at kortet fra Italia nå over 40 år  etter at det ble sendt fra Italia til Danmark preder veggen på gjestetoalettet mitt i Norge.

 

Den klokeste gir seg…..

…sa moren min bestandig da vi ungene kranglet under oppveksten.   Den klokeste gir seg.?!?!? Gi seg, når en vet en har rett ? ALDRI, sier fagforeningsmennesket og opposisjonspolirikeren i meg.  Den som gir seg har tapt!!!.  Noen ganger blir det så viktig for meg å “vinne” kampen, at det blir viktigere enn å få til gode løsninger.

Jeg har et kraftig temperament. Arvelig belastet. Mang en gang har jeg kommet sliten og trøtt hjem etter en alt for lang arbeidsdag og sittet i bilen og roet meg ned før jeg går inn i heimen. Inn til to tennåringsgutter, datteren da hun bodde hjemme, kjøteren og Gamle Gubben Grå. Sagt til meg selv at i dag, i dag skal jeg ikke bli sint. Ikke skrike og kjefte selv om oppvasken ikke er tatt, Kjøteren står med alle fire ben i kors og lengter etter tur og støvler, jakker og skolesekker spærrer entreen.  Det forsettet varer sjelden i mer enn fem minutter før jeg ildrød i ansiktet hopper opp og ned på stuegulvet og kjefter og smeller.  Jeg har en sjef som når hun blir irritert senker stemmen et par ekstra hakk og snakker med enda roligere stemme. Å du hvor jeg beundrer den sjefen den egenskapen….

Den ildrøde lemenen som hopper rundt på stuegulvet og kjefter og smeller oppnår ingen ting. Guttene, Kjøteren og Gamle Gubben Grå  leer knapt et øyelokk, og de gidder ikke ta blikket vekk fra TVn, dataskjermen eller boka.  Skyttegrav krigene mot søsknene mine i barndommen ga sjelden annet resultat enn at mamma grep inn og vi ble satt til vasking, luking eller andre kjedelige aktiviteter, eller at jeg tirra storesøstra mi så mye at jeg fikk meg et par slag eller litt lugging. Hu var alltid både raskere og sterkere enn meg. Når jeg har drevet skyttegravskrig mot arbeidsgiver har det sjeldent ført til annet enn at konflikten har tatt lengre tid, blitt enda mer kompliset og tappet meg for mye energi.

De gangene jeg har fått til seire jeg virkelig er stolt av er de gangene jeg har klart å bruke strategi i stedet for å fly på som en lemen.  Når det har vært viktigere for meg å få til en løsning som gamner meg og mine interesser best  enn å vinne slaget.  De beste ressultatene får jeg når jeg er godt forberedt, vet hva jeg ønsker og hva som er mindre viktig for meg og så funnet ut hva jeg må tilby motparten for å oppnå det jeg ønsker. Hvilke kjepphester jeg kan kvitte meg med for å oppnå det som er viktigere. 

Jeg tror jeg vil omskrive min mammas ordspråk litt.og heller si ; Den lureste gir seg.

Nå ser jeg bare frem til den dagen jeg klarer å følge den strategien også når det kommer til hus og hjem.,,,,,

I morgen kommer Datteren…..

Å som jeg gleder meg. Datteren som er bosatt langt der oppe i nord kommer på besøk i morgen og skal være en hel uke.  140 mil er mange mil, så det går en stund mellom hver gang vi ser hverandre.  Nå er det  53 dager siden hun vinket avskjed etter å ha fulgt meg til flyplassen etter min Nord-Norge tur.  Og i morgen, når jeg kommer hjem fra dagens slit er hun her.

I en uke skal vi kose oss. Lange frokoster, dype samtaler, og kanskje litt shopping.  Jeg har tatt ut ferie i pur glede og forsøker desperat  kutte ned på møtevirksomheten.  Selv om hun er her for å ta eksamen, og jeg strengt tatt tok ut ferie for å gjøre i stand til Gamle Gubben Grås 50 års lag helga deretter så blir det sikkert tid til mye kos for det. Jeg gleder meg i hvertfall til å få solstråla mi hjem.

Og tenk, når hun drar opp igjenn etter en uke, er det bare 5 dager til hun og Sambo kommer tilbake for å være med å feire Gamle Gubben Grå.  O lykke. endelig flere damer i huset. Det er litt trist for meg kun sammen med Gamle Gubben grå to tennåringssønner og Kjøteren

Jeg har aldri blitt mistenkt for å ha støv på hjernen…

Heller litt støv i krokene enn et rent helvete har vært mitt motto, og jeg kan inrømme at det har vært tider hvor jeg helst ønsket å sitte helt stille med lyset av og håpe at venner og bekjennte som ringte uventet på døra skulle tro at vi var borte og bare gikk stille og rolige hjem.

Men så vokste ungene opp og det var ikke lengre leker og skittne parkdresser over alt. Vi kjøpte større hus og fikk flere steder å fordele eiendelene på. Olutselig inviterte jeg spontant venner på besøk, og fikk ikke lengre panikkangst om jeg mottok en SMS med  teksten “Er på dine kanter. Stikker innom om en halv time”  Jeg trives i drømmehuset og tar gjerne i mot besøk.

Nå har jeg arbeidet mye en periode. Gamle Gubben Grå og to tennåringssønner har rådd heimen alene. Det er verktø og malersaker i gangen. Datautstyr og printere over hele stua og i går kveld da jeg forlengst hadde intatt horisontalen på sofaen fant yngste mann ut at han skulle male gulvlistene i spisestua. (som jeg nok har mast om en stund..) Så da var det å tømme spisestua. Bokhylla ble tømt og innholdet fyller nå spisebordet. Resten av møblene i spisestua ble plassert i stua og en samling av helgens aviser ble nonchalant bare flytt over på kjøkkenøya Rot over alt!!!!  Selv om det blir kjempefint i spisestua, og jeg er kjempe takknemlig for det, kjenner jeg at jeg blir fysisk uvell av å vandre rundt i rotet. Både malermesteren, broren og Gamle Gubben grå har forlatt heimen – og listene skal ha minst ett strøk til…

Det er bare en ting å gjøre. Jeg roper inn kjøteren, låser døra og drar på jobb.