I går var det valgkampstand på torget, og selvsagt var jeg der! Når man står på stand er jo greia å komme i kontakt med potensielle velgere. Noen har en taktikk om at de gjør alt de kan for å få stoppet flest mulig og dyttet løpesedlene i hånda på dem. Litt sånn vil du ikke så skal du. Jeg tror mer på å forsøke å komme i dialog med folk, folk som kanskje vurderer å stemme på oss.
I går hadde jeg en god dag på torget. Det var mye folk, fint vær og god stemning.
En fyr som sa han var fra Palestina kom bort for å fortelle meg at han stemte Rødt fordi vi hadde den beste politikken når det gjaldt hans folk. Vi hadde satt oss inn i situasjonen og viste stor sympati. Ordene hans gledet meg. Ikke bare fordi jeg vet Palestina har en stor plass i hjertet til mange i partiet, men nest fordi denne mannen er medlem i et annet parti og sto på stand for dem. Jeg gjorde han oppmerksom på det, og han sa at partiet hans hadde mange gode saker han sto helt inne for, men at akkurat når det gjaldt Palestina hadde vi best politikk.
Det gledet meg og, det eldre paret som kom for å snakke om eldrepolitikk. Vi var ganske så enige og de likte engasjementet mitt.
Ja det var i grunn mange som kom bortom standen vår for å fortelle at de hadde stemt på oss.
Noen kom og med konkrete saker de ønsket å få vist sitt syn på, få rydda opp i eller bare belyst. “Ballong-geriljaen” ønsket å vise sitt syn på det planlagte høyhuset. Ei ville snakke om en annen utbygging og viste til en mail hun hadde sendt meg. Behandling av den ligger nok litt frem i tid men det er greit å få en prat med berørte parter. En ville fortelle meg om fotgjengerfelt hvor stripene helt er slipt vekk.
I tillegg ble det jo tid til litt vennskapelig småprat med politikere fra de andre partiene. Ei fra Høyre og jeg ble nesten helt enig om hvor mange sykehjem vi skal ha og hvor de bør ligge. Jeg ba hun forklare det for han som er Gruppeleder I partiet hennes i tillegg leder han både Adhoc-utvalget som jobber med dette og Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd. For for meg virker det ikke som om vi er spesielt enige.
Det var en fin dag på torget som ble avsluttet med ar jeg gikk og spiste lunsj med ei venninne som knapt er politisk interessert. Godt det og etter å ha stått noen timer og snakket politikk på utpust og innpust.
Nå har jeg satt meg ned og sendt mine nominasjoner til Vixen. Jeg synes at alle vi her inne som fremdeles er så gammeldagse at vi fremdeles blogger skal sende inn nominasjoner på våre favoritter. Nå har jo vi “gamlingene” overtatt bloggkonseptet, la oss også stråle på Vixen. Her er min liste med begrunnelse.
Folkets favoritt. I denne kategorien har jeg nominert 2 blogger. For det første Mamma på hjul. Det er mange av oss som ler med Vivian over alt fra hardhendt kroppsvask til ufrivillig luftavgang hos en fyr fra Finnmark. Vi lar oss imponere og gleder oss med henne når hun svever høyt der oppe i paraglider. Vi føler med henne og krysser fingrene når hun skriver “Ring 113” og vi blir eitrende forbanna på hennes vegne når hun møter uforstand og vrang vilje hos de som er satt til å gi hjelp og bistand. Kort sagt Mamma på hjul er en blogg som kryper under huden vår og blir der.
Den andre jeg har nominert til Folkets Favoritt er Aud Marit På samme måte som Vivian har hun evnen til å krype under huden på oss leserne og bli der. Vi føler med henne, gleder oss når hun har det bra og føler med henne når livet ikke er så greit.
Til Årets influenser Mote har jeg nominert Andrea Sveinsdottir jeg synes hun har en nydelig smak og er utrolig flink til å kombinere.
Til Årets influenser interiør har jeg nominert Stine Skoli Jeg mener, dama som bare ved å vise meg bilder fra soverommet sitt fikk meg til å bruke en dag på å shine opp vårt fortjener en pris. I tillegg har jeg mang en gang blitt sittende å gape av ren beundring når jeg klikker meg inn på Stines innlegg. Vaskerommet er en drøm, skøytebanen… Ja nesten alt. Hun har inspirert meg masse.
Til Årets influenser Livsstil nominerte jeg Vibbedille Ei dame som kunne ha satt seg ned og sett svart på livet, forlivet hennes er ikke en dans på nabiperler og mykt garn. Men som i stedet bruker krefter på å glede andre med de flotteste strikkeoppskrifter og de sprøeste ideer innen hobbyprosjekter. Dama som får meg til å sitte på ei brygge å strikk i 20 grader minus. Inspirerende og morsom. Og med det samme jeg var i gang med den kategorien nominerte jeg også Janne Nordvang Hennes ukas små øyeblikk som kommer hver søndag er et must for mg. Det gir meg inspirasjon over å tenke gjennom mine små øyeblikk og innse at livet er ikke så verst. Det er mange små hverdagsgleder.
Til Årets influenser Reise og friluftsliv har jeg nominert Ut i friluft. Hun har med sine flotte naturbilder og sine bobilturer gitt meg både det sparket i rumpa jeg av og til trenger for å komme meg ut på tur, og lyst til å utforske landet vårt.
Til Årets Business har jeg nominert Kokkejævel uten snev av ironi. Når en fyr selger livsverket sitt for å satse på nettbutikk og bøker, et marked som ene og alene er tuftet på leserne av bloggen, ja da fortjener han denne prisen.
Jeg kunne ha nominert flere, og kanskje kommer jeg til å gjøre det. Gå inn og nominer dine favoritter du og. Du finner siden for å nominere her
Det er en nydelig morgen ute, og selv om det er søndag og alle her i Drømmehuset har fri sto jeg opp litt over 5.30. Jeg fikk ikke sove, og de negative tankene hadde kvernet rundt i hodet mitt en stund. Da er det like godt å starte dagen.
Så da sitter jeg her med tekoppen, titter ut på en klar himmel uten en sky og føler at dagen ikke er så verst. Jeg er jo til og med oppe på en 10. plass på bloggtopplista! I kommentarfeltet under et av gårsdagens innlegg kan jeg lese at en som kaller seg ved forskjellige nick hver gang hen kommenterer har hengt seg helt opp i et bilde av meg i rød kjole. Bildet er tatt i april, og denne personen har gransket det så nøye og er opprørt over at jeg går uten BH og at niplene mine struttet der under kjolen – på et bilde fra april. Jeg skjønner at bildet av denne kjerringa har gjort et uslettelig inntrykk.
Kanskje er det ikke en heksekunst å ha avansert fra 12 til 10. plass i går. De to jeg passerte, Martine Halvs og Annais kom ikke med noe nytt innlegg i går. Jeg kom tross alt med to. Stine Skoli, Mat fra bunnen, Ida Wulff og Mette Ask kom heller ikke med noe nytt men de ligger høyt over meg i klikk for det. Forstå det den som kan.
Eller Mat fra bunnen kan jeg forstå. Hvis du følger ukesmenyen hennes klikker du deg inn når du skal handle inn og lage mat. Så antakeligvis var det 2.198 husstander her i landet som hadde spørstekt svinefilè med sursøt saus og ris til middag i går. Det hadde ikke vi. Vi hadde Crab roll. Deilig kosemat en lørdagskveld.
Jeg har også en viss forståelse for at Ida Wulff og hennes 223 tips til de som skal bygge hus har en viss interesse for alle som skal, eller drømmer om å bygge hus. Men at Stine Skoli sin innredning av barnerom og Mette Ask som poserer i badedrakt skal ha slik voldsom appell, det forstår jeg ikke helt.
Jeg hadde en bra dag i går, snakket entusiastisk på innpust og utpust til Gamle gubben Grå når han endelig kom hjem. Det er når jeg har sovet noen timer at jeg våkner og tankene begynner å kverne. Litt omvendt av Monika Vederhus som hadde en drittdag følelsesmessig i går men som syntes det lysnet mot natt.
Jeg tok lunsj med ei venninne jeg traff i byen i går. Det er lenge siden vi har snakket sånn ordentlig sammen. Vi har bare vekslet noen ord når vi har truffet på hverandre tilfeldig. Vi har vært gode venner siden ungdomsskolen, men av forskjellige grunner har det ikke vært så tett i de siste par årene. Nå tenkte jeg at vi kunne rette litt på det, og ja selv om jeg veldig ofte er klagemur og en skulder vennene min kan gråte på så hender det at også jeg har behov for å snakke litt om meg og mitt. At også jeg har behov for noen som lytter til meg og mine problemer. Jeg trengte det i går.
Vel, det ble ikke helt slik. For som så mange ganger før var det jeg som ble sittende å trøste, komme med gode kommentarer og forsøke å muntre opp noen som synes livet var litt trist. Meg og mitt ble ikke ofret en tanke. Ikke en gang et høflig lite spørsmål om hvordan det gikk med ankelen min ble stilt, selv om sist hun så meg hadde jeg rullator. Jeg har flere venner. Noen av dem er alltid der for meg når jeg trenger dem. Jeg bare synes det er litt trist at akkurat denne venninna ikke evner det, for vi har vært nære så lenge.
Jeg har ikke tenkt å bruke søndagen til å grave meg ned i triste tanker. Den er for fin til det. Jeg hopper raskt videre til Vibbedille. Der er det sjelden triste tanker, og for tiden eksploderer kreativiteten til Vibbedille. Det er så man formelig kjenner skapertrangen bobler gjennom innleggene hennes, For tiden er det perlearmebånd som er greia.
Jeg er langt fra så kreativ og opptatt av hobbyting som Vibbedille. Eller politikken er vel mer min hobby. Men jeg blir alltid glad når jeg leser Vibbedilles innlegg. For ei dame! For en positiv energi den dama sprer!
Inne på Doc og Dask sin blogg er det ikke like mye energi. Dask er ikke i form. Hun har vært mye syk i det siste. Ikke sånn syk, syk. Mer pjusk. Jeg kjenner jeg nesten blir litt bekymret for dama, selv om hun ikke er bekymret selv. Legen sier bivirkninger av vaksina. Jeg har hørt om at den kan gi slike bivirkninger Dask skildrer. Vel Dask er ikke den som legger seg ned og syter selv om formen ikke er på topp. Jeg ønsker god bedring, og håper formen snart bedres.
Mamma på hjul skriver om Vixen. Nominasjonen er i gang. Og i likhet med de aller fleste av oss hadde hun satt pris på å bli nominert. Er det noen som fortjener å bli nominert som Folkets Favoritt så mener jeg det er Mamma på hjul. Så Vivian, du har fått min stemme.
Det er mange her som fortjener å bli nominert og jeg skal bruke formiddagen til å nominere alle mine favorittblogger. Det skal jeg skrive innlegg om senere. Jeg tar en ny slurk av tekoppen, og titter ut av vinduet. Drømmer meg litt bort. Tenk om det var jeg som ble nominert, jeg som vandret oppover den RØDE løperen…..
Da er det bare Kokkejævel igjen. Jeg forbigår innlegget hans i stillhet. Det er best slik. Men også Kokkejævel skal få en nominasjon fra meg. Årets business. Helt uten ironi mener jeg han er den her inne som fortjener den mest. Det er tøft å selge livsverket sitt for å satse på nettbutikk og forfatterskap. Et marked han stort sett har bygd opp ved hjelp av bloggen sin.
Disse blide menneskene kom og besøkte meg på stand I dag. De hadde varslet sin ankomst i går. De ønsket en ballong fra Rødt, gjerne med logo. Vi har mye valgkampmateriell men ballonger klarte jeg ikke oppdrive i løpet av natta. Så jeg kjøpte røde ballonger for å være klar. Dette ville Rødt selvsagt være med på.
De fleste har hørt om “bunadsgeriljaen” som sloss for bevaring av lokalsykehus rundt om i landet. Vel her på Ringerike har vi “ballong-gerilja” eller ballong-anarkist som hun ene kaller seg.
Ballong-geriljaen sloss mot at det skal bygges et 14. etasjes høyhus rett ved fossen i Hønefoss. De hadde helium til ballongene våre, og en line som var like lang som høyhuset kommer til å bli høyt. Stuntet gikk ut på å la ballongene stige opp til den høyden høyhuset vil få for å gi folk på torget en forståelse av hvor høyt et 14 etasjes hus egentlig er. Vi har ingen bygninger her på Hønefoss som er I nærheten like høyt. Rådhuset og kornsiloen som er de to høyeste bygningene har nesten bare halve høyden av det høyhuset vil få.
Det er mye blått på dette bildet, men det var ingen blå ballonger som var med på ferden. Til tross for at både Høyre og Fremskrittspartiet delte ut blåe ballonger til publikum hadde de ingen å avsette til “Ballong-geriljaen”. Derfor var det bare SV, SP og Rødt sine ballonger som steg til himmels. De andre partiene synes 14. etasjes høyhus rett ved fossen er helt ok, forstå det den som kan. De rød-grønne uavhengige som de kallet seg, utbryterne fra Arbeiderpartiet er og negative til høyhus. Men de har jo ikke stand på torget før et stortingsvalg.
Desverre var det litt mye vind. Ballongene steg ikke rett opp. Med 50 meter line (høyden på høyhuset) dro de over hele torget og mer på skrå enn rett opp. Man fikk ikke illustrert hvor høyt det faktisk er, men man fikk overbevist meg om at det blir alt for høyt.
Eller overbevist om det har jeg vært lenge. Helt siden vi i forkant av kommunevalget for to år siden var invitert til kornsiloen, og en av de ansatte der nevnte liksom tilfeldig at det planlagte høyhuset ville bli omtrent dobbelt så høyt som kornsiloen. Det gjorde inntrykk.
Saken om høyhuset er ute på høring. Høringsfristen er 31.8. Så skal saken opp til politisk behandling etter det. Antakelig i løpet av høsten. Det er spennende å se hvor den kampen ender.
I dag er jeg på 12.plass! Opp tre plasser fra i går. Usikker på om det er fordi jeg skriver så himla bra, eller fordi andre bloggere ikke blogger. De som jeg har passert på min vei oppover er tre stykker som ikke har kommet med noe nytt på noen dager.
Det har ikke Martine Halvs,Stine Skoli, Mat fra Bunnen eller Ida Wulff heller. Det er nesten så jeg vurderer andre plattformer. La kjerringa snappe bilder gjennom dagen og det vil strømme inn klikk på bloggen. Vel, jeg sa nesten så jeg vurderer. Er ikke der helt ennå.
Men hva skriver de om da, de som er på topp hele tiden, og blogger. De jeg skal lære av.? La oss ta en kikk og se om jeg får noen gode ideer.
Annais viser sine siste innkjøp. Mine siste innkjøp, sånn rent bortsett fra turen innom Kiwi, gjorde jeg på Vinmonopolet. Blir vel fort alkoholreklame av slikt. Det er ikke bra har jeg hørt…
Når jeg leser Doc og Dask sitt innlegg blir jeg fylt av misunnelse. Nei, ikke fordi hun har vondt og er syk. Kanskje litt på de elgkarbonadene med stekte småpoteter og bearnés. Men fordi hun er blitt forfatter!!! Det har vært drømmen min siden jeg var svært liten. Nå er jeg kanskje der i livet at jeg bør ta tak i den drømmen`..
Monica Vederhus rettferdiggjør kritikken hun har kommet med av NAV de siste dagene. Hun sier de gjør mye bra, men at hun heretter ikke vil holde kjeft når de gjør ting som absolutt ikke er bra. At man må ha lov til å kritisere et system når det ikke fungerer etter intensjonen. Jeg støtter Monica i det.
Jeg jobber med et innlegg om min situasjon nå. Max-dato nærmer seg med stormskritt. Hva skjer da? Og hva har skjedd så langt i prosessen? Det er ikke et enkelt innlegg å skrive. Nettopp fordi jeg er litt redd for å tråkke noen på tærne når jeg kommer med berettiget kritikk. Selv jeg blir fort mer forsiktig når det gjelder å stå på krava for meg selv. Selv jeg blir forsiktig med å komme med kritikk når den det er blitt begått urett mot er meg selv. Hadde det vært noen andre som opplevde det jeg har opplevd hadde jeg vært den første til å ta kampen for vedkommende. Det er ikke så lett å sloss for seg selv. Ja, jeg vet at jeg og kan få hjelp og støtte, og det har jeg og fått. Jeg har fått den hjelp og rådgivning jeg ønsker. Valget om ikke å ta kampen, ikke å la noen dundre inn med kanoner, er mitt.
Vibbedille driver stort i give avay for tiden. I det siste innlegget deler hun ut to gavekort hos Rito Hobby på 500 kroner.
Jeg meldte meg ikke på den give avayen. Har for mye dårlig samvittighet liggende i hobby-boden i kjelleren. Trenger ikke gavekort på mer jeg har lyst til men ikke får gjort. Men Vibbedille trakk en annen give avay litt tidligere i går. Hjemmelaget chilisaus. Og Jeg vant!!!!! Gleder meg stort til herligheten kommer i posten til uka. Da skal Gamle Gubben Grå lage noe godt til meg, og ja. Det blir det garantert blogginnlegg av. Gled dere!
Mette føler seg sexy og poserer ute i hagen i badedrakt. Hun har vært og handlet hos Hunkemoller. Dere tror det sikkert ikke, men for et par uker siden var jeg i denne kjedens butikk på Sandvika Storsenter i borti mot en time. Og jeg er enig med Mette . De har utrolig mye fint, også for store kjerringer som meg. Ja jeg kunne godt ha kommet ut fra den forretningen med både ett og tre undertøysett som ville ha fått meg til å føle meg sexy og kanskje et par som kunne gitt Gamle Gubben Grå hjerteinfarkt. Men jeg handlet ikke. Kanskje jeg skulle ta å net-handle litt? Hva jeg gjorde en time i en undertøyforretning når jeg ikke handlet? Var med Datteren selvsagt.
Mamma på hjul ønsker alle leserne God helg! God helg til deg og Mamma på Hjul. Hun skal på hyttetur. Det skal Gamle Gubben Grå og har jeg hørt. Det skal ikke jeg. Jeg skal på valgkampstand, og på kvelden har jeg lånt bort bilen til sønnene mine og en kammerat så jeg får ikke dratt etter opp på hytta. Men om jeg ikke kommer meg på hytta kan jeg jo helt klart skrive innlegg om helgen min for det. Og jeg tror og håper jo at jeg får en god helg. Det kommer noen hjelpere til en ballong-anarkist til valgkampstanden vår. Vi skal hjelpe ballong-anarkisten med et stunt. Det gleder jeg meg til.
Da er det bare Kokkejævel igjen. Hans innlegg forbigår jeg i stillhet. Det er best slik. Ikke var det noen inspirasjon å hente der heller.
Nå venter snart ballong-anarkistene og valgkampstand. Må få meg frokost og få lest noen blogger først. Dere vet det er ikke alltid de mest interessante bloggene finnes blant topp 15 som er de jeg har lest nå.
Vibbedille hadde Give Avay på bloggen sin og jeg vant!!!! En flaske hjemmelaget chilisaus dukker dart opp i en postkasse nær meg. Gjett om jeg ble glad!!
Jeg ble så opphisset av glede at da jeg skulle sende Vibbedille adressen min sendte jeg den like godt fei og sendte den til Vivian (Mamma på hjul).
Heldigvis svarte Vivian umiddelbart at hun ikke hadde noe chilisaus å gi bort, og at det kanskje var lurt å sende mailen til Vibbedille.
Ny mail ble sendt, denne gang i riktig retning.
Jeg fortalte Gamle Gubben Grå at det snart dukker opp hjemmelaget chilisaus i posten. Vi gleder oss, og skal nok finne noe riktig godt å bruke den til. Selvsagt vil det og bli delt på bloggen..
Jeg har fått med meg at mange bloggere høstet mange klikk på å vise hva de går kledd i. Så her er hvordan denne kjerringa er kledd en fredag hun har tenkt å holde seg hjemme. En litt sånn lat dag hvor du henter deg inn etter noen aktive dager.
Jeg begynner fra bunn.
Et par raggsokker strikket av Barndomsvenninna. En svart joggebukse som har sett dine beste dager men som fremdeles er god å slenge rundt i.
Og som prikken over i en, isbjørn-genseren fra Spar-Kjøp. Kledd for en avslappende dag med andre ord.
I går var jeg i Drammen, og da er det obligatorisk for meg med en tur innom Fretex.
Siden jeg jo også var i Drammen og innom Fretex på onsdag hadde jeg ikke alt for store forventninger om å finne så mye fint. Men jeg tenkte i det minste å kjøpe meg en CD. Den som Gamle Gubben Grå har i bilen har vel snart gått på repert i 5 år.
Oppturen fra i går varte ikke lenge. I dag er jeg tilbake på en 15. plass.
Annais har passert meg på vei oppover. lista Hun har et outfit innlegg. Det er det lenge siden jeg har hatt. Kanskje det er det jeg bør slå til med i dag! Vise dere kjerringa i all sin prakt med noen nye høstklær….. Det har ikke dumpet noen pakke fra Nelly ned i postkassa mi, men jeg har vel noen klær i skapet… Shopping kan jo og kanskje friste… Vi får se hva dagen bringer.
Når det kommer til klærne til Annais er de fine, samstemte og kler damen. Det er bare en ting jeg lurer på, men spørsmålet går mer til moteskaperne enn til Annais. Hvorfor slutter dagens gensere langt over navlen? Genseren Annais viser er en ribbestrikket sak, antakelig i bomull(?) Den har stor rullekrage og ermer som må brettes opp for ikke å dekke hendene. En virkelig kosegenser! Men så stopper den et sted mellom puppa og navlen!?! Tenk hvor deilig den hadde vært om den hadde gått langt ned over rumpa, eller i det minste til bukselinninga.
Lavkarbo med Hanne har og igjen kommet seg over meg, til tross for at hun ikke har kommet med noe nytt innlegg siden i mars.
Lavkarbo med Hanne er ikke alene om å gi beng i å blogge. Av de 14 bloggerne som ligger over meg på bloggtopplista er det 7som ikke ha kommet med noe nytt. Til tross for at innleggene mine kanskje ikke var så høyverdige og dyp lesing i går, så kom jeg i det minste med noen oppdateringer. Det er mer enn vi kan si om halvparten av de som er over meg på lista. Forstå det den som kan…
Hva skriver de om de syv som utgjør de skikkelige toppbloggerne? De som holder seg langt oppe på lista og leverer innlegg folk klikker seg inn på i tusentall dag etter dag, uke etter uke. Det er jo disse det er interessant å lære av.
Monica Vederhus skriver et kritisk innlegg om NAV. Jeg selv har bare positive erfaringer med NAV og opplever de som flinke. Men jeg har jo hørt lignende historier som den Monica forteller.
Det er trist å lese at en rusmisbruker som er klar til å ta tak i livet sitt, motivert til å gjøre en endring ikke får den hjelp vedkommende trenger. Røde Kors estimerte i 2018 at en aktiv rusmisbruker koster samfunnet 1,5 millioner kroner i året. Det er altså god samfunnsøkonomi å tilrettelegge for at rusmisbrukere kommer bort fra rushelvete.
Det skulle vært en selvfølgelighet at mennesker som søker hjelp i NAV systemet blir møtt med medmenneskelighet, forståelse og respekt. At mennesker som søker seg til slike stillinger er mennesker som virkelig oppriktig ønsker og hjelpe andre i en håpløs situasjon. Jeg vet at det finnes slike mennesker i NAV. Det er vondt å lese at ikke alle opplever det slik. Jeg vet at noen mennesker som søker makt søker seg til stillinger i NAV: Det er lett å utøve makt over mennesker med utfordringer i livet sitt som er avhengig av hjelp. Nav møter mennesker i ulike livskriser. Det burde de som arbeider der ta på alvor.
Folk kan bli syke. Det kan saksbehandlere i NAV i like stor grad som alle andre. Men det skal ikke være slik at en bruker er prisgitt at den saksbehandleren de har er frisk og rask og på jobb. Når en er borte må andre overta ansvaret for at ting blir gjort, ting som ikke kan vente til rett person er tilbake. Hvis radiografen som skal ha nattevakt på sykehuset er syk, må noen andre ta den vakta. Vi skal ha utrolig stort sykefravær på en røntgenavdeling før pasienter med time får utsatt timen sin. Slik burde det være i NAV og. Er en syk fikser en annen de tingene som må fikses.
Ja, jeg kunne nok skrive et engasjerende innlegg om NAV systemet. Jeg har et innlegg om min situasjon på blokka. Det er kanskje ingen kritikk av NAV, men det er et samfunnskritisk innlegg med utgangspunkt i min egen situasjon.
Litt tilbake til gensere og varme klesplagg som ikke slutter rett under puppa. Vibbedille viser en strikkekjole med hette og strikkede tights. Yes! En sånt antrekk ville jeg gjerne hatt – men med skikkelig lang tights. Det hadde vært skikkelige koseplagg det!! Men nei, jeg skal ikke sette meg ned og lage blogginnlegg om genser og tights maske for maske.
Doc og Dask har hatt full overhaling, en jåle-kveld med ansiktsmaske og farging av bryn. Det burde jeg ha! Et slikt innlegg vil garantert gi klikk.
Når jeg leser Mamma på hjul sitt blogginnlegg får jeg en klump i magen av dårlig samvittighet. Jeg skrev at “klagen” hennes var alt for lang. Jeg håper jeg ikke har gjort henne oppgitt og bidratt til at dagen ikke var så god som den kunne ha vært. Vivian, unnskyld. Du har helt rett. Du var bedt om et tilsvar på vurderingene de har gjort om endring av tilbud. Det er klart at du da skal fortelle din versjon så tydelig og klart som du bare klarer. Jeg bare håper de leser det du skriver.
Martine Halvs har et reklameinnlegg for podkasten sin. Jeg har ingen podkast å reklamere for.
Kokkejævel sitt innlegg forbigår jeg i stillhet. Det er best slik.
Jeg kjenner det i kroppen. Latmannslivet er over, og dagene er på ny fylt med aktivitet. Slitsom og engasjerende!
Startet tirsdagens program klokka 10, og siden har det liksom gått slag i slag. Da var det først møte i det såkalte “adhoc-utvalget”. Vi skal se på fremtidig organisering av kommunens sykehjemstjenester. Utrolig interessant oppgave. Jeg lærer utrolig mye. Men samtidig føler jeg på veldig mye ansvar ved oppgaven.
Det mest kostnadseffektive hadde muligens vært å samlet alle sykehjemsplasser og alle ansatte på ett sted. Men skal man alltid gå for det som er mest rasjonelt? Jeg mener, hvis jeg en gang skulle trenge en sykehjemsplass eller andre lignende tjenester er jeg sikker på at jeg er mest opptatt av hvor kostnadseffektiv den er? Er det andre forhold vi og skal ta med oss? Som nærhet til natur, nærhet til opprinnelig bosted eller familie? Skal vi bare tenke på å sentralisere eller kan det ha noe for seg og ha tilbud spredd utover i kommunen? Når trenger vi å bygge nytt og hvor bør det bygget bygges? Skal vi bygge på eksisterende bygg? Hvor store – eller små enheter er mest hensiktsmessig? Vi har hjelp av fagfolk, mange utregninger og statistikk å lene oss på. Men det er en sak hvor det ikke er to streker under svaret. Det finnes ikke en løsning som er den eneste riktige. Viktig jobb. Mye ansvar. Jeg deltar veldig, og jeg tror det noen ganger i løpet av disse møtene kommer røyk ut av øra mine fordi hjernen koker. Vi skal ha rapporten med våre alternative forslag ferdig om et par uker. Det nærmer seg konkludering og temperaturen mellom oss politikerne I utvalget hardner litt til.
Vi holdt på til 15.30, eller drn ble vel 15.40 før vi var helt ferdige… Klokka 16.00 begynte neste møte. Også det på rådhuset. Nå var det Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd. De samme politikerne pluss påfyll av noen til.
Ikke de helt store sakene. Bare orienteringer. Et grunngitt spørsmål fra en av representantene. Syns ikke hun fikk noe godt svar fra kommunalsjefen.
Så skulle vi i Hovedutvalget på befaring på Familiens hus. De andre gikk men jeg tok bilen. Ankelen hadde vært vond lenge og jeg går ikke så fort så lenge jeg halter. Gjelder å spare litt på energien og.
Familiens hus er en bygning hvor mange tjenester som barnevernstjenesten, fsmilieterapeutene, helsesykepleierne, bestillerenheten, psykisk helse og rus og sikkert flere lignende instanser er samlet i et bygg. Det letter samarbeidet og gjør det og lettere for brukerne å få mest hensiktsmessig hjelp. Jeg tror det er et godt tilbud.
Så bar det tilbake til rådhuset.
Nå var det tid for medlemsmøte i Rødt. Planlegging av resten av valgkampen og så skulle vi forfatte et høringssvar. Ble litt debatt om det høringssvaret fordi et nytt medlem ikke helt var enig med resten av gjengen.
Så ble bilen min fylt til randen av vslgkampmateriell. Jeg har ansvaret for å rigge stand på lørdag. Vi har brosjyrer nok. Det er litt av en jobb hvis vi skal klare å få fordelt alt ut til mulige velgere.
Så bar det på pub! Rødt skulle ha pub-møte om atbeidslivspolitikk. Toppkandidaten bår kom fra Drammen og både hun, jeg og en fra LO holdt hver vår innledning til samtalen – eller debatten om du vil.
Jeg var rimelig sliten da jeg nærmest slepte meg inn hjemme litt over klokka 21.
I går, onsdag var jeg en tur i Drammen. Et møte som tillitsvalgt.
I dag har jeg vært hele dagen i Drammen som tillitsvalgt pluss et møte på rådhuset i Hønefoss som politiker. Klokka er 21 i kveld og før jeg kom meg hjem.
Livet går litt i hundre men det er sånn jeg liker det. I morgen har jeg ingen avtaler. Det er ikke fult program hver dag, og det er litt ekstra travelt nå dom det er vslgkamp.
