Gamle Gubben Grå driver og styrer med kjeler og panner på kjøkkenet. Snart blir det mosakka, gresk salat og pitabrød. Etter planen min skulle jeg nå sitte ved bordet i spisestuen og brettet servietter. Det var I det minste det jeg hadde planer om da jeg skrev innlegget Gamle verdier på vei ut?tidligere i dag.
Det siste jeg har lyst til akkurat nå er å brette servietter! Jeg kom garantert heller ikke til å få det til i det humøret jeg er nå. Tipper serviettene enten hadde blitt krølla samnen eller blitt revet i fillebiter. Jeg er sur, og tålmodigheten min er snart brukt opp. Det er helt klart ikke dagen for serviettbretting!
Jeg er så utrolig lei. Gipsen på det høyre beinet føles som et fengsel, en fotlenke eller sånn diger jernkule som tidligere tiders fengselsfanger vandret rundt med. Eller de vandret ikke så langt, og det kan heller ikke jeg. Har jo ikke lov til å trå på beinet en gang.
Kan ikke bare ta ned meg Charlie Chihuahua og gå en runde rundt kvartalet. Kan ikke dra noe sted uten å ha med Gamle Gubben Grå, eller noen andre som sjåfør. Føler meg som i et fengsel. Og ja, jeg vet at det er andre som har det langt verre enn meg, men det er mager trøst i dag. Jeg har lyst til å være sur!
Jeg prøvde å “stikke av” i sted. Tok med meg rullatoren og potta med koriander fra kjøkkenbenken og kom meg ut. Turen gikk helt til krydderhagen i enden av rampa Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå har laget fra tramnen og ned på gårdsplassen. Fikk plantet korianderplanta. Da jeg var på vei opp rampa igjen sto en flirende Gubbe der og fotograferte kjerringa. Han kan være glad jeg ikke bruker krykker! Det hadde vært bedre slagvåpen enn den hersens rullatoren.
Nei det blir ikke serviettbretting i dag. Jeg skal være sur, i det minste til det kommer mat på bordet.
Med gips må man være tålmodig ja. Føler med deg. Godt å få lov til å være litt sur da 🙂
Takk jeg har klart meg relativt bra, men i morgen starter jeg på femte uka med gips og det begynner å slite litt på humøret.