Sophie Elise er på toppen av bloggtopplista i dag. Jeg er på en 79. plass.
Sophie Elise skrev om “Roasten” på Sentrum Scene. Jeg følte meg om ikke roastet, så ble jeg ristet ut av min trygge boble i går.
I mitt forrige innlegg som du kan lese her forteller jeg at jeg har hatt besøk på bloggen og at noen har lagt igjen en link til et leserinnlegg som sto på trykk i gårsdagens lokalavis. I følge dette leserinnlegget er jeg en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme.
Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.
Sterk kost!
Hadde denne karakteristikken hatt en rot i virkeligheten hadde selv jeg ment at jeg burde vært bura inne for lengst. Jeg fremstår jo som Folkefiende nummer en!
Det kan selvsagt ha noe med selvinnsikt å gjøre, men det er lite i denne karakteristikken jeg kjenner meg igjen i.
Jeg er jo ikke en gang kommunist!
Det eneste jeg kan innrømme at kan ha et snev av sannhet er at jeg kan være en støy-terrorist, for får jeg skravla i gang er det vanskelig for andre å komme til orde. .
Vel vitende om at distriktets befolkning hadde fått denne beskrivelsen av meg servert sammen med morgenkaffen kledde jeg meg i rødt og dro til byens torg for å stå på valgkampstand. Dette kunne bli en interessant dag på torget.
Det ble en hyggelig dag på torget, og det var få som var særlig opptatt av min nye rolle som Folkefiende nummer en. Jeg diskuterte nedlegging av Hønefoss skole, opprettelsen av Viken, byplan og elendig kollektiv tilbud. Varm skolemat, leksefri skole og bompenger. Noen hadde selvsagt fått med seg leserinnlegget. Men jeg opplevde kun støtte og at folk så det absurde i leserinnlegget.
En eldre mann jeg har kjent hele livet spurte når den standen jeg advarte mot i mitt leserinnlegg tidligere i uka skulle være. Jeg fortalte han datoen. Da skulle han møte opp, sa han, denne gamle mannen i 80 års alderen. “For da tror jeg det blir liv på torget”. Jeg ga han rett i det, men spurte litt forsiktig hvem side han heiet på. Noen av de eldste blant oss er ofte mer skeptiske til innvandring enn oss yngre. Han knyttet neven, den lille spede gamle mannen, og sa at det var det da ingen tvil om! Sånne holdninger… Han trengte ikke si mer. Jeg minnet om at det jeg ønsket var at det ikke skulle bli et torgslag. At vi som ikke liker slike holdninger oppfører oss sivilisert – selv om vi blir provosert.
Selvsagt er ikke alle like positive til Rødt og Rødt sin politikk. Det hører med. Også i går var det en bortom standen og snakket høyt og sint om folkemord og Pol Pot. Det var ikke meg som fikk skyllebøtta denne gangen, men jeg har vel hørt den før….
Jeg fikk og høre at en annen rød person som på et sivilisert vis hadde tatt til motmæle mot de samme kreftene som står bak gårsdagens leserinnlegg hadde blitt oppsøkt av personer fra dette miljøet som hadde opptrådt truende. Det kan være greit å ha det i bakhodet. Men jeg kan ikke si at jeg er spesielt engstelig.
Som vanlig gikk timene på torget alt for fort. Jeg elsker valgkamp og valgkampstand. Det er nesten enda morsommere enn lønnsforhandlinger. Og i går var det ekstra koselig. Sola skinte, det var masse folk på torget. Mange kjente jeg fikk slått av en prat med. Gamle kollegaer som jeg ikke har sett på flere år fikk en varm klem. Nye kollegaer likeså. Gamle bekjente som det alltid er hyggelig å slå av en prat med og de andre politikerne fra de andre partiene. Vi kan ha valgkamp og kjempe hardt om velgernes gunst, men mellom oss er det som regel en hyggelig tone.
