Da jeg luftet Charlie Chihuahua den vanlige  kjedelige runden her oppe stakk jeg nesa ned i postkassa for å se om det var noe post. Jeg venter på den sitronskrubben, Ida Wulff narret meg til å bestille. Den som skal få steikeovnen min til å skinne.

Det var pakke til meg.  Men det var ikke fra denne nettbutikken. Det var fra Vibbedille.

Et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde skrevet noe galt i innlegget Skrift på sten….. som jeg skrev tidligere i ddag. Der tok jeg jo for meg et innlegg  Vibbedille hadde skrevet og kommenterte det i kjent stil.  Jeg er vant med at slike innlegg, samme hvor uskyldige de er ment, kan føre til sterke reaksjoner fra toppbloggerne. Konvolutt i posten etter et slikt innlegg… Kan jo være alt fra brevbombe til hvitt pulver..

Brevet ble åpnet med engstelige, skjelvende fingre.  Et øyeblikk lurte jeg på om jeg burde ta på meg hansker og munnbind. Vi har jo fremdeles slikt liggende i et hvert hjem nå for tiden. Jeg er akkurat ferdig med Korona, har liksom ikke så lyst på miltbrann. Det er vel det man kan få av slike brev med hvitt pulver?  Men selv med ekspresspost er det vel umulig å få brevbomber og hvitt pulver fra Stavanger til Hønefoss i  løpet av et par timer?

Vel, innholdet var hvitt. Men ikke akkurat i pulverform.

Det har seg slik at som en kommentar til innlegget Vårrengjøring….. skrev Vibbedille at i stedet for å kjøpe de overprisa vaskemidlene Ida Wulff reklamerer for burde jeg heller kjøpe svamper fra Kina.  Disse svampene skulle være fantastiske til bad og dusj. Riktignok ubrukelige til å skrubbe steikeovnen med, som jo er den jeg vil ha ren. Men Vibbedille hadde så tro på at jeg ville bli like henrykt over disse svampene som henne, og tilbød meg å sende meg noen så jeg fikk prøve de. Så jeg sa ja, og nå har jeg ingen grunn til å ikke kaste meg over vårrengjøringen selv om sitronskrubben lar vente på seg.