I blogginnlegget Hva er trolling? skrev jeg et sitat av Paul Claudel Bunny hadde brukt i sitt innlegg. Sannhet har ingenting å gjøre med antallet mennesker som er overbevist! I en bisetning skrev jeg at jeg kanskje ikke burde sitere akkurat Claudel. Jeg utdypet ikke hvorfor i det innlegget, det ville fort bli et veldig langt innlegg, og også godt utenfor temaet for innlegget som var trolling på nett.
Paul Claudel kan ikke beskyldes for å være et nettroll. Han var født i 1868 og døde i 1955, lenge før både internett og nettroll var oppfunnet. Grunnen til at jeg føler litt berøringsangst, eller kanskje snarere motvilje mot å sitere han er at han var en forfatter og diplomat med politiske tanker som hørte hjemme langt ute på den politiske høyresiden. Som alle vet befinner jeg meg relativt langt til venstre på den politiske arenaen.
Selv om han var en konservativ av den gamle skolen, var han åpenbart ikke fascist. Hans reaksjon på nazistenes antisemittisme var helt utvetydig. Han forfattet et åpent brev til World Jewish Conference og fordømte i 1935 de tyske Nürnberglovene som «avskyelige og stupide».
Nürnberglovene (på tysk die Nürnberger Gesetze) var rasistiske lover som ble enstemmig vedtatt av den tyske riksdagen 15. september 1935. Med dette nedfelte nazistene antisemittismen i lovverket på en helhetlig måte.
Han var også behjelpelig under krigen til å med å tilrettelegge jøders flukt fra Vichy-Frankrike. Claudel gjorde kjent sitt sinne mot Vichy-regjeringens antijødiske lovgivning, noe som førte til at regjeringen gjennomsøkte huset hans og holdt ham under oppsikt.
Men det er ikke for sin motstand mot antisemittismen på sine eldre dager Paul Claudel er kjent. Det er som forfatter og diplomat.
Under en vesper i Notre-Dame de Paris den 25. desember 1886 gjennomgikk han en religiøs omvendelse og ble en brennende katolikk. Han skrev dramaer og lyrikk preget av religiøs mystikk,
Før han slo inn på den diplomatiske løpebane, vurderte han alvorlig å tre inn som munk i et benediktinerkloster.
Som diplomat var han først som visekonsul postert i New York City i 1895, deretter i Shanghai, Peking, Tientsin, Frankfurt am Main fra 1911 samt Hamburg. Deretter var han fra 1916 minister i Rio de Janeiro, i København fra 1919, i Tokyo fra 1921 og i Washington fra 1926. Rimelig bereist når vi tenker på at dette var på slutten av det 1800 – og begynnelsen av 1900 tallet.
Han var broren til skulptøren Camille Claudel. Men jeg er usikker på hvor nære de to søsknene var. Han fikk henne tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus i mars 1913. Der tilbragte hun sine siste 30 leveår. I løpet av de 30 årene besøkte han henne 7 ganger.
Camille Claudell er også en interessant person. Kanskje kommer det et innlegg om henne senere.