Bortskjemte kjerring

105.538 barn  i Norge vokser opp i familier med inntekt under fattigdomsgrensa.  Mange av de har hatt en litt kjip sommer og når skolen nå begynner igjen sliter de kanskje med å finne ut hva de skal skrive om når den obligatoriske stilen “Min sommerferie”  dukker opp.

Jeg aner selvsagt ikke hvordan sommerferiene til Maria Erken Høii var.  Kanskje hun og slet med stilskriving på skolen.  Men jeg vet at  når voksenlivet startet i 20 års alderen, startet hun med langt bedre forutsetninger enn klassekameratene fra lavinntektsfamiliene. For når hun pakket opp bursdagsgaven fra sin far på 20 års dagen inneholdt den 130 millioner norske kroner.  Litt mer enn jeg pleier å legge i bursdagspotten til mine barn.

Jeg regnet litt på det. Si at hun la pengene i en pengebinge. Da kunne hun gå og hente seg en årslønn på 2.765.957 kroner hvert år frem til pensjonsalderen uten å gjøre noen verdens ting. Kanskje ikke den største motivasjonen for å få seg en utdanning og skaffe seg en jobb.Vi velger ikke våre foreldre. Det gjør ikke barna i lavinntektsfamiliene, og det gjør ikke Maria Høili. Hun kan ikke noe for at hun er født rik.

Det har gått 16 år siden 20 årsdagen.  Maria Høili er en voksen trebarnsmor på 36 år.
Hun har som alle andre voksne mennesker et selvstendig ansvar for sine handlinger, for hva hun sier, hva hun skriver og hva hun deler på sosiale medier. Får du kritikk for noen av dine handlinger nytter det ikke å komme drassende med “milliardær-arving-kortet” og tro at det trumfer alt.

Maria er en influenser med mange følgere. Et forbilde for mange. Hun lever jo et liv mange drømmer om. Når hun deler noe i de forskjellige kanalene på sosiale medier når budskapet hennes et stort publikum.
Maria valgte å dele en artikkel fra facebooksiden til den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelse. En artikkel som hevdet at en Iman i Egypt har påstått at muslimske menn har lov til å ha sex med sine biologiske døtre. En påstand som ikke har rot i virkeligheten, men som er mange mennesker med rasistiske eller nazistiske holdninger tror på.

Jeg er medlem av et politisk parti mange forbinder med kommunisme. Jeg definerer ikke meg selv som kommunist, men har forståelse for at noen kan kalle meg det. Jeg har et politisk ståsted, og står for det samme hva andre måtte velge å kalle det.
Maria Høili forsvarer og sine holdninger.  Hun skriver i en tråd som oppstår i kommentarfeltet under artikkelen hun deler at “muslimer er en rase med hjerne mindre enn en sjimpanse”  Noe jeg vil kalle en høyst rasistisk uttalelse.
Det samme gjør Sofia Rana, som kaller Marie Høili for rasist og nazist i et par poster hun deler på sin facebookside,

Saken dukket opp i feeden på min fb konto. Kommentert og delt av mange av mine venner i Rødt og sympatisører.  Jeg syntes dette fokuset på at hun var milliardærarving var litt utidig. Påstandene hennes og artikkelen hun hadde delt var jo like usmakelig uansett hvem hun var datter av.  Jeg så og for meg en litt bortskjemt jente helt i begynnelsen av 20 årene som kanskje ikke helt forsto hva hun hadde delt.  Kommentaren om sjimpanse-hjernen kunne tilsi at det var snakk om en ung og litt umoden person.  Jeg fikk litt sånn, “Hugg ikke hodet an henne, hun skjønner ikke hva hun gjør holdning” og tenkte jeg skulle forsvare jentungen.

Så googlet jeg litt.  Jeg måtte jo lære meg litt mer om dama som i grunn var ukjent for meg.
Det første jeg fant ut var at det ikke var snakk om en jentunge, men en voksen kvinne på 36 år.
Jeg fant også ut at hun tross sin voksne alder taklet kritikken fra  Sofia Rana på en lite voksen måte.  I stedet for å gå i dialog eller debatt om du vil med Rana, i stedet for på noen som helst måte forsøke å stille Sofia Rana ansvarlig for sine uttalelser  så fikk hun ektemannen til å ta kontakt med ledelsen i Rødt og true med at ekteparet Høili vil anmelde Rana for netthets og ærekrenkelse samtidig som de vil “forfølge” saken hvis ikke Sofie Rana kommer med en offentlig beklagelse.
Hadde det ikke vært en mer voksen og moden handling å ta kontakt med Rana, fortelle henne at hun risikerte anmeldelse og “forfølgelse” hvis hun ikke kom med en offentlig beklagelse. Ville ikke det være en mer voksen handling enn å “sladre” til Rødt ledelsen?
Bare for å ha det på det rene; Hvis noen føler seg støtt over noe jeg skriver her på bloggen, er det jeg som er ansvarlig for det. Ikke Bjørnar Moxnes.

Sofie Rana har ingen planer om å komme med noen beklagelse.
Så nå er vi mange som i likhet med Rana venter spent på en eventuell rettsak.
En man i Moss som i fylla kalte noen ungdommer for “negere” ble ilagt en bot på 5.000 kroner for å ha kommet med hatefulle ytringer,
En kvinne i 70 årene er dømt til bot og betinget fengsel for å ha skrevet “Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk”  i et kommentarfelt under en fb innlegg om samfunnsdebattanten Sumaya Ali.
Det er forhåpentligvis ikke slik i Norge at millionærarvinger og influensere kan kommer med hatefulle ytringer og at de som tar til motmæle blir dømt for hets og ærekrenkelse.

 

 

 

Hår….

Reklame  parykker fra Adlibris Hårstyling fra Disney Soy, Luna.
Reklame luer fra Cavallo, Levis, Resterøds, Tenson, Rosemunde.  Adlibris

 

Parykk Hjerte//Parykk Heks Mahogni//Parykk Klovn Lang//Skummel Klovnemaske Med HÅR//

Style ditt eget hår, Disney Soy Luna//Parykk Rød Havfrue//Parykk Djevel Halloween//Parykk EnhjØRning

Isabell Eriksen er fremdeles på bloggtoppen med innlegget om at hun har farget håret.  Det er utrolig hvor interessant den hårfarginga er. Men hu ble fin, det er sant.
Jeg er ikke fin på håret. Jeg har ikke en bad-hear-day, jeg har en bad-hear-life. Og nå er de pistrete hårstråene på toppen av skallen overmoden for litt fornyelse.

Problemet er jo, sånn uten om at lønninga først kommer inn på konto på mandag, at når jeg setter meg i frisørstolen og sier ” Finn på noe tøft” så ser frisøren bare rådvill ut. Hva mener denne kjerringa egentlig?  En annen gang utdypet jeg; “Lag en frisyre som matcher personligheten min” .  Frisøren mønstret meg et par sekunder og satte i gang. Og hva fikk jeg?  Jo verdens mest kjipe kjerringfrisyre. Takk for den!  Vurderer virkelig parykk!

Jeg er utrolig dårlig til å forklare frisøren hvordan jeg ønsker det. Og jeg blir like overrasket hver gang over at frisøren ikke er tankeleser, eller helst klarer å finne ut hvordan jeg vil ha håret når jeg i grunn ikke vet det selv.
Det er Storesøster sin skyld.  Helt fra jeg var ganske ung var det hun som fiksa håret mitt.  Hun er 13 måneder eldre enn meg, og friserte meg lenge før hun begynte på frisørlinja. Hun klipte fjærklipp på meg, du vet sånn kort oppklippet sveis da jeg skulle begynne i 8. klasse. Det var ikke lett til å få pent. Og før hun sa seg fornøyd var håret blitt så kort at jeg ikke trengte å tenke på å klippe det før det var tid for å begynne i 9.
Men stort sett var jeg fornøyd. Og etter at hun begynte på frisørlinja og videre i lære og som ferdig frisør  var jeg alltid tøff på håret. Hun prøvde ut mye på meg, og jeg var villig prøvekanin for alle hennes innfall.

Storesøster klipper fremdeles, når hun har tid.  Men siden hun har veldig fulle dager, arbeider som Rektor på en Montessoriskole, er lokalpolitiker, har tre barn og to barnebarn og nok av andre ting og fylle tiden med tenker jeg at hun kanskje har nok annet å tenke på om ikke jeg skal forlange at hun klarer å tenke kreativt om hodet mitt.

Nintendo Super Mario-Lue//Cavallo//Viktoriansk Lue Hvit//Resteröds//TENSON//LEVI’S//Rosemunde

Kanskje jeg bare skulle finne ei lue og trekke den over hue.  Da kan jeg jo finne ei lue som matcher både kjerringa og sinnsstemningen.
Lue. Jeg vokste opp og var ungdom på den tiden ingen gikk med lue (på nød på skitur.)  Mamma forlangte lue på, og vi puttet den i sekken så fort vi hadde runda hjørnet på garasjen til naboen og var utenfor synsvidde.  Skulle jeg begynne med lue nå?  Den eneste lua jeg tror jeg har er Hønelua jeg kjøpte til påskeskirennet og den er liksom litt out-of-season i august.

Forsideoppslag

Godt fornøyd da jeg kastet et blikk på lokalavisa i dag.  Jammen hadde jeg klart å få meg et førstesideoppslag.  Som alle bloggere vet, skal man nå frem med e budskap gjelder det å ses og høres.  Sånn er det i høyeste grad når man skal drive valgkamp.

Anledningen for at jeg ramler inn på førstesida er at Høyres ordførerkandidat her i kommunen hadde et leserinnlegg  i lokalavisa på torsdag hvor han var snurt på avisens forsøk på å lage en “valgomat”.  Toppkandidatene for alle de politiske partiene har i den anledning blitt bedt om å rangere hvor enig / uenig partiet deres er i forskjellige påstander. Jeg tror de fikk fem alternativer. Du vet, helt enig , delvis enig , aner ikke, delvis uenig, helt uenig…
Dette fant altså han som ønsker å avansere fra varaordfører til ordfører svært vanskelig å svare på. Han mener en slik fremstilling ikke gir rom for lange utredninger og begrunnelser for synspunktene.

Jeg klarte selvsagt ikke dy meg, men måtte skrive et svar.  For problemet er ikke at ordførerkandidaten er mindre intelligent eller ikke kjenner programmet til partiet godt nok til å svare.  Ordførerkandidaten ønsker selvsagt at flest mulig velgere som tar valgomaten skal bli rådet til å stemme Høyre. Problemet er at i den del saker hvor det har vært stort folkelig engasjement så er Høyre sitt standpunkt på kollisjonskurs med flertallet i befolkningen i kommunen. Som for eksempel ved saken om man skal bevare Hønefoss skole.

Samtidig var Ordførerkandidaten fra Høyre ubetenksom nok til å hevde att avisen i stedet for å lage dumme valgomater burde  skrive om viktige temaer som for eksempel at over 600 barn i kommunen vokser opp i familier med inntekter under fattigdomsgrensa.  Jeg leste leserinnlegget hans med lupe et par ganger, men fant ikke ut at han kom med noen eksempler på hvordan Høyre ville ta tak iden utfordringen.
Siden en av hovedsakene til Rødt er å bekjempe Forskjells-Norge og vi selvsagt har gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom utfordret jeg han på det punktet og. Leserinnlegget kan du lese  her

Leserinnlegget dukket opp på nettsiden i går kveld. I mellomtiden har politisk redaktør i lokalavisen hatt et innlegg om saken og Ringerike Høyre valgte (i grunn litt uklokt) å lansere sin egen valgomat på sin egen Fb side. (Gjett hvilket parti du da får tips om at du bør velge) I dag kom leserinnlegget mitt i papirutgaven, men lokalavisen valgte altså å ta å sette en smakebit på forsiden.  En bra start på dagen.

Jeg har farget håret

Reklame Schwarzkopf og Garnier hårfargeprodukter

Isabell Eriksen er på toppen av bloggtopplista.  En soleklar vinner med 96.871 lesere i går. Jeg er på en 75. plass med 426 lesere, Men nå var det vel hårfarging og ikke lesere dette skulle handle om.
Isabell Eriksen har farget håret brunt, eller i det minste en mer gyllen form for blond.  Og fin ble hun.
Jeg har også farget håret.  Mange ganger. Det er lenge siden nå.  Men i mange år var jeg helt rå på å skifte hårfarge.

Jeg kjenner følelsen av å skvette hver gang man ser seg selv i speilet, fordi man har blitt så forandret.  Man må nesten venne seg til sitt nye jeg.

Innlegget til Isabell Eriksen fikk meg til å få lyst til å fikse litt på sveisen, jeg og. Gudene skal vite at det trengs, for det er lenge siden sist nå.  Klippe det i en kort, tøff frisyre. Kanskje farge ei rød stripe…..
Men det får vente. Det er lønningsdag først på mandag….

Hjemmefarging av hår har jeg og drevet med mange ganger. Langt rimeligere enn å gå til frisøren. Og jeg har som regel blitt fornøyd med resultatet.  Men denne gangen trenger håret en ordentlig klipp i tillegg, så det blir nok et frisørbesøk bare lønna renner inn på konto

Schwarzkopf//Schwarzkopf//Schwarzkopf//Garnier//Schwarzkopf

5 BEATY TRIKS

Stina har på ny entret bloggtoppen. Denne gangen med 5 beaty hacks, og da hjelper det ikke at Isabell Raad skal være med i “Skal vi danse” . Litt overrasket der.

Enda mer forundret over topp-plasseringen når jeg leser innlegget til Stina. Brukte barberhøvler kan fjerne nupper, Aloe Vera roer ned solbrenthet, Det er lurt å ha pudder, leppestift og sminkefjerneserveietter i bilen (eller kanskje i håndveska), bruk solkrem med høy faktor i solarium og hvis du børster for hardt på ny-krøllet hår blir det krusete.  Ikke akkurat “Breaking-News”.  Jeg mener, ikke en gang jeg som er, og alltid har vært utrolig lite interessert i skjønnhetstips lærte noe nytt her.

Som den trofaste leser sikkert har forstått er jevnlige gjørmebad en del av hemmeligheten bak min blendende skjønnhet. Hvis ikke kan du lese om det her og her.
Gjørmebad er ikke noe bare jeg driver med.  Fenomenet brer om seg. Les bare her i denne artikkelen fra Spania.
http://www.spaniaavisen.no/wip4/sier-ja-til-gjoermebad-og-nei-til-bading-i/d.epl?id=2561316

.Også kosmetikk- og skjønnhetsindustrien har kastet seg over fenomenet gjørme eller kanskje mer leire.
Så siden jeg er en slik trendsetter, er det ikke lenge til jeg kommer på bloggtoppen….

 

 

Det går bra med meg….

Ja, sånn hvis noen av dere lurer….
Men overskriften skyldes selvsagt at Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen og hun har behov fos å forsikre leserne om at det går bra med henne.  Det ble jo slutt med kjæresten rett før helga.
Hun har murt seg litt inne i helga. Kost seg med familien, god mat serier og skal vi tro bildet, litt sjokolade. Noen late dager, men nå er hun klar for livet igjen. Isabell er en stayer.

I går var en ordentlig venninnedag for meg.
Jeg hadde avtalt å møte Barndomsvenninna mi til en ordentlig skravlestund på en kafe i byen. Det ble en koselig stund. Roser fikk jeg og, bare fordi jeg har bursdag – om tre uker. Tusen takk, du er bare så god!

Vekslet og noen ord med ei anna venninne da jeg var i byen, men hun hadde dårlig tid, så det ble bare noen ord i forbifarten.

På kvelden ringte venninna mi som ikke lenger bor her i byen.  Hun var deppa og oppgitt som bare hun kan være.  Vi har alltid vært hverandres klagemur, og i går hadde hun virkelig behov for en klagemur. Hun var både gammel, tykk og rynkete.  Ingen kan i grunn være så underholdende når hun er skikkelig nede som denne venninna.  Det ble en lang prat. Flere timer. Vi fikk nok ikke løst alle problemene, men jeg regner med at det hjalp med en prat, og at verden ser litt bedre ut i dag.

 

5 fitness greier

Reklame Gina Tricot

Ny blogger på toppen av bloggtopplista. Stina. Du vet hun som ble slått ned i Sandefjord rett før helga.  Hun kommer med 5 Fitness hacks. Jeg vet ikke helt hva “hacks” er, så jeg oversatte det med “greier”.  Fitness har jeg en viss anelse om hva er .. Jeg vet også at det gjerne gir klikk og lesere…

VEKT:
Badevekter burde man egentlig se langt bort fra, sier Stina.  Det har jeg skjønt for lengst.  Den har stått under skapet og støvet ned lenge.  Yngste Sønn påsto at han hadde reparert den før han dro til Korea for noen uker siden. (Han skulle veie bagen sin før avreise) Men da jeg prøvde den et par dager senere blinket det bare “ERROR” når jeg stilte meg opp på den  Merkelig…
Stine mener at hvis man skal måle kroppen sin bør man gå på et helsestudio og få målt kroppen på en maskin.
Ja, særlig at jeg går inn på et helsestudio for at en maskin skal spy ut opplysninger om hvor mye muskler, fett og vann jeg har i kroppen. Det er og viktig at denne målingen foregår på morgenen før jeg har spist og drukket noe som helst. GLEM DET! sier jeg. Jeg er ikke i humør til å bli analysert av en maskin før frokost. (Ikke etter frokost heller, for den saks skyld.)
Stina foreslår også at jeg kan måle meg med målebånd eller ta progresjonsbilder. Morsom den jenta.

FØR JOBB.
Stina har og en løsning på at jeg alltid er sliten når jeg kommer hjem fra jobb.  Jeg burde få unnagjort treningen før jeg drar på jobb om morgenen..
Høres smart ut. Jeg pleier stå opp 05.30 for å få opp Yngste Sønn, lage nistepakke og våkne før arbeidsdagen begynner. Vi raser ut døra ca klokka 06.30. Før det mener altså Stina at jeg i tillegg bør klare å legge inn en aldri så liten treningsøkt. (Og samtidig huske på å rekke innom den maskinen på helsestudioet for å måle kroppen før dagens første kaffekopp på jobb.)

LYDBOK
Stine sier at jeg skal finne en spennende lydbok som jeg bare hører på når jeg trener.
Vel, Stine. En hver lydbok finnes også i papirutgave.  Og hvem gidder å svette rundt  med joggesko på beina og propper i ørene når man kan sitte helt i ro i kurvstolen på trammen og nyte boka og et glass vin mens kvelden langsomt blir natt?

LOGGING
Stines fjerde tips går ut på å ta bilde av og loggføre ALT jeg spiser for på den måten få oversikt over kostholdet mitt.
Vel så langt i dag har jeg fått i meg blodsukkertabletter, ett glass vann, to tørre skiver kneippbrød med kaviar og en kopp te.

MEDITASJON
Stina, dette oraklet har også løsningen på at jeg til tider er stresset,  Det bør jeg selvsagt slutte med, fordi stress påvirker kroppen på en utrolig dårlig måte. Fett lagres lettere når man er stresset, sier Stina.
Jeg har opplevd på kroppen hva langtidsvirkningen av stress er, og tro meg Stina – lagring av fett er ikke en av de påvirkningene på kroppen som uroer meg mest. Faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og en alt for tidlig død skremmer meg mye mer.
Når dagen er fullsatt av gjøremål og døgnet konstant har for få timer er Stinas løsning like enkel som resten av dama. Det er bare å sette av tid til meditasjon. …

Det siste jeg må gjøre for at innlegget mitt skal matche Stinas sitt er å posere i en jumpsuit jeg kan reklamere for….  Men jeg har ingen jumpsuit og posere i. Eller rettere sagt, jeg HAR en jumpsuit i klesskapet, men den vil jeg ikke posere i.  Men se på denne fine jumpsuiten fra Gina Tricot. En sånn kunne jeg godt tenke meg.   Må bare få meditert vell litt fett først.

Gina Tricot

 

Fluefangeren…

Sommer og ferie, og selvsagt må jeg ha en bok å lese i.  Jeg har en hel bunke med bøker i “skal-leses-haugen”, og valget falt på “Fluefangeren av Ole J. Andersen.
Kjenner du ikke til forfatteren? “Fluefangeren” er hans fjerde krimbok.  Fra før har han gitt ut “Kanalens mørke hemmelighet”,  “Helvetesrus” og “Dødelig uenighet”.

“Helvetes rus” som kom ut i 2015 leste jeg en påske for noen år siden.  Grei påskekrim, kanskje litt tørr, og ikke den mest spennende historien. Følte meg litt tilbake til “guttebok” tiden – og jeg har lest mange GGG-bøker Gyldendals Gode Guttebøker. Arva hele samlingen til Høvdingen.

“Dødelig uenighet” hadde jeg stor glede av. Den fant jeg virkelig underholdende. Romanen handler om politisk uenighet og maktkamp innad i partiet og mellom partier i et Formannskap i en tenkt kommune. Toppet med et mistenkelig dødsfall på en Formannskapskonferanse.  Romanen er en tragikomedie, og ren underholdning.  Siden både Ole J. Andersen og jeg er lokalpolitikere i samme kommune, var det lett å se hvem som var rollemodeller for flere av karakterene, og gjorde nok sitt til at jeg fant romanen ekstra underholdende. Det eneste jeg kanskje har og utsette er hans valg av morder.  (Nei, det var ikke meg.) Det finnes da flere mer tenkelige mordere  blant kommunens politikere enn den han hadde valgt….

Det som gjør Ole J Andersens forfatterskap interessant, er hans solide kunnskap om narkotikakriminalitet. Han er pensjonist nå, men har arbeidet 40 år i politiet og hatt narkotika som sitt spesialområde. Romanene hans er kanskje ikke action-thrillere med en fartsfylt handling, men mer preget av realistisk politiarbeid. I “Helvetes rus” irriterte jeg meg over en litt stigmatiserende holdning til innvandrerkvinner og innvandrerbefolkningen. Her tror jeg han med hell kunne gi romanen en litt mer realistisk innfallsvinkel.

“Fluefangeren ” har mulig en litt om stendig  start. Jeg hadde droppet det første, lange avsnittet og gått rett til hjemmebrenten, og så heller flettet inn opplysningene fra det første avsnittet senere i historien.

Men allerede på side 18 i kapitlet “Seremonien” klarer Ole J. å pirre nysgjerrigheten min.  Kapitlet etterlater flere spørsmål enn svar, og gir hjernen min noe å fundere på.  Jeg er sikker på at svaret, sammenhengen, kommer i løpet av romanen men jeg ønsker selvsagt å ha “løst gåten” før den avsløres i boka.  Jeg liker slike små “mysterier” som blir hengende i lufta og gir de små grå noe å bryne seg på.

Og slik fortsetter det. Noen kapitler gir meg flere tråder som jeg forsøker å spinne inn i historien før forfatteren avslører den.  Noen kapitler gir meg aha opplevelser.  Et par detaljer synes jeg er overraskende snedig, nesten sofistikert. Som for eksempel tittelen.Og jeg forstår raskt at dette er en langt bedre roman enn  “Helvetes Rus.” Borte er “Guttebok-følelsen.”

Kvelden har blitt natt, og romanen fasinerer meg slik at jeg har vanskelig for å legge den fra meg. Skal bare lese litt til….
Dett er krim etter mitt hjerte. Ikke handlingsspekket thriller i et forrykende tempo. Ikke detaljskildringer av vold, blod og gørr, men handlingsspekket nok til at spenningen holdes oppe. Ja, det blir i grunn flere og flere hendelser som gjør at tråder jeg trodde jeg hadde løsningen på må revurderes.
Utover i historien blir det og mer og mer action uten at historien mister troverdighet. Boka blir til en “page-turner” jeg leser ivrig videre.  Noen ganger humrer jeg godt for meg selv.  Vi deler muligens syn på enkelte nyanser innen psykisk helsevern forfatteren og jeg. En del samfunnskritikk kan jeg nikke gjenkjennende til. Andre ganger provoserer holdninger og synspunkt meg en smule. Litteratur skal engasjere.
Replikken fra en av personene i boka er fantastisk god.

Å tenke før jeg snakker er som å tørke meg i ræva før jeg driter. Og det er jævla idiotisk” 

Jeg bare vet jeg kommer til å bruke det sitatet en gang. .

Skal jeg komme med litt konstruktiv kritikk, synes jeg kapitlet “Tilbakeblikk” burde kommet før “Savnet melding” Det ville gitt riktig kronologi på opplysningene.
Historien halter litt enkelte steder, men det er mer sjarmerende enn irriterende.
Tar meg i å fundere litt på hvor denne bygda hvor mesteparten av handlingen skjer er plassert. Fjord hvor vikinger herjet i gamle dager. Jeg så for meg Vestlandet. Men når personene skal ta toget til Stockholm drar de fra Oslo S…. Vestfold har jo og en vikinghistorie og muligens kysten av Telemark. Men da finnes det flust av togstasjoner nærmere og ulogisk å kjøre inn til Oslo for å ta Stockholmstoget….

Mot slutten samler “vår helt” politimannen Koivo mange av de impliserte i et rom og her kommer løsningen på mange av spørsmålene nesten i i Poirot-stil, om kanskje ikke så sofistikert. Ser liksom ikke for meg Koivo med snipp-kjole… Jeg tar meg i å lure på hva alle de gjenværende sidene i boka kan inneholde. Forsvinninger og andre kriminelle handlinger er jo løst, og enda er det mange sider igjen.
Men historien er langt fra slutt.  Vi rekker et dødsfall, en brann, en forsvinning og et angrep til før alle tråder er samlet.

Når siste side er lest og boka lukket vet jeg at jeg kommer til å bære med meg denne historien en stund, slik man gjør med gode bøker. Jeg følte oppriktig medlidenhet med Peder, en av  romanskikkelsene som satte spor.
Koivo er jeg fremdeles usikker på om jeg liker.  Han tar litt for lett på egne feilvurderinger, selv ikke når de får fatale følger.  Jeg synes heller ikke noe om “Fugl-Fønix” biten i ett av de aller siste kapitlene. Mulig den var lagt inn for å gi historien et skjær av “Happy End”.  Men har denne historien egentlig noen “Happy End”?

Fluefangeren er en handlingsspekket krim uten at vold og drap blir skildret i hver minste blodige, makabre detalj. Den er god underholdning en solfylt dag i solstolen, eller en mørk høstkveld foran peisen. Historien vil gjøre inntrykk – og kanskje vil du som meg sitte litt tankefull tilbake.

Innlegget er overhode ikke sponset, men jeg håper flere får øynene opp for Ole J. Andersens forfatterskap.

 

 

 

Høye stetteglass og kunst i verdensklasse.

Her om dagen tok Datteren og jeg turen til Hadeland Glassverk for å se på utstillingen “Van Gogh Alive” som stilles ut der i sommer. Utstillingen som vises for første gang i Norden sies å være verdens mest besøkte interaktive utstilling. Når en slik utstilling vises i nabolaget er det klart en bør ta en tur.

Datteren er en kreativ sjel med utdanning i utstillingsdesign og har hatt en del kunsthistorie på skolen. Hun kan nok sin Van Gogh bedre enn meg.  Da vi var i Antibes for et par år siden var vi på Picasso utstilling/museum. Hun gikk rolig og ettertenksom fra bilde til bilde. Det tok en evighet. Hun har nok større glede av disse to kunstnerne enn meg. Men det er gøy å ha henne med på slike opplevelser.

Allerede i billettluka kom jeg til kort. Hun spurte hvilke av Van Goghs bilder jeg likte best. Jeg tenkte litt. Det er et maleri av noen solsikker, et annet fra en fortauscafe, et med noen kornåkre….. Det med fortauscafeen har alltid fascinert meg. Jeg liker stemningen.

Etter utstillingen er jeg overbevist. Jeg liker best den sigarettrøykende hodeskallen. Det er min form for kunst!  Det er ett av hans tidligere arbeider, og heter rett og slett “Skalle med brennende sigarett”.

Ellers liker jeg nok portrettene, og særlig selvportrettene.

Utstillingen har fått slakt av kunstkritikeren Mona Pahle Bjerke som kaller det både for ran og voldtekt av mesterlig kunst. Datteren er langt på vei enig.  Hun savnet at man i det minste hadde lånt inn ett originalt Van Gogh bilde, og i likhet med Bjerke mente hun at det å blåse opp maleriene på store lerret ikke nødvendigvis gjorde kunsten bedre. Man mistet noe av kunsten når penselstrøkene ble overdimensjonert og nyansene ble borte.
Jeg fant ut at jeg var enig der vi satt på en krakk mens van Goghs mesterverker langsomt skiftet på lerretene vi var omgitt av. Samtidig var det en opplevelse som festet seg til minnet. Den klassiske musikken som tonesatte det hele var godt regissert til bildene.  Jeg, som ikke er en stor kjenner av Van Gogh, fikk oppleve kunsten hans på en ny måte. Kanskje når en slik utstilling langt flere enn en mer tradisjonell utstilling, og dermed gjør kunsten og kunstneren kjent for et større publikum? Men er denne opplevelsen verdt 180 kroner?

Siden vi jo var på Hadeland Glassverk måtte vi innom sommersalget.  Datteren samler på en glasserie fra Hadeland som var på salg, og siden hun hadde investert i et nytt vitrineskap for et par uker siden skrek formelig  hele leiligheten hennes etter noen nye stette-glass.
Med baksetet fult av vinglass satte vi kursen hjem etter en fin mor-datter stund.

 

Jeg er fortsatt gift….

Isabell Raad troner fremdeles på bloggtoppen til tross for at det ikke har kommet noe nytt derfra siden hus proklamerte at hun var singel på lørdag.  Min proklamering av at jeg var gift, førte ikke at jeg gjorde tilsvarende hopp oppover bloggtopplista, nei jeg raste helt ned på en 82. plass-

Jeg antar at Isabell fremdeles er singel.
Jeg er fremdeles gift, men noen ganger tas det opp til vurdering.

Som i dag. Klokka ringte 05.30. Utrolig tidlig en feriedag spør du meg.  Gamle gubben Grå registrerer klokka, registrerer  at jeg våkner, slår av alarmen og er tilbake i drømmeland i løpet av to minutter. Jeg derimot, må kreke meg opp. Kreke meg opp for å få opp Yngste Sønn og kjøre han på arbeid. Slik jeg må hver dag resten av ferien.  Ingen mulighet for at vi kan dele på den oppgaven.  For Gamle Gubben Grå ser ikke på det å få vår sønn på arbeid som sin oppgave, idet minste ikke når jeg er tilgjengelig.

Som i går. Når meldinga fra Svigermor tikket inn på mobilen min.  Svar på mailen jeg sendte i forrige uke hvor jeg innstendig ba henne om å slutte å sende meg mail full av klaging og syting på Gamle Gubben Grå, på meg på ungene våre – i det minste til jeg var blitt frisk igjen.  Fruen tok tegninga. Hun sender nå klagene per SMS.

Kan ikke tenke meg at Gamle Gubben Grå noen ganger tar forholdet opp til vurdering. Jeg er jo fantastisk perfekt