kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Åååå..  det kribler i hele meg. Noen ganger er det vanskelig for ei rappkjefta kjerring som meg å klare å styre seg.  Jeg mener, noen ganger får du liksom både anledning og ordvalg servert på sølvfat. Men det er ikke alle som har min form for humor. Noen tåler ikke en spøk og blir både fornærma og grinete å ha med å gjøre. Men du hvor moro det hadde vært. *ler for meg sel bare ved tanken*.

Hva jeg har så stor moro av spør du? Jo nå skal du høre; du vet Støtteko… jeg mener selvsagt Varaordføreren. Vi er jo venner på fb og i dag delte han denne artikkelen om selvinnsikt.

Artikkelen handler om Dunning-Kruger-effekten.  Det er det begrepet man bruker i psykologien  når man snakker om at folk med lite kunnskap og kompetanse på et fagfelt ikke inser sin egen inkompetanse, men uttaler seg med ekspertens skråsikkerhet.

Psykologvenninna mi og jeg dvelte litt ved dette fenomenet en kveld vi delte litt tapas og ei flaske vin nå rett før jul. Om skråsikre menn over femti som hadde enkle løsninger på kompliserte samfunnsproblem, og som stolte mer på egen forstand enn på ekspertise. Jeg fant temaet utrolig interessant, og det er ikke til å stikke under en stol at man treffer på mange slike mennesker for eksempel i politikken.  I psykologien kalles dette «kognitiv skjevhet». Altså: med lav kunnskap kommer sviktende selvinnsikt, som gjør at folk ikke innser sin egen inkompetanse.

Denne effekten er beskrevet av psykolog-forskerne Justin Kruger og David Dunning ved Cornell University i USA. Artikkelen de publiserte allerede i 1999 ville på norsk ha tittelen «Kunnskapsløs og ikke klar over det: Hvordan vansker med å gjenkjenne ens egen inkompetanse fører til oppblåste egenvurderinger».

Og ja, jeg finner det underholdende at akkurat Varaordføreren interesserer seg for Dunning-Kruger-effekten.

Dunning-Kruger-effekten kan forklare oppblomstringen av selverklærte eksperter, på alt fra klimavitenskap og religion, til vaksiner og koronaviruset.

Både Donald Trump og Kari Jaquesson blir brukt som eksempler i artikkelen Varaordføreren deler. De er jo begge egenerklærte eksperter på pandemien de mener ikke eksisterer.

Jeg tror Dunning-Kruger-effekten er svært utbredt i de politiske kretser.  Hvordan skal man ellers forklare at man legger ned skoler for å sentralisere når all forskning viser at læremingsmiljøet og smittevern er lettere å ivareta i små enheter. Man kutter i eldreomsorgen og legger ned sykehjemsplasser selv om man vet at eldrebølgen snart velter innover oss som en tsunami. Man investerer i det ene prestidjebygget etter det andre, men setter ikke av penger til vedlikehold. Og slik kunne jeg ha fortsatt. Og ja, jeg finner det fremdeles svært underholdende at Varaordføreren er opptatt av dette fenomenet.

Om ikke Dunning-Kruger-effekten eksisterer på venstresiden i politikken spør du? Jo i høyeste grad. Vi er sikkert like inngrodde i våre teorier.

Om jeg føler meg truffet? Om jeg kan være rammet om aldri så lite av denne effekten? Overhode ikke! Jeg er jo en selvlært ekspert på alt fra pinnekjøtt til psykologi.

I dag er jeg på plass nummer 11!!!!Tenk det, nummer 11 – og uten at jeg har fått hederlig omtale på bloggen til noen toppblogger så vidt jeg vet. Dette har jeg klart helt av meg selv!
Eller dette har jeg jo klart på grunn av dere, mine lesere.  For hadde dere ikke lest skriveriene mine, ja da hadde jo ikke jeg avansert på lista.  Så en stor takk til dere som gir meg en så fin start på det nye året.

På mange måter betyr det nye året en ny start for meg.
Etter tretti år i samme stilling skal jeg nå på leting etter nye arbeidsoppgaver. Jeg har blitt innvilget arbeidsmarkedstiltaket  “Oppfølging” av NAV og de har søkt meg inn til Fretex for individuell oppfølging. Jeg skal få karriereveiledning og bistand til å se egne muligheter på arbeidsmarkedet., og bistand til målrettet jobbsøking og jobbutvikling.  Jeg gleder meg til å komme i gang, og regner med at 2021 blir mitt år.  Jeg har masse kompetanse og lyst til å bidra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ser på dette som en mulighet til å skape meg et liv jeg vil trives med, få tilbake jobbgleden og mestringsfølelsen.  Og ja, jeg gleder meg til å ta fatt.
En slik ny start gir meg og muligheter til å reflektere litt over hva jeg egentlig vil i livet.  Hva som er viktig for meg.  Dette blir spennende.

I går formiddag var Gamle Gubben Grå og jeg et par ærend nede i sentrum.  Og fordi en nyttårsaften nesten er å regne som en lørdag, måtte vi selvfølgelig på kafe’  Vår lille lørdags-luksus.

Inne på kafeen lette jeg etter riktig bord. De har en elektrisk peis der med juletre ved siden av, pakker under treet og en peishylle hvor du forventer at Snipp og Snapp skal dukke opp hvert øyeblikk. Skikkelig fin stemning, og jeg lette etter det perfekte bordet for å ta det riktige bildet av  kaffekoppen med peis, juletre og hele stemningen i bakgrunnen. Er man blogger så er man blogger!  Vel, jeg klarte ikke helt det, så dere får nøye der med et arkivbilde fra en annen kafe’.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel, mens jeg lette etter riktig bord, og tenkte vinkler og lysforhold hørte jeg en ru stemme bak meg.  “Jeg liker det du skriver i avisa – om varaordføreren og og slikt”   Jeg virvler rundt, og hilser blidt på den eldre mannen so sitter ved et rundt bord sammen med kammeratene sine.  Takker for komplementet og veksler noen ord før Gamle Gubben Grå og jeg finner vårt bord et stykke bortenfor det runde bordet.

Jeg vet godt hvem den eldre mannen er.  Han er en veteran fra Arbeiderpartiet. Han har sittet 16 år i kommunestyret, 4 perioder. Men det er noen år siden nå.  Etter hva jeg har hørt meldte han seg ut av Arbeiderpartiet etter 50 års medlemskap da partiet lokalt valgte å inngå samarbeid med Fremskrittspartiet.
Denne karen med arbeidsnever er godt plassert på venstresida i norsk politikk, Han har de politiske holdningene som kjennetegner venstresidas politikk i ryggraden og i hjertet.  Han flagrer ikke etter strømninger i tiden, og er mer opptatt av politikk enn av taktikkeri.
For meg betyr det mye å få ros av en slik person.

På vei ut av kafeen møtes vi igjen, begge på vei ut.  Jeg ønsker han Godt Nytt år, og han dunker arbeidsneven sin i ryggen min og spør om det bare er kaos i kommunestyret for tiden.  Partiet mitt er jo helt fraværende.  Leser knapt om den i avisa Jeg sier at det stort sett bare er Gruppelederen i Arbeiderpartiet som deltar i debattene.  Det har sikkert noe med partijustis og fordeling av oppgaver å gjøre  Jeg velger bevisst å ikke bruke ordet partipisk.  De pleier å bli litt grinete ved slike uttalelser disse Ap-veteranene.

Jeg får flere godord og noen gode råd med på veien.
Jeg ser Gamle Gubben Grå blir stolt av at kjerringa får ros.  Det er ikke alle i hans omgangskrets som er like fornøyd med at kjerringa er “kommunist”.
Så takk da. Steinar .  Du gjorde vår dag enda triveligere.

2021 kunne ikke få en bedre start.  Som jeg skrev i innlegget Nytt år og nye muligheter tror jeg 2021 blir et fantastisk år, og hva skjer?  Jeg starter den første dagen i det nye året med å være på plass nummer 13 på bloggtopplista!!  Er det ikke fantastisk?!?  Og nå som klokka så vidt har passert 9 har jeg allerede over 300 sidevisninger!! Ja, det er bare helt fantastisk.  2021 skal bli et fantastisk år, jeg skal lage 2021 fantastisk.

Kokkejævel er fremdeles på første plass.  Bilder med familielykke, baby og en overskrift som kan få den mest ihuga fansen til å frykte at Kokkejævel skal gi seg med blogginga gir flere klikk enn et vinglass løftet mot nattehimmelen og en av mange nyttårshilsener.  Det synes jeg er bra.  Hverdagslykke og familieliv er viktigere enn stette-glass og fyrverkeri.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gamle Gubben Grå kommer tuslende i pysjamasen på leiting etter dagens første kaffekopp.  Jeg gir han en god bamseklem.  Det er ikke alltid han får den velkomsten når han lister seg inn på kjøkkenet.   Han smiler på den måten at smilehullene synes og øynene glitrer.  Gir meg en god klem tilbake mens han begynner å sitere Teletubyene.  (Husker dere Thinkywinky og de der?)   “Stor klem!” sier Gamle Gubben Grå og henter kaffekoppen.
Jeg føler på takknemlighet over at vi har hverandre.  At vi har stått han av gjennom alle disse årene og fremdeles er sammen, er et par.  Det skal bli flere teletubby-klemmer i 2021

Alle snakker om 2020 som det grusomme året.  “Disse begredelige tider” som Svoger sier.  Og selvsagt var 2020 et kjipt år.  Pandemien frarøvet oss ting vi tok so en selvfølge.  Og hvem skulle tro at jeg skulle føle meg naken på Meny uten munnbind?
Men jeg føler takknemlighet for at sykehushverdagen på våre sykehus ikke ble så ille som vi fryktet.  At vi ikke opplevde de umenneskelige arbeidsdagene mange av våre kollegaer i andre land måtte stå i.

Helsa har ikke vært på topp i 2020.
Men jeg er takknemlig for at jeg har fått riktig diabetesmedisin, og energien tilbake.
Jeg vet ikke helt hva fremtiden vil bringe når det kommer til arbeid og kroppslige utfordringer. Men jeg er takknemlig for at vi har et velferdssamfunn som gjør at jeg føler trygghet for at jeg får hjelp til å få en hverdag som er god og gir mening.

Bloggverden er en fantastisk verden.  Denne bloggen ar gitt meg så mange hyggelige tilbakemeldinger, så mange som heier, og jeg føler stor takknemlighet for å få oppleve det.
Når livet er litt kjipt er det utrolig godt å se alle de koselige kommentarene.  All hjertevarmen som blir meg til del. Jeg har fått påskepynt, håndkle og hyggelige kort  tilsendt i posten fra folk jeg aldri har møtt Jeg har fått engler fra folk som vet hvem jeg er.  Jeg blir rørt og takknemlig for alle hilsninger og kommentarer, og føler på klumpen i halsen og tårene som brenner i øyekroken.  Så takknemlig og rørt blir jeg.
Og selv små ord betyr så utrolig mye.

Takk til alle som har fulgt meg og Gamle Gubben Grå i 2020.  La oss sammen fylle 2021 med  gode opplevelser og hjertevarme.

Godt nyttår!

Kjære landsmenn og -kvinner.  2021 er her, og det blir et fantastisk år for oss alle. Jeg kjenner det på gikta.

Vi kommer til å få en fin vinter, bare veier i lavlandet, ingen islagte fortau og gater. Men nok av snø i høyden så alle som ønsker å gå på ski, stå slalåm eller utføre andre fysiske utskeielser har mulighet til det

Vi kan alle nyte påsken på hytta, og sola kommer til å skinne fra klar himmel.

Vi kommer til å marsjere under paroler 1  mai og vifte med flagget den 17.  Lønnsoppgjøret kommer til å være på minst 5%, og ingen kommer til å bry seg om verken overheng eller glidning.

Det blir tropesommer I hele Norge, så ingen behøver å savne Syden. Vi kommer til å synge i gatene, uten munnbind, og omfavne livet og alle vi møter. Vi kommer til å ha alle de store festene vi utsatte i 2020, og ingen skal sove bort sommernettene.

Rødt vinner valget og Bjørnar blir statsminister. Jeg blir Helseminister, og får endelig avviklet de regionale helseforetakene.

Det blir et fantastisk soppår og nok av både tyttebær, blåbær, multer og mordersnegler. (Alt kan ikke være positivt )

Det blir en mild høst og en hvit jul. 2021 blir året folkens! Jeg gleder meg

Årets siste dag, og på tide å se tilbake på bloggåret som har gått. En sånn årskavalkade.

Det blogg-innlegget som har fått desidert mest oppmerksomhet i 2020 ble postet allerede i januar. Hva gjør alle folka…….handler om hvordan jeg mener at vi ikke alltid bruker ressursene på best mulig måte i det norske helsevern. Hvis du er ansatt i helsevesenet les, og jeg tror du vil nikke gjenkjennende.  Hvis du er politiker, les og lær. Kanskje er ikke mere penger men mer et annet fokus det som skal til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Februarinnlegget jeg fikk mest respons på handler om skolenedleggelser her i kommunen. Propagandaministeriumanbefaler jeg for de som er opptatt av lokaldemokrati, og poltikeraroganse.

I mars var det ikke overraskende et innlegg om pandemien som fikk mest oppmerksomhet. Jeg begynner å bli redd….handler om ensomhet, smittevern og mennesker som ikke lenger kan være nære.

Også i april var det et innlegg om pandemien som fikk mest oppmerksomhet. Hvor dum kan en bli…

I mai er det et blogginnlegg som har sin bakgrunn i en av tippbloggerne som går gjennomgå. I innlegget Dette trodde jeg aldri jeg skulle gjøre….er det Kokkejævel og hans moderering av kommentarfeltet som er gjenstand for mitt skråe blikk.

I juni var det igjen Covid og smittevern som var u fokus i det innlegget som engasjerte mest. Det og alle de som demonstrerte i Spikersuppa Endelig tar folk til gatene

Juli og sommer. Utflukter og late dager her hjemme. Men det innlegget som fikk mest oppmerksomhet var nok en gang et innlegg om toppbloggeren. Også i innlegget Skjerp deg, Kokkejævel! er det Kokkejævel som får kritikk. Denne gangen fordi han synes hsn er kul når han demonstrerte sin forakt for smitteverntiltakene regjeringen innførte.

Har dere ventet på livstegn fra meg? spurte jeg i august i et innlegg som handler om mobbing. Det bør alle som mener jeg er en mobber lese.

I september var det tro det eller ei et innlegg om Antrekk   som fikk mest oppmerksomhet. Mulig det skyldes mer Charlie Chihuahua enn kjerringa.

I oktober var det Vondt, vondt, vondtfor ikke å snakke om for et nederlag det var å bli sykemeldt igjen.

I november lekte jeg ordentlig toppblogger og hadde give-away på bloggen. Vinn, vinn, vinn……. Premien ble sendt i retning Stathelle, desverre noen dager etter at jeg hadde håpet.

I desember er det ikke rart at Høyres mediestrategi…er det som har blitt mest lest.  Jeg føler jo at de tre ukene knapt har dreid seg om annet enn ordførere og støttekontakter.  Og det serut som om lokalavisa ønsker at den debatten skal fortsette inn i det nye året.  Vel  det gjenstår å se

Hvor mange ganger må man være i lokalavisa i løpet av en måned for å bli kalt en mediepersonlighet? Jeg tror jeg grenser til å bli det nå – i det minste sånn lokalt.

For etter at jeg kom til å si at ordføreren ikke, og jeg ber alle merke seg ordet ikke, trenger Varaordføreren som mannlig støttekontakt har jeg virkelig fått omtale i lokalavisa. Redaksjonell omtale så vel som i leserinnlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går ringte en av journalistene i lokalavisa nok en gang. De hadde snakket med Ordføreren om debatten rundt hvor stor stilling Varaordføreren skulle inneha, og nå lurte de på om de kunne bruke det tilsvaret jeg ga til et leserinnlegg om saken for et par uker siden.

Eh, nei! Det var et tilsvar til det leserinnlegget. Skal jeg komme med et tilsvar til Ordføreren må jeg jo vite hva Ordføreren har sagt. Det er ikke alltid jeg blir imponert av den logiske tanke-evnen til enkelte i den redaksjonen. Vel journalisten var løsningsorientert og gikk med på å sende meg Ordførerens uttalelser, og jeg lovet å sende han mitt tilsvar i løpet av dagen.

I tillegg til å svare ut Ordføreren lurte journalisten på hvorfor jeg hadde brukt uttrykket “mannlig støttekontakt” om Varaordføreren.

Etter en tur til Oslo og middag hos Svigermor satte jeg meg ned for å svare ut journalistens spørsmål. Klokka ble ett om natta før jeg trykte på “send”.

Kokkejævel får en wakeup-call som virkelig får i gang pulsen.
En eldre kunde har kjørt halvannen  time for å hente en bestilt vare, og har like lang vei tilbake.  Lamme-carrê er ikke noe man bare slenger innom Kiwi og putter i handlekurven.  Den må bestilles, og ofte kjøres et stykke for å hente.
Kunden har ikke vært i kontakt med firmaet bare en gang, men to ganger.  Likevel er firmaet helt uvitende om bestillingen når kunden dukker opp.
Her har det ikke blitt begått en feil, men minst to.

Jeg kan forstå at feil kan oppstå.
Men skal man drive en forretning som det Kokkejævel driver, kan man ikke tillate seg slike feil.    For en slik feil har langt større ringvirkninger enn at det eldre ekteparet måtte ta opp kalkunfilet fra fryseren.  Det har noe med renommé, om hva som snakkes om rundt middagsbordene til de som hører historien.

Dette vet Kokkejævel:
Han gjør sitt for å bøte på skaden og gi kunden plaster på såret.  Skulle bare mangle.
Men det verste for Kokkejævel er at feilen er begått, og at han vet at det er han som har begått den.   Det finnes sikkert mange gode grunner for hvordan det kunne skje.  Hvorfor rutinen ble brutt,. For jeg regner med at de har rutiner på både å notere bestillinger og å sjekke bestillinger det blir ringt inn beskjeder om.
Men det hjelper ikke Kokkejævel.  For det er ikke slik han ønsker å drive forretning.

Det er en vond følelse den følelsen Kokkejævel fikk i går.
Følelsen av å ikke strekke til, ikke leve opp til sine egne forventninger.
Kokkejævel har min dypeste medfølelse.  Jeg har vært der og vet hvor vondt det er.
Jeg vet og noe om veien tilbake.  Det hjelper ikke å sove litt ekstra i helga, eller ta en halv dag fri.
Jeg tror det er bra for Kokkejævel så vel for firmaet at det kommer ny sjef nå.

Så til dere i Kokkejævels kommentarfelt som synes det eldre ekteparet ikke har noe å klage over, siden de tross alt har mat i fryseren og det finnes folk på jorden som sulter.  Det er da ikke det denne saken dreier seg om.
Hvordan hadde dere følt det hvis dere hadde bestilt en vare, dobbelt sjekka at det ikke var noen misforståelser og kjørt halvannen time hver vei for å hente varen for så å oppdage at firmaet bare hadde gitt f.. i hele bestillingen?
TV2 hjelper deg og Forbrukerombudet neste?  Forsiden i lokalavisa, VG og Nettavisen?

Men ikke når det er Kokkejævel.
Nei da må det unnskyldes, kunden demoniseres, og man kommer drassende med at dette er et I-landsproblem.
Skjerp dere!

De er lov å føle med Kokkejævel.  Det å møte veggen er en vond opplevelse.  Og som jeg allerede har skrevet en gang, Kokkejævel har min dypeste medfølelse.  Jeg håper han tar de riktige grepene og unner  seg selv hvile, lang og god hvile.  Henter krefter sammen med de som betyr alt for han.  Det virker som han er i ferd med å ta de riktige grepene  Det er jeg glad for.

Men jeg har og medfølelse med et eldre ektepar en halvannentimes kjøretur fra Alta som “måtte nøye” seg med kalkunbryst når de drømte om lam.
Ikke fordi jeg tror de lider noen nød, ikke fordi ikke kalkunbryst er god mat.   Det blir sikkert et godt måltid.
Jeg føler med de fordi de ikke fikk den varen de hadde bestilt
For meg er det de som er taperne i denne saken, og de bør i det minste få den samme medfølelse som en overarbeidet Kokkejævel.

Her må det skjerpings til!  Jeg er helt nede på plass nummer 20. Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen sender gode tanker. Det synes jeg er positivt.  Kanskje stridsøksen snart kan begraves

Til tross for en vond rygg, et maltraktert bein, og et par-tre andre kroppslige forfall jeg ikke er helt fornøyd med så har jeg det egentlig ganske bra.  Jeg vil kanskje ikke dra det så langt som Kokkejævel og si at jeg kjenner jeg på en følelse av velsignelse. så veldig ofte.. Det måtte være da Svigermor dro hjem sent på julaften.
Men om jeg ikke føler meg velsignet, så føler jeg at jeg har det bra.

Julehøytiden har vært god. og først og fremst koselig. Det er godt å nyte litt rolige dager sammen med folk jeg bryr meg om og som bryr seg om meg.  Bryr seg om – ikke med.  Det er en forskjell der..
Det er mange jeg kunne ha ønsket meg å tilbragt tid sammen med som jeg ikke har sett, men jeg har sett bilder av at de koste seg i snøen i går.   En herlig gjeng jeg gjerne skulle ha tilbragt tid sammen med, men i går var ikke ryggen min laget for å base i snøen.  Men det er godt bare å vite at dere fins.

Jeg vet at mange ikke er like heldige som meg.
Jeg vet at mange føler seg ensomme i høytidene. kanskje enda mer ensomme da enn ellers i året.
I år har jeg nok ikke vært flink nok til å inkludere de ensomme i min omgangskrets i felleskapet mitt.  I år har jeg i grunn hatt nok med å ivareta meg selv. Håper 2021 også gir meg energi til å være mer til stede for de som ikke har så mange rundt seg.

Når jeg slik på slutten av året og tenker tilbake på hvordan 2020 har vært, så blir jeg i grunn litt overrasket.  For alle sier jo at 2020 har vært et så forferdelig år med pandemi, nedstenging og et enormt press på helsetjenestene.
Men jeg har hatt et godt år.  Helsa kunne vært bedre, og ja det er mye jeg skulle vært med på som et utsatt eller avlyst.  Tur til Gdansk, konsert med Åge, 50 års lag, barnedåp og to reunioner for bare å nevne noe.
Men jeg har funnet tilbake til meg selv. Nå er jeg på plass i livet mitt, og halser ikke etter og prøver å nå meg selv igjen. Jeg har det godt.

Ungene bryr seg om meg, og bryr seg om helsa mi.
De vil gjerne ha meg i livene sine lenge ennå, og jeg vet de gleder seg over å ha fått tilbake en Mamma som ikke bare er grinete og sliten, men som har overskudd og energi når ryggen ikke er for ille.

I går målte jeg blodsukkeret mitt.  Har ikke gjort det på en del dager.  Jeg er ikke en slik fanatiker som måler det flere ganger i døgnet, men holder et visst øye med det.  Har og blitt flinkere til å kjenne igjen signalene kroppen gir når blodsukkeret blir for høyt.
Jeg har skeiet ut litt i jula.  Mer kaker og et par glass cola. Feit mat og litt late dager.  Jeg fryktet at jeg skulle ha blodsukker på et skyhøyt nivå – men ble gledelig overrasket når jeg oppdaget at det lå på et helt greit sted på skalaen.  Jeg tror det går lett å hanke seg inn igjen, og kanskje få et langtidsblodsukker som er enda lavere i 2021.  Jeg tror mye er opp til meg. Og hvis det er opp til meg, ja da skal jeg gjøre mitt.  For jeg vil fortsette å ha det bra.

Det er godt å ikke være konstant trøtt.
Det er godt å føle at jeg har bedre kondis enn på lenge.
Det er godt å føle at jeg er lettere  i kroppen og kjenne at buksene blir for vide.
Det er godt å ha snudd ryggen til den muren jeg har møtt med voldsom kraft gang på gang. Og jeg har ingen planer om å rygge inn i den.

Jeg har det bra.  Kanskje bedre enn mange andre.  Jeg er heldig.  Jeg har klart å ta grep, selv om 2021 blir et spennende år. Spennende å se hvor jeg er i livet og hva jeg driver med om ett års tid.   Jeg skal gjøre mitt, og er faktisk mer spent på året som kommer enn jeg har vært på mange år.
Jeg gleder meg.

En riktig god dag ønsker jeg dere alle, deg og Kokkejævel.

Det brenner godt på peisen. Jeg sitter i godstolen med et pledd rundt skuldrene og koser meg med ei bok. Boka heter “Et hemmelig liv” og er skrevet av Sigrun Slapgard. Det er en spennende og engasjerende historie fra virkeligheten. Boka handler om nordmannen Wilhelm Holst som var Spaniafrivillig under den Spanske borgerkrigen, og senere ble spesialagent.

Holst sin kone var fra Ådalen få kilometer fra her jeg bor. Det gjør historien litt lokal, og ikke mindre interessant av den grunn.

Jeg lærer mye om den Spanske borgerkrigen som jeg ikke visste. Det skapes et fint tidsbilde. Den gir meg og mye tanker om at en ikke alltid vet hva livet vil bringe – og at det kanskje er greit.  Men mest er det en beretning om et anderledes liv. En fortelling om mennesker som ofrer mye for en sak de brenner for. Om mennesker som ikke bare tenker på seg selv, eller setter sin egen sikkerhet foran saken de tror på. Det er en engasjerende bok.

Koser meg foran peisen. Livet er bra!