Det er tydelig når man går i skogen at vi har kommet til sensommer. De klare grønne fargene som hører våren og forsommeren til er mer dempet. Sommerens blomstrende fargeflor har og blitt erstattet med mer høstlige farger. Det finnes vel ingen årstid som har så mange og flotte farger som høsten. Sånt tenkte jeg på i dag mens hundene og jeg var ute på tur i duskregnet.
Jeg skyver vekk tankene på at etter høst kommer vinter. Det er fremdeles lenge til snø, is og kulde. Jeg trenger ikke tenke på den riktig ennå. Først skal jeg nyte sensommer og høst. Jeg har alltid vært glad i høsten.
Høsten har alltid stått for meg som en ny start. Mye mer i august enn ved nyttår i anuar. Har sikkert noe med nytt skoleår, nye studier.. og at jeg blir ett år eldre i august. I år blir det og en ny start nå som august tar til. En ny hverdag. Som ved nye skoleår er jeg klar til å ta fatt. Gleder meg litt til å komme i gang. Godt å komme tilbake til hverdagen selv om det på noen måter er en ny hverdag.
I går delte jeg ett av bildene fra morgenturen min på fb. Jeg var fornøyd med bildet, og med at jeg hadde vært tidlig ute på tur en søndag morgen. Er det ikke det vi bruker sosiale medier som fb til? Å skryte av hvor fint vi har det, hvor vellykkede livene våre er? I kommentarfeltet ble det spurt og bekreftet at det var på Røsholmstranda jeg hadde lagt turen.
Da jeg våknet dag morges litt over klokka 6 hadde jeg akkurat fått en melding på telefonen fra en bekjent.
Hei. Ville bare høre om alt var bra med deg. Ble engstelig når det hadde vært leteaksjon på Røssholmstranda… Sikkert bare tullete av meg men måtte bare spørre
Jeg hadde ikke vært inne på lokalavisa ennå. Men det var denne artikkelen som hadde gjort min bekjent urolig. Ringerike, Blålys | Søker fremdeles etter savnet kvinne. For de som ikke får lest saken så har det pågått en leteaksjon i natt etter en kvinne i 50-åra på nettopp Røsholmstranda. Jeg skjønner at min bekjente, som er litt engstelig av seg følte behov for å sjekke at alt var bra med meg, og jeg fikk raskt beroliget han med at alt var bra.
Sjekker lokalavisa nå og ser at den savnede kvinnen er funnet omkommet i vannet. Trist.
Meldingen fra min bekjent varmet. Den viser jo at han bryr seg om meg. Det er alltid godt å kjenne på. At folk bryr seg om deg, mener jeg.
Det er ikke så mange som gjør som min bekjente. Som sender en melding for å sjekke at alt er bra når de føler bekymring for noen. De fleste ville skyflet tanken på at det kunne være noen du kjente bort og gått videre til neste artikkel. Kanskje sjekket sosiale medier etter tegn på at vedkommende hadde det bra i løpet av dagen. Men ikke sendt melding litt over klokka 6 om morgenen for å høre at alt var bra. Man vil jo ikke fremstå som hysterisk heller.
Jeg tror flere skulle gjøre som min bekjent. Sende den meldingen hvis en får en uggen følelse. Det er bedre å spørre ti ganger for mye enn en gang for lite, ikke sant?
Jeg dro på Røsholmstranda for å få en fin morgentur, og det fikk jeg. En tur som gjorde meg godt. Det gjorde meg og godt å våkne til denne bekymrede meldingen i dag. Godt å vite at noen tenker på meg, og kanskje engster seg for at jeg ikke har det så bra. Det har jo vært en tøff sommer. Jeg har det som sagt bra. Men hvis jeg skulle begynne å slite eller få for mange mørke tanker, og det kan skje alle, så ville det være lettere å ta kontakt med denne bekjente hvis jeg trengte noen å snakke med. Nettopp fordi han ved denne meldingen har vist omsorg og at han bryr seg.
Jeg tror mange av oss kan bli flinkere til å vise at vi bryr oss om folkene vi har rundt oss. Det koster så lite men varmer så mye.
Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i. Det blir jo automatisk det når noen dør. Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den. En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet. Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.
Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet. Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang. I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.
Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene. Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner. Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.
Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.
Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse. Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det. Selger de for 30 kr stk. + porto.
Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger. Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.
I dag da jeg tok en titt over plantene så jeg at de første tomatene begynte å bli modne. Jeg er veldig glad i tomater, så noen av de gikk rett i munnen. De gule cherrytomatene var helt nydelige. Jeg hørtes på ny omtrent ut som hun i sjampo-reklamen.( En av ungene sa jeg hørtes slik ut når jeg spiste solmodne tomater i Italia for en del år siden.) De fleste ble med inn og ble brukt da jeg laget en litt enkel rett til middag. Kjerringas egen bruchetta.
Jeg tok en bit focaccia som egentlig skulle vært brukt til en liten kveldsrett her om kvelden. Stekte den i litt olje i panna, gnidde det stekte brødet inn med litt hvitløk. Lagde en urteolje av noen kvister fra krydderhagen min og litt olivenolje. Det ble for det meste koriander og ørlite mynte. Skar opp tomatene og la de på brødet. Helte litt urteolje på tomatene, samt rikelig med nykvernet salt og pepper, og kronet det hele med litt parmesanost.
Det er valgkamp tenker jeg med et litt oppgitt sukk. Jeg leser at Erna Solberg har foretatt et magaplask. Eller etter hva jeg har forstått var det bare et plask, ikke nødvendigvis magaplask da Erna Solberg hoppet i sjøen fra fregatten KNM Narvik i Horten på lørdag.
Det var ingen livstruende situasjon som fikk den godt voksne dama til å hoppe ut fra skipet 5,5 meter over havoverflaten og ned i vannet. Det var bare en valgkamp-jippo.
Helt greit at politikere skal by på seg selv, men med et digert plask? Bakgrunnen for stuntet var aksjonen Hopp mot kreft, et arrangement i forbindelse med Navy Race, hvor man kan donere penger til kreftsaken mot å få lov å hoppe fra KNM Narvik da den lå til kai i Horten. Flott tiltak fra arrangøren, som sikkert bidrar med noen sårt tiltrengte penger i arbeidet mot kreft. Blir sikkert brukt både til forskning og tiltak til kreftbehandlinger. Jeg er ikke negativ til Hopp mot kreft. Det jeg er kritisk til er at Erna Solberg og Høyre bruker et slikt arrangement for å fremme seg selv i en valgkamp.
Erna Solberg postet selvsagt bilde av seg selv klar for magaplask på alle sosiale medier, og alle Høyre folka jeg kjenner reposter det med tekst om for en fantastisk tøff leder (og statsministerkandidat) Erna er. Da Aftenposten lagde saken noen timer etterpå hadde fb-posten til Erna allerede 13.830 likerklikk. Så hva Erna Solberg og Høyre fikk ut av magaplasket forstår jeg.
Det jeg er mer usikker på er hva kreftsaken oppnådde med dette stuntet, annet enn litt mer blest om et arrangement som var avsluttet da saken begynte å spre seg i sosiale medier.
Hvor mye donerte Erna Solberg for å få lov til å ta det magaplasket, eller slapp hun å betale siden hun er den hun er? Kom hun med noen løfter om mer penger til kreftforskning, kreftbehandling eller kreftomsorg hvis hun skulle bli statsminister? Jeg finner ingen opplysninger om dette i saken i Aftenposten eller i oppføringene Høyrefolka deler. Jeg finner det dumt når politikere (mis)bruker slike arrangement for egen politisk vinning. For meg burde politikere være mer opptatt av å få medieoppmerksomhet på politikken sin enn slike valgkamp jippo. Vi skal velge hvem som er mest egnet til å lede landet, ikke hvem som tar det største magaplasket.
Trening er ferskvare ha jeg hørt, det samme gjelder på mange måter for det å gå tur. Så når Vibbedilles siste innlegg handler om turen hun akkurat har gått holder det ikke å sitte her med tekopp, frokost og tastatur å skryte av turer jeg gikk tidligere i uka, i forrige måned eller i for en gang. Nei, da “må” jeg ut på tur før jeg setter meg ned ved tastaturet. Vibbedille var altså motivasjonsfaktoren som fikk meg ut på tur tidlig denne søndagsmorgenen.
Det var ikke så gry-tidlig da. Klokka var 07.25 da jeg parkerte bilen på parkeringsplassen ved Røssholmstranda. Var greit å finne parkering. Badegjestene hadde ikke begynt å fylle stranda enda.
De fleste bobilturistene sov ennå, men jeg så noen som satt ute med kaffekoppen.
Jeg snudde stranda ryggen og gikk oppover langs bølgende korn-åkre.
Så tok jeg turen gjennom skogen ned mot fjorden. Tett, gammel granskog med bregner og gamle stubber. Også det har sin sjarm.
Flott ved fjorden en stille morgen. Ikke en lyd annet enn bølgeskvulp, måkeskrik og litt fuglesang fra skogen.
Da jeg rundet neset så jeg et par som nøt kaffekoppen på stranda. Det så ut som om de hadde overnattet i hengekøyer for det hang soveposer og andre ting i et furutre. Har nok vært en fin opplevelse hvis regnet ikke har vært for plagsomt. Jeg tror det har regnet i natt.
Det ble kanskje ikke den lengste turen, men det ble morgentur. Det var bra jeg kom meg ut mens været var så fint. Nå har det skyet over og det ser ut som om det kan begynne å regne hvert øyeblikk. Så takk Vibbedille for at du fikk meg ut på tur før frokost.
I fjor hadde jeg en mengde små gresskar i kjøkkenhagen. Jeg syntes det var utrolig morsomme å dyrke. Lagde pumpkin-latte og virkelig koste meg med denne planten som ga rikelig med avling, men jeg kjøpte ikke nye frø i år. Vet ikke helt hvorfor. Kanskje ble det bare slik, kanskje var det vissheten om at jeg fremdeles har bokser med gresskar i fryseren.
Men her om dagen så jeg en plante jeg synes minnet mistenkelig på en gresskarplante like ved palle-karmene som utgjør kjøkkenhagen her i Drømmehuset . Et par dager senere ble jeg sikker på at det var en gresskar- eller eventuelt squashplante. Da hadde det kommet blomst på den. Når jeg gikk ut og fotograferte den i dag så jeg at det var flere blomster.
Et nytt innhold har Mestro06 kalt det siste innlegget sitt. Jeg er litt usikker på om jeg synes innholdet i selve teksten er så ny. Er det ikke mye hjerte smerte som jeg jo allerede har lest om i flere innlegg? Jeg henter meg en kopp te og ser litt nærmere på teksten. Hva gjør at han har kalt det Et nytt innhold?
Jeg tror han mener at han har kommet til en erkjennelse. Han skriver: Jeg har sett noe. Jeg har studert noe. Det betyr vel at han på ett eller annet vis har tilegnet seg kunnskap?
Men han ser fremdeles ikke så veldig lyst på livet. Frels meg ut av formørkelsens favn.
Klokken tikker. Tiden går, Likevel er jeg usikker på om han har gått videre.
Jeg vet hvor jeg er i livet, og jeg kjenner lidelser fra en åndelig side. Har du og møtt mennesker som ikke har det bra med mindre de kan klage over ett eller annet? At de på mange måter dyrker lidelse? Jeg tror Mestro06 bevisst eller ubevisst er litt slik. Skal jeg være ærlig har jeg alltid blitt litt utmattet av slike mennesker, og etter hvert som jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv begynt å holde en viss avstand til de.
Det er ikke lett å gripe tak i livet skriver Mestro06. Prøv!! sier jeg. For livet er så uendelig mer enn lidelse.
En langvarig smerte fra innsiden av sjelen, som er dekket av mange sår i dype spor, skriver Mestro06, og jeg forstår at for han er smerten en del av livet. Men hva med å la de sårene få skurve, få gro? Da blir det ikke dype arr som setter spor. Jo mer du klorer av skurva, jo mer du henter frem lidelsen, jo dypere blir arrene.
Jeg er egentlig annerledes, og ikke gråtende svak. Hvorfor forbinder folk tårer med svakhet? Tårer gir makt. Hvor mye oppmerksomhet får ikke den som sitter gråtende i et rom full av mennesker som ønsker å være glade? Annerledes føler de fleste seg i blant. Det er ikke noe nytt, og kanskje er det en naturlig del av livet.
Jeg vil jo bare leve for å overleve i en verden, som er fullstendig dekket av formørkelsen. Der har vi den innstillingen jeg ikke liker igjen. Leve for å overleve. Livet er da så mye mer enn det! Man skal da leve for å leve, ikke bare for å overleve! Og selv om jeg synes verden er på ville veier så nekter jeg å være med på at den er fullstendig dekket av formørkelsen. Det finnes håp. Det finnes lys!
Jeg tror det handler like mye om å bestemme seg for å gå mot lyset, ta en beslutning, og ikke så mye om viljestyrke. Mer om kjærlighet. Kjærlighet til seg selv, og til livet.
Det gjør vondt å bli hindret, skriver Mestro06. Men hvem hindrer han? Er ikke det til syvende og sist han selv? Det gjør vondt å studere et feil bilde av meg. Hvem har skapt det bildet? Er ikke det han selv? For eller mot livshåpet? Jeg vet hva jeg hadde valgt. Det er et lekende lett valg, selv om livet noen ganger har gitt meg mer grunn til håpløshet enn til håp.
Ikke studer meg for mye, men studer deg selv i ditt eget speil. Kanskje er det meg han skriver til her. Jeg har brukt masse tid i det siste til å studere og reflektere over Mestro06 sine tekster. Kanskje burde jeg reflektere litt mer over det jeg selv skriver?
Elsk deg selv, Det er jeg ganske god på. Å elske meg selv. Ikke slik at jeg dyrker eget ego, mer det at jeg er klar over at jeg er bra nok. Jeg er like bra som alle andre.
Teksten gir i det minste håp om at Mestro06 er på riktig vei. At han kan klare å løsrive seg fra det mørke han føler omslutter han og komme ut i sollyset. Han ser ut til å ha tatt de første famlende skrittene.
Donald har bestemt at alle norske varer skal få 15% toll. Og når Donald drar i trådene lystrer marionettene. Jeg aner ikke hvordan forhandlingene har forløpt, men jeg synes det er urovekkende at næringsministeren hevdet at vi fremdeles drev med forhandlinger lenge etter at Donald hadde offentliggjort resultatet. Jeg fikk følelsen av at noen ikke hadde fulgt med i timen. Sånt uroer meg. Skal man forhandle må man være på ballen – og gjerne være tøff i trynet. Man oppnår sjelden så mye ved å være den snilleste jenta rundt forhandlingsbordet.
OK. Så gir USA oss 15% toll. Da ilegger vi amerikanske varer 20% toll. Donald kan muligens bestemme i USA, men han kan glemme å få resten av verden til å danse etter hans pipe. Jeg tror nok Norge vil kunne klare seg greit uten å kjøpe råolje, medisiner og kjemikaler fra USA.
Liker i grunnen tanken på å lage vanskeligheter for den amerikanske legemiddelindustrien. De er mektige, og vil kanskje få Donald på andre tanker hvis flere land går sammen om å pålegge de ekstra toll.
Det litt urovekkende når jeg leser meg opp er at både Norge og USA hevder at det er negativ handelsbalanse i handelen mellom våre to land. USA hevder de importerer norske varer for mer enn de eksporterer varer for til oss. Norske myndigheter melder omvendt. Altså at Norge importerer for mer enn vi eksporterer til USA. Jeg aner ikke hvem som har feil i sine utregninger, men en av landene må nødvendigvis ha feil. Og siden dette er ren matematikk burde det være mulig å finne ut hvor feilen er.
Selv nå hører jeg statsministeren si på radioen at vi fremdeles forhandler. Det gjør meg enda mer bekymret. Kanskje vi skulle slutte de forhandlingene nå, før Donald blir sur og gi en president-ordre om enda mer toll.
Sukk. Jeg fortsetter nedtellingen til det kommer en ny president i USA: Det er forhåpentligvis bare tre år og fem måneder til.
Ny måned og ny utfordring fra denne kjerringa. Fremdeles sommer og sikkert mange som fremdeles har ferie og farter rundt i bobiler og på dagsturer en stund til. Men folkens. Det nærmer seg valg, og enten du er politisk engasjert eller ikke tror jeg du ikke klarer å unngå å legge merke til at det er valgkamp. For dere som ikke er klar over det, så er valgkamp enda mer gøy og spennende enn det jeg før kalte vårens vakreste eventyr, nemlig lønnsforhandlinger.
Mens juni- og juli utfordringen snakket til de kultiverte og reiseglade bloggerne snakker denne utfordringen kanskje mer til de samfunnsengasjerte bloggerne. Jeg vet ikke.
Temaet er rett og slett valgkamp. Tro meg, er det noe vi politikere liker er det når partiet vårt får (positiv) omtale på sosiale medier. Så å spørre politikere på stand om å ta bilde av de for å bruke på blogg burde gå helt greit. (Nå spurte riktignok ikke jeg ordfører Runar om det er greit å spre bilde av han med Rødt merke på den ellers så blåe Høyre-jakka hans, men såpass tåler han.)
Hvordan du velger å løse utfordringen valgkamp er helt opp til deg. Du kan lage et innlegg og skildre stemningen der du måtte støte på noe du ser på som valgkamp. Du kan fortelle hvor irriterende det er å ikke kunne krysse torget uten at minst tre representanter fra forskjellige partier prøver å huke tak i deg. Du kan skrive om en politisk sak som opptar deg… Eller selvfølgelig finne på en helt annen vinkel. Jeg ber deg verken røpe hvem du har tenkt å gi din stemme eller politiske standpunkt hvis du ikke har lyst. Du kan jo skrive om valgkamp uten å skrive noe om det. Bruk fantasien!
Som dere skjønner vil jeg ha valgkamp på blogg.no i august. De innleggene som teller i denne utfordringen må inneholde ordet valgkamp. Jeg kommer til å telle, og vinneren i august er den bloggeren som skriver flest innlegg hvor ordet valgkamp er med. Altså flest unike innlegg med ordet valgkamp. (ikke hvem som klarer å skrive ordet valgkamp flest ganger.)
Så la oss være en smule samfunnsengasjerte å fylle blogg.no med valgkamp denne måneden.
