Vår….

I dag har det vært et fantastisk  vær, og vi har drevet på ute. Gamle Gubben Grå hår stablet ved og jeg har rensket opp i bedet på nordsiden av huset, samt klargjort kjøkkenhagen for sesongen.

Jeg har spavendt drivbenkene slik at kaffegrut, eggeskall og annen kompost vi har lagt der kommer godt ned i jordlagene og gir næring.  Jeg kuttet opp noen kvister av vissen buskmure fra blomsterbedet og litt annet kvist og kvast og strødde på jorda under bringen, og tok jernriva og fikk røsket godt opp i jordbærbedet slik at visne blader og løse planter forsvant.  Nå er alt klart til utplanting og såing om et par ukers tid.

Dro så på hagesenteret og kjøpte dekkbark til blomsterbedet. Ser litt finere ut når tulipanene snart blomstrer. Trenger visst et par sekker til med seminar i, men det tar jeg til uka. Resten av dagen skal brukes i kurvstolen på trammen eller gyngestolen på terrassen.

Manglende sekslyst….

Kan man egentlig sitte en tidlig søndag morgen, før kirketid, å skrive om manglende sexlyst?  Eller sekslyst, som Kokkejævelskriver.  Morgentrøtte mennesker ser ikke forskjellen.  Det gir klikk, og er det noe jeg trenger så er det sidevisninger.  Har havnet helt nede på 51. plass.  Kokkejævel er fremdeles på toppen av bloggtopplista, ellers hadde ikke jeg ofret sexlysten hans en tanke.
Forresten handler ikke innlegget til Kokkejævel om sex., så det kommer ikke jeg til å skrive stort om. Utlevere Gamle Gubben Grå og mitt sex-liv og servere det til leserne til søndagsfrokosten? Nei, den type blogger er jeg ikke.

Kokkejævel sliter med søvnen.  Jeg føler med han.  For søvnen er heller ikke like lett for meg å finne for tiden.  I dag var forresten klokka over 7 før jeg sto opp, og i går over 8. Men ellers pleier jeg å stå opp 5.30, enten jeg har fri eller ikke. Pleier ofte å ligge våken fra rundt klokka 3.  Ligge og vri meg i senga uten å finne søvnen.  Lytte til Gamle Gubben Grå som snorker ved siden av meg. Prøve å finne en stilling hvor ingen deler av den maltrakterte kroppen gjør vondt.  Prøver å skru av tankeflommen som kverner i hodet, Sånne netter kan jeg stå opp lenge før klokka blir 5.

I går var det atter “Alle mot 1” på TV.  Da samles “hele slekta” foran hvert sitt TV apparat, og så tipper vi i kapp med TV deltagerne.  Hva hver enkelt av oss tipper sender vi inn på familiechatten, og Studenten holder orden på poengsummene.  I går var det 8 med fordelt på tre stuer i tre hus.  Familiekos i korona-tider.  Det går noen mer eller mindre morsomme kommentarer mellom oss under programmets gang.  I går tror jeg jeg kom til å si at jeg hadde fiksa utfordringen til de i  paragliderne bedre enn de på TVn.  Litt glad for at ikke Storesøster fulgte TV programmet og TV kosen i går, ellers hadde hun sikkert tatt meg på ordet og før jeg hadde visst ordet av det hadde jeg hengt og dinglet i en paraglider langt utenfor comfortsonen. (Men paragliding er en hemmelig drøm, tenk å sveve høyt der oppe!)

Hos Kokkejævel har klokka passert 6.  Han er fremdeles ikke lyst til å være våken.
Her har klokka passert halv ni.  Det begynner å lukte varme rundstykker.  Gamle gubben grå varmer alltid rundstykker til søndagsfriokosten. Koselig start på dagen.
Kokkejævel lurer på om vi , leserne, synes det er en god ide om Kjærest er gjesteblogger og skriver om garnfarging.  Spør du meg, Kokkejævel; synes jeg det er en fantastisk god ide.  (Skulle ikke jeg ha farget noe garn med noe sopp jeg tørket i fjor?  Hvordan gikk det?… Og jo, jeg fant vel ut at de soppene var blitt litt vel tørre, nærmest kremert i steikeovnen.) Jo, Kokkejævel.  Jeg har mye å lære om garnfarging!

Kokkejævel lurer på hva man egentlig gjør en tidlig søndag morgen når man ikke får sove.  Høre på radio? Her står radioen på fra vi står opp til vi legger oss.  Radio, NRK P1 er et must i hverdagen.
Kokkejævel sier at han ikke kan spise noe heller, for han skal bare spise når han er sulten.  Jeg klarer helt greit å spise også når jeg ikke er sulten.  Og nå vil jeg snart ha ett av de rundstykkene. Det lukter så godt fra kjøkkenet.
Røyke kan Kokkekævel heller ikke gjøre, for det sluttet han med for mange år siden.  Røykinga her i huset tar Gamle Gubben Grå seg av. Jeg har aldri begynt.

Et øyeblikk vurderer Kokkejævel om han skal pusse vinduene.  SÅ ville tanker ville jeg aldri fått en stille morgen stund.  Heldigvis slår han de fra seg.  Han vil ikke at nabolaget skal tro han er helt gal, hvis noen av de av en eller annen grunn skulle være våkne.
Det minner meg om en historie fra en god del år siden.  Gamle Gubben Grå og jeg bodde i blokka, i sykehusleilighet. Datter var født og jeg hadde begynt og arbeide igjen Så vi snakker om en gang mellom 1991 og 1993. Jeg skulle på nattevakt, og Gamle Gubben Grå arbeidet kvelden på en eller annen restaurant. Sundøya? Han kom til å komme hjem en times tid etter at jeg måtte gå på jobb.  Som vanlig stilte Mamma opp som barnevakt. Fordi det var snakk om en times tid, kom hun til meg på kvelden.  Vi hadde litt mor-datter-tid og så skulle hun bare sitte igjen og kose seg, se på TV eller hva hun nå ville til Gamle Gubben Grå kom og hun kunne dra hjem
Men Mamma var aldri ei slik som satt uvirksom, så da jeg gjorde meg klar til å gå på jobb spurte hun om hun kanskje skulle pusse vinduene mine for meg mens hun ventet på Gubben Grå.
Vi bodde som nevnt i en sykehusleilighet i ei blokk med flere sykehusboliger rundt.  Detvar en mørkhøstkveld. Jeg tipper oktober.  Jeg så lenge på Mamma før jeg forklarte at jeg satt utrolig pris på hvis hun IKKE sto ute på terrassen og pusset vinduene mine en sen oktoberkveld (Klokka var over 22) Jeg hadde ikke lyst til å være ei slik ei som måtte ha min “gamle” mor til å komme og pusse vinduene til og med midt på svarte natta.  Mamma hadde heldigvis en viss forståelse for det.  Hun nøyet seg med å vaske noen gulv…

Kokkejævel gleder seg til middag.  Han skal ha urtesaltet lammeskanke.  Det høres utroliggodt ut. Gleder meg til oppskriften. Vi skal ha Chicken Chili Bowl, det er en “ny” pose fra Toro. .

Ha en fin søndag.

 

 

I dag skjer det……

I dag skjer det nesten ingen verdens ting, og det føles så utrolig godt.  For i likhet med Kokkejævel der oppe på bloggtoppen er også jeg et hverdagsmenneske.  Eller hverdagsmenneske og hverdagsmenneske…  Det jeg mente er at jeg er ikke et slikt menneske som ønsker meg fart og spenning.  Jeg er ikke et slikt menneske som oppsøker ting som får adrenalinet til å bruse i årene.  Du finner ikke meg hengende i en paraglider, på en sprek motorsykkel eller i slalåmbakken for den sak skyld.  Det er sikkert mange som mener jeg lever et kjedelig liv.

Sannheten er at jeg gradvis begynner å komme tilbake til det livet jeg elsker, det livet jeg ønsker å leve.  Og jeg synes det er langt fra kjedelig. Jeg tror egentlig “boken om mitt liv” kunne være ganske interessant.  Kanskje ikke en thriller, men langt fra kjedelig. Jeg ble født hjertesyk, skjeløyd og med klumpfot, ble mobbet gjennom 12 års skolegang, Hadde en fantastisk studietid.  Fant Gamle Gubben Grå og kulturkrasja rett inn i Ullevål Hagenisseby. Fikk fem barn, tre levende og to døde, Arbeider i verdens beste jobb, og ikke minst vervet som tillitsvalgt som gir meg utfordringer om alt fra lønnsforhandlinger til personalsaker.  Politisk engasjement rusleturer med hundene og rolige stunder i kurvstolene på trammen. Kan livet  bli mer innholdsrikt?

I dag skjer det ikke mye spennende, og det er helt greit.  I dag er det lørdag og husarbeid-dag.  Få Drømmehuset sånn halvveis i vater før vi tar helga.  Spille “Alle mot en” med storfamilien på familiechatten. Ta et glass vin i kveld og lese innspillet noen har sendt til en sak som skal opp i Formannskapet.  En tvers i gjennom hyggelig dag. En slik dag jeg liker.

Så nå må jeg stikke. Vaskebøtta venter!

 

Den merkelige våren….

Jeg har akkurat installert en app på telefonen min som gjør at myndighetene kan holde full oversikt over hvilke mennesker jeg møter, eller befinner meg i nærheten av.  Viser det seg at jeg har vært i nærheten av feil person, får jeg en sms fra myndighetene og beskjed om å sette meg selv i husarrest de neste to ukene.

Myndighetene nekter oss å besøke våre eldre på institusjon, og å ta farvel med dem på dødsleie.
Ja, selv i begravelsene deres styrer myndighetene hvor mange som får komme.

Vi kan ikke samle oss på gater og torg og demonstrere mot myndighetenes inngripen i våre liv, for det er selvsagt også forbudt.
Når folk samlet seg på en uteservering i en vestlandsby en solfylt dag i forkant av påsken, fikk de umiddelbart sms fra myndighetene på mobiltelefonene sine SPRE DERE!!!

Kommunestyrene har i mange kommuner overlatt makten til formannskapet hvor ikke alle partier har stemmerett. Politiske utvalg likeså.  Ja, stort sett er alle møter i politiske partier forbudt, med mindre du har et utrolig lite parti med ekstremt få medlemmer.

Skianleggene lå øde og tomme i påskeferien, og myndighetene forbød folk å bruke sine egne hytter.
Kinoer, konserter, barer og diskotek måtte holde stengt, eller stenge straks kveldene begynte å bli mørke.  Politiet visiterte uteserveringer for å sjekke om folk holdt seg de foreskrevne 2 meterne fra hverandre.

I underkant av en halv million mennesker har blitt arbeidsledige eller permitterte den siste måneden. Mange bedrift-eiere frykter å gå konkurs Mange enkeltmennesker frykter de ikke skal klare å betale lån og avdrag, at de skal miste hus og hjem.

Nei, det er ikke kommunistene eller Rødt som har kommet til makta. Erna er fortsatt stjerna.

Jeg er ikke uenig i tiltakene, men jeg mener det er greit å reflektere litt over dem.  For hvorfor har det vært nødvendig for myndighetene å gå til så drastiske tiltak?
Hører vi på Helseministeren og Statsministeren snakker de om å “slå ned” eller “stanse” viruset.  Hører vi på ekspertene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet så snakker de om å bremse utviklingen, forhindre at for mange blir syke samtidig. For hvis vi ikke hadde klart å bremse utviklingen ville helsevesenet vårt knele.  Regjeringen høster lovord og ros for sin handlekraft.  Tilliten til regjeringen stiger mot uante høyder. ‘Mange mener Helseministeren fortjener applaus for å gjøre jobben sin.

Men jeg spør meg selv, hvem har ansvaret for at vi ikke har beredskap for å møte en pandemi? Et scenario ekspertene har advart mot lenge
Hvem har ansvaret for at vi ikke har nok intensivsenger, nok respiratorer og nok intensivsykepleiere.?
Og hvem har ansvaret for at munnbind er mangelvare og at ledelsen i helseforetakene ser seg nødt til å kjøpe piratkopierte munnbind på svartebørs til ti ganger vanlig pris?
Nei, jeg føler ingen grunn for å klappe.  Det er noen som ikke har gjort jobben sin.

Helseministeren skal ikke ha ansvaret alene.  Utviklingen startet lenge før han kom til makta.
Da jeg begynte å arbeide i helsesektoren i 1990 hadde vi 16040 senger ved våre somatiske sykehus.  I 2015 hadde vi 11.532. En reduksjon på sengekapasiteten på nesten 30% (28,1)

I Norge har vi til vanlig et belegg på over 91% på sykehussengene.  Dvs at gjennomsnittlig er over 91%av sykehussengene opptatt,  Altså en ledig beredskapskapasitet på under 10%. I OECD landene har man en beleggsprosent på 77%  I Italia for eksempel har man en beleggsprosent på 78 %. Beredskapskapasiteten i Italia, den ledige kapasiteten var altså prosentvis dobbel så stor i Italia som i Norge. Vi vet hvordan det gikk når viruset slo til for fult i Italia.  Vi kan bare tenke oss hvordan det ville vært på Norske sykehus hvis vi ikke hadde klart å bremse virusspredningen.
Det å ha et mest mulig kostnadseffektivt sykehusvesen, høyest mulig beleggsprosent er en ønsket og villet politisk utvikling.  Den er ikke igangsatt av sittende helseminister, men den er i høyeste grad videreført på hans vakt.
Er det noen som fremdeles føler behov for å klappe?

Nå synker kurven over antall pasienter med Covid19 som er innlagt ved norske sykehus. Vi er over krisen, sier Helseministeren. Nå ønsker han at vi skal tilstrebe å gå tilbake til vanlig produksjon igjen. Samtidig sier FHI og Helsedepartementet at vi fremdeles kommer til å ha mange covid19 syke på våre sykehus. Toppen er vel antatt å komme en gang i juli, tror jeg var det siste jeg hørte. Pandemi en deles i 5 faser hvor fase 4 er den mest kritiske for helsevesenet. Hvis jeg har forstått rett er vi fremdeles på nivå 2.  Men Helseministeren vil ha oss raskt tilbake til vanlig drift, business as usual.

Jeg vil også gjerne at alle pasientene som har fått utsatt timene sine raskt skal få behandling. Men hvordan skal vi klare det, og samtidig holde beredskapen oppe? Vi har omdisponert arbeidstakere slik at vi er flere på natt. Det lar seg ikke gjøre å kjøre en CT undersøkelse på en pasient som skal behandles som en smitteperson med kun en person. Og selv om det muligens ikke er så mange pasienter på sykehusene i disse dager som har covid19, skal vi behandle alle med symptomer på blant annet luftveisinfeksjon som mulig smittede. Vet dere hvor mange pasienter som er litt snørrete, hoster eller har vondt i halsen? Det er svært mange. I tillegg er pollensessongen i gang.  Så kjære Helseminister, skal vi fremdeles holde høy beredskap eller skal vi ha høy produksjon? Har du i såfall munnbind nok til alle pasientene som kommer og har pollenallergi eller føler seg litt småforkjøla? Ja og samtidig nok munnbind til oss. Det har vært litt lite en stund.

Til uka åpner barnehagene igjen, og det blir atter lov til å overnatte på hytta. Uka der etter åpner skoler og frisørsalonger. Ingen vet med sikkerhet hvordan dette  vil virke inn på smittespredning og sykehuspasienter.

Jeg tror barna ikke løper noen stor risiko. De blir stort sett ikke så syke om de skulle bli smittet. De færreste merker det i det hele tatt. Men jeg forstår ikke hvordan man mener at ikke barn kan spre smitte. Virus kan feste seg på barn på samme måte som det kan feste seg på hud, hår og klær hos voksne.  Noe annet vil være direkte ulogisk. Dråpesmitte. Dråpene fester seg det de lander, liten stor, gammel, ung, rik eller fattig.

Så er det så lurt å bruke neste uke på å sende ut en hel haug med timene, for så å sitte uka deretter å ringe til pasientene å si at timene desverre må utsettes nok en gang. Det kom vist flere covid19 pasienter enn ministeren hadde regnet med.  Kan vi ikke bare få øke litt i produksjon, ta det gradvis. Finne gode måter å ivareta pasienter, personale og økonomien.

Dere er den rare våren. Våren hvor verden og samfunnet blir helt annerledes enn noen kunne forestille seg. La oss ta de riktige grepene, ta de riktige skrittene.

 

 

Født på ny…..

Jeg har havna helt nede på en 46. plass. Kanskje ikke så rart. I går skrev jeg om en toppblogger som kanskje ikke ville blogge lenger fordi folk ikke bare skrev “Du er topp” i kommentarfeltet.  Men so til slutt bestemte seg for å bare slette alle som ikke heier.  Dagen før det skrev jeg om forhold som ryker..  Det har ikke vært de letteste innleggene å kommentere…
I dag skal jeg skrive om fødsel…
Det er snart 18 år siden jeg fødde sist.  Toppbloggerne gjør det ikke enkelt for meg.

Det er Småbarnsforeldre som er øverst på bloggtopplista, og hennes siste innlegg er del 2 i beretningen om hennes 7. fødsel.  Og her snakker vi fødsel minutt for minutt!

En fødsel er en stor begivenhet i et kvinnes liv, i en families liv.  Det er et like stort under hver gang. Men jeg har aldri forstått kvinners trang til gang på gang å fortelle om fødselen sin i detalj.  .Jeg vil gjerne høre nybakte foreldre sprekkeferdige av stolthet fortelle om hvor fantastisk den nye verdensborgeren er,  men spar meg for de detaljrike beskrivelsene om selve fødselen som så ofte dukker opp når kvinner som har født er samlet.

Jeg har aldri forstått hvorfor detaljrike beskrivelser av slimpropper, vann som går, rier, kjøtt som sprekker og bloddryppende morkaker er et naturlig samtaletema når kvinner møtes rundt bordet for å dele et godt måltid eller en enkel kaffe-latte.  Og aldri er riene vondere, fødselen mer langvarig og blodig som hvis det sitter en engstelig ung kvinne der som er gravid for første gang og snart skal føde sitt første barn.

Jeg orker ikke kommentere Småbarnsforeldre 7. fødsel ri for ri, eller sammenlikne hennes fødsel med mine 5.  Jeg tror ikke det vil underholde leserne.  Jeg vet ikke. Småbarnsforeldre troner jo på toppen av lista med sin fødselsbeskrivelse.

Når runden går rundt bordet der kvinner er samlet. Den ene forteller den mer bloddryppende fødselshistorien enn den andre kommer jo ofte turen også til meg.  Mange mennesker rundt meg vet at jeg har fødselsopplevelser som har vært litt dramatiske.  Spent ser de på meg, gleder seg ti å høre min beretning. Ofte blir de skuffa. Jeg har ikke de lange fødslene. En kort intens periode med rier, pressing, og så er en ny verdensborger der Et lite nytt under av et menneske. Jeg ser de førstegangs gravide blir litt lettere til sinns ved den beskrivelsen.

Jeg mener det som regel verken er tid eller sted for å snakke om dødfødsler, om barn som blir født med navlestrengen rundt halsen eller barn som blir født med pusteproblemer om medfødte infeksjoner.

Hvis vinglassene har blitt fylt et par ganger rundt bordet, eller det er noen mennesker der som er litt lite fintfølende hender det noen er frekke nok til å spørre hvordan det er å føde en død baby,
Svaret mitt er at jeg som prinsipp ikke snakker om mine døde barn når jeg har drukket alkohol.   Det blir som regel respektert. Er det ikke alkohol med i bildet, pleier jeg å si at det selvsagt var utrolig tøft å føde et barn vi fikk greie på at var dødt da vi kom på sykehuset. Men at profesjonelle jordmødre og barnepleiere viste en omsorg og en forståelse som gjorde selve fødselen til en så lite traumatisk opplevelse som mulig. Fikk og god smertelindring.

Nei, dagen venter – jeg må løpe!

 

 

 

Det er slutt

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt Gamle Gubben Grå dra til Helvete, men han er her fremdeles. Nå tenker jeg nesten han et som brunsneglene, har man først fått han inn i livet er han umulig å bli kvitt.

Men for Sofie Nils1 har det blitt slutt med kjæresten og det ga henne svimlende 115.485 sidevisninger og en soleklar topplassering på bloggtopplista. 115.000 sidevisninger! Det er jo helt vilt!

Og det er et rørende innlegg om samlivsbrudd. Det er ikke noe dramatisk. De har vokst fra hverandre. Har ulike ønsker og drømmer for fremtiden. Er hverandres beste venner. …  Ja for rosablogger må jo selv samlivsbrudd skildres rosenrødt.

Mellom linjene leser jeg om ei jente med kjærlighetssorg. Og selv om jeg er ei gammel kjerring på over 50 kan jeg huske at kjærlighetssorg er utrolig vondt.

Og når man velger å illustrere dette “vi har blitt enige om å gå hver vår vei innlegget” med ikke mindre enn 10 flotte kjærestbilder av de to som par, ja da skjønner denne kjerringa at innlegget er skrevet av noen som ikke har vokst fra partneren sin.  Men tvert i mot av noen som har hatt ned partneren i sine ønsker og drømmer for fremtiden.  Men så har muligens partneren hatt andre ønsker og drømmer som ikke er så lett forenelig.

Føler med deg Sofie. Men det finnes flere fisk i havet. Du finner nok snart en fyr som er like fantastisk som Gamle Gubben Grå

 

Er jeg ikke morsom lenger…

I høst skrev Kokkejævel et innlegg hvor han kåret bloggen min til Norges morsomste blogg.  Anbefalingen gjorde at jeg steg i gradene og fra å ha ligget rundt plass nummer 100 nå et halvt års tid senere har etablert meg rundt plass nummer 50 og har gått fra å ha rundt 20 lesere til rundt 800. Jeg har mye å takke Kokkejævel for.

Nå tipset noen meg om at han skriver mindre pent om meg i kommentarfeltet sitt, og jeg må jo inn å kikke.  Han liker ikke “Kjerringtanker” Han liker ikke skittkasting og trakassering skriver han.  Og jeg sitter igjen med et spørsmål; er jeg ikke morsom lenger?

I oktober, da Kokkejævel mente jeg var morsom var det stort sett Isabell Raad  eller Sophie Elise som lå på toppen av lista.  Og jeg skrev om rumpe-oppdateringer og problemer med å få tid til å flytte inn i sin nyinnkjøpte leilighet fordi det var så mange fester man måtte delta på.
Siden da har Kokkejævel tronet på bloggtopplista nesten konstant.  Godt gjort av en mann i førtiåra.(Jeg tror han har passert 40) Så når jeg nå skal kommentere innlegg fra toppbloggerne må jeg  kommentere innlegg om størrelsen på påskeegg, om savn, og om kjærlighet. Jeg gjør det på akkurat samme måten, med ironi, satire og en god del humor.
Men når det er Kokkejævel jeg ironiserer over er det i hans øyne ikke like festlig lenger.  Nå er det trakassering.

Jeg vet at jeg ikke har skiftet stil på bloggen. Jeg er ikke mer ironiserende enn jeg har vært tidligere. Jeg er ikke mer ondsinnet eller kommer med mer drittslenging. Jeg har den stilen jeg har hatt lenge, på bloggen som i livet forøvrig. Så hvorfor synes ikke Kokkejævel at jeg er morsom lenger?
Er det fordi det i en hver god satire er et snev av sannhet?  Er det fordi det er morsomt når det påpekes feil ved andre, men ikke ved en selv? Livet er for alvorlig til at det ikke kan spøkes med.

Det at jeg setter utsagn eller hendelser i livene til toppbloggerne på spissen, sammenlikner det med mitt kjerringliv.Prøver å sette ting i perspektiv kan nok være irriterende. Men har jeg noen gang vært slem eller direkte ekkel? Jeg håper ikke det.

Jeg har stor sans for de fleste av toppbloggerne jeg har fulgt en stund.  Sophie Elise er en forretningskvinne som har fått til utrolig mye mer enn de fleste unge kvinner på sin alder.  Isabell Raad virker som et fyrverkeri av ei jente.  Man blir bare glad, og noen ganger litt oppgitt av å følge hennes turboliv.
Og Kokkejævel. Kokkejævel er en hardt arbeidende mann.  Han har på beundringsverdig måte lært seg bloggkonseptet og behersker det til fulle.  Han er en grunder som har bygget opp sin egen bedrift, og jeg håper inderlig at Altafolket kjenner sin besøkelsestid og bidrar til at driften på Hofte Pluss kan opprettholdes.  Vi hadde en fantastisk slakterbutikk midt i Storgata i Hønefoss, så og si på byens mest sentrale torg.  Selveste Liv Vidar sin slakterbutikk var det.  Den måtte stenge, Det hadde ikke noe med dårlig kvalitet eller dårlig utvalg å gjøre. Men rett og sett fordi vi på Hønefoss ikke var flinke nok til å bruke slakteriutsalget.  Det var så mye enklere og bare kjøpe med fredagsbiffen eller søndagssteika fra kjøledisken på Kiwi. Det er vi mange som angrer på i dag. Hvor skal jeg nå få kjøpt min Carpaccio?

Hvorvidt jeg er morsom får andre bedømme, men jeg er ikke ondsinnet. Har jeg såret noen ber jeg herved om unnskyldning.

 

Farge håret orange….

Jeg er fremdeles på en 45. plass på bloggtopplista, men i dag har jeg over 1000 sidevisninger!!!
Isabell Raad er fremdeles på førsteplass.  Hvorvidt hun er bedre av influensaen, forkjølelsen eller hva hun nå feiler vet jeg ikke. Hun har ikke kommet med noe nytt innlegg.  Om det gir grunn til bekymring? Jeg håper ikke det.  Men god bedring, Isabell.

Så siden det er lite nytt på toppen, tar jeg i dag for meg bloggen som ligger på plass nummer 100.
Det er i dag Marte Johannesen – og det er hun som har lyst til å farge håret oransje, skal vi tro overskriften.
Marte Johannesen er for meg et nytt bekjentskap. Hun gir ikke mange opplysninger om seg selv der du kan klikke deg inn for å lese mer om bloggeren, bare at hun er stylist og makeup-artist.  På bildet som ledsager bloggen har hun festet en sofapute med et belte rundt kroppen, om hun har noen klær på overkroppen  under sofaputa vites ikke. Man ser bare puta, hodet og noen bare skuldre.
Jeg vurderte et øyeblikk  å ta et liknende bilde, men jeg har få belter, og i vertfall ingen belter som går rundt både magen min OG ei sofapute.  Så kommer jeg til å tenke på at jeg jo selvsagt har hyssing… Da gjenstår det bare å få lurt Gamle Gubben Grå til å være fotograf. Det klarte jeg og, selv om han gned seg hardt i øynene flere ganger da jeg kom inn i stua med ei pute knyti fast rundt overkroppen og ba han fotografere. Skulle kanskje ha venta til han var ferdig med den første kaffekoppen?

Marte Johannessen skriver at vi ikke skal ta henne alvorlig når hun sier at hun har lyst på oransje hår.  Hun er bare så utrolig lei hårfargen sin.
Jeg er usikker på om jeg har hatt oransje hår noen gang.  Fint mulig. Jeg har hatt relativt mange fargesjatteringer på det pistrete tynne håret mitt.  Det sprøeste var nok når jeg hadde lilla striper…  Det er lenge siden nå.  Lenge før jeg møtte Gamle Gubben Grå.. …

I likhet med meg har Marte masse røde pigmenter, men kunne gjerne hatt flere.
Jeg vet ikke helt hva dere synes, men jeg synes i grunn jeg er rød nok…..

Denne Marte har stort sett brukt gårsdagen til å sløve foran TVn mens mannen i hennes liv har vasket hus bil og terrasse. Litt sånt omvendt enn hos oss. Her er det jeg som stort sett gjør husarbeidet mens Gamle Gubben Grå sløver.

Helt til slutt i innlegget røper Marte at innlegget egentlig skulle handle om den nye puta.  Det er nok derfor hun har festet den rundt livet.  Puta mi er ikke ny. Putetrekket er kjøpt på et loppemarked.

 

Frisk bris med kuling i kastene..

Ja. Jeg vet at for dere som bor nord i landet, på Vestlandet eller langs Trøndelagskysten er ikke dette mye vind å skryte av. Men for oss på indre Østlandet er dette mye vind.  Og siden det faktisk er såpass med vind at det faktisk er gult farevarsel her i distriktet, hva er da mer naturlig enn at jeg vil ut på tur. Jeg liker naturkrefter og vind!

Ja så glad er jeg i vind at vi et år la sommerferien til Bud i Møre og Romsdal. Det kan du forresten lese om i disse innleggene    Et øde fiskevær.  villt, vått og vakkert.  Over skyene er himmelen alltid blå. .For uten grunn til Kristiansund. …  Ja, jeg vet jeg er gal.

Så siden det var vindvær i dag tok jeg med meg Gamle Gubben Grå og Datteren, og så gikk vi tur rundt Averøya. Altså ei halvøy i Tyrifjorden. Egen kommune og alt det der. Turen var anbefalt i lokalavisa her om dagen. Hva er mer naturlig enn å gå langs fjorden på ei flat strand når det blåser skikkelig?

Vi starta fra Røsholmstranda og fortsatte utover langs Averøya. Det var fint å gå langs stranda. Men jeg vil tross lokalavisens anbefalinger ikke anbefale turen. For når vi forsøkte å fullføre runden med å gå via en gårdsvei tilbake til utgangspunktet ble vi irettesatt av en myndig dame. Dette var privat eiendom, beitemarker og jordbruksareal til matproduksjon. Kanskje lokalavisene burde sjekket ut slike ting før de anbefalte turen i disse korona-tider? Forstår at damen kan bli lei tråkket og at det ikke er noe særlig å ha folk i hopetall vandrende gjennom havn og åker.

Vel vi fikk aller nådigst fortsette. Det ble en rundtur på over 6 kilometer. Jeg kjenner det godt i lilletåa.  Turen langs fjorden var fin, så gå heller frem og tilbake enn å forsøke å ta runden.  Viser man hensyn bør det være lov.

 

Jeg har det ikke bra…

Nei, jeg har det absolutt ikke bra.  Jeg har fortsatt nedturen på bloggtopplista.  41 på påskeaften, 43 i går, og i dag er jeg helt nede på en 45. plass!  Forresten knakk jeg lilletåa på Påskeaften Den er vond ennå!
Men det som virkelig gjør at jeg ikke har det bra er alle påfunnene toppbloggerne bruker for å dra lesere, få sidevisninger.  Jeg får virkelig vondt når jeg leser de.
Heldigvis har kokken fått avløsning på toppen, overraskende nok.  Jeg trodde i likhet med Kokkejævel at hans “Hva skal barnet hete?” (nei, Kjærest er ikke gravid, barnet er ikke unnfanget ennå…) skulle få antall sidevisninger til virkelig å stige til himmels. Og selv om det ga han 40 ganger så mange sidevisninger som mine kjerringtanker  og dobbelt så mange sidevisninger som Isabelle Eriksen på tredje plass holdt det selvsagt ikke når Isabell Raad kunngjør at hun ikke har det bra.

Isabell er en beinhard forretningskvinne.  Og hun er god.  Hun skildrer alle de kjente symptomene på dette viruset vi alle frykter.  Gjennomsvett seng som indikerer feber, slapp (følte at jeg ikke var i form) tørrhoste, vondt i halsen, verk i hele kroppen, diare’ …. Beskrivelsen er som tatt ut av læreboka.

Og jeg er enig med Isabell:

Dette suger noe helt vanvittig mye.

Og grunnen til at jeg føler at dette innlegget suger, er ikke fordi hun nettopp satt to uker i karantene…
Nei, det suger fordi det er så utrolig brilliant.  For ikke bare gir dette innlegget klikk, fansen klikker seg jo inn når de ser overskriften.  Vi er mange som har sansen for gladjenta Isabell. I tillegg vil det gi henne en god del sidevisninger i dag og dagene som kommer.  Følgerne vil jo klikke innom for å se om hun har blitt frisk eller om hun har blitt dårligere. Og så kan hun lene seg tilbake og gjøre ingenting mens pengene tikker inn på konto. Og samme hvor elendig hun føler seg husket hun på å minne om at det er 20% rabatt på Nelly.

Business as usual !