Noen ganger, slik som i går, må jeg unne meg små pauser. Nyte en kaffe-latte og se på folkelivet.
Kaffe-latte pausene var liksom min og GGG sine greie. Jeg som hele tiden fant på gode og mindre gode grunner for at jeg trengte kaffe-latte. GGG drakk ikke latte. Han foretrakk cappuccino.
Jeg kommer fremdeles til å kose meg med kaffe-latte i blant, men det vil nok bli sjeldnere enn før. Litt av sjarmen og kosen med de pausene er borte.
Jeg blir litt engstelig når det siste innlegget til Mestro06 ser ut som en reklameplakat for Norges demokratene.
Er det forreste feil av meg å tenke slik ved synet av det norske flagg?
Jeg toner i det minste flagget litt ned i mitt valg av bilde, samtidig er det vel ikke noe mer norsk enn 17. mai feiring?
Det er mye snakk om valgkampen skriver Mestro06. JA! tenker jeg! Er det ikke bra? Endelig valgkamp! Det finnes vel knapt noe mer gøy enn det! (Du husker utfordringen min? Hvem nevner ordet valgkamp i flest blogginnlegg i august.)
Det er mye snakk om utenriks politikk. Ja, regjeringen og oljefondet er vel på alles lepper i disse dager. Der har de virkelig stryket med glans. Vi er blant de første landene som anerkjenner Palestina som stat, og bresker oss litt med det. Viser hvor gode og snille vi er. Samtidig investerer vi mer og mer av oljefondet, pensjonsfond utland, dine og mine penger i den israelske krigsindustrien. Det blir liksom litt dårlige unnskyldninger når Nicolai hevder at han ikke visste at selskapet som vedlikeholder fly også vedlikeholder bombefly, eller at selskapet som produserer droner produserer droner som blir brukt i kamphandlinger.
Sorry men så dum er ikke Nicolai Tangen.
Men dette skulle ikke handle om Israel eller oljefondet. Det er Ukraina Mestro 06 er opptatt av. En kontrollerende makt hjelper Ukraina med ressurser og forsyninger til over en milliard kr.
Plutselig skifter tankene mine helt politisk side. Er det ikke Norges demokratene det drives valgkamp for? Er det partiet FOR? (Frihets og rettferdighetspartiet)
Vi kan ikke avvikle monarkiet uten en avstemning. Nå lurer jeg på om det er Rødt han argumenterer mot. Folk kommer ofte trekkende med monarkiet og kongehuset når de skal krangle med oss i Rødt.
For bare å ta det med en gang; Vi mener at hvem som skal lede landet bør velges ved demokratiske valg, og ikke være en funksjon som går i arv. Det er mer som et prinsipp enn en viktig politisk sak.
Jeg synes monarkiet vi har i Norge i dag fungerer bra. Ser på både Kong Harald og Kronprinsen som gode ambassadører for landet vårt som opptrer samlende for landet.
Så har kongefamilien, som de fleste andre familier noen fargerike innslag som jeg kanskje ikke er like begeistret for. Men arve-rekka til tronen gir meg så langt ingen grunn til bekymring.
Forresten kan det fremdeles være FOR Mestro06 har i tankene. Jeg tipper de heller ikke mener at makt skal gå i arv.
Vi er bare flinke til å forsterke forsvaret, og overleve uten å vinne noe kriger. Hensikten med et forsvar er vel å forsvare landet. Ikke å drive eller delta i angrepskrig. Norge er da ikke en imperialistisk stat som ønsker å utvide landegrensene ved å okkupere nabolandene.
Ingen vinner forresten kriger. Krig er bare en masse menneskelige og økonomiske tap..
Norge har vært veldig fattig, men vi er i dag et av verdens beste land å bo i. Det skal vi være stolte av! Og når noen kommer bort til meg på valgkampstand til helga og ber meg nevne ett land hvor sosialismen har skapt et bra samfunn skal jeg stolt dra frem Norge som eksempel. Det Norge Einar Gerhardsen og hans samtidige skapte er et utmerket eksempel på et sosialdemokratisk land som har fungert og klart seg bra. Før Gro, kåre og nyliberalismen fikk gjennomslagskraft på 1980-tallet.
Ja og så hjalp det jo betraktelig at vi fant olje ute i Nordsjøen.
Mange kommer med uttalelser som. Vi trenger ikke å slippe inn så mange terrorister, for å opprettholde økende inntekter. Jeg synes det er en merkelig uttalelse, og en merkelig holdning. Det er vel ingen som mener vi skal importere terrorister?!! Men ser du på en hver som banker på døra di som en innbruddstyv? Møter du alle nye mennesker med mistenksomhet og mistillit?
De er sultne ulver som vil skape en islamisk regjerende system på norsk jord. skriver Mestro06. Jeg tror de sultne ulvene er en minimal gruppe. For å få makt i et demokratisk land som Norge må man jo først tilegne seg litt makt på lovlig vis. Vis meg ett parti ved årets stortingsvalg som går til valg på at de vil islamisere Norge.
Det partiet finnes meg bekjent ikke. Derimot vet jeg om flere partier som går til valg for å ødelegge demokratiet med å spre hat og fremmedfrykt.
Jeg forstår hvorfor det er så mange rasister i Norge, skriver Mestro06. Det skjønner ikke jeg. Hvis ikke vi som ett av verdens rikeste land skulle kunne ta i mot noen av de som trenger å flykte, hvem skal stille opp da?
Dette handler ikke om penger og makt, slik Mestro06 skriver. Dette handler om frykt for det som virker fremmed. Frykt for annerledeshet.
Norge er et land for kjærlighet, rettferdighet og frihet. Jeg håper det fortsetter slik, og det er en av grunnene til at jeg driver med politikk. Være med å forsøke å få Norge og verden for den saks skyld til å utvikle seg i den retningen jeg mener er riktig.
Det siste avsnittet i Mestro06 sitt innlegg er sterk lesing. Jeg tror mange føler det som han.
Jeg har bodd i Norge siden jeg var bare 5 år gammel. Jeg er oppvokst i Norge med norsk kultur og språk. Jeg vil aldri forlate landet, eller forræde landet på noe som helst måte. Mange kan ta meg ut av Norge, men ingen kan ta Norge ut av meg.
Hvorfor er noen så opptatt av hvor bestemoren til folk de møter er født? Hvorfor mener de det er mer avgjørende for hvem du er som menneske enn hvilke verdier du har? Hvilke tanker og følelser du har, kort sagt hvem du er som menneske?
Til Bien som mener at jeg heller burde skive om politikk enn poesi; Det går helt greit å kombinere de to tingene.
Har vært på tur i dag og. Har man hund så må man ut. Ja flere ganger om dagen.
I dag gikk turen til Hjellebråtan. Der parkerte jeg bilen, og så begynte vi å gå. Regnet holdt seg enn så lenge borte, men vinden blåste friskt.
Gikk jeg til Lerberghøgda, Mastedalen, Aklangen eller et helt annet sted? Det er ikke så viktig. På Aklangen har jeg vært mange ganger. Men jeg har aldri tatt turen om Mjølne-Ragnhild. Faktisk aldri hørt om stedet.
Jeg søkte litt og fant dette blogginnlegget fra Sognafaret. Hun kunne opplyse at Mjølne-Ragnhild er en stor stein nevnt av
Peter Christen Asbjørnsen i En tiurleik på Holleia. Vil du lese om denne turen gå inn på lenka over. Det var ikke den turen vi tok, men jeg tror det er en fin tur.
Det var utsikten fra Lerbergshøgda som lokket meg, og vi var godt på vei. Det er jo ikke lange turen. Vi måtte likevel snu før vi kom opp. Charlie har slitt med høyre bakben siden turen søndag for en uke siden. Han snublet i noe, og begynte å halte. Han har hatt rolige dager hjemme med kun småturer den siste uka. I går og i dag har haltingen vært minimal. Men oppover mot Lerberghøgda haltet Han mer og mer, og nektet til slutt å gå. Da var det bare å snu. Jeg bærer ikke hunden opp til toppen.
Når Charlie skjønte at turen gikk tilbake mot bilen ville han ned å hå selv, så mulig han bare er lat? Neida, haltingen var godt synlig også på hjemvei. Det får bli litt mer hvile på han før vi drar han med på topptur igjen.
Bildet viser utsikten et stykke på vei. Det ble ikke så mange bilder i dag.
Og til dere som mener jeg må løpe til veterinær med Charlie. Veterinær ble kontaktet sist søndag. Siden han lar oss berøre beinet, ikke viser tegn på smerte, spiser bra og har god almentilstand er det konkludert med artrose. Slitasje. Han er en hund på 11 år. Det er ikke veldig gammelt for en chihuahua, men han er ingen unghund lenger.
Er det lov å si at jeg begynner å bli litt lei av å sitte her med tekopp og tastatur og prøve å være poetisk sånn flere ganger i uka? I tillegg synes jeg poesien ikke er så nytenkende. Mange av frasene går litt på repeat. Mulig det fort blir sånn når en finner en setning man synes er god. Det er bare det at frasene kan bli oppbrukt på en måte. Skifte betydning når de blir gjentatt for ofte. Ingen hører Jonas snakke om vanlige folks tur i denne valgkampen.
Men tilbake til poesien. Det var det det skulle handle om nå. Ikke valgkamp.
Berørende har Mestro06 kalt sitt siste innlegg. Det første jeg tenker på er om det er et ord. Jeg forstår betydningen, men er det virkelig et ord? Jeg sjekker ordboka. Ja det er det. Så da kan jeg i det minste la den ballen ligge.
Jeg liker i grunn at man bruker ord som ikke er så ofte i bruk. Vi burde bli flinkere til det. Språket vårt blir fattigere når ord bar forsvinner.
En hemmelig omfavnelse starter Mestro06 innlegget sitt med. Har ikke den frasen vært med i svært mange av de tekstene jeg har analysert? Reflekterer litt over at det kanskje er jeg som er litt vel amper i dag.
En uhørt historie. Hva er egentlig uhørt i dagens samfunn?
Nå vet jeg ikke om Mestro06 bruker uhørt i betydningen uten lyder som høres, altså at ingen har hørt historien, eller som noe bryter med det moralsk akseptable, slik jeg automatisk tenkte,
Men ta min betydning av ordet. Hva defineres som uhørt i dagens samfunn?
Det er stille, men ingen bryr seg. Jeg nyter stillheten, hvorfor bry meg? Det er støy som kan være forstyrrende. Ikke stillhet. (Det er lenge siden jeg hadde små barn…)
Ting går ikke helt på min vei. Jeg sukker. Det går ikke helt min vei heller, men når har det egentlig gjort det? Jeg synes det har vært litt vel mye motbakke ei stund nå.
I en verden som er krenkende berørt av ondskap, så smaker ondskapen godt men kjærligheten vondt.
Jeg protesterer vilt mot den påstanden. Så ille har det ennå ikke blitt. Mennesker hater ikke hverandre.
Jeg vil hjelpe mennesker som sliter mye, og er helt håpløse skriver Mestro06.
Jeg er et menneske som gjerne hjelper de som sliter, de som har mistet håpet. Men jeg har brukt alt for mye tid på å forsøke å hjelpe de håpløse, de som egentlig ikke ønsker hjelp bare tjenere. De som ønsker å sitte der med alle sine problemer og forventer at andre skal øse de – for så å finne nye utfordringer de og ønsker at andre skal løse.
Jeg går på en sti, som er litt glatt og krokete. Jeg smiler for meg selv over den setningen. En relativt god beskrivelse av livet mitt for tiden.
Men jeg labber og snubler meg videre på den stien. Sklir og ramler, men reiser meg opp igjen og fortsetter. Jeg forventer ikke at noen skal komme å redde meg. (Og han jeg pleide å støtte meg til er borte.) Jeg fortsetter alene. Det går det og.
Kjærlige mennesker er ofte falske, Han er ikke direkte optimistisk, han Mestro06. Jeg tror jeg etter et langt liv evner å se når mennesker er gode og når de bare later som.
Noen har spyttet på meg, men jeg velger å tilgi. Det har jeg sluttet med. Ikke det at jeg legger folk for hat om de nedverdiger meg, men jeg gidder ikke bruke tid og energi på de. Heller ikke tanker. De blir bare personer jeg ikke gidder å forholde meg til.
Kjærligheten vil ikke svikte deg. Ekte kjærlighet svikter aldri. Men livet har lært meg at også ekte kjærlighet kan ta slutt. Man skal ikke elske blindt samme hva man får slengt i trynet. (Jeg er liksom i det humøret i dag).
Din kjæreste forlater deg en dag.
Ja, min kjæreste forlot meg. Han døde. Men det betyr ikke at kjærligheten vår tok slutt eller at kjærligheten eller han sviktet. Hans tid var bare over.
Legg på hjertet en lærdom i å leve et liv en gang. Og husk å leve det livet mens du gjør det. Ikke utsett alt til en gang langt der fremme. Ingen vet hva morgendagen vil bringe og hvor lang fremtiden er.
(Nå ble jeg vel poetisk?)
Kanskje er teksten til Mestro 06 berørende likevel.
Det er tydelig når man går i skogen at vi har kommet til sensommer. De klare grønne fargene som hører våren og forsommeren til er mer dempet. Sommerens blomstrende fargeflor har og blitt erstattet med mer høstlige farger. Det finnes vel ingen årstid som har så mange og flotte farger som høsten. Sånt tenkte jeg på i dag mens hundene og jeg var ute på tur i duskregnet.
Jeg skyver vekk tankene på at etter høst kommer vinter. Det er fremdeles lenge til snø, is og kulde. Jeg trenger ikke tenke på den riktig ennå. Først skal jeg nyte sensommer og høst. Jeg har alltid vært glad i høsten.
Høsten har alltid stått for meg som en ny start. Mye mer i august enn ved nyttår i anuar. Har sikkert noe med nytt skoleår, nye studier.. og at jeg blir ett år eldre i august.
I år blir det og en ny start nå som august tar til. En ny hverdag. Som ved nye skoleår er jeg klar til å ta fatt. Gleder meg litt til å komme i gang.
Godt å komme tilbake til hverdagen selv om det på noen måter er en ny hverdag.
I går delte jeg ett av bildene fra morgenturen min på fb. Jeg var fornøyd med bildet, og med at jeg hadde vært tidlig ute på tur en søndag morgen. Er det ikke det vi bruker sosiale medier som fb til? Å skryte av hvor fint vi har det, hvor vellykkede livene våre er?
I kommentarfeltet ble det spurt og bekreftet at det var på Røsholmstranda jeg hadde lagt turen.
Da jeg våknet dag morges litt over klokka 6 hadde jeg akkurat fått en melding på telefonen fra en bekjent.
Hei. Ville bare høre om alt var bra med deg. Ble engstelig når det hadde vært leteaksjon på Røssholmstranda… Sikkert bare tullete av meg men måtte bare spørre
Jeg hadde ikke vært inne på lokalavisa ennå. Men det var denne artikkelen som hadde gjort min bekjent urolig. Ringerike, Blålys | Søker fremdeles etter savnet kvinne.
For de som ikke får lest saken så har det pågått en leteaksjon i natt etter en kvinne i 50-åra på nettopp Røsholmstranda. Jeg skjønner at min bekjente, som er litt engstelig av seg følte behov for å sjekke at alt var bra med meg, og jeg fikk raskt beroliget han med at alt var bra.
Sjekker lokalavisa nå og ser at den savnede kvinnen er funnet omkommet i vannet. Trist.
Meldingen fra min bekjent varmet.
Den viser jo at han bryr seg om meg. Det er alltid godt å kjenne på. At folk bryr seg om deg, mener jeg.
Det er ikke så mange som gjør som min bekjente. Som sender en melding for å sjekke at alt er bra når de føler bekymring for noen. De fleste ville skyflet tanken på at det kunne være noen du kjente bort og gått videre til neste artikkel. Kanskje sjekket sosiale medier etter tegn på at vedkommende hadde det bra i løpet av dagen. Men ikke sendt melding litt over klokka 6 om morgenen for å høre at alt var bra. Man vil jo ikke fremstå som hysterisk heller.
Jeg tror flere skulle gjøre som min bekjent. Sende den meldingen hvis en får en uggen følelse. Det er bedre å spørre ti ganger for mye enn en gang for lite, ikke sant?
Jeg dro på Røsholmstranda for å få en fin morgentur, og det fikk jeg. En tur som gjorde meg godt.
Det gjorde meg og godt å våkne til denne bekymrede meldingen i dag. Godt å vite at noen tenker på meg, og kanskje engster seg for at jeg ikke har det så bra. Det har jo vært en tøff sommer.
Jeg har det som sagt bra. Men hvis jeg skulle begynne å slite eller få for mange mørke tanker, og det kan skje alle, så ville det være lettere å ta kontakt med denne bekjente hvis jeg trengte noen å snakke med. Nettopp fordi han ved denne meldingen har vist omsorg og at han bryr seg.
Jeg tror mange av oss kan bli flinkere til å vise at vi bryr oss om folkene vi har rundt oss. Det koster så lite men varmer så mye.
Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i. Det blir jo automatisk det når noen dør.
Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den.
En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet.
Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.
Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet.
Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang.
I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.
Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene.
Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner.
Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.
Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.
Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse.
Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det. Selger de for 30 kr stk. + porto.
Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger.
Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.
I dag da jeg tok en titt over plantene så jeg at de første tomatene begynte å bli modne. Jeg er veldig glad i tomater, så noen av de gikk rett i munnen. De gule cherrytomatene var helt nydelige. Jeg hørtes på ny omtrent ut som hun i sjampo-reklamen.( En av ungene sa jeg hørtes slik ut når jeg spiste solmodne tomater i Italia for en del år siden.)
De fleste ble med inn og ble brukt da jeg laget en litt enkel rett til middag. Kjerringas egen bruchetta.
Jeg tok en bit focaccia som egentlig skulle vært brukt til en liten kveldsrett her om kvelden. Stekte den i litt olje i panna, gnidde det stekte brødet inn med litt hvitløk. Lagde en urteolje av noen kvister fra krydderhagen min og litt olivenolje. Det ble for det meste koriander og ørlite mynte.
Skar opp tomatene og la de på brødet. Helte litt urteolje på tomatene, samt rikelig med nykvernet salt og pepper, og kronet det hele med litt parmesanost.
Enkelt, godt – og jeg ble mett.
Det er valgkamp tenker jeg med et litt oppgitt sukk. Jeg leser at Erna Solberg har foretatt et magaplask.
Eller etter hva jeg har forstått var det bare et plask, ikke nødvendigvis magaplask da Erna Solberg hoppet i sjøen fra fregatten KNM Narvik i Horten på lørdag.
Det var ingen livstruende situasjon som fikk den godt voksne dama til å hoppe ut fra skipet 5,5 meter over havoverflaten og ned i vannet. Det var bare en valgkamp-jippo.
Helt greit at politikere skal by på seg selv, men med et digert plask?
Bakgrunnen for stuntet var aksjonen Hopp mot kreft, et arrangement i forbindelse med Navy Race, hvor man kan donere penger til kreftsaken mot å få lov å hoppe fra KNM Narvik da den lå til kai i Horten.
Flott tiltak fra arrangøren, som sikkert bidrar med noen sårt tiltrengte penger i arbeidet mot kreft. Blir sikkert brukt både til forskning og tiltak til kreftbehandlinger. Jeg er ikke negativ til Hopp mot kreft. Det jeg er kritisk til er at Erna Solberg og Høyre bruker et slikt arrangement for å fremme seg selv i en valgkamp.
Erna Solberg postet selvsagt bilde av seg selv klar for magaplask på alle sosiale medier, og alle Høyre folka jeg kjenner reposter det med tekst om for en fantastisk tøff leder (og statsministerkandidat) Erna er.
Da Aftenposten lagde saken noen timer etterpå hadde fb-posten til Erna allerede 13.830 likerklikk. Så hva Erna Solberg og Høyre fikk ut av magaplasket forstår jeg.
Det jeg er mer usikker på er hva kreftsaken oppnådde med dette stuntet, annet enn litt mer blest om et arrangement som var avsluttet da saken begynte å spre seg i sosiale medier.
Hvor mye donerte Erna Solberg for å få lov til å ta det magaplasket, eller slapp hun å betale siden hun er den hun er?
Kom hun med noen løfter om mer penger til kreftforskning, kreftbehandling eller kreftomsorg hvis hun skulle bli statsminister?
Jeg finner ingen opplysninger om dette i saken i Aftenposten eller i oppføringene Høyrefolka deler.
Jeg finner det dumt når politikere (mis)bruker slike arrangement for egen politisk vinning.
For meg burde politikere være mer opptatt av å få medieoppmerksomhet på politikken sin enn slike valgkamp jippo. Vi skal velge hvem som er mest egnet til å lede landet, ikke hvem som tar det største magaplasket.
Trening er ferskvare ha jeg hørt, det samme gjelder på mange måter for det å gå tur. Så når Vibbedilles siste innlegg handler om turen hun akkurat har gått holder det ikke å sitte her med tekopp, frokost og tastatur å skryte av turer jeg gikk tidligere i uka, i forrige måned eller i for en gang. Nei, da “må” jeg ut på tur før jeg setter meg ned ved tastaturet.
Vibbedille var altså motivasjonsfaktoren som fikk meg ut på tur tidlig denne søndagsmorgenen.
Det var ikke så gry-tidlig da. Klokka var 07.25 da jeg parkerte bilen på parkeringsplassen ved Røssholmstranda. Var greit å finne parkering. Badegjestene hadde ikke begynt å fylle stranda enda.
De fleste bobilturistene sov ennå, men jeg så noen som satt ute med kaffekoppen.
Jeg snudde stranda ryggen og gikk oppover langs bølgende korn-åkre.
Så tok jeg turen gjennom skogen ned mot fjorden. Tett, gammel granskog med bregner og gamle stubber. Også det har sin sjarm.
Flott ved fjorden en stille morgen. Ikke en lyd annet enn bølgeskvulp, måkeskrik og litt fuglesang fra skogen.
Da jeg rundet neset så jeg et par som nøt kaffekoppen på stranda. Det så ut som om de hadde overnattet i hengekøyer for det hang soveposer og andre ting i et furutre. Har nok vært en fin opplevelse hvis regnet ikke har vært for plagsomt. Jeg tror det har regnet i natt.
Det ble kanskje ikke den lengste turen, men det ble morgentur. Det var bra jeg kom meg ut mens været var så fint. Nå har det skyet over og det ser ut som om det kan begynne å regne hvert øyeblikk.
Så takk Vibbedille for at du fikk meg ut på tur før frokost.
