I dag har jeg sløvet på sofaen et par timer midt på solfylte formiddagen. Tenk å kunne dele det på sosiale medier en 1. Påskedag og så høste kred for det! Denne rare våren bærer noen fordeler med seg. I år er det ingen som sender påskeferiebilder av brune legger på solseng i Syden. Og skulle noen glemme seg og poste et bilde av seg selv i solveggen på hytta må man fort legge til en forklarende unnskyldning om at man desverre har hytte i egen kommune før å unngå at kommentarfeltet flyter over av hatmeldinger.
Men altså. Det var når jeg var ferdig med denne sløvinga og sto i dusjen for liksom å prøve å vekke denne kjerringa til liv jeg kom til å tenke på Janne Nordvang. Eller på blogginnlegget hennes som jeg hadde lest tidligere i dag.
For de som nå vurderer og raskt klikke seg videre til en mer sømmelig blogg, kjerringa skildrer jo at hun står naken i dusjen og tenker på en annen kvinne! Og det til og med på en hellig påskedag! Nei fysj! Så skal jeg raskt førte meg å dele link til blogginnlegget jeg kom til å tenke på.
For der i dusjen sto jeg et øyeblikk og tenkte på om jeg skulle tegne en påskehare på min noe maltrakterte kjerringkropp for å overraske Gamle Gubben Grå. Yngste Sønn var trist avgårde og var ikke ventet hjem på noen timer ennå.
Det ble med tanken. Jeg ville ikke risikere å gi Gamle Gubben Grå hjerteinfarkt. Men jeg vurderer fremdeles å ta på meg hønelua og pynte meg med noen fjær rett før vi skal krype til køys i kveld.
I går vandret vi rundt Sognsvann. På vei hjem skulle vi innom en matbutikk. Det ventet jo to nye helligdager med stengte butikker. På vei ned fra Sognsvann kjørte vi forbi Kiwi på Kringsjå. Folk sto lydige med en drøy meters avstand i lang kø utenfor butikken. Vi passerte sikkert flere matbutikker på vår vei gjennom Oslo og Bærum, og vi så en del biler på enkelte parkeringsplasser. Husker ikke så nøye. Vi påpekte det mest da vi dro innover.
Da vi kom til “vår” Kiwi øverst i Hønengata derimot var parkeringsplassen uvanlig tom. Faktisk helt tom. Utrolig sjeldent syn en lørdag ettermiddag rundt klokka 16.45. Selve butikken som “alltid” er åpen så mistenkelig mørk og stille ut. Den kunne da umulig være stengt en påskeaften før klokka var blitt 17 ?!?
Den kunne tydeligvis det, og det som verre var, det var alle de andre matbutikkene i Hønefoss også.
Nå var gode råd dyre. Vi måtte jo ha mat! Rent praktisk hadde vi helt klart overlevd til tirsdag på den måten som allerede finnes i skap, skuffer og fryseren i Drømmehuset. Men vi manglet bremykt, hundemat og en del andre nødvendigheter.
“Sjekk hvor lenge de er oppe på Noresund” sier Gamle Gubben Grå. Vår gamle hjemkommune Krødsherrad er regnet som turistkomnune og har lengere åpningstider. Jeg sjekket, og selv om kryllingene sikkert ikke hadde så mange turister som vanlig denne påsken holdt de matbutikken sin åpen til klokka 21. (Også 1. og 2. Påskedag )
Gamle Gubben Grå satte bilen i gir, og snart suste vi oppover riksvei 7. Vi tok av Gamleveien i rundkjøringa på Sokna for over Soknedalsskauen, holdt strake kursen i rundkjøringa på Hamremoen og ankom Noresund. Hva gjør man ikke for ei pakke Bremykt og litt hundemat?
Etter hsndlrunden på Kiwi stablet vi de fire bæreposene med mat inn i bilen (Det ble litt mer enn Bremykt og hundefor) og kjørte de 5 milene hjem. Inge av oss nevnte med ett ord at vi muligens kunne ha handlet i Oslo i stedet for å skadefro le av folk som sto i kø.
Ja, jeg vet jeg kan virke desperat. Men i går ramla jeg fra 41. plass til 43. plass, og da må man ta drastiske virkemidler i bruk. Kokkejævel der oppe på bloggtoppen, Klick-bittenes konge; har forstått det. Og det var han som først brukte tisse-størrelser i overskriften på et blogginnlegg som skulle handle om påskeegg.
Innlegget handler egentlig om at Kjærest hadde kjøpt påskeegg til han, men at hanselvsagt ikke hadde kjøpt påskeegg til Kjærest. At han så løp ut og kjøpte en hel haug med ting de trengte likevel (lørdagshandelen) og pakket det inn i aluminiumsfolie og lot som det var et kjempestort påskeegg. (Som da selvsagt var større enn det påskeegget Kjærest hadde gitt til han.)
Jeg har gitt bort fem påskeegg i år, men har ikke selv fått noe påskeegg. Det er helt greit. Jeg gir bort påskeegg for å glede andre, ikke for å få noe tilbake.
Jeg tror ikke jeg har fått påskeegg siden bestemor sluttet å gi oss barnebarna det. Hun døde i 1986, og sluttet nok med påskeegg til oss barnebarna noen år før det. Tipper påsken 1984 var sist jeg fikk påskeegg.
Og Kokejævel. Størrelsen har ingen ting å si! Absolutt ingen ting! Det er innholdet som teller.
Man kan legge mye fint i et lite påskeegg. Et smykke eller en eksklusiv parfymeflaske trenger ikke store egget. Noen ganger er det tanken som teller mer enn selve gaven.
Kjærest blir rørt når hun får handleposen pakket inn i aluminiumsfolie. I det miste til hun får av folien og ser at det er tingene på handlelista hun sendte med kokkejævel da han ble sendt ut for å handle som er innholdet i påskeegget.
Batterier, ny vannkoker, ost, kjeks, syltetøy og lettøl. Ser ut som handleposen til en lørdagskveld med ost og kjeks spør du meg. Men Kokkejævel, du har glemt frukt og litt grønnsaker. På en tradisjonell ost, og kjeks kveld fra 80 tallet hørte det med både druer, appelsin, paprika og gjerne pærer. Og så ville jeg hatt ei flaske rødvin,.
Det er viktig å gjøre kvinner rørt av og til.
Det høyner oddsen har jeg lært meg gjennom et langt liv.
Sitatet over er hentet fra Kokkejævel sitt innlegg. Jeg drister meg til å komme med nok et tips til Bloggtoppens konge. Det er mulig oddsen øker hos damer hvis du gjør dem rørt, men tro meg den ville øke enda mer hvisdu ikke skrøt av alt fra påskeegg til frieri på bloggen.
Jeg er klar over at det gir sidevisninger og klikk. Du er en “Svigermors drøm” og en passe romantisk fyr alle vi damer på 30+ drømmer om. Men for sånne kjerringer som tenker, kan det hele virke litt spekulativt. Gjør du ting for å glede Kjærest, for å høyne oddsen eller for å tjene penger, få sidevisninger på bloggen?
Vel, nå har jeg gjort som Kokkejævel. Skrevet om tisse-størrelse på et blogginnlegg som handler om påskeegg. Nåkommer jeg helt sikkert til å fyke oppover på bloggtopplista.
I dag var det elendig vær, så da bestemte Gamle Gubben Grå og jeg oss for å dra på tur. Og fordi jeg er vill og gal og Gamle Gubben Grå aldri er vanskelig å lokke med på mine ville ideer så bestemte vi oss for å reise til Sognsvann. Ja jeg vet at Sognsvann ikke er i egen kommune, og at det sies at disse utfartsstedene i Hovedstaden er fullere av folk enn Karl Johan på 17. mai.
Vi ringte Svoger for å høre om han ville være med. Han kunne ha godt av en luftetur i disse korona-tider. Men det var ikke så lett. Han skulle egentlig rydde gjesterommet, eller kjellerboden, eller muligens det var begge deler. I tillegg hadde han noen tallerkener han skulle ha plassert. Og han turte i vertfall ikke å ta offentlig kommunikasjon som buss eller bane til Sognsvann. Ikke kunne han sykle heller, for sykkelen skulle på service onsdag over påske.. Og var vi sikre på at det var trygt å gå tur på Sognsvann? Tenk om ett eller annet menneske kom nærmere oss enn to meter! Da kom vi garantert til å falle døde om på flekken alle tre.
Gamle Gubben Grå forsøkte å berolige Svoger. Det var jo ikke noe bra vær. Grått og duskregn. Det var ikke så mange som dro på Sognsvann i slikt vær. Vi kunne holde god avstand til hverandre og til andre turgåere. Dette skulle gå så fint. Men Svoger var ikke overbevist. Da han og Svigermor hadde vært ute og gått tur i går hadde de…
Gamle Gubben Grå stoppet broren sin etter de ordene. Hadde Svoger vært ute og gått tur med Svigermor i går?
Svigermor er i karantene. Hun kom hjem fra Spania for halvannen uke siden. Hun skulle ikke vært ute og gått tur i går, og hun skulle ikke vært sammen med Svoger. Vi har, tydeligvis forgjeves; forsøkt å forklare dem at Svoger som bor i nærheten av Svigermor kan handle for henne, men at han kan levere varene i døra til leiligheten hennes og så gå hjem til seg selv. Men det har nok ikke fungert slik i praksis.
Svigermor er en myndig dame, Og siden hun bare omgås “mennesker med en viss status” når hun er i Spania. (Ja her i Norge og), er det i hennes øyne utenkelig at hun kan ha blitt smittet av et ekkelt virus. Og siden hun umulig kan være smittebærer, så kan hun ikke se noen problemer med at Svoger bærer varene inn, og slår av en liten prat eller spiser en kjapp middag. Eller om de sitter i hver sin ende av hjørnesofaen og ser på TV….
Nå forstår jeg litt bedre hvorfor Svoger ble sykemeldt i forrige uke på grunn av skulderen han skadet på en skitur for over en måned siden. For hvis Svoger ikke skulle på jobb hvor han kunne smitte andre eller omgås andre mennesker, ja da gjorde det jo ikke så mye om han var litt sammen med Svigermor så hun ikke kjedet seg så. Smart hun Svigermoren min.
Plutselig var ikke Gamle Gubben så interessert i å overtale Svoger til å bli med på tur.
For om ikke Gubben er så veldig engstelig for å bli smittet av korona-viruset selv, er han i grunn ganske engstelig for at jeg skal bli smittet. Jeg vet ikke hvor mange ganger han har påpekt at jeg som hjertepasient og diabetiker er i to risikogrupper..
Vel. Gamle gubben Grå og jeg tok likevel turen til Sognsvann.
Vi var mye der i begynnelsen vi var sammen. Gamle Gubben Grå bodde og arbeidet på Kringsjå på den tiden, og det ligger jo bare noen få hundre meter fra vannet. Vi var og mye på Sognsvann med Ulvungene vi var speiderledere for på den tiden Og vi hadde begge vært mye i dette flotte turområdet før vi traff hverandre. Gamle Gubben Grå mer enn meg selvsagt, siden han er født og oppvokst nede i Ullevål Hageby.
Men nå var det vel rundt tretti år siden vi var her sist.
Det var en del biler på parkeringsplassen, men ikke så mange som jeg hadde fryktet. Det var grått, surt og duskregn. Og det var selvsagt en del folk, men ikke noe problem og holde god avstand.
Stedet var lett å gjenkjenne, men hadde fått mer parkmessig oppgradering i løpet av de siste 30 prene. Stiene var bedre og bredere. Det var lyktestolper på flere av stiene, ikke bare i den gamle lysløypa. Flere områder med krakker og opparbeidete bålplasser, og flere søppelbøtter..
Vi gikk en runde rundt vannet på ca. 5 km. Mimret gamle minner. Kommenterte hva som var forandret og koste oss på tur, selv om det var iskaldt og regnet smådusket. Ja vi tok oss til og med tid på å sette oss ned på en av krakkene og spise den medbragte nista. Vi koste oss og med å studere det yrende fuglelivet. Stokkendene på bildet øverst var så tamme at de vraltet på veien rett foran oss og lot seg ikke skremme av at Charlie Chihuahua et øyeblikk trodde han var fuglehund.
Det var en fin tur, og passelig lang. Men det var godt å sette seg inn i en varm bil når vi var ferdig med runden. Flaks hadde vi og, for det begynte å regne skikkelig da vi bare var noen få meter fra bilen.
I går var huset fullt av liv. Begge ungene som har flyttet hjemmefra var hjemme. Vi hadde på oss påskegensere, påskeharedrakt eller påskehønelue og løp rundt huset til naboenes underholdning. Det var musikk, latter, Gamle Gubben Grå måtte lide seg gjennom et godt ment fingerspa. Datteren og Yngste sønn lagde påskeharer sammen med høy kreativitet. Eldste Sønn og jeg konsentrerte oss om quizen Alt mens storfamilien bre var et tastetrykk unna på messanger eller video-chat.
I dag er det stille,
Datteren ble satt av hjemme hos seg selv etter turen ut til min barndomsdal. Eldste Sønn syklet hjem til seg selv etter middag. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn sover fremdeles, Og selv om jeg nøt hvert minutt av dagen i går, nyter jeg stillheten og morgenstunden helt for meg selv i dag.
Det er utrolig hyggelig når alle er hjemme. Det er utrolig hyggelig med storfamilien, både når vi kan møtes og når vi er digitale. Men at voksne barn flytter ut, det er slik det skal være. Jeg er ikke en slik Mamma som synes huset virker stort og tomt når ungene har fløyet ut av redet. Jeg er utrolig glad i ungene mine. Men jeg vet fremdeles hva jeg skal fylle dagene mine med selv om ikke alle bor hjemme.
Livet gå ri faser, og fasen med voksne barn er også fin.
I går var jeg på 47. plass. I dag er jeg på en 41. plass. Dette går strake veien rett til topps.
På toppen ligger selvsagt Kokkejævel som vanlig. Det er han som er alene. etter at Datter har dratt hjem til moren sin. Jeg kan forstå at det føles tomt og ensomt. Jeg er glad Gamle Gubben Grå og jeg har klart å holde sammen. Det er ikke det at graset aldri har virket grønnere på andre siden av gjerdet. Det er ikke det at samlivet vårt har vært en harmonisk dans på roser fylt av evig lykke. Men vi slapp å savne ungene annenhver uke.
Kokkejævel har en litt kjip dag. Det er fødselsdagen til ett av hans døde barn.
Slike dager føles ofte litt triste. Jeg vet alt om det. Har jo to barn som ikke var med på påske-moro i går. Som aldri var med på påskeskirenn og ablegøyer. Noen ganger på slike dager, kan jeg bli litt mer tankefull og filosofisk enn vanlig. Sitte og tenke på hvor Tiril hadde vært i livet? 27 år gammel. Hadde hun bodd i nærheten, kommet hjem for å delta i null-løp rundt huset? Og Anders, han skulle vært 17. Hadde han ivrig vært med på moroa i går, eller hadde han synes vi var utrolig teite og sittet inne på et gutterom og gamet? Hadde han blitt halt ut av to storesøsken utkledd som påskeharer og dratt rundt huset de obligatoriske 2×3 gangene til ville protester.
Vi glemmer aldri våre døde barm og bærer de med oss gjennom livet.
Kokkejævel hadde pizza til middag i går. lagetav rester fra et halvspist lammelår og sopp.
Vi hadde seibiff med løk. Skulle selvsagt ha grillet. Det var jo påskeskirenn, men jeg glemte å kjøpe grillmat på onsdag. Glemte den digitale grillinga. Kom på det i går morges, men de hadde ikke grillpølser på Shell.
Datter savnet grillinga. Ikke pølser, hamburgere eller laks. Men hun savnet Tante Tittis grillstekte vafler.
Kokkejævel går på antidepressiva for å slippe at han går helt i bunn når de triste tanene kommer.
Jeg er glad jeg til tross for at livet til tider har vært vanskelig og trist har sluppet det. Ikke fordi det er noe galt med å få medisinsk behandling for depresjon. Men fordi jeg er vet at disse tablettene flater ut følelseslivet. Man slipper de store bunnene, men man får heller ikke med seg gleden i de øyeblikkene livet er på topp. Kunsten er jo å medisinere slim at man unngår de mørkeste bunnenedet kan ta dager, uker å komme opp av. Men får med seg toppene, gledene i livet. Det er en vanskelig balansegang. Ofte er ikke veien fra den høyeste topp til den dypeste bunn så veldig lang. Da er det bedre å ta tabletter og ha et liv hvor følelsene er på det jevne en periode. Følelsesmessige bølgedaler kan være utrolig slitsomt.
Kokkejævel er en fornuftig mann. Han vil ta en nedtrapping av medikamentene i samråd med legen. Alt for mange tror de skal fikse det påegenhånd, og slutter hardt og brutalt. Det kan være utrolig dumt og ikke minst utrolig vondt.
Påsken handler om er enn påskekrim og corona skriver Kokkejævel. Påsken har et budskap, det er en grunn for at vi feirer denne høytiden. For meg er påskens budskap viktig. De siste tre årene har jeg vært med på midnattsgudstjeneste påskeaften kveld. I 2017 og 2018 i Norderhov kirke. Den flotte steinkirken hvor jeg er døpt og konfirmert. I fjor dro Gamle Gubben Grå og jeg til Oslo og var med på midnattsgudstjeneste i Oslo domkirke. Også en flott opplevelse.
Har søkt litt på nett og funnet ut at Midnattsgudstjenesten fra Oslo Domkirke blir streamet i kveld. Så det gir mulighet for midnattsmesse også i kveld. Ser også at påskeaften gudstjeneste fra Nordyskatedralen i Alta blir streamet i dag klokka 11. Det er jo Kokkejævel-land. Så kanskje jeg skulle få med meg den gudstjenesten i tillegg eller i stedet? Det er jo flott å se kirker man ikke har vært i.
Ha en fin påskeaften. Jeg skal fylle den med gode opplevelser.
I dag var det tid for det årlige påskeskirennet i slekta. Eller påskekirenn og påskeskirenn. Vi kan jo ikke samle hele slekta oppe på den 50 år gamle familiehytta i disse corona-tider. Så det tradisjonelle null-løpet skulle foregå hjemme hos hver enkelt husstand.
Vi skulle løpe 2×3 ganger rundt huset og forsøke å få de første 3 rundene til å gå like raskt som de 3 siste rundene. Jeg tror ingen av oss har snø rundt husene våre, så ingen gikk på ski. En grandnevø på snart 6 brukte sykkel. Alt foregikk selvsagt over video-chat.
Jeg satte på meg hønelua og vandret fornøyd av sted. På de tre siste rundene dannet Yngste og Eldste Sønn høylytt heiagjeng på terrassen. Yngste Sønn utkledd som påskeharen. Vi bør i et relativt tett befolket boligfelt, så innen jeg fullførte hadde jeg fått mer publikum. 2 småjenter med sykkel fra nabolaget sto med store øyne og fulgte med. Sikkert relativt sikre på at nå har det rabla skikkelig for vi tykke kjerringa i det røde huset. Jeg hadde bare 3 sekunders differanse på de to omgangene mine, men vant desverre ikke vandre-høna dette året heller.
Neste oppgave var å lage noe kreativt. Ta bilde av det og sende til de andre. Et kreativt innslag fra hver husstand. Jeg fikk forhandlet meg til at vi kunne få levere to kreative bidrag fra vår familie. Jeg har alltid vært elendig på gruppearbeid. Så når jeg ble nedstemt av de andre her i huset når jeg mente vi skulle lage flygende høne lagde jeg den alene.
Jeg tok påskehøna som til vanlig sitter i en av kurvstolene på trammen og surret henne fast til sopelimen jeg kjøpte på Fretex en stund før påske. Så var det bare å få høna til å fly…..
Jeg testa på bringebærhekken, eller bringen som vi sier her. Men høna hadde ikke helt balansen inne….
Etterhvert gikk det bedre. En påskehøne-heks på vei til Bloksberg!
Men fremdeles var jeg ikke helt fornøyd. Hekser som flyr til Bloksberg har gjerne med seg både ei svart katte og en kaffekjele.
Jeg festet på en kurv med påskeegg. Oppe i kurven satte jeg Vinhøna. Den er litt slapp for tiden. Føler at dagen, (eller var det magen?) mangler innhold. Hun ville ha godt av en tur. Men da ble sopelimen for tung og holdt på å styrte, så Vinhøna og kurven med påskeeggene måtte bli hjemme.
Da balasten var borte fløy høna fornøyd over syrinen og forsvant i det fjerne.
Jeg er usikker på om naboene syntes jeg virket mer normal mens jeg gikk rundt i hagen og lekte meg med høne og sopelime. Men jeg hadde det utrolig gøy.
Desverre vant jeg heller ikke den kreative delen. Det er ikke høner, men derimot påskeharer som er greia i år. Hele tre av bidragene som kom inn dreide seg om påskeharer. Høna ble så fornærmet at den fremdeles sitter oppe i syrinen og furter.
Neste øvelse var Quiz. Jeg tok med meg Eldste Sønn på lager mitt. Jeg vet få som er så gode på quiz som han. Men det må ha vært noe galt med spørsmålene, for vi kom på sisteplass.
Når alle øvelser var unnagjort og behørig kommentert i storfamiliechatten, dro Yngste Sønn, Datteren og jeg en tur ut til Høvdingen. Jeg hadde et siste påskeegg jeg skulle gi bort. Vi dro også en tur opp til Damtjern, der påskeskirennet skulle ha vært hvis verden var normal. Ingen påske uten! Og for bare å understreke det. Hytta ligger i egen kommune, og vi overnattet ikke. Bare dokumenterte at vi hadde vært der også i år.
Jeg ramla ned fra en 43. plass på bloggtopplista til en 47. plass i går. Jeg må nok gi meg med å skrive om virus og kritisere Kokkejævel. (Det siste slutter jeg med når han overlater toppen av lista til noen andre.)
I går delte Kokkejævel et bilde av seg og Kjærest og kalte det Kjærtorsdag.” Et bilde sier mer enn tusen ord” var teksten og kommentarfeltet fyltes av hjerter.
Langfredag for meg er blant annet brettspill på hytta når mørket stiger på. Og da selvsagt “Barrikade”. Det blir selvsagt ikke noe “Barrikade” i dag. Det brettspillet ligger på hytta, og det er forbudt område noen dager til. Det går greit.
I dag skal vi ha slektas årlige påskeskirenn. Og i år foregår det via Skype eller andre digitale løsninger. Planleggingen av det har jeg skrevet om før. Påskeskirenn via Snap Null-løpet starter klokka 12. og jeg kommer tilbake med en fyldig dekning av begivenheten senere i dag.
Så lenge kan dere kose dere med innlegget fra fjorårets Påskeskirenn.
Uttrykket “Italienske tilstander” får i disse dager de fleste oppegående mennesker til å tenke på den forferdelige katastrofen som landet er midt oppe i. Over 17.000 døde. Er du over 60 år får du ved enkelte sykehus i dag bare oksygen og morfin for å hjelpe på smertene og så må du bare vente på døden. Helsepersonell må prioritere beinhardt hvem som skal få medisinsk behandling, hvem de skal forsøke å redde.
De italienske helsearbeiderne har de siste par månedene hatt en arbeidshverdag som har vært helt umenneskelig. 13.000 sykehusansatte har blitt smittet. Mer enn 90 leger og 20 sykepleiere har dødd som følge av viruset. Minst 2 sykepleiere har tatt sitt eget liv. De fysiske og psykiske påkjenningene italienske helsearbeider har blitt påførte kan vi overhode ikke klare å forstå.
Kokkejævel der oppe på bloggtoppen bruker overskriften “Italienske tilstander” når han skulle beskrive en reste-middag med pasta! Det er ikke for ingenting han blir kalt “Klick-bitenes konge”! Og ja, det provoserer meg!
De skildringene vi får i dag fra Italia er ikke en påske-grøsser kokt i hop av flinke forfattere som Dean R Koontz eller David Brown. Det er beintøff og umenneskelig virkelighet.
Det er ikke skildringer fra et u-land med helt andre helseutfordringer og dårlig utstyrte sykehus. Det er fra et land vi på det området lett kan sammenligne oss med. Vi hadde en italiensk radiografstudent i praksis på mitt sykehus for et par år siden.
Min største frykt er at vi skal få Italienske tilstander i Norge.
Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen er i ferd med å ta helt av. Virkelig lette, Bli litt vel høy på seg selv. Nei, her må det skikkelig forankring til skal han ikke havne helt opp i stratosfæren.
Ja da, Ulf. Jeg vet du mener han egentlig, i grunnen er en beskjeden kar, veldig hyggelig og ikke høy på seg selv på noen som helst måte. Men si meg har du lest de siste innleggene hans?
For etter at Kagge forlag startet forhåndssalget på den halvferdige boka hans har han virkelig tatt av. Og han stiger til himmels i takt med tallene på forhånds-solgte bøker.
Men sjekk talla litt a Kokken! På en helt vanlig dag har du rundt 34.000 sidevisninger. Hvis du ikke har ansatt en hel haug Hanne Beater og Japper til å sitte og ni-klikke, så vil jeg anta at det fort er en 34.000 fan som daglig klikker seg inn og leser dine mer eller mindre bevingede ord.
Boka di har forhåndsolgt i 1.000 eksemplarer… Enkel matematikk tilsier at under 3% av følgerene dine har bestilt boka….
Jeg har avansert fra en 47. plass i går til en 44. plass.
Når jeg til neste påske lanserer min bok, da tenker jeg det vil sette salgsrekord. Så kjære forlag jeg signerer den første som sender en seriøs henvendelse…
Vi står nå foran en av de største helseutfordringer landet har stått ovenfor siden Spanskesyken for litt over 100 år siden. Myndighetene har satt i gang de mest drastiske tiltakene siden annen verdenskrig, som ligger 75 år tilbake i tid for å unngå at helsevesenet kneler. Vi har mangel på smittevernutstyr, munnbind og respiratorer. Vi ansatte i helsevesenet sier ja til unntak fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser slik at vi kan arbeide lengre vakter, oftere helger og mere overtid. Og hva gjør Helseministeren?
Jo han fyller opp et fly med flinke helsearbeidere, leger og sykepleiere og sender til Italia sammen med alt det smittevernutstyret de måtte trenge!
Jeg er ikke uenig i at helsevesenet i Italia trenger all hjelp de kan få, men det er noe som heter “Fest surstoffmaska på deg selv før du hjelper andre!” For selv om antall inneliggende pasienter med Covid19 har gått litt ned de siste par dagene, er krisen langt fra over. Foresten steg antall pasienter igjen i går…
Så kjære herr Helseminister skal vi komme gjennom denne krisa sammen så må ikke du sende leger og sykepleiere ut av landet slik at du kan høste ære og berømmelse akkurat nå. Det er ikke nå du skal dra frem honørordene om internasjonal solidaritet. For kjære helseminister, vi kan ikke senke skuldrene og slappe av riktig enda. Krisa er ikke over her hjemme selv om en graf flater litt ut.
De ansatte på intensivavdelingen ved UNN har arbeidet med smittevernutstyr som viste seg å være piratkopier som ikke holdt mål. I andre helseforetak må vi tape munnbind for å få de til å slutte godt om nese og munn. du fylte opp et fly med smittevernutstyr og sender ut av landet…
Vi jobber 12 timers skift, og endrer påskeplanene våre. Vi har en jobb å gjøre! Noen arbeider utrolig mye overtid. Vi kaller inn pensjonister og tar folk inn fra gata for å trille senger. Du sender leger og sykepleiere til Italia. Vet du, når jeg hørte det ble jeg skikkelig provosert!
Når jeg hørte deg i går, stå der og takke det norske folk for dugnaden og vise til at vi nå har et smittetall på under en, ja helt ned i 0,7 var det visst beregningene fra FHI viste… ble jeg redd, virkelig redd.
For etter takketalen din i går kommer folk til å senke skuldrene, slappe av, “Vi greide det!”
Men grafer og beregninger har lite med hverdagen ute på sykehusene, sykehjemmene og kommunene å gjøre. Der er det fremdeles nok av syke mennesker.
Du sa en ting til. Du sa at nå kan sykehusene åpne opp for mer normal drift. I dag skal jeg sitte og svare på telefonene fra alle de som har fått utsatt timen sin de sisteukene. Alle de som hørte at du sa at nå skulle sykehusene ta igjen alle de som har måtte vente på time. Misunner du meg jobben min i dag? For jeg har ingen ledige timer å tilby…..
