Denne ukens planer….

Reklame 3 reklamelinker

 

I går var jeg helt nede på en 95. plass på bloggtopplista så her må skjerpings til.  Isabell Raad kom på toppen av lista ved å dele programmet sitt for denne uka. Hallo. Alle vet jo at hun er med i “Skal vi danse” og dermed trener dansing hver dag.  Det må da være mye mer spennende og få greie på hva ei 50% sykmeldt kjerring på 50+ bruker uka til. Så nå deler jeg mitt ukeprogram – og kommer til å suse oppover bloggtopplista. sann mine ord!

MANDAG

05.30 – 06.30 Vekke Yngste Sønn/ arbeide med blogg
06.30 – 07 Kjøre Yngste Sønn på jobb
8-15 Arbeide som radiograf.
(Jeg starter altså dagen min 4 og en halv time før Isabell våkner til live og begynner å arbeide med sin blogg rundt klokka 10..
Og mens jeg gjør meg ferdig med lunsj og siste økt på jobben har Isabell dansetrening fra 12 – 15)
15.30 Plukke opp Yngste Sønn og kjøre han hjem i håp om at Gamle Gubben Grå snart kom hjem slik at  de to kunne reise til Høvdingen og hjelpe han med noe.
16.00-16.50 Handle mat.
(Dette var alt jeg rakk men Isabell hadde hele tre møter i leiligheten sin om oppussingen håndverkerne holder på med)
17.00 – 18.00 Lufte Kjøteren og Charlie Chihuahua.
18.00 -18.30 Innom Kiwi ent lite ærend for Yngste Sønn
18.30 – 19.00 Lage middag.  Tok det lettvint i dag. Pølser i lompe/ brød
19.00 – 19.30 Spise middag
(Mye kjedeligere enn Isabell som gjorde to samarbeid .  Hva vil foresten det si?)
Kvelden tilbragte jeg på terrassen sammen med Gamle Gubben Grå, mens Isabell hadde middag med jentene.

TIRSDAG

05.30 -06.00 Få Yngste Sønn på jobb. (I dag skulle han begynne 06.00, og Mamma stiller selvsagt som sjåfør)
06 – 07.00 Arbeider med sosiale medier (Some) dvs sjekker facebook, leser litt blogger, sender noen meldinger til Rødt medlemmer roser leserinnlegg, og kommer med kommentarer i forskjellige nettdebatter
07.00 – 07.30 Kiwi åpner og jeg er først i køen, kjekt å få unna dagens handel
07.30- 09,00 Blogger og spiser frokost. Sjekker nettaviser. En ekstra tekopp.
(Nå står Isabell snart opp for å jobbe med bloggen og tømme mailboksen. Jeg vurderer å ta en liten strekk på sofaen etter frokost. Tømme jobbmailen skulle jeg og ha gjort etter ferien.  Ha en lang og gos kontordag. Det får bli i morgen, for i dag er jeg ganske sliten)
11.00 Legetime + hente medisiner
(Isabell har vippetime klokka 13. Vi er i grunn ganske like. Legetime 7 vippetime. Det blir jo nesten det samme)
12.00 -15.30 Husarbeid / sofaen Vi får se hvordan formen er.
Isabell skal lunsje med en venninne klokka 15. Hvem spiser lunsj klokka 15? Da er det jo snart middagstid?)
16.00-18.00 Møte i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd. Siste møte med “gjengen” før valget
(Mens jeg er opptatt med politikk klarer Isabell både å flytte inn der hun skal bo midlertidig og ha negletime. Snakk om effektiv dame! Hvem setter av EN time tilå flytte? Jeg pleier å sette av ett par dager – minst!)
Etter hovedutvalget orker nok ikke jeg stort mer.  Men Isabell skal både ha telefonmøter og arbeide med et henmmelig prosjekt.

ONSDAG

05.30 -07.00  Få Yngste Sønn på jobb. Arbeide med sosiale medier.
07.00 – 15.00  Kontordag.
(Isabell er opptatt med “Skal vi danse” når hun får stått opp)
På ettermiddagen skal jeg hverken sugnere det sykeste som noensinne har skjedd meg eller ha ferie.  Det overlater jeg til Isabell.  Jeg skal forhåpentligvis orke å gjøre litt husarbeid, kanskje signere noen leserinnnlegg, delta i noen debatter på nett,kose meg i kurvstolen på trammen eller kurvgyngestolen på terrassen eller bare sløve på sofaen

TORSDAG

05.30 – 06.30 Få yngste Sønn på jobb.
08.00 – 16.00  Møtedag i Drammen
18.00 – 19.00 Møte med kornbønder i kornsiloen (politikeroppdrag)
(Må davære mye mer spennende enn Isabell som er på høstlanseringen tilTV2 i Bergen)

FREDAG

05.30 – 07.00  Få Yngste Sønn på jobb.
Resten av dagen har jeg ingen planer!!!!
(Isabell skal fly hjem fra Bergen, ha dansetrening og jobbe med det hemmelige prosjektet sitt)

LØRDAG

11.00 – 15.00 Valgkampstand
(Isabell skal på dansetrening)

SØNDAG

INGEN PLANER!!!!
(Isabell skal på dansetrening og arbeide med bloggen)

Jeg kommer selvsagt til å arbeide med bloggen min i ledige stunder. Også med sosiale medier og delta på nettdebatter, husarbeid ,så hadde jeg vært deg – følg med på bloggen min! Livemitt er da minst like spennende som Isabell Raad.
Isabell har reklameinnlegg for en topp, en jeans og ett belte.  Da kan ikke jeg være dårligere

Bukse//Topp//Belte

 

Kvelden ble som forventet

Hverdagen er tilbake. I dager det tilbake på jobb.  Kalenderen er full av avtaler denne uka,, og Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen.
Isabell mener kvelden, og da mener hun lørdagskvelden, ikke ble som planlagt.
Min lørdagskveld var rolig som forventet.  Ett glass vin og litt politisk debatt på PCn
Isabell er sliten etter en uke full av sosial aktivitet og trening til “Skal vi danse”.
Jeg er ganske uthvilt. Har kommet meg etter turen til Trøndelag.

Men selv om Isabell hadde hatt en slitsom uke, måtte hun jo på Findings i helga!!!
Jeg måtte google for å finne ut hva Findings var. Det var en festival på Bislett. Jeg var ikke der- heldigvis.
Isabell tok det helt ut på fredag. og ble enda mer sliten.
På lørdag fristet det mest åbare bli hjemme, ligge rett ut og se på serier.  Men hun stålsatte seg og kom seg på festival fast bestemt på at det ikke skulle drikkes alkohol. Hun ble kvalm bare med tanken.
Hun holdt ut på festival maks en halv time før hun tuslet hjem til Mamma, fikk i seg litt mat og flata ut før midnatt.

Hun har inngått en avtale med dansepartneren sin om å unngå fest frem til premieren.  Det vil si to uker. Ja et glass vin eller tre går jo greit, og så må de jo feste litt på TV2 lanseringen i Bergen denne uka, men ellers ikke noe festing på to uker.

Jeg har vært ute en vinternatt før.  Hørt folk si aldri mer alkohol.  I det minste ikke i år, og så se de synge estiske popsanger på et diskotekgulv bare timer senere- og ja. Det var alkohol med i bildet.

Jeg, jeg skal ikke drikke vin før i kveld.  Hadde ikke drukket Rødvin hele ferien og kjøpte ei flaske på fredag.  Tok et lite glass på fredag, et lite glass på lørdag, og et lite glass i går.  Fremdeles er det litt igjen på flaska. Neste helg er det eddik, så det blir nok et lite glass i kveld og.  Men da, da tror jeg ikke det blir alkohol på meg på noen uker.

RINGE eller RIKE

Gamle Gubben Grå og jeg satt i bilen. Vi skulle ut på tur med hundene. Gamle Gubben Grå kjørte og jeg satt å skrev meldinger med en danske som vil leie hytta vår i jula.  Plutselig fikk jeg en melding fra en jeg ikke kjenner så godt, han er en av de som sloss for å bevare Hønefoss skole.

Jeg trodde dere var redelige i Rødt – og så viser det seg at dere har antagelig har plassert en muldvarp i ett av de andre partiene. En som har som oppgave å ødelegge dette partiet innenfra.

Jeg ble litt satt ut.  Hva har skjedd nå?  Det skal ikke så mange feiltrinn til fra ett av Rødt sine medlemmer før vi raser nedover på målingene og ikke får det valg resultatet med to helst tre faste medlemmer i kommunestyret. Disse Hønefoss skole aktivistene heier på oss, Senterpartiet og SV som har et klart standpunkt for å bevare skolen. Å miste deres tillitt nå i innspurten før valget ville være katastrofalt.

Vedkommende hadde sendt med en lenke, og jeg trykket på den med hamrende hjerte.
Det var et nytt leserinnlegg fra Høyres ordførerkandidat som nettopp var blitt publisert på nettavisen til lokalavisa,  Dere husker kanskje at jeg for en stund siden fortalte om at han ikke likte lokalavisens valgomat?
Da skrev jeg et leserinnlegg med noen spørsmål om barnefattigdom som han tok opp. Hadde han endelig tatt seg bryet med å svare meg?

Der ble jeg skuffet. Ingen svar.
I stedet tok han for seg problemet med at Ringerike er en lavinntektskommune.  Gjennomsnittslønna i kommunen ligger på 85% av gjennomsnittslønna i Norge. Innbyggerne har dårligere kjøpekraft, noe som går utover handels- og service næringen i kommunen og gir økte sosiale forskjeller.  En kjent problematikk, men hvordan skal vi politikere ta tak i den utfordringen. Her har forskjellige politiske partier gjerne forskjellige løsninger.
Spent leste jeg for å se hva som var Høyres løsning på den utfordringen.

Dessverre ble jeg like klok.
Han kom ikke med en eneste løsning på utfordringen.  Det virket mest som han mente det var noe feil med befolkningen. Som om løsningen var å deportere de fattige og importere rike mennesker i stedet.

Den som sendte meg meldingen delte mitt syn.
Men kors på halsen Høyres Ordførerkandidat, som jeg i forkant av valgkampen er mitt tips på hvem som blir vår nye ordfører, er ikke en spion fra Rødt som har i oppgave å ødelegge Høyre innen fra.
Det kan bare virke sånn

Hussalg….

Neida. Jeg skal ikke selge Drømmehusetog flytte inn i en lavvo. Selv om jeg sov utrolig godt der her om natten..
Det er selvsagt Anna Rasmussen der oppe på toppen av bloggtoppen som fremdeles skal selge huset sitt.

Det er et fantastisk hus. Jeg har selvsagt klikket meg inn på annonsen. Det er lenke i innlegget hennes.  Ikke helt min stil, men du verden for et hus. Så har du 7 millioner og lyst til å flytte til Søgne hadde jeg ikke nølt med å slå til.
Når jeg sjekker Søgne på Finn er det flere flotte funkisboliger til salgs der, og de ligger vakkert til alle sammen.  Anna Rasmussen sitt er et av de dyreste. Også ett av de største med egen utleieleilighet.  Men mange av de andre er og utrolig fine og noen millioner rimeligere.  Så hvis du har de 7 millionene og kan tenke deg Søgne, sjekk et par andre hus og. ..

Jeg blir jo litt nysgjerrig på hvorfor de selger et slikt flott hus.  De har tre barn hvor to fremdeles går i barnehagen så jeg ser ikke helt for meg at de er i deg kategorien for å flytte i leilighet fordi ungene har flyttet ut.   De selger og huset hennes i Stavanger.  Det er ikke lagt ut for salg ennå, så da har jeg ikke vært inne på finn og snoka der.  Men jeg undres på hva hun nå har planer om. Hun holder kortene tett til brystet.
Men jeg regner med at hvis jeg følger med på bloggen hennes (gjesp)får jeg svaret om en stund.

Disse bloggene bør du lese….

Jeg er flink til å kommentere toppbloggerne. Ha et kritisk blikk på den bloggeren som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista. Jeg ble utfordret for en tid siden om å skrive lignende innlegg om bloggere litt lengre ned på lista.   Sånne mer vanlige bloggere… Jeg har lekt meg litt med den tanken en tid.  Og her kommer min anbefaling av tre blogger som enn så lenge ikke har nådd helt opp til toppen ennå. Tre blogger jeg prøver å få med meg alle innleggene til.  Som jeg virkelig koser meg med.

Vi har på 32. plass på bloggtopplista i dag Vibbedille som vel i grunn først og fremst er en strikkeblogg.  Jeg strikker ikke så mye lengre, men når jeg ser bildene hennes av garnnøster i flotte farger skal jeg si jeg får lyst til å strikke.
Innledningen, heddingen på bloggen til Vibbdille liker jeg og veldig godt. “Tante er fortsatt gal”  Den tror jeg samtlige av mine 7 nevøer og nieser enten de befinner seg i Norge eller California kunne skrive under på når det gjelder meg…Ellers deler Vibbedille små glimt fra hverdagen slik vi alle kjenner den, men med en positiv vri.  Jeg blir alltid glad når jeg leser bloggen til Vibbedille.  Du burde lese den du og!

På 47. plass på dagens liste er en av mine andre favoritter Mammapaahjul hvis du ikke leser denne bloggen ennå anbefaler jeg den på det varmeste.  Her møter du ei dame fylt av så mye pågangsmot, livsvilje og varm humor at du blir glad i dama fra første innlegg.  Bakteppet er alvorlig sykdom, men dama er så mye mer enn bare sykdommen.  Hun tar oss med på jentekvelder med bobler, i dag er hun på konsert. I sommer fløy hun paraglider.
Samtidig er det så sårt. Hun dør langsomt fra sine fire barn. Kan ikke lengre plastre skrubbsår til treåringen, eller lære tenåringene å stå på vannski.  Hun er fanget i sin egen sykdom. Det er sårt og vondt å lese.  Ikke minst fordi hele bloggen bobler av livslyst og humor. Les, smil og gråt.

Den siste bloggeren jeg vil nevne er selveste Janne Nordvang  jeg egne med at alle kjenner Janne Nordvang som for tiden er på 60.plass.  Måsakjerringa fra måsahuset som deler sine fine øyeblikk med oss hver søndag og noen ganger midt i uka.  Som lærer oss å innse at livet er fult av små øyeblikk verdt å ta vare på. Janne finner en ting minst hver eneste dag.  Hverdagsgleder vi alle omgir oss med. Les og kos deg.

Det finnes utrolig mange andre blogger jeg klikker innom nå og da, og som er med på å gi dagen min gleder.For tiden er disse de tre som står øverst på min liste, men slik varierer jo  Det er sikkert også mange helt fantastiske blogger jeg ikke kjenner til.

Kritikk er bra.

Jeg liker ulikheter.  Tenk så kjedelig det hadde vært om vi alle var kliss like.  Om vi alle gikk i de samme klærne. Spiste den samme maten. Leste de samme bøkene. Så de samme filmene. Hørte på den samme musikken. Hadde de samme meningene.  Hvordan hadde en slik verden vært?  Kjedelig, ja.  Men hvordan hadde et slikt samfunn utviklet seg? Hadde det utviklet seg i det hele tatt, eller bare stagnert, stoppet opp.? Et samfunn hvor alle tenker likt gir ikke mye rom for nytenkning.

De beste politiske diskusjonene har jeg med flinke politikere fra andre partier. Når jeg lytter til deres argumenter, prøver å bruke deres fokus til å argumentere for mitt ståsted. Møter deres meninger på alvor og med respekt, men forklarer hvorfor jeg likevel mener mitt standpunkt er det mest hensiktsmessige.  Selvsagt har vi diskusjoner også innad i eget parti, men vi har jo innerst inne samme grunnholdning.
Det farligste som kan skje er at politikk kun debatteres i et ekkokammer hvor alle tenker likt, og annerledes tenkende ikke hører hjemme.

Når jeg tenker politikk er det når jeg leser noe jeg er ravende uenig i at jeg griper til tastaturet. Ikke for å fortelle min politiske motstander at vedkommende er mindre begavet, men rett og slett for å argumentere for mitt syn.  Man debatterer, og det er noe vi politikere elsker.

I bloggverden føler jeg at det er litt omvendt.
Der griper man til tastaturet når man leser noe man er enig i. Det er selvsagt positivt.  Det gjør noe positivt  med en  å få positive tilbakemeldinger på det en skriver, med meg og.  Og jeg ønsker selvsagt ikke at folk skal slutte med å skrive hyggelige kommentarer og gi folk positive tilbakemeldinger.
Men noen bloggere og andre influensere kaller alle som ytrer en kritisk røst for hets, eller mobbing. Uenighet eller motargumentasjon tåles ikke  Kritiske kommentarer blir slettet.  Bloggen skal fremstå som et ekko-kammer hvor alle roper Halleluja og bloggeren kan sole seg i glansen fra alle tilbederne Å få ros er positivt.  Men og aldri bli motsagt, aldri bli korrigert, aldri bli møtt med en negativ kommentar er det sunt?

Kjære leser, skulle du lese noe på bloggen min som provoserer deg, eller som du er uenig i – så kommenter det gjerne. (Men slutt ikke å gi positive tilbakemeldinger hvis du føler for det.)

Jeg vet at det er mange hekser og troll i kommentarfeltene, og det er ikke de jeg forsvarer.  Det går an å gi kritiske tilbakemeldinger på en høflig og dannet måte. Jeg ønsker bare å si at all uenighet er ikke hets.
Fordi om noen mener noe annet enn deg, og gir uttrykk på det på en grei måte så er ikke det hets, og du har heller ingen grunn til å bli krenket.
For vi lever i de krenkedes tidsalder.  Mange føler seg krenket, mobbet, trakassert for den minste fille ting.  Mange tar seg selv utrolig høytidelig, og har i liten grad selvironi og selvinnsikt.   Jeg tror ikke det er så sunt og leve med et oppblåst selvbilde høyt hevet over virkeligheten.

.

 

 

Er du stolt av barna dine?

Du synes kanskje spørsmålet i overskriften er litt merkelig. Selvsagt er vi vel alle stolt av og glad i barna våre.
Vi klapper og fotograferer når de tar sine første skritt, tørker en tåre når de sier “ma-ma” eller “pa-pa” for første gang. og føler en intens stolthet når de står der sammen med de andre barnehagebarna og synger Santa Lucia med høye barnestemmer.
Selvsagt er vi stolte av barna våre.

Det er i grunn ikke småbarnsforeldre og mamma-bloggere jeg henvender meg til med dette innlegget.
Barna mine har for lengst tatt sine første skritt, og det er lenge siden jeg fulgte de til første skoledag med stolthet i hjertet og klump i halsen. De er alle tre i tyveårene. Og spørsmålet mitt går mest til dere som har voksne barn eller barn som er i ferd med å bli voksne. Er dere stolte av barna deres?
Og merk deg, jeg spør om du er stolt av – ikke glad i. Det er et helt bevisst valg av hvilke ord jeg bruker. Jeg tar som en selvfølge at de aller, aller fleste foreldre  er glad i barna sine.  Men er du stolt av dine voksne barn?

Mens barna våre vokser opp har vi så mange ønsker og drømmer for dem.   Vi ønsker at de skal lykkes i livet. Vi ønsker at de skal ha masse venner, en god barndom og en glad ungdomstid.  Vi ønsker at de skal lykkes på skolen og eller i sport.  Vi drømmer kanskje om at de skal gå i våre fotspor, bli arkitekt som Pappa eller lege som Mamma eller vi drømmer om at de skal nå lengre enn det vi selv klarte, nå de mål vi selv satte oss men aldri klarte å nå opp til. Ta den utdanningen vi drømte om eller vinne Norgesmesterskapet i friidrett der vi selv bare ble nummer 8.

Så vokser barna opp og det viser seg at de har sine egne ønsker og drømmer.  De setter sine egne mål. De former sine egne liv. Kanskje blir det verken idrettskarriere eller universitetsutdanning.  Hva da? Er du fremdeles stolt av barna dine?

Jeg vet om voksne mennesker som hele livet søker etter annerkjennelse fra sine foreldre.  Som hele sitt voksne liv, og store deler av barndommen har søkt etter aksept hos sine foreldre for at de er bra nok akkurat slik de og livene deres ble.  De menneskene jeg tenker på lever helt vanlige liv med jobb, hus, hjem og familie.  Men de klarte aldri å innfri de urealistiske drømmene og forventningene foreldrene hadde.
Så jeg spør deg igjen.
Er du stolt av barna dine?

Jeg er utrolig heldig. Jeg har fått tre flotte barn som har vokst opp til å bli tre unge voksne det er lett å være stolt av.
Datteren, flott ung kvinne i slutten av 20 årene. Bartender, servitør og et ordentlig arbeidsjern. Arbeider gjerne 200 arbeidstimer i måneden.  Kreativ som få, pusser opp og fikser i leiligheten hun leier. Boblende full av liv og en blendende skjønnhet hun ikke har arvet fra meg.
Eldste Sønn.  En stor vennlig kjempe som rager ett hode over meg, og jeg er 175 cm på strømpelesten.  En ung mann som er født med flere utfordringer enn mange andre. Som en gutt med Asperger så han litt annerledes på livet enn sine jevngamle. Arbeider som varepåfyller i en matbutikk, og bor i egen kommunal leilighet.  Sender snap av hjemmelagete middager og stiller alltid opp med hjemmebakt kake når noen har bursdag.
Yngste Sønn. Blikkenslagerlærling og en arbeidskar som ikke er redd for å ta i et tak.  Utrolig nøyaktig og flink i de arbeidsoppgavene han påtar seg. Og litt av en eventyrer. Skatebordferie i Paris, Hengekøye i Hyde-Park (er vist ikke lov…), leker statuen i Rio på toppen av Pipestein, bestiger Koreas høyeste fjell, og har bare så vidt fylt 22.

Som du ser. Tre ganske så vanlige norske unge voksne. Men i mine øyne er de unike og fantastiske, og jeg er utroli stolt av dem. Jeg gleder meg til å følge dem videre.
Er du stolt av barna dine?

 

 

 

Nå er Gamlehytta lagt ut til leie…..

Anna Rasmussen som før var “Mammaen til Michelle”, ja hun er jo fremdeles mammaen til Michelle går jeg ut i fra, men du skjønner sikkert hva jeg mener.  Altså Anna Rasmussen troner øverst på bloggtopplista i dag.  Jeg er på en 67.plass.  Anna Rasmussen skal selge huset. Drømmehuset i Søgne er lagt ut for salg.   Vi skal IKKE, jeg gjentar IKKE selge Drømmehuset. Men i går la jeg ut hytta vår på fjellet til leie.  Vi tenkte vi kunne prøve og leie den ut i noen helger og uker når vi ikke bruker den.  Dele på godene.

Huset til Anna Rasmussen er en stor moderne bolig med utleiedel.  Den har en prisantydning på over 7 millioner.
Hytta vår er gammel, vi pusser gradvis opp,  Sen har enkel standard. Du må ha med vann eller hente vann i brønn på sommeren eller smelte snø om vinteren.  Et solcelleanlegg gir nok strøm til noen lamper. Maten lages på tre propanbluss. Eneste varmekilde er en peis-ovn.  Utedoen ligger langt nede i lia.
Vi har lagt oss på en rimelig pris. 900 kroner for ei helg. 1.200 kroner for ei uke.  Hytta ligger i nydelig turterreng. Barnevennlig med bilvei helt frem.
Bare å si i fra hvis du har lyst på en tur til Valdres.

Gullsnutten antrekk…..

Jeg var i Gjøvik i går.  Men siden jeg ikke er noen You-tuber så var jeg selvsagt ikke på Gullsnutten.  Jeg var på Cirkel K, og klokka var vel rundt 03.00… Få  You-tubere der på den tid av døgnet.
Det er Isabll Eriksen som var på gullsnutten, og sikkert flere med henne.
Isabell Eriksen poserer i antrekket hun hadde tenkt å ha på seg. Et hvitt antrekk som er så gjennomsiktig at hun må droppe undertøyet, skriver hun. Falt litt av der… Det er altså ok å vise pupper og underliv under et gjennomsiktig antrekk, men feil å vise BH og truse?

Vel, nok om det. Ingen vei utenom. Kjerringa må ut og ta anntrekksbilder. Så får dere gjette om det er med eller uten undertøy…

Trio på 3. Natr 3….

Til dere som lurer på bloggtopp-innlegget mitt i dag, det kommer, det kommer. Men siden det er et innlegg som krever fotografering av kjerringa må jeg bare en tur til frisøren først…..

Tilbake til ferien vår. Etter at vi ble gode og Mette meldte spørsmålet seg. Hva gjør vi nå?  Klokka var nesten 20, og vi hadde sagt til hundepasserne at vi kom hjem i løpet av det neste døgnet.

Vi bestemte oss for å sette kursen hjemover. Ta gode stopp og kanskje en power-nap på turen. Jeg lanserte og ideen om å ta bilder sv alle de flombelyste kirkene vi kjørte forbi. Dere vet jo mon fasinasjon for kirker….

Jeg ville starte med å ta bilde av Nidarosdomen som vi hadde parkert like ved. Men de andre mente at det fikk bli et avstandsbilde. Sist vi var i Trondheim brukte jeg 5 timer på å studere Nidarosdomen nærmere….

Vi dro av sted og innen vi var ferdige med Dovrefjell hadde vi måtte stoppe for elg i veibanen hele tre ganger. Fikk ikke noen gode bilder men fine naturopplevelser.

På Dombås ble det et lengre stopp. Vi måtte skifte en lyspære på bilen. Det ble plutselig litt mørkt over Dovre.

Mens mannfolka var opptatt med bilen snek jeg meg opp og tok bilde av kirken på Dombås. En flott korskirke.

Veien nedover E6 gikk i jevn fart. Å stoppe for å fotografere kirker viste seg å ikke være en prioritert oppgave. Men et sted i Gudbrandsdalen gjorde Gamle Gubben Grå et unntak, og stoppet ved Sel kirke. Det kom nok mest av at det lå en litt hissig trailer nærmest på bakre støtfanger.

Vi kjørte hele natta med jevnlige stopp for påfyll av kaffe og tissepauser.

Klokka 05 hadde vi kjørt Eldste Sønn hjem og svingte inn på gårdsplassen hjemme. Yngste Sønn møtte oss glad på trammen. Nå slapp han å sykle til byen for å rekke bussen. Jeg var jo kommet hjem og kunne kjøre han til Botilrud før 06….

Etter den kjøreturen var der utrolig godt å finne senga, og jeg sovnet vel før hodet traff puta.