kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Merker meg at Kokkejævel ikke helt leverer som vanlig han heller. Klokka er 06.40 og det har ikke kommet et eneste innlegg fra han på morgenkvisten.  Sist han leverte var i går ettermiddag ved 15 tida.  Å, ja! Han er jo blitt forfatter.  Signert avtale med Kagge forlag og greier. Det er jo ikke noe rart at han har slutta og skrive.

Men jeg kan ikke holde på å kommentere blogger helt til jeg kommer til Fruens Vilje på 100 plass. Og jeg har jo ikke kommentert Kokkejævel og kjærlighetsdiktet hans før. Så det får duge.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg møtte Gamle Gubben Grå i juni 89.  Da var jeg sammen med min ungdoms store kjærlighet.  Hadde ingen behov for partnerbytte.  Jeg var sammen med mannen i mitt liv.
Men Gamle Gubben Grå er en stayer.
Mannen i mitt liv ble en eks i løpet av høsten 89.
En lysmesse full av Ulvunger i Ullern kirke.
Pizza på Peppes på Frogner.
En nattlig spasertur opp Kirkeveien.
Lovprising av Svigermor.
Et stjålent kyss i et portrom.
En grøtfest.
– mer skulle det ikke til en kort desembermåned.

Vi startet 1990 som et par.

Det er lenge siden jeg skrev dikt.  Drev mye med det på barne- og ungdomsskolen.  Sist jeg skrev et kjærlighetsdikt var til han gutten i nabolaget. Han jeg var hodestups forelsket i  i tidlig pubertet.  Jeg tipper at det var mange dikt til han gjemt bort i rosa notatbøker og dagbøker med hengelås.  Han så dem aldri.  Jeg husker ett.

Jeg trenger en venn jeg kan stole på.
En som kan lytte, og vil forstå.
En som har skuldre som tåler en tåre.
En som kan temme meg, dra meg i håre(t)
Og nå lurer jeg
Er denne vennen deg?

Gutten i nabolaget var helt klart ikke den jeg lette etter.  Så jeg fortsatte letingen.   Diktet husker jeg, og opp gjennom ungdomstiden ble flere kjekke mannebein evaluert opp mot kriteriene i diktet  Alle falt i gjennom. Helt til jeg traff Gamle Gubben Grå.  Nå, etter snart 30 år er det på tide at han får sitt eget dikt.  (Tenk at det måtte en Kokkejævel til for at jeg skulle komme på den ideen!!!)

Jeg fant en mann jeg kan stole på.
Jeg fant Gamle Gubben Grå.
En mann som forstår at han er til nytte,
nettopp fordi han har evnen til å lytte.
Verden her i blant vært vond, vanskelig og vrang
og jeg har lent meg på skuldrene hans gang på gang.
Mang en tåre har jeg grått.
sammen i sorgen har vi stått.
Å temme meg har han nok aldri klart.
Men Gamle Gubben Grå er veldig smart
Man temmer ikke den man har kjær
så jeg har fått være den jeg er
Derfor sier jeg
JEG ELSKER DEG.

Og til alle dere som nå tror jeg har sittet her siden klokka 06.40 da jeg startet å skrive dette innlegget og brukt tre timer på å taste frem denne kjærlighetserklæringen, slapp av. Jeg har kjørt tur retur Tyristrand i øs-pøs regne-vær på nattsvarte høstveier, vært innom Kiwi og tatt helgehandelen, gått tur med hunden, henta avisen og spist frokost sånn midt oppi all mimringa om forelskelse og kjærlighet,  For kjærlighet handler ikke om romantiske dikt og fine ord.  Kjærlighet handler om en hel haug med hverdager. Og Gamle Gubben Grå slo fast allerede vinteren 1990.

Vi skal være sammen til Dovre faller 

Er det for mye forlangt? Jeg bare spør. Er det for mye forlangt  å levere ett, jeg ber ikke om mer enn ett lite blogginnlegg i løpet av et drøyt døgn hvis man skal skinne der oppe på bloggtoppen?

Isabell leverer ikke – og jeg kan da umulig sitte her og svare på de samme spørsmålene dag etter dag!
Leserne mine er ikke senile gamle mennesker som ikke husker svaret mitt fra en dag til den neste. Og i grunn var ikke de spørsmålene så veldig spennende.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg furter, og tar i stedet for meg nummer to på lista. Kokkejævel.   Han skal beres med dagens innlegg.

Isabell Raad, SKJERP DEG!!!!!

(Innlegget som harselerer med Kokkejævel blir selvsagt et eget innlegg. Jeg samler på klikk.)

Hva er ditt beste tips for å ta tilbake eksen?

Som dere sikkert skjønner har jeg nok en gang knabba spørsmålene til Isabell Raad der oppe på bloggtoppen. Jeg som i dag er på 62. plass får da ikke slike spørsmål i mitt kommentarfelt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men tilbake til eksen. For vi har vel alle en eks. En eks man av og til lurer på hvorfor man ikke valgte når Gamle Gubben Grå står der en tidlig morgen og myser i pysjamasen i døråpningen med kaffekoppen og dagens første sigarett. For eksen brukte ikke pysjamas da vi lå i skje hver eneste natt den gang da, for over 30 år siden.  Og eksen sto ikke å røyka i utgangsdøra fra leiligheten ut til trappeoppgangen der oppe i Tante Ulrikkesvei den gang da en gang i forrige århundre.  Eksen røyka ikke, var ikke sidrumpa og gråhåra men ung og sprek, slank med høye viker og sexye krøller man kunne snurre fingrene lekent rundt i. Ja det hender man lurer på hva man tenkte på når man bytta bort sin ungdoms kjærlighet med en sidrumpa, gammel gubbe og kanskje begynner å leke med tanken om å kanskje bytte tilbake.

Så tar du en tur på Sentere. Og der møter du eksen og den burugla han bor sammen med nå.  Du mønstrer burugla og finner raskt ut at dette blir lett match hvis du skulle ta eksen tilbake. For burugla ser ut som ei sur, gammel kjerring, og kjerringa blir om mulig enda surere når eksen hilser blidt og overstrømmende på deg. Du trekker inn magen og rumpa og skyter puppene ut og sender eksen ditt mest innsmigrende smil –
Det er det du legger merke til det.  For de sexye krøllene er borte vekk, de høye vikene er blitt til en stor bukt, eller måne om du vil. Lewis 501 buksa som satt så stramt rundt sprettrumpa er byttet ut med en løs og ledig  olabukse med god passform, litt sidrumpa, omtrent som den Gamle Gubben Grå bruker.  Og er det ikke en Flannelspysj du skimter der i posen fra Dressmann?

Du innser at det kanskje ikke er eksen men ungdommen du ønsker tilbake.

Føler du deg pliktet til å fortelle leserne dine om alt som skjer i privatlivet ditt?

Absolutt ikke. Det er mye dere ikke vet om meg – og slik må det være.

Tips til motivasjon når man sliter på skolen?

Hvis du går på ungdomsskolen, hold ut.  Det blir morsommere på videregående når du velger linje ut fra interesser.
Hvis du går på videregående eller studerer, tenk nøye etter om du er på rett studie. Om du studerer det du har lyst til å arbeide med, og det du tror du kommer til å trives med.  Vær og sikker på at ditt valg av studie er ditt valg, og ikke et valg som egentlig er gjort av dine foreldre eller dine venner.
Man trenger ikke gå på studiespesialiserende, selv om alle vennene dine og samtlige storesøsken har gjort det.
Man trenger ikke bli baker fordi om far, mor og samtlige 8 oldeforeldre er det.

Hvis du bare er litt lei, fordi det er eksamenstid, det regner og er guffent å stå opp om morgenen, hold ut.  Livet er ikke alltid en dans på roser.

Har du tilbrakt noe tid med Benjamin etter at dere røk ut?

Kjenner ingen Benjamin.

Hva var den gøyeste dansen på SVD?

Skjønner ikke spørsmålet – eller har ikke peiling.

Hvem var favorittdommeren din i SVD?

Skjønner ikke spørsmålet – eller har ikke peiling.

Hvordan har du det nå?

Har hatt det bedre, men har helt klart hatt det verre og.  Jeg er en optimistisk stayer som tenker at livet snart må ha noe bra på lur.

Kan du vlogge mer?

Jeg kommer ikke til å vlogge verken mer eller mindre.  Jeg vlogger ikke!

Kommer du til å danse videre?

Jeg kommer til å danse videre heri livet, spent på hva livet har å by på rundt neste sving.

Har du fått med deg all kjærligheten du får på Jodel?

Er ikke på Jodel, og tviler på at de deler ut kjærlighet til denne kjerringa der.  Var en tur innom Kvinneguiden for et par uker siden. Det holder.  Selv om jeg ikke akkurat overøst med kjærlighet der heller.

Du som følger meg på bloggen vet at jeg på søndag hentet hjem en skatt.  En stor kasse med gamle ukeblader fra 1950 tallet.  De skal jeg bruke til så mangt. Blant annet underholde dere.  I dag tenkte jeg å undersøke om De er sjalu.

Teksten blir kanskje litt utydelig, då her kommer avskrift av selve teksten:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mistro og sjalusi er egenskaper som nok alt for mange av oss plages av. Gjelder det også Dem, så titt litt på disse  spørsmålene, og besvar dem samvittighetsfullt:

1. Er De stadig redd for at Deres mann en dag vil finne en mer tiltrekkende partner?
2. Treffer Deres Mann en gang en særlig vakker og interessant dame, overlegger De da straks om De tåler konkurransen?
3. Når dere går ut sammen, er De da redd for at Deres mann vil slå an en flirt?
4.  Spør De Deres mann i hjel, når han kommer hjem fra en liten reise, eller åpner De kanskje hans brev?
5.  Flirter De gjerne selv?
6.  Gjennomskuer De  raskt falske unnskyldninger, som ikke er Dem helt ukjente?
7.  Syns De selv at De kan slå an en liten flirt, når De bare kjenner grensen?
8.  Tror De at ektefellen vil handle som Dem?
9.  Blir De sint hvis Deres mann viser andre særlig oppmerksomhet?
10.  Legger en dame seg etter Deres mann, har De da mest lyst til å pryle vedkommende?
11.  Har De vondt for å like Deres manns tidligere flamme?
12.  Irriterer det Dem hvis Deres mann danser mer enn en gang med vertinnen for eksempel?

Har de nå svart på spørsmålene?  De er nemlig ikke så dumme.  Og om De virkelig er for sjalu og mistroisk vil De se hvis De snur dr de forelsket et hele på hodet.

For enkelhets skyld skriver jeg teksten som står opp ned den riktige veien. Følg med.

Spørsmål 1 – 4 

Har De minst 3 ganger måttet ty til “ja”, er De nok litt for lite sikker på partneren. Bekjemp usikkerheten, og bekjemp lysten til å “eie” et annet menneske med hud og hår. Tenk kanskje heller litt mer på Dem selv og Deres egne interesser, og det vil høyst sannsynlig da falle Dem lettere å vise en absolutt tiltro.

Spørsmål 5 – 8

Må De her si ja, er De nok ikke helt fri for skyldfølelse selv.  De gjør kanskje ting som De misliker hos partneren, og da er det nok ikke helt lett å komme til enighet med seg selv.

Spørsmål 9 – 12

Er De forelsket, så er et “ja” her meget naturlig.  Det er nok like naturlig å mislike enkelte mennesker, som det er av og til å være en smule sjalu. Vi håper bare at De kjenner grensen.

Ta testen, og husk å svar sannferdig.!

Ja ikke på utesofaen på terrassen da, den er for lengst rydda bort.  Nei, jeg flata ut under pelspleddet på sofaen i stua. Jeg og Charlie Chihuahua.  Fikk Gamle Gubben Grå til å bre over oss også pelspledd nummer to,  og hørte hvordan han romsterte med oppvasken ute på kjøkkenet.  finnes det noe mer koselig lyd å sovne til enn en mann som tar oppvasken? Tar den oppvasken du vet det er din tur til åta, og som du hadde tenkt å muligens kanskje, nesten helt sikkert ikke kom til å ta når du sto opp igjen etter en aldri så liten middagslur….

Så jeg slumra, sov litt og slumra litt mer i tre hele timer.

Men nå, nå har jeg våkna til live igjen.

En ny dag går mot kveld.  I dag har jeg hatt kontor- og møtedag. Fått gjort en del. Ordnet opp i noe, følt at jeg har rett og kontroll i noen saker, og følt frustrasjon i andre saker.
Kom hjem til normal tid, første mann hjem. Ikke ofte det skjer.  Jeg var godt i gang med middagslagingen da de andre kom hjem.  Det er den store grøtdagen i dag, å jeg lagde selvsagt grøt.. Siden det ikke fantes melk i kjøleskapet, lagde jeg vassgraut.
Det ble ikke en slager, selv ikke med syltetøy.
jeg tok ei brødskive. Har spist alt for mye vassgraut i mitt liv.  Har aldri likt grøt.

Hodet er tungt.  Ble litt lite søvn i natt. Vet ikke hvorfor.  Noen ganger er det bare slik at søvnen ikke vil komme.  Hører sofaen og pelspleddet roper.  Så det blir nok en liten strekk.
Måtte bare poste et innlegg her på bloggen.  Må jo komme meg opp på øvre halvdel av lista igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, nå lyver jeg igjen.  Men sånn blir det når man låner overskriften til isabell Raad.  Det er ikke noe fint -og heller ikke så rart heller når jeg tenker meg om – at jeg er helt nede på en 55. plass på bloggtopplista.  Isabell er fremdeles på toppen.  Det hjalp å komme seg ut av Skal Vi Danse.

Men jeg glemte jo helt å si “God onsdag, Flottinger”  men altså, jeg håper dere får en alle tiders onsdag.  Gårsdagen var ikke så fin dere. Ikke så veldig dårlig heller. Bare helt vanlig i grunn. Jeg var omtrent like mye eller lite sosial som på lørdag. Isabell brukte mandagen til å sosialisere seg etter å ha ligget å deppa hele søndagen.
Men på mandagen ble hun altså rastløs og måtte ut og farte.  Så etter en dags depping tok hun tak i livet sitt igjen. Shoppet, møtte venner, feiret og festet.
Jeg har ikke penger til shopping denne måneden.  Det var litt mye regninger. Lille Bille var på verksted…Ikke møtte jeg en eneste venn, og selv om Datteren og jeg var en tur ute hos Høvdingen var det lite med feiring og festing.  Jeg har ikke tatt noen nye bilder, men jeg tror jeg kan vise dere ganske godt hvordan en ganske så vanlig tirsdag ser ut.

Lunsjen var noen rundstykker hjemme ve PCn. Ikke rødbetsalat i går, men ellers var det temmelig likt.

I likhet med Isabell har heller ikke jeg rukket eller giddet å kjøpe ny sminke på lenge, men det tok jeg meg verken råd eller tid til i går heller.
Jeg har verken foundation, concealer,eller primer.jeg heller. Men det er ikke fordi jeg har gått tom. Foundation vet jeg er et litt finere ord for det vi kalte brunkrem, men jeg vet ikke hva concealer eller primer er.  Men jeg er vitebegjærlig og leser meg villig opp.

Våkner du opp med kvise på nesa, mørke ringer under øynene eller rødflammede områder i ansiktet, kan en concealer redde deg.

Jeg hadde nok trengt en sånn concealer, for jeg våkner opp både titt og ofte med mørke ringer under øynene. Kviser på nesa er sjeldnere og rødflammede blir jeg stort sett kun når jeg diskuterer politikk. Det gjør jeg sjelden  sånn med en gang jeg står opp om morgenen.

En primer sørger for et perfekt makeupgrunnlag. Den gjør at sminken blir jevnere påført, og at den holder seg bedre utover dagen.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri synes at makeupen min aldri er perfekt.  Jeg har jo aldri eid noen primer.  Burde nok helt klart vært ute og shoppa makeup i går jeg og…

Det er ikke så nøye. Jeg trenger ikke sminke meg for å tusle turer med hundene. Ikke synes jeg man skal bruke tonnevis av sminke når man  jobber i hvitt heller.  Men på møter og når jeg er politiker kunne jeg kanskje hatt behov for å være Glam-bella, eller kanskje det passer bedre for Isabell enn for meg.

Etter sminkehandelen dro Isabell for å se på ting til leiligheten sin Da er jeg mer på hjemmebane, for interiør og ting til Drømmehuset, det er liksom mer min greie. Isabell dro på H&M Home, og jeg er enig med henne i at de har mye fint der. Ikke er det så dyrt heller.
Jeg pleier stort sett å gå på loppemarked og Finn.  Ikke fordi jeg er å fattig, men fordi jeg liker bruktskatter. Og fordi jeg lettest finner min stil der.  På søndag kom jeg hjem med en kase full av ukeblader fra 1950-tallet. De skal bli til utrolig mye kult til huset og til gaver. De som følger med på bloggen vil få se og høre mer til det, så følg med.

Isabell fikk litt panikk da hun så at de hadde begynt å selge juleting allerede, men

så kom hun på at det snart var november.
Det finnes så mye å irritere seg over. Julepynt i oktober er ikke en av de tingene jeg irriterer meg met over. Men jeg har vært utrolig flink. Har ennå ikke begynt å prøvesmake julemarsipanen.

Middagen spiste vi hjemme  Stekte grillpølser og potetsalat fra Kiwi. Tok ingen bilder, så jeg bruker et gammelt bilde av en litt mer fristende middag her i heimen. Ikke noe restaurantbesøk på kjerringa sånn som toppbloggerne unner seg nesten hver dag.

Ikke hadde jeg noen besøk av venner, slik som Isabell. Jeg satt og koste meg med de gale ukebladene mine etter at Datteren og jeg kom hjem fra Høvdingen.
Jeg satt i bladhaugen min til det var på tide å krype til køys.  Ingen fasting på bar, på en tirsdag, og ingen nattmat på gatekjøkken.

En helt vanlig tirsdag.

Åh.  En ny uke uten dansetrening.  Det går helt greit.  Lenge siden jeg har drevet med dansetrening.  Helt siden jeg svingte meg på parketten på Ritchers danseskole en gang på sent 70-tall. Det blir sånn rundt 40 år siden…Så det går nok helt greit uten dansetrening denne uka og.
Som dere skjønner er det Isabell Raad som troner øverst på bloggtopplista. Jeg er skjøvet ned på en 50. plass.

For meg blir det en ny uke uten å arbeide fullt.  Det er godt, for jeg har ikke energi til det. Da jeg kom hjem fra jobb i hvitt i går, var ryggen så vond og kjerringa så sliten at det bare var sofa og pelspledd hele kvelden..  Godt at ikke en ny arbeidsdag venter i dag.
Samtidig er det rart.  Lit tomt å ikke fult og helt være en del av miljøet.  Ringerike Sykehus har vært en veldig viktig del av livet mitt i snart 30 år. Jeg har ikke tall på hvor mange dager, kvelder, netter og helger jeg har tilbragt på sykehuset sammen med gode kollegaer og pasienter. Jeg har med hånden på hjertet vært stolt av-, og glad i arbeidsplassen min. Det er jeg i grunn fremdeles. For selv om jeg ikke arbeider fult, er jeg fremdeles en del av miljøet – og jeg håper jeg klarer å komme sterkere tilbake.
Enkelte kollegaer har blitt venner for livet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tillitsvalgtsvervet har fått meg til å innse at jeg kan få til mer enn jeg tror, om jeg bare tør å kaste meg ut i det. Det har fått meg til å pushe mine egne grenser og virkelig fått meg til å leve utenfor komfortsonen min. Det har jeg hatt så ubeskrivelig godt av.   I tillegg føler jeg at jeg får vist hvem jeg er som person.  Brit helt uten filter.

Verdens Beste Pensjonist. Jeg kunne ikke hatt en bedre vaktpartner enn henne.  Hun var så tålmodig,  støttende, motiverende, flink og helt fantastisk god. Hun ga meg mat hvis jeg ikke rakk kiosken og var der på sekunder når jeg trengte løftehjelp. Vaktene ble aldri det samme etter at hun gikk av med pensjon.  Vi snakket om henne i går, jeg og hun jeg var på lab med.  Vi kan aldri knyte på oss et engangsforkle uten å tenke på henne.  “Plastforklær skal knyttes på ryggen” sa hun surt. (noe jeg er helt enig i ) Mens kollegaen min i går, som utløste kommentaren den gang da er slank nok til å la forklebåndene krysses på ryggen og knytes foran på magen. Verdens Beste Pensjonist likte ikke det…

Ledelsen. Fy søren! Jeg har hatt mange ledere opp gjennom  tiden. Men jeg har aldri følt meg så sett, ivaretatt og satt pris på som det jeg gjør nå. Alt fra Administrerende Direktør, Klinikkdirektør, Avdelingssjef, Seksjonsleder, Seksjonsradiograf, Kontorleder, Rådgiver og IKT radiograf. Absolutt alle som er involvert i ledelsen, og det er mange, er så sinnsykt gode mot oss som jobber “på gulvet”, og dere gjør virkelig alt dere kan for at vi skal ha det så bra som mulig.  Tusen takk for at dere står sånn på og oppriktig bryr dere om oss.
Nei, nå lyver jeg.
Ledelse i dag handler ikke om ivaretakelse, godhet eller å påse at de ansatte har det så bra som overhode mulig.
Ledelse i dag handler om strategisk utnyttelse av arbeidskraftsressursene. Den endringen skjedde omtrent på samme tid som personalavdelingene gikk over til å bli HR-avdelinger.

Jeg kom til kort i en alder av 52.  29 år for full maskin var det jeg klarte.  Det hadde jeg aldri trodd.  Jeg hadde trodd at jeg skulle kjøre på for fult til jeg gikk av som pensjonist i en alder av 67, minst.

Så… hva skjer nå? Hverdagen min er litt roligere. Jeg arbeider ikke vakter for tiden. Trenger ikke reise på jobb i helger og på kvelder og netter.
Jeg har ikke døgn som går i ett lengre med dager fulle av møter før jeg reiser rett på kveldsvakt, hjem rett før midnatt, noen timers søvn og så ut i otta fordi en ny fullsatt dag venter.  På mange måter har jeg fått litt av livet mitt tilbake. Om jeg skal være helt ærlig, føles det litt deilig.
Jeg har arbeidet mye de siste 30 årene. Full jobb, høy vaktbelastning og mye overtid.
Kroppen min er, mildt sagt, utslitt. Jeg har stått på i alle år med en vond rygg, ødelagte albuer og et kne om inneholder mer metall enn beinvev. Så fikk jeg diabetes i tillegg.  Nå skal kroppen min få litt mer hvile.
I tillegg har jeg vært veldig stressa de iste årene. for det har vært så mye jeg må ta meg av, huske på og få gjort.  Lese sakspapirer, både som politiker og tillitsvalgt. Hus og hjem som skal holdes i orden. Voksne barn som fremdeles trenger en Mamma i ny og ne. Gamle Foreldre, og svigerforeldre, venner jeg gjerne vil være til stede for. Døgnet fikk ikke nok timer, og jeg hadde dårlig samvittighet for  alt jeg ikke rakk

Hva fremtiden vil bringe vet jeg ikke.  Jeg håper jeg fremdeles kan bidra på mange områder.  Ha meningsfylte dager og arbeide mer enn jeg gjør i dag.  Samtidig  skjønner jeg at det travle livet som gikk i hundre 24/7 er forbi. Jeg er for glad i livet til å arbeide meg i hjel.  Jeg er som alltid optimist og håper og tror at fremtiden har mye spennende på lur. Jeg er åpen for det meste.

.

Reklame | Nutrilashes

Hei dere!
Isabell Raad er som spådd fremdeles på 1. plass, jeg er på 46. plass etter en hederlig 31.plass i går.

I går satt jeg oppslukt i gamle ukeblader og ni-koste meg. Jeg laget soppsuppe og bakte rundstykker, men eller gjorde jeg ikke stort fornuftig.  Isabell Raad lå i senga og furta fordi hun hadde røket ut av Skal vi danse.  Hun titta bare innom bloggen i kveldinga for å tilfredsstille en av samarbeidspartnerne sine.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå som høsten er her merker jeg hvor mye mindre sminke jeg bruker.  Eller det stemmer vel ikke helt.  Jeg bruker like lite sminke hele året. Men i likhet med Isabell orker jeg ikke klæsje på med masse greier når været er så  trist og surt.  Dessuten regner det jo hele tiden, så da renner sminken uansett. (Takk, Isabell. Nå har jeg en god grunn for å droppe sminken.)

Isabell synes bryn og vipper er det viktigste ved ansiktet hennes, og derfor er hun ekstra påpasselig med å pleie disse områdene.  Jeg stusser litt over ordbruken “Pleie bryn og vipper”. jeg kan ikke huske sist jeg pleiet verken bryn eller vipper. Ikke har jeg snøring på hvordan dette skal pleies heller. Jeg bruker en mascara i ny og ne, men det kalles vel ikke å pleie vippene?  Jeg får svar.  Isabell har brukt “vippe- og brynserumet som heter Nutrilashes. i flere måneder, og hun kan ikke forestille seg at hun noensinne kommer til å slutte med det.
Vet ikke hvorfor jeg plutselig begynner å nynne på et gammelt refreng fra Pelle Parafin og Tramteateret. “Serum, serum sannhet serum stoffet som stadig forsvant. Folk blir så rare i trynet sitt, når de må snakke sant…”

Men tilbake til dette serumet.  Det er noe du kan smøre på bryn og vipper for å få brynene og vippene til å fremstå som fyldigere. Jeg ser helt klart at jeg hadde trengt et sikt serum, for maken til pistrete øyenbryn enn mine finnes ikke.  For serumet stimulerer hårvekst, og hvis jeg bruker det får jeg sikkert like flotte og buskete øyenbryn som Gamle Gubben Grå!
Isabell smører det også på vipperøttene sine hver dag for å pleie de naturlige vippene hun tross alt har under all ekstensjonen.

Jeg vet dere stoler på meg og at jeg er ærlig i mine betraktninger over ting jeg kommenterer på bloggen.  Ikke det at jeg har noen samarbeidsavtale, Jeg merker bare innlegget med reklame for å kunne bruke en del ord. Men hvis dette firmaet Nutrilashes ville sende en vareprøve eller tre i min retning ville jeg bli kjempeglad.  Kunne jo alltids prøve det og se om disse kjerringbrynene kan bli skikkelige buste-bryn. (Eller gi de i julegave til Datter og et par nieser.)

Reklame | Vitaplex og Norsk Ukeblad

Så annonsen på Finn i går.  Ei dame i nærheten skulle gi bort ei gammel trekasse med gamle ukeblader fra 1950 tallet.  Det var noen dager siden annonsen var lagt ut, men heldigvis var det ingen som hadde sikret seg skatten ennå. Så vi avtalte at jeg skulle komme og hente bladene i dag.

Da jeg kom hjem med bladene og fikk undersøkt kassa og innholdet nærmere, ble jeg nesten i ekstase.  Jeg har virkelig hentet meg en skatt!!
For det første var det en stor samling. Virkelig mange blader, og mange av dem hadde festlige forsider som jeg skal ramme inn.  Blir fine på veggene på soverommene på hytta.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De kunne det å lage annonser som selger også på 50-tallet. Spørs hvordan de værste feministene tar i mot dette tilbudet. Jeg humrer over gode annonsetekster, mimrer litt barndom og koser meg.  De beste annonsene blir klippet ut.  De skal jeg bruke til noe senere.  Jeg kjenner kreativiteten boble.

Matoppskriftene blir også klippet ut og tatt vare på.  Vet ikke helt om denne retten på “Negertere” er helt politisk korrekt idag.  Tror jeg må endre navn på sjokoladekaka før jeg serverer den…

Gamle Gubben Grå humrer godt fra sofakroken. Han koser seg med gamle klassiske tegneserier.  Her er både Donald, Fia og Finbeck, Knoll og Tott, Nils og Blåmann og mange flere.

Fine illustrasjoner til romaner blir tatt vare på.  Svart-hvitt-bilder av filmskuespillere og andre kjendiser likeså,  Kreativiteten bobler, og jeg ni-koser meg.
Jeg har virkelig funnet en skatt.