Hvis du følger bloggen min jevnlig har du funnet ut at jeg har forsøkt meg med et par reklameinnlegg. Det var den der potetpressa og et par andre innlegg. Nå som jeg begynner å få et hav av lesere, 420 i går, er det jo et visst potensiale for at jeg kan bli rik.
Jeg ar tenkt på å bruke disse pengene som man påstår skal bli utbetalt på bakgrunn av antall klikk på reklamelenker på litt hverdagsluksus eller gode opplevelser.
I juli tjente jeg 31 kroner.
Så da ble jo spørsmålet hvilken form for hverdagsluksus eller gode opplevelser får jeg for 31 kroner? Ikke biletter til Fosserock. Ingen weekend tur til en eller annen storby (Holder ikke en gang til bussen ned til Hønefoss for Gamle Gubben Grå og meg) ikke en flaske rødvin….
Valget falt på en ost. En god blå-muggost til frokostrundstykket på søndagsfrokosten. Det er søndagsluksus!
Isabell Raad, der øverst på bloggtopplista proklamerer at hun er singel. Slutt med kjekkasen fra London.
Jeg, på 56. plass kan feire sølvbryllup om en drøy måned.
Isabell mener at hun har uflaks med gutter hun faller for.
I så fall må jeg ha hatt utrolig flaks som falt for Gamle Gubben Grå for 30år siden. Men jeg tror ikke det å få et forhold til å fungere dreier seg så mye om flaks. Jeg tror det handler om å arbeide med forholdet og seg selv. For selvsagt er det stunder i de 30 årene hvor Gamle Gubben Grå har irritert meg såpass mye at jeg har hatt lyst til å gi opp. Det finnes nok og tider hvor graset har virket grønnere på andre siden av diverse gjerder. Men det er ikke flaks som gjør at vi har forblitt i forholdet. Det er fordi vi begge ønsker å få dette til å vare. At vi begge ønsker å bli gamle sammen.
Isabell skriver at hun kanskje må se etter andre ting enn hun har gjort hittil.
Jeg vet ikke hva hun har sett etter, men jeg vet at avstandsforhold kan være vanskelig å få til. Det er jo ofte i hverdagene forhold bygges. Isabell er ung og vakker. Hun er blogger og opptatt av å posere.. Av å vise frem en glamorøs livsstil. Det er lett å anta at hun også leter etter en billedskjønn fyr med rett høyde som vil gjøre seg bra på bildene. Kanskje bør hun lete etter litt andre verdier.
Når jeg ser på han halvtrøtte, ubarberte fyren som sitter på andre siden av bordet kan jeg underskrive på at jeg ikke tok Gamle Gubben Grå på grunn av hans blendende skjønnhet.
Isabell mener at “den rette” nok dukker opp når hun minst venter det.
Det tror jeg er en fin innstilling. Jeg tror sjelden man finner den store kjærligheten hvis man er på desperat leting. Har sett nok tilfeller hvor jenter, damer på desperat kjærlighetsjakt roter seg bort i de mest håpløse kjærlighetsforhold. Og her ser jeg en tendens til at jo eldre og mer desperat man blir, jo dårligere valg gjør man. Har noen bekjente som virkelig har rota seg inn i mer problemer enn kjærlighet etter desperat kjæreste-jakt.
Nei kjærligheten dukker opp når man minst venter den.
Ta Gamle Gubben Grå som eksempel. Jeg var absolutt ikke på leting etter noen ny kjæreste. Jeg hadde akkurat blitt dumpet av noe jeg trodde var min store kjærlighet og var fremdeles ikke ferdig med å slikke mine sår. En liten flirt for å krydre hverdagen var ok, men jeg var ikke klar for et langvarig forhold. Mente jeg. Det er tretti år siden til høsten.
Jeg ønsker Isabell lykke til videre. Hun er ei flott selvstendig jente som står støtt på egne bein. Hun finner nok Mister Right når tiden er moden for det.
Så sto jeg der igjen da. Med begge beina godt planta i gjørma og kom ikke av flekken. Jeg fikk en følelse av dejavu. Dette hadde jeg opplevd før. Det kan du lese om her.
Jeg hadde akkurat tatt et fint, eller i grunn ganske dårlig, bilde av bekken vi nettopp passerte. Halvveis i øyekroken så jeg Gamle Gubben Grå trippe forsiktig for å unngå de største gjørmefeltene. Men er man på tur er man på tur, da driver man ikke med slik frøken-tripping. Charlie Chihuahua gikk da lekende lett over det litt gjørmete partiet, så jeg labba etter.
Jeg ropte på Gamle Gubben Grå som gikk noen meter foran sammen med Kjøteren og lurte på om ha kanskje kunne hjelpe meg litt. Og Gamle Gubben Grå trådde støttende til.
Han tok bilde av Kjerringa som forgjeves prøver å få føttene løs fra gjørma og holdt på å gå på trynet.
Og han tok bilde av Kjerringa som missmodig sitter barbeint på en fot på kanten av gjørmehullet og titter på skoen sin langt der nede i gjørmehullet.
Etterpå, når fot og sko var gjenforent, og kjerringa atter var kommet seg opp i stående stilling. Ikke noe vakkert syn. Da, da spurte jeg Gamle Gubben Grå litt forsiktig: “Da jeg sto der med gjørme til langt oppover leggene og ropte på hjelp. Du vurderte ikke om det var noe annet enn fotografering jeg trengte hjelp til?”
I går skulle jeg på apoteket og hente medisiner. Metformin eller Glucophag. Det var helt tomt i esken oppå mikrobølgeovnen. Dama på apoteket måtte bare beklage. Men grossisten var helt tom for disse to medikamentene, og følgelig også apoteket. Hun så litt sliten ut, som om hun ventet på kjeft. Har sikkert svært på det spørsmålet mange ganger de siste dagene. Vel, det var ikke hennes feil. Ingen hjelp i å skjelle ut henne. Jeg spurte om hun trodde jeg ville ha bedre hell på et annet apotek, men hun ristet sørgelig på hodet.
Det er tomt i hele landet, tror jeg. Grossisten håper at de får inn nye tabletter i månedsskiftet….. Her øynet jeg noen sekunder et håp. Det var den 31.7. Månedsskiftet var jo praktisk talt neste dag…. Men så fortsatte hun setningen….. månedsskiftet august september….Hun sa det på en slik måte at det virket som om hun ikke trodde på at tablettene ville dukke opp så raskt som om en måned.
En hel måned uten blodsukkersenkende medisin nå som blodsukkeret snart begynte å komme ned på et akseptabelt nivå. Det hørtes ikke smart ut. Apotekeren så alvorlig på meg og sa: “Du må ta kontakt med fastlegen din før du går tom så han kan bestemme hva du skal gjøre.” Jeg lovet det og forlot apoteket.
Fastlegen hadde selvsagt stengt kontordøra for dagen. Jeg rota fre noen pillebrett fra toalettmappa og jammen fant jeg noen halvfulle brett bak mikrobølgeovnen så jeg hadde nok tabletter noen dager. Dette går greit. Fastlegen ordner opp når jeg får tak i han.
Så begynte jeg å tenke. Hvorfor hadde vi her i Norge kommet i en slik situasjon at vi var helt tomme for disse medikamentene? Dette er de vanligste medikamentene for Diabetes 2, og blir brukt av over 120.000 nordmenn.
Jeg googlet og leser. Og det er nå jeg blir sint. Virkelig sint. For legemiddelmangel i Norge er ikke noe ukjent fenomen. I fjor ble det meldt inn 684 varsler om mangel på medikamenter. I år er det tallet allerede passert, og vi er omtrent bare halvveis i året. Hvorfor? Har vi nordmenn blitt sykere? Spiser vi mere medisiner for alt mulig og litt til? Er det noen maskiner som har kollapset, sånn som maskinen som lager Gastromat?
Nei. Eller mulig vi gnasker mer piller og innbiller oss at vi er sykere. Men det er ikke poenget her. Nei medikamentmangelen – og det er flere medikamenter enn diabetesmedisiber det er eller har vært mangel på. Levaxin hovedmedisinen for 220.000 nordmenn med lavt stoffskifte var det tomt for fra november 2017 til mai 2018. Tilleggsmedisinen Liothyrin som 8.500 i samme pasientgruppe bruker var det tomt for fra august 2018 og minst frem til artikkelen ble skrevet i slutten av februar 2019. Jeg forstår hvorfor apotekeren virket som om hun ikke hadde helt tro på at Metformin, medikamentet jeg trenger skal dukke opp i starten av september.
Hvorfor er det tomt?
Jo. Det er det som gjør meg så eitrende forb… Den viktigste årsaken er store endringer i den internasjonale legemiddelindustrien. De store legemiddelfirmaene selger produksjonsrettighetene til de medikamentene de ikke lengre er interessert i til mindre legemiddelfirmaer med lavere leveringssikkerhet.
Hvorfor legemiddelfirmaene ikke lengre er interessert i enkelte medikamenter er rett og slett at de har for lav fortjeneste på de. Da ønsker de i stedet å prøve å få andre, kanskje nye medikamenter med en høyere fortjeneste inn på markedet. Det er penga som rår.
For de mindre legemiddelfirmaene blir kanskje ordretilgangen litt vel stor. Når også alle land skal ha sine forpakninger og med pakningsvedlegg på sitt språk, blir kanskje de små markedene, leses landene, nedprioritert. Rimeligere å produsere i stort til store markeder. Det er penga som rår.
Problemet med medikamentmangel er av ny dato. Problemet er økende. Man ser en tidobling i løpet av få år. Frem til 2001 hadde Norge et statlig medisinlager, Norsk Medisinaldepot. Norsk Medisinaldepot ble etablert i 1957. Du vet, på den tiden Gerhardsen regjerte og man var opptatt av å bygge landet og etablere velferdsstaten.
Norsk Medisinaldepot ble omgjort til et aksjeselskap og solgt til det tyske selskapet Celesio ag i 2001. Om det var Bondevik 1 regjeringen som fattet den beslutningen, er jeg usikker på. Men kontrakten ble signert på Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet sin vakt.
Celesio ab sin største aksjonær er det amerikanske selskapet McKessom Cooporation. Så også i Norsk Medisinaldepot er det interessene til den internasjonale storkapitalen som rår.
Jeg vet ikke hvem jeg mener har ansvaret for at jeg nå starter en periode på en måned eller muligens mer hvor jeg kan forvente nye helseutfordringer. Er det den internasjonale legemiddelindustrien, kapitalismen eller Jens Stoltenberg? Jeg vet bare at uten disse eller tilsvarende tabletter vil blodsukkeret mitt som nå har stabilisert seg på et nivå legen er fornøyd med atter stige.
Høyt blodsukker, eller store endringer i blodsukkernivået vil føre til at trøttheten og slitenheten igjen øker, og jeg vil antakelig ikke orke å arbeide mer og redusere sykemeldingsgraden.
Senkomplikasjoner ved å gå med for høyt blodsukkernivå over tid er heller ikke lystelig lesing. Spesielt med tanke på at jeg sikkert har levd med udiagnostiserte Diabetes en stund. Kanskje i flere år. Dårlig syn, skader på nyrene, skader på nervene, dårlig blodsirkulasjon til føttene, dårlig sårtilheling, økt fare for hjerneslag og hjerteinfarkt. Dette er den dystre lista over de vanligste senskadene av Diabetes. Risikoen for disse senskadene øker hvis jeg ikke blir riktig medisinert eller på annet vis klarer å holde blodsukkeret mitt på et forsvarlig nivå. Jeg er vanligvis ikke lettskremt, men jeg må innrømme at disse senskadene skremmer meg.
Men jeg skal til fastlegen slik som apotekeren sa. Han ordner opp og skriver ut resept på andre medikamenter.
Jeg leser at Statend Legemiddelverket har innført en nødordning som gjør at fastlegene (eller legevakt hvis fastlegen har ferie) kan skrive ut andre legemidler mot Diabetes 2 som et nødtiltak. Nødordningen gir legene rett til å skrive ut 1 utlevering. Jeg kommer til å få resept på et annet legemiddel.
Men siden Legemiddelverket presiserer at det er et nødtiltak, og kun 1 utlevering tilsier vel det at man ikke bare får samme medikament men fra en annen produsent? Det har forresten apoteket lov å tilby meg på den resepten jeg allerede har. Metformin og Glucophag. Like tomt for begge to.
Nei, det Legemiddelverket er engstelig for er at pasienter som følge av medikamentbytte skal bli overbehandlet og få for lavt blodsukker i stedet. For lavt blodsukker er heller ikke noe å strebe etter. Det kan føre til blant annet bevisthetstap. Slike advarsel fra Statens Legemiddelverk tilsier at de alternative medikamentene jeg og 122.000 andre diabetikere nå kan få utskrevet er sterkere enn de medikamentene vi skal ha.
Alt dette bare for at storkapitalen skal tjene mer penger. For hvem tror du sier de firmaene som produserer de erstatningsmedikamentene? Jo, ganske riktig. De firmaene som har solgt produksjonsrettighetene på mine tabletter til de mindre firmaene som ikke klarer å levere. Disse erstatningsmedikamentene har de en større fortjeneste på, og prisen går ikke ned i krisetider.
Det er storkapitalen som rår, er det rart jeg er RØD av sinne?
God lørdag fininger!
Det ble litt sen kveld for ikke å si natt på oss i går. For i går kveld dukket det opp melding fra Yngste Sønn. Han har vært tre uker på rundreise i Korea og var ventet hjem til kvelds. Flyet skulle lande rundt 22.30,og som den snille mammaen jeg er hadde jeg sendt melding og spurt om jeg skulle hente han på Gardemoen. De landet seint, så jeg trodde Askeladdens siste avgang til Hønefoss var gått. Meldinga lød eh… vi lander på Torp….
For å gjøre en lang historie kort, så reiste Gamle Gubben Grå og jeg til Sandefjord og Torp for å hente to gutter så de slapp en overnatting i hengekøye i kontrolltårnet på Torp flyplass,
Det ble en fin tur i skumringen nedover, og hyggelig å hente to unge menn fulle av historier fra noe som virker som en alle tiders opplevelse, Fjelltur til toppen av Koreas høyeste fjell. Sykkeltur på Jeju, Netter i hengekøye på en helt fantastisk strand. Men det ble sent før vi var hjemme, og klokka hadde passert 02.00 før jeg krøp under dobbeldyna.
Likevel var jeg oppe før klokka 8 i dag – helt av meg selv og uten alarm. Sjelden jeg sover lengre enn til 8, og til uka er jo ferien til Yngste Sønn over, så da er det atter opp klokka 05.30.
Det er ikke alle som kan ligge å dra seg til 10.30 slik som Isabell Raad på toppen av blogglista.
Denne helgen har jeg, i likhet med Isabell Raad ingen planer. Deilig med helt blank kalender. Og i motsetning til Isabell Raad ser jeg det ikke som et problem at jeg må finne på noe. Kanskje jeg ikke har så store krav. Det er nok av husarbeid og hagearbeid å ta tak i hvis jeg skulle kjede meg. Uleste bøker og kurvstolen på trammen frister og, og så må jeg jo snakke litt med den hjemvendte sønn når han våkner til live. 24 timers flytur og jetlag gjør nok at han ikke står opp alt for tidlig i dag.
Isabell sier at Spa frister, det samme gjør en weekend tur.
Joa. Spa frister også meg, men ikke lommeboka mi. Det er en drøy uke til lønning. Men kanskje blir det et bad i det skogsstille tjernet.? Gamle Gubben Grå maser om en weekend tur til hytta. Du vet den med utedoen langt nede i lia. Han frister med at han har kjøpt hvitmaling slik at jeg kan få malt vindus- og dørlistene på kjøkkenet og døra inn til det lille soverommet.
Vel, det blir som Isabell også er inne på greit å ha noen dager hvor man ikke planlegger noe og bare tar det som det kommer.
Isabell forteller at hun hadde en opplevelse her for en tid tilbake som satte henne helt ut. Hun ble stoppet av noen ukjente tenåringer på gaten som lurte på om hun ville kjøpe alkohol for dem. Hun gjorde selvsagt ikke det, og hun skriver at hun blir trist av at så unge mennesker som 14 åringer ønsker å drikke alkohol.
At 14 åringer ønsker å drikke alkohol overrasker ikke meg. Jeg har vært ute en vinternatt før. Det er dumt, helt klart. Og hadde de stilt meg samme spørsmål hadde de fått svar så ørevoksen fløy.
Men jeg reagerer på at Isabell som så sent som på onsdag tilbragte hele dagen liggende i fosterstilling fordi hun var fyllesjuk moraliserer over alkoholens skadevirkninger. At en influenser, en påvirker, som leses av 45.000 følgere hver dag, mange av de under 18 ikke forstår at når hun promoterer et glamorøst liv med fylleturer til Tønsberg og Ibiza, lunsjer med fine drinker på Tjuvholmen og festing på en tirsdag – ja, så er hun et forbilde som får 14 åringer til å føle at de trenger alkohol for å være trendy og in. (Sikkert feil uttrykk – men jeg er en fossil når det gjelder trend-slang ord.) Jeg synes det er trist at Isabell skriver på bloggen at unge ikke må drikke alkohol før de er 18, samtidig som hun promoterer drikking og festing så til de grader. Det er “Gjør som jeg sier -ikke gjør som jeg gjør” og det har alltid funket dårlig når man ønsker å være et forbilde.
Har du noen gang kjøpt deg bolig og sittet og planlagt hvordan du skal ha det? Drømt og fantasert, og sikkert sett det hele for deg. Men når alle planene så skal settes ut i live, så blir det ikke helt som du hadde tenkt. Laminatgulvet i stua ble ikke skiftet ut med stavparkett. Den litt kjedelige blåfargen er fremdeles på veggene på gjesterommet (som har fått mer preg av kott) 12 år senere. Vaskerommet i kjelleren har ikke blitt omgitt til et stort spa-bad med sauna og boblebadekar. Tid og penger har gjort at boligen ble litt annerledes enn du tenkte i de første fantastiske planene.
Der er Isabell Raad øverst på bloggtopplista nå.
Jeg har ramla ned på en 69. plass etter den fantastisk fine plasseringen i går. (Det var nok potetpressa som gjorde susen i går).
Isabell overtok leiligheten sin 1. juli. Og i motsetning til meg som ville ha tilbragt all ledig tid i leiligheten for å pusse opp slik at jeg kunne flytte inn så raskt som mulig, har Isabell bare vært innom leiligheten 4 ganger. Hun har selvsagt betalt profesjonelle til å pusse opp for seg. Og den oppussingen starter nå.
Og det var i forbindelse med denne oppussingen Isabell fikk voksenlivet midt i fleisen.
For som alle oss andre hadde hun drømt og fantasert og laget seg en forestilling av hvordan badet skulle se ut. Hennes bad. Firmaet hun har hyret inn hørte på hennes planer, så på inspo bildene hun hadde laget og det var ingen problemer for dem. De skulle gjerne lage det badet hun drømte om Marmor, gulldetaljer og spesielle løsninger – no problem! Prisen på prosjekt bad kalkulerte firmaet til 450.000 ( og gned seg i hendene.).
Men når Isabell fikk tenkt seg litt om, så fant hun ut at det å bruke nesten en halv million på et bad i grunn var litt mye. Hun har nå bestemt seg for å justere litt på kravene sine og gå for litt mer standard løsninger og mer vanlig interiør. Det skal nok bli bra det og. Drømmen om marmorbadet med gull får hun spare til neste gang…..
Det synes jeg er bra. Det viser at Isabell begynner å bli voksen.
Du kan si mye om Charlie Chihuahua. Han viker ikke langt fra min side. Sitter jeg i kurvstolen på trammen, ligger han på et svart saueskinn ved siden av meg. Enten på trammen eller som på bildet i kurvstolen til Gamle Gubben Grå. Sitter jeg i kurvgyngestolen på terrassen, ligger han på et rosa saueskinn på terrassen eller på pallesofaen. Må jeg på do er han selvsagt med, eller står og skraper klynkende på døra. Om natta deler vi seng og krangler om dobbeldyna.
I går lå jeg på sofaen i stua, og Charlie Chihuahua lå selvsagt sammen med meg på sofaen. Han hadde krøllet seg sammen i teppehaugen nederst i fotenden. Jeg har mye vondt i det høyre beinet. Det som har mer titan enn beinvev i området rundt kneet. Og klarer ikke å ha det i samme stilling for lenge av gangen. Når jeg så flytter på det for å skifte litt stilling føler jeg plutselig en brennende smerte ved ankelen.
Reklame smykker fra PILGRIM. Selv om denne kjerringa har all grunn til feiring, er på en 56.plass på bloggtopplista i dag, er det ikke jeg som har vert ute og festa. Nei, det er Isabell Raad som spontant på tirsdag ble med en gjeng til Tønsberg for en fest, eller event som det heter for oss som er på bloggtopplista. Og når Isabell Raad har vært på fest, ja da må jo Isabell Eriksen bare tusle ned fra topplasseringa og overlate tronen til Isabell.
Når Isabell Raad skrev innlegget sitt i går ettermiddag var hun sliten, bakfull og mente sommeren var over og høsten var kommet. I dag skinner sola fra blå himmel her.
Isabell tenker å sjekke mail, lage et blogginnlegg til og få mammaen sin til å dulle om henne.
Jeg aner ikke hvordan det gikk med mamma-dullingen og mailen,men noe nyttinnlegg dukket ikke opp på bloggen. så antakelig har hun ligget i fosterstilling og sett på serier.
Formen min var helt fin i går. Men så har jeg ikke festet på lenge. Tok et lite glass hvitvin på hytta på lørdag. Det er alt. Unte meg likevel en strekk på sofaen med ei bok i går mens Gamle Gubben Grå lagde middagen.
Isabell reklamerer for et par smykker på sin blogg. Og siden jeg liksom skal forsøke å tjene litt penger på denne bloggen, har jeg funnet frem til noen smykker jeg ønsker meg til bursdagen min i slutten av måneden. Jeg startet jo med dette forsøket med litt reklame på bloggen min her for et par dager siden. I juli, altså i løpet av et par dager, har jeg tjent 32 kroner. Jeg skal unne meg en god opplevelse for det jeg tjener på bloggen… 32 kroner…. det burde kanskje holde til en god ost?
Men se på disse lekre smykkene fra Pilgrim. Ville ikke de passe utmerket til meg?
De røde ring-øredobbene ville være greit synlige i innspurten på valgkampen. Men de røde munnene var jo …helt meg. Skravla går jo om Rødt og Rødt sin fantastiske politikk nå i disse valgkamptider.
