“Skrullete søring!” tenkte drosjesjåføren for seg selv da han hadde sluppet kvinnen med den røde hatten og de høye helene ved skogsstien. Så ga han bånn gass og raste nedover skogsbilveien i en fart som ville imponert Petter Solberg. Akkurat det var kanskje ikke så smart. For i det han entret en liten bakketopp samtidig som han rundet et grantre, traff ha kollegaen som fulgte etter i sin drosje.

En kone på den andre kanten av landet ble overrasket da hun fant et skilt om smitte på utsiden av boddøra til rekkehuset. Enda mer overrasket ble hun da hun fant en fremmed mann inne i boden. Men hun slapp han ut, og han ruslet mollefonken nedover veien. Hun sto lenge og så etter han og tenkte “Hvem var det ?”

Han i boden som ikke var i boden men tvert i mot i en drosje som akkurat hadde krasjet med en annen drosje så seg forvirret rundt. Hvor var han? Hva hadde skjedd?

Så husket han det. Kvinnen med den røde hatten! Han måtte finne kvinnen med den røde hatten! Han la igjen noen sedler i passasjersetet, åpnet bakdør i bilen smøg seg ut og fortsatte oppover skogsbilveien. Tilbake sto to drosjesjåfører og kranglet om hvem som hadde vikeplikt.

Det gikk ikke så fort med kvinnen med den røde hatten som hun hadde ønsket. De høye stiletthælene bordet seg med ujevne mellomrom ned i det bløte underlaget, og gjorde at hun ikke fikk den effektive raske gangen hun var vant til.

Vandreren og hunn med soppkurven hadde kommet seg ubemerket inn i det svarte kapellet og gjennom våpenhuset. Nå sto de gjemt bak hver sin søyle bakerst i kapellet og kikket forsiktig oppover mot alteret.

Han som sto hvitkledd og høyreist foran hunvsom hadde vært litt for nysgjerrig så ned på kvinnen foran seg og spurte “Hva er jeg?”

Straks begynte den hettekledde menigheten å messe “Du er stor. Du er god. Ingen er så god som deg.”  Den hvitkledde løftet hode, så ut over menigheten sin og løftet hånden . Straks stanset messingen fra menigheten.

Så så han ned på kvinnen foran seg. ‘Nå, hva er jeg?”  Kvinnen som ikke bare var nysgjerrig men også helt uten filter svarte: “Du er en kokk..”

Ok  jeg har alltid likt skolen. Vært en streber og en av lærernes ynglinger. Er ikke for ingenting at pop-slageren “Forelska i læreren” ofte ble sunget litt for høyt i min nærhet på ungdomsskolen. Ja  jeg er så gammel at den låten faktisk var moderne da.

Nå kan jeg ikke huske at jeg var forelska i noen av lærerne på ungdomsskolen, så det er sagt. Og selv om jeg likte skolen og de fleste lærerne, har også jeg hatt lærere opp gjennom skoletiden som jeg helt klart ikke var forelsket i.  Og som jeg faktisk hadde blitt svært glad for å bli kvitt. Men derfra til halshugging er veien ganske lang.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Halshugging av lærere fordi de benytter seg av feil pedagogiske virkemidler høres ut som noe som kan ha funnet sted en gang for lenge, lenge siden og helst i et land langt borte.

På fredag ble en ungdomsskolelærer halshugget i en europeisk by rundt to timers flytur fra Gardermoen. Halshugget, drept uten lov og dom fordi han i følge drapsmannen brukte feil pedagogiske virkemidler.

Jeg vet flere lærere både i min skoletid og da ungene gikk på skolen som brukte pedagogiske virkemidler jeg var uenig i. Noen ganger har jeg som forelder tatt det opp i møter med kontaktlærer.   Noen ganger sa jeg som elev i fra, som regel til miten nytte. Men jeg har aldri vurdert henrettelse av læreren uten lov og dom.

En lærer ble denne uken henrettet for å ha forsøkt å lære elevene sine noe grunnleggende om ytringsfrihet.  Den skoletimen, den ytringen, kostet han livet.  Jeg vil anta at elevene som var til stede i det klasserommet og fulgte lærerens undervisning aldri vil glemme denne skoletimen og det som skjedde i etterkant

Ytringsfriheten har stått sterkt i Europa. Men de siste årene har vi flere og flere ganger sett at den er under press. Det er en utvikling som skremmer meg!

La oss tenke litt over våre egne holdninger til ytringer vi er uenige i. Som når noen står på torget og roper ut sin rasistiske propaganda. Når noen i kommentarfeltet ikke hyller deg, men i stedet tar til motmæle. Når noen viser bilder av noe som er hellig for deg på en måte du opplever som krenkende.  Hvordan oppfører vi oss da?

Det er ikke pent å halshugge lærere.  Det er ikke pent å gå til angrep på mennesker med andre meninger enn deg. Ord bekjempes med ord, ikke våren eller knyttede never.  La oss innse at mennesker kan ha andre oppfatninger, andre verdier og andre meninger enn oss.

Man halshugger ikke lærere.

I dag er jeg oppe på plass nummer 19, og det gleder meg stort.  Målet mitt er jo å være blant de 20 øverste og ha storyen min på topplinja.

Fremdeles ingen endring på toppen.  Dere vet, noen er i en klasse for seg, ingen over ingen ved siden.  Og som han skriver i sitt eget innlegg

Aldri har vel én mann skrevet så mye om så lite så lenge for så mange.

For selv om enkelte av oss ikke helt forstår hvorfor hans innlegg om ingenting får 140.000 sidevisninger, så får han det.  Den æren kan ingen ta fra han.

Men som sagt, min medfølelse og varme tanker går i dag til Hammerfest sykehus.
Å ha 60 av de ansatte i karantene, og flere kollegaer smittet er en alvorlig situasjon for et sykehus av den størrelsen.

Og i tillegg til korona-viruset, karantene og alle de utfordringene det gir så har de Kokkejævel inne i bygningen.
Idet siste innlegget viser han i detalj hvordan han vasker boxer-shortsene sine i håndvasken og henger de til tørk i gardinskinna.

I og for seg er jeg jo glad han vasker sitt eget tøy.  At han ikke tror det er en ekstraservice de sykehusansatte burde ta seg av.  For tro meg, de har nok mer enn nok annet å gjøre.
Og når vi snakker om sykehus og tøy.  Siden Kokkejævel begynte sitt opphold på Hammerfest sykehus har han konsekvent latt seg avbilde i pasienttøy.  Og det er ikke få bilder han har delt.
Fire døgn i pasienttøy uten å være pasient.  For selv om jeg er helt enig i at han skal få være  på sykehuset sammen med den som skal føde. At han skal få seng og mat.  At de begge er innlagt.  Alt det er ok.
Men jeg forstår ikke hvorfor han spretter rundt i pasienttøy. Han kjørte vel ikke naken over fjellet fra Alta?

Dere får unnskylde meg.  Jeg er sikkert skadet etter et langt liv i helsesektoren, og også et langt liv med fokus på sykehusøkonomi. Fokus på å kutte ned på unødvendige utgifter, for å få flest mulig kroner til  pasientbehandling.  Hver skjorte og bukse han tar fra den utømmelige haugen ute i lintøyrommet har en kostnad på rundt 20 kroner i vaskerikostnader. Småbeløp, ja.   Men det er noe med å kutte der det faktisk overhode ikke merkes.

Sånn, nå har jeg sagt det.  Det har irritert meg noen dager.

At den fødende har brukt sykehustøy ser jeg på som helt greit.   Jeg tror de fleste ser forskjellen på mor og far og pasient-status under en fødsel.

Jeg har jo blitt smittet av Vibedille og kastet meg over perler og perlebrett. Utrolig gøy og avslappende.  I dag fikk jeg endelig strøket den store ugla. Litt nervepirrende, men det gikk bra! Nå henger hele uglefamilien på den turkise leveggen ute på terrassen.

Fremdeles er det masse perler igjen, og mer i butikken. Så nå skal jeg tenke ut et nytt prosjekt. Har noen ideer…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I likhet med 122.000 andre er det jo ikke meg selv man derimot en fødsel oppe i Hammerfest jeg er mest opptatt av..  Og i dag går mine tanker og største medfølelse til Kjærest .  Tenk høygravid, frustrert over at fødselen har stoppet opp og innestengt på et lite pasientrom sammen med Kokkejævel på fjerde døgnet!  Jeg hadde klikka.  Virkelig.  Jeg hadde det.

Jeg husker da jeg skulle ha Datteren, en gang i forrige århundre.  da ble jeg lagt inn på kur en torsdag morgen.  Datter er født på en lørdag.  Det var to utrolig lange døgn.  Heldigvis slapp vi å være innestengt på rommet, og kunne bevege oss fritt rundt.  Nå holdt jeg meg mest inne på rommet, slik at kollegaer som av en eller annen grunn skulle befinne seg på fødeavdelingen ikke skulle se meg og forstå at noe var på gang.
Det var liksom ikke deling av ventetiden på føden minutt for minutt på blogg den gang.

Ikke hadde vi mobiltelefon heller.  Så Mamma, og Svigermor som ønsket oppdatering på hvordan fødselen utviklet seg, måtte ringe vaktrommet på Føden, og snille jordmødre og barnepleiere kom med telefon til meg slik at jeg kunne holde de oppdatert.  De ringte sikkert ikke så ofte som vi ville ha gjort nå, eller sendt meldinger og snap.  Men jeg som frustrert, høygravid, hormonell, førstegangsfødende synes det var et utidig mas.  Et utidig mas som gjorde at jeg til slutt skrek til Mamma i telefonen “Det skjer ingenting. Jeg ringer deg når du har blitt mormor. Slutt og mas!!!!” 
Mamma var en fornuftig dame.  Hun ringte ikke mer før Gamle (unge) Gubben Grå hadde ringt og sagt at endelig hadde de blitt besteforeldre til ei nydelig jente.

Gamle Gubben Grå benyttet ventetida godt. Han fiksa vaskemaskin i leiligheten slik at vi slapp å bruke fellesvaskeriet i kjelleren på blokka vi bodde i.  Han sov hjemme.  Vi bodde i sykehusleilighet bare få hundre meter fra sykehuset.  Og han tok seg mange røykepauser, sikkert noen ærend til byen .  Det skjedde jo ikke noe.

Jeg er utrolig glad for at han ikke løp rundt i sykehustøy, heiste senga opp og ned, opp og ned, spratt rundt på digre blå baller, ringte TV2 for å få maks mediedekning av begivenheten.  TV2 var forresten ikke oppfunnet ennå, og jeg tviler på at statskanalen NRK hadde sett nyhetsverdien i at det snart skulle bli født et barn på Ringerike. Det ble født rundt 60.000 barn i Norge det året.

Da fredagskvelden gikk over i natt uten at noe hadde skjedd, den gang i 1991, sendte jordmor Gamle Gubben Grå hjem. “Det kom ikke til å skje noe i løpet av natta, Gå hjem og få deg en god natts søvn”. Så Gamle Gubben Grå gikk hjem. Tok en liten dram, for å roe seg litt. Fødsler som ikke kommer i gang er slitsomme også for fedrene.  Og så sovnet han godt.  Utrolig godt, man gjør gjerne det etter slike dager.

To timer senere ringer jordmor. Fødselen er i gang. Han må komme!
Som sagt, vi bodde rett ved sykehuset, så Gamle Gubben Grå var vel knapt våken før han var nede alle trappene, ute av døra på blokka og på vei til sykehuset.   Et eller annet sted på veien, muligens i en kaffeautomat i sykehusvestibylen, eller en hyggelig barnepleier på vakt som så en stresset pappa, han husker ikke. Men ett eller annet sted på veien mot fødestua plukket han med seg et pappkrus med kaffe.  Selv i dag snart tretti år senere er vi enige om det.

Gamle Gubben Grå elsket og elsker kaffe.  Eller… jeg tror kaffe er en nødvendighet for han for i det hele tatt å våkne. I det svangerskapet hadde jeg utviklet en sterk aversjon mot nettopp kaffe.
Dette medførte at den blivende far ikke ble hilst kjærlig velkommen av den fødende dragen da han ankom fødestua, men i stedet ble møtt med “Se til helvete å ta med deg den kaffekoppen ut herfra!” 

En kaffekopp var altså nok til å få meg til å klikke i vinkel.  Med stor medfølelse følger jeg med på alle krumspring fra Kokkejævel som Kjærest må gjennomleve.  Du har min største medfølelse.

I dag dukket det opp en kommentar her på bloggen som jeg syntes var ganske spennende.  Kommentaren var på et innlegget Julegaveønske som jeg skrev i 2014.  Det er jo alltid litt forunderlig når det dukker opp en kommentar på et innlegg som er flere år gammelt.

I innlegget skriver jeg om et besøk på Galleri Klevjer  og et bilde som fascinerer meg.. Han som skriver kommentaren sier at han kan skaffe meg et litografi av det bildet, ja hvis julegaveønske ikke ble innfridd.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fikk aldri bilde i julegave.  Vi pleier liksom ikke gi hverandre digre malerier til flere tusenlapper i julegave så veldig ofte her i slekta.  Men jeg har fremdeles veldig lyst på det bildet.  Et litografi er greit.  Så nå har jeg sendt noen mail frem og tilbake med han som skrev kommentaren.  Han har ikke tenkt å gi meg bildet i julegave.  Men jeg kan selvsagt få kjøpt det, bare vi blir enige om pris.  Og selvsagt ber han meg komme med en sum jeg synes passer.  Som den kunstkjenneren jeg ikke er, så har jeg ikke peiling.
Vanligvis kjøper jeg “kunsten min” på Fretex eller loppemarked, og jeg antar han ønsker litt høyere pris enn det jeg pleier å gi der.

Har jo heller ikke lyst til å bli lurt og betale i dyre dommer for et litografi, og så få noe som er kopiert opp i haugevis.  For jeg vet at det å trykke et litografi er mye mer arbeid enn å trykke på “copy” på en kopimaskin, men ville jeg klare å se forskjell?

Jeg kommer nok til å sove på svaret og først komme med et tilbud i morgen.  Vil søke litt rundt på nettet og forsøke å lese meg litt opp.  Men har noen av dere gode innspill å komme med, så kommenter gjerne.  Vil og nevne at det er et pt, altså et prøvetrykk.  Det burde vel tilsi at det er rimeligere enn et vanlig litografi?

Flyet hadde landet på den lille flyplassen akkurat presis på klokkeslettet det skulle. Den hettekledde reiste seg raskt da flyet landet. Og som en av de første kom han seg ut av flyet. Da kvinnen med den røde hatten kom ut fra terminalen, satt han allerede i en ventende taxi.

Hun med den røde hatten gikk målbevisst bort til en ledig taxi  Han følte det nesten som om han var med i en spenningsfilm fra 80 tallet da han lente seg frem mot sjåføren og sa; “Follow that car!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han som var Innelåst i boden var mer frustrert over seg selv og sin egen innsats. Her hadde han blitt sendt av sted halve landet rundt for å liksom skremme en fyr i en bod til taushet. Og hva skjedde, jo uten at han selv helt forsto hvordan havnet han selv innelåst i boden før han fikk sett snurten av fyren han liksom skulle skremme.

Drosjen med hun med den røde hatten kjørte ut av sentrum. I speilet la hun raskt merke til at en annen taxi startet opp samtidig fra flyplassen og at også den tok den samme ruten ut av byen. Ble hun forfulgt? Hun regnet med det, og lente seg fornøyd tilbake i bilsete.

Veien ble smalere og smalere, snart var det bare en grusvei som svingte seg oppover i skogen. Oppover mot vidda. Plutselig stoppet drosjen. Sjåføren forklarte at lengre kom han ikke med bilen, og pekte på en sti som fortsatte innover skogen. Tok hun den ville hun komme frem til bestemmelsesstedet.

Man trenger ikke alltid dra langt til skogs eller langt til fjells for å få en fin opplevelse av høstnatur.  Her om dagen var Charlie Chihuahua og jeg i Søndre Park her i Hønefoss. Det er nydelig der, også om høsten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I går var jeg opptatt med lønnsforhandlinger, tall og argumenter.  Da jeg kom hjem flata jeg ut på sofaen, tok litt smertestillende, og sovnet.  Slik blir det selvsagt ikke noe klatring på bloggtopplista av.  Boka om Kokkejævel som jeg fikk til bursdagen min ligger fremdeles i stabelen med uleste bøker på hjørnebordet i stua. Eldste Sønn, som var han som ga meg boka, påpekte det da han var hjemme på onsdag.  Så i går da jeg krøp sammen på sofaen etter en lang dag hentet jeg boka ut av stabelen.  Har jo litt dårlig samvittighet for ikke å ha lest den siden eldste Sønn ga meg den i gave.  Men jeg sovnet etter å ha lest noen få sider.

Kokkejævel ja, mens jeg raser nedover og nå er på en 26. plass, er han fremdeles på topp.  I går hadde han over 100 ganger så mange sidevisninger som meg.  Over 130.000 sidevisninger! Imponerende!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Noen ganger synes jeg han kanskje tar litt sterke virkemidler i bruk for å beholde den topp-plasseringa. Jeg mener, nå er han i karantene på et korona-stengt sykehus!  En ting er at han poserer rundt i pasienttøy selv om han ikke er pasient for å få klikk, men var det nødvendig å få stengt av hele sykehuset?  Det er jo langt mellom sykehusene der oppe i nord, og sikkert flere enn Kokkejævel som kunne ha bruk for Hammerfest sykehus sine tjenester.
Jeg vet at for eksempel da Dronning Sonja fødte, så var det enkelte besøksrestriksjoner på fødeavdelingen på Rikshospitalet.  Fotoforbud av babyene som lå på “barnestuen” for eksempel. Men de stengte ikke ned hele sykehuset av den grunn.  Men Kokkejævel sørger altså for at han og Kjærest har et helt sykehus for seg selv. når en ny verdensborger skal se dagens lys. Det er forskjell på folk…..

Hun med den røde hatten forflyttet seg raskt. Flytoget bragte henne til Gardemoen. Hun reiste lett, uten bagasje, og med raske skritt gikk hun mot gaten. Hun passet hele tiden på at han som kom bak klarte å følge med.

“Hei!” sa hun og så opp på han som sto foran henne. Hun forsto at han var en slags leder. Mulig hun tok feil, men han så i grunn mindre skummel ut enn de hettekledde som hadde dratt henne inn i denne lille, svarte kirken. Hun prøvde seg med et litt forsiktig smil før hun fortsatte: “Jeg er meg, hvem er du?”

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vandreren og Sopplukkeren hadde raskt blitt enige om en plan. Kirkedøra var blitt stående litt på gløtt, eller den gled i hvertfall opp litt etter at de hettekledde hadde forsvunnet inn i kapellet. Nå ville de forsøke å snike seg forsiktig inn i kapellet.

I en bod på andre siden av landet sitter en mann og rister oppgitt på hodet. I grunn ikke så lite oppgitt over seg selv. Innelåst i en  bod. Det var ikke en del av planen.