Mine tanker tidlig søndag morgen….

I dag er jeg på en 13. plass!  Er det ikke fantastisk?  Idet minste synes jeg det her jeg sitter og koser meg med en kopp te og noen gjenværende pepperkaker. Resten av huset sover, ute er det beksvart januarnatt. Klokka har akkurat passert 6, og jeg har vært våken en time.  Gamlefolk våkner tidlig har jeg hørt… Ikke alle da, men noen.

Det er en rar tid vi lever i. Og jeg undrer meg på hvor lenge kan vi fortsette å leve slik?  Hvor lenge kan vi leve med å sette livene våre på vent?  Ett år snart med unntakstilstand i kampen mot en usynlig fiende begynner å tære på.  Barnedåper, bryllup og 90 års lag kan ikke utsettes i årevis.  Vi må snart få lov til å leve normale liv igjen, for viruset med sine mutasjoner kommer vi til å ha med oss – lenge.  Får vi bekjempet dette viruset, kommer det snart et nytt, en ny pandemi.   Jeg tror vi må lære oss å leve med pandemier.

Gårsdagen viste med all tydelighet at vi har et godt stykke igjen til vi er der.
Regjeringen stengte ned ti kommuner.  I ti kommuner fikk folk beskjed om å gå hjem og lukke døra og bli der.  Og hva var det første de som bor der gjorde? Jo de kastet seg i bilene sine og reiste som gale ut av kommunen.  Ikke fordi de flyktet fra et virus, men fordi de måtte på polet!
Ja selv på polutsalgene i Hole, i Hønefoss og på Jevnaker merket man økt omsetning og mange nye ansikter.

Hadde jeg vært Bent Høie hadde jeg slått hodet gjentatte ganger hardt i furubordet der oppe på hytta.  For hvem var det som fikk så hatten passet i kommentarfeltet og på nettavisene?  Var det alle polfarerne?  Nei, det var han.  Helseministeren.  Han fikk kritikk fordi han var på hytta!

Kjære Bent Høie, hør på meg. Reis ikke til Oslo i dag slik som du har sagt i en pressemelding.  Bli på hytta eller i Stavanger med verdens beste samvittighet. Vi skal ikke ha flere inn i de nedstengte kommunene enn høyst nødvendig.  Folk blir oppfordret til å ha hjemmekontor hvis mulig.   Vis at det er mulig og styre helse-Norge også fra Stavanger, eller fra hytta. Det er ikke du som har gjort noe galt denne helga.

Det er ikke bare jeg som sitter slik og tenker, men tankene til Ida Wulff kommenterte jeg jo i går i innlegget Tanker om stengte kommentarfelt, helgens planer og kyllinggrateng – et stort gjesp Ved annengangs gjennomlesing dukker ikke noen nye tanker opp.

Den første tanken som slår meg når jeg klikker meg inn på bloggen til Stina e at hun trenger en ny heading, uten juletrær…
Den neste tanken er at det trenger kanskje jeg og, en ny heading.

Stine prøver å influere, påvirke folk til å stelle i hagen.  Ja, kanskje ikke akkurat nå midt på vinteren, men å planlegge litt.  Og så sette i gang for fullt når våren kommer.

Stine liker å drive med hagearbeid fordi hun liker å ha det pent rundt seg.
Jeg liker og å ha det pent rundt meg, og ikke noe er vel så vakkert som en velstelt og pen hage  Det er liksom alt arbeidet for  komme dit jeg ikke alltid har overskudd eller lyst til å ta fatt på.
Jeg husker da vi nettopp hadde kjøpt Drømmehuset. Vi hadde hatt med oss Svigermor og Svigerfar og vist de huset. Det var en uke etter overtakelsen, vi drev med oppussing og hadde ikke flyttet inn ennå. Etter runden rundt i huset ble vi sittende på den brede trappa opp til terrassen å snakke.  “Denne hagen er ikke større enn at du klarer å holde den i orden” sa Svigermor. Helt klart et tegn på at hun ikke mente at jeg hadde klart det der vi nå bodde i Huset i skogen.
Og ja, hagen er ikke større enn at jeg, eller vi, burde klare å holde den i orden.  Den e rikke så ille, men den har helt klart forbedringspotensialer.  Kanskje får jeg det til i år?

Hagearbeid er god trening, sier Stina.
Og der har vi en grunn til hvorfor jeg ikke får gjort alt jeg har lyst til i hagen.  Jeg skal ikke drive på så at for lenge før jeg kjenner det rimelig godt i ryggen.  Og noen ganger får jeg vondt i ryggen bare med tanken på å sette i gang.  Men i fjor og forfjor hadde jeg noen aha opplevelser av at større oppgaver som å klippe ned villniset av noen klatreroser i bedet ved inngangsdøra faktisk ikke tok så lang tid eller var så slitsom t som jeg trodde I år skal jeg bli mye flinkere til å sette i gang – og til å fullføre. (Lett å tenke i januar…)

Stina får psykisk velvære av å sitte på vinteren og drømme om nye hageprosjekt.
Sorry, der er ikke jeg.

Videre sier hun at hun kobler helt av, tømmer hodet når hun driver og fikser og ordner i hagen.
Det kan jeg lettere forstå.  Gi meg et gammelt skap, litt fin maling og en pensel, og jeg er der jeg og. Rene meditasjonen.

Det er så masse spennende å lære fortsetter Stina.
Vel, jeg lærer ikke stort. Enten dør plantene jeg planter eller sår, eller så vokser de seg sterke. Lærdommen min blir mest slik; jordbær får jeg til, klematis ikke. Uten at jeg analyserer noe videre hvorfor.

Men det å dyrke min egen mat, det er jeg enig med Stina i at er gøy!  Der våkner nok noe av bonden i meg til live.  Jordbær, lilla bringebær, sukkererter og utallige krydderurter var det som ble mest vellykket i fjor.  Et år hadde jeg  virkelig en kjempeavling med grønnkål, kjempegøy!
Jeg har basilikum frø jeg har fått av miba som snart må i jorden, i går tok jeg vare på chilifrø da jeg lagde middag som jeg håper kan bli chiliplanter, og jeg har en hvitløk i krukka som har begynt å slå skudd.  De feddene skal i jorden nå og bli fine hvitløk senere i år.
OG i år skal det drinhuset monteres!

All den friske luften hagearbeidet gir meg har jeg heller ikke noe i mot. Jeg liker å være ute.

Det er sikkert også mye nytt og spennende jeg kunne ha prøvd ut i hagen.  Jeg ønsker meg for eksempel en dam… men kanskje jeg skulle nøye meg med å prøve ut noen nye planter…Ikke ha de største prosjektene

En velstelt hage gjør seg fint på bilder. Enig der, Stina. Men noen ganger er det ikke lett å få de fine bildene når du liksom må klippe vekk bilhengere, ved-kapper, umalte gjerder og tissende hunder.

Og når jeg tar meg en hagevandring pleier jeg alltid å se alt som jeg burde ha gjort…. Men i år skal det selvsagt bli annerledes…

Andrea Sveinsdottir har sånn ukens spørsmålsrunde på bloggen sin i går.  Der hun svarer på spørsmål fra leserne.
Jeg elsker å stjele slike spørsmål og svare på de.  Det kommer et eget innlegg om det senere, kanskje.

Da har vi bare igjen Isabell Raad, og der er det som vanlig ikke noe nytt.

 

 

 

 

 

Ovnsbakt torsk med krydder og urter..

I innlegget Tanker om stengte kommentarfelt, helgens planer og kyllinggrateng – et stort gjesp lovte jeg dere at dere skulle få et mat-innlegg fra meg i dag. Her kommer det. Og det kan jeg love dere, det smakte like godt som der så ut.

Legg en torskefilet i en ildfast form som ikke er for stor.

Så hakket jeg opp en chili og tre fedd hvitløk i små biter og kjørte chili, hvitløk, 1 sa soyasaus, ca 4 ss limesaft, 2 ss Fishsaus, 3 ss sukker og 2 ss vann sammen til en saus med stavmikseren.

Så fordelte jeg litt mer enn halvparten av sausen over fisken  og satte fisken i ovnen 180 grader i 20 minutter.

Så hakket jeg opp to vårløk og litt peanøtter og blandet det sammen med tørket hvitløk, sprøstekt løk og litt finklippet koriander mens fisken sto i ovnen.

Jeg kokte og nudler og woket en pose ferdig wok-blanding mens fisken koste seg i stekeovnen.

Når fisken var ferdig dampet tok jeg den ut av ovnen og helte over resten av sausen og pianøtt-blandingen, og serverte det sammen med nudler og grønnsakene.

 

 

Kokkejævel og kritiske røster…

Som dere alle vet har ikke kjemien mellom meg og Kokkejævel alltid vært like godt.   Han ser på meg som en mobber fordi jeg av og til og relativt ofte har kommet med kritiske betenkninger over mange, eller de aller fleste av hans innlegg. (Ikke min skyld at han er på topp støtt.)
Jeg mener at jeg ikke er en mobber, men bare en kritisk røst.

Nå har Kokkejævel stengt kommentarfeltet for trakassering, sjikane og personforfølgelse. Men som han selv skriver

Jeg kommer naturligvis fortsatt til å slippe gjennom det jeg mener er saklig kritikk, men hets, trakassering og personforfølgelse kommer ikke lenger til å være tillatt i mitt kommentarfelt. 

Dette måtte jeg undersøke!  Jeg er jo av de som mener han er ekstremt dårlig til å ta kritikk, og at en hver minste kritiske røst blir sabla ned som sjikane, trakassering og mobbing.  Så jeg skrev en liten kommentar under nicket “kjerringtanker” ikke noe anonymt tull her. Kommentaren lød

Hei Kokkejævel.
Jeg har full forståelse for at du ønsker å få vedkommende til å slutte å plage deg. Jeg forstår at det er en belastning med alle de usaklige kommentarene, ikke minst for de rundt deg.
Det jeg ikke forstår er hvorfor du gir henne all denne oppmerksomheten, alle disse innleggene du skriver nesten bare om henne. Hun får jo din oppmerksomhet så til de grader! Nettopp det hun ønsker.
Er det fordi netthets og annen elendighet gir klikk og er sånt blodfansen i kommentarfeltet elsker?

Jeg mener at denne kommentaren ikke er trakasserende, ikke sjikanerende men så kritisk at den kan virke provoserende  Spesielt når den kommer fra meg.

Så satt jeg meg ned for å vente.  Vente for å se om den ble godkjent eller avvist.

Og hva tror dere svaret ble? Jepp, avvist! Så nå spør jeg deg som leser, var min kommentar på noe som helst måte noe som kan kalles trakassering, sjikane eller personforfølgelse? Eller var min kommentar en kritisk kommentar en blogger som har dominert bloggtopplista det siste halve året burde ha tolerert hvis han tillater saklig kritikk.

Og jeg sier som Kokkejævel, Kjør debatt!

 

Helgens planer

Nei, vi har ikke de helt store planene denne helgen. Hvem har vel det i disse dager?  Nedstenginger og uvær er jo det som rår.

Lørdager er den store rydde- og vaskedagen her i heimen. Vi gjorde en god del i går. Men det er nok igjen og jeg kjenner at ryggen allerede har fått dose si. Jeg har ryddet i kjellerstua og det betyr noen turer opp og ned kjellertrappa. Jeg har pusset stuevinduene. Måtte jo passe på nå som det er mildvær, og jeg har svinsa rundt med vaskefilla både her og der. Tatt ut av og fylt opp oppvaskmaskinen har jeg og gjort så ryggen har virkelig fått kjørt seg.

Nå har jeg låst meg inne på do sammen med Charlie Chihuahua for ei lita pause. Tar jeg han ikke med meg klorer han nesten hull i døra.

Enda er det nok av ting igjen på lista over ting som skal gjøres. Men når vi kommer gjennom den blir det besøk på kafé. Jeg aner at ukens andre latte er oppnåelig. Nei, verden er ikke helt stengt her så vi støtter det lokale næringslivet med verdens beste samvittighet.

Til middag blir det fisk. Ovnsbakt torsk. Og kanskje får jeg lest noen sider i boka jeg leser før jeg flater ut under pelspleddet.

I morgen er det søndag. Den dagen er god tid med blogg, lesing av papiraviser og jeg kan gjøre vare de tingene jeg virkelig har lyst til!

Hvorfor er dette innlegget illustrert med en kanon og et bilde av Helseministeren? Hva har de to tingene med mine planer for helgen å gjøre?

Tja, jeg jobber med et innlegg jeg har kalt Hvis jeg var helseminister, og da tror jeg alle mine lesere forstår hvorfor kanonen er med….

 

Tanker om stengte kommentarfelt, helgens planer og kyllinggrateng – et stort gjesp

Jeg er oppe på 16.plass!!!  Det er jeg selvsagt glad for.  Og jeg vet utmerket at det er innlegget Hva er viktig for deg? jeg kan takke for den suksessen. Det er helt vilt, for det innlegget er åpnet 462 ganger i går! Mine innlegg pleier å ligge på rundt 50 sidevisninger, så for meg føles dette helt vilt.
Jeg vet at både Vibedille og Mamma på hjul har delt innlegget mitt og bidratt til at en Helsebyråd i Bergen har fått en del mail i går. Det er 21 som har kommentert inne på bloggen min at de har sendt mail, men det er sikkert en god del flere enn de som kommenterer i kommentarfeltet at de har kommentert.  Flott!!! Håper bare det fører frem, slik at Vivian, Mamma på hjul, kan få leve det livet hun ønsker.

Jeg synes og det er gøy at det er et slikt innlegg som bringer meg oppover på bloggtoppen. At det ikke er et innlegg om  meg, meg, meg.  Det er nok av de på bloggtopplista. Ja ikke om meg da, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Ta Kokkejævel for eksempel.  Han må nå stenge kommentarfeltet sitt for personhets – igjen.
Jeg forstår hvorfor han velger å gjøre det.  Jeg leser ikke kommentarfeltene til Kokkejævel så alt for ofte, synes gudedyrkelsen er kvalmende.  Men det hender jeg skummer gjennom for å se om det er en og annen kritisk røst eller bare ren halleluja-stemning samme hva han skriver. Da har jeg lest noen av de kommentarene Kokkejævel har referert til, og jeg har i likhet med Kokkejævel reagert på de.

Og fordi jeg vet at nett-trollet fra kommentarfeltet til Kokkejævel leser bloggen min, vil jeg presisere at jeg ikke liker kommentarene dine inne hos Kokkejævel.  Vi to er ikke på “samme lag”.  Jeg har ingen interesse av å knuse Kokkejævel, eller på noen som helst måte ødelegge for han eller familien hans. Vippe han ned fra trona, og overta førsteplassen på bloggtopplista, ja det kan jeg godt tenke meg.  Men han kan få lov til å være nummer 16 eller 42 for meg.
Han fremstiller seg selv som en pompøs fyr som er mer enn høy nok på seg selv på bloggen.  Kanskje er han det i virkeligheten, kanskje ikke.  Men skal vi heve våre kritiske røster, ta ballen og ikke mannen.
Og siden du anonyme nettroll inne hos Kokkejævel er så opptatt av barna hans, og deres oppvekst.  Tror du dine kommentarer bidrar til at den oppveksten i så fall blir så mye bedre? Eller tror du at du med dine kommentarer kan ha negativinnvirkning på oppveksten til barna hans ?
En innstendig bønn fra meg; La Kokkejævel og familien hans få fred fra deg!

Og så til deg Kokkejævel. Ja, jeg vet at du og leser bloggen min, selv om du aldri legger igjen kommentarer lenger.    Du har skrevet litt vel mange innlegg om dette nett-trollet nå.  Ja, jeg skjønner at du er forbannet, og kanskje enda mer fortvilet.  Og oppførselen hennes er ikke ok.  Men gir du henne ikke litt mye oppmerksomhet? Tror du ikke at det er det hun innerst inne  ønsker? Din oppmerksomhet?  Hvorfor gir du henne det hun ønsker?

Nok om kokk.
Neste på lista er Ida Wulff, og hun er tankefull. Hele ti tanker deler hun med oss på en fredag.
Tanken om at bloggen er ny, skjønner jeg ikke helt. Men mulig hun har byttet plattform? Bloggen hennes har i det minste et arkiv som strekker seg år tilbake.

Tanke to er at hun skal hjem til foreldrene som hun ikke har sett siden jul.  Sosial nedstenging gjør at vi ikke kan se våre kjære så ofte som vi ønsker.

Tanke tre er at det er kjekt at skoledagene kan gjennomføres i senga.   Teams, hjemmekontor og digital undervisning har sine fordeler.  Jeg synes og det, selv om jeg savner fysiske møter med partikamerater og kollegaer.

Selvsagt tenker Ida mye på svangerskapet sitt. Hun er i uke 35.

Tanke nummer fem synes jeg er en interessant tanke. En tanke verdt å dvele litt ved.

Jeg lurer sånn oppriktig på hvordan Donald Trump ter seg på hjemmebane om dagen. Ser for meg en forvokst baby av en mann, som sitter i morgenkåpa og furter mens han spiser junk og kjefter på kona.

Jeg er enig.  tror fru Trump går stille i dørene fortiden, og puster letta ut hver gang Donald går ut for å pille golf. Hun har min største medfølelse.

Så tenker hun på mer hjemlige forhold.  Bølgene rundt Bastø ferja der hun sitter og skriver. Er ikke det en av båtene du kan kjøpe når du spiller monopol?  (Den tanken var min, ikke Ida sin)

Ida Wulff, mann og kommende barn har bestilt seg reise.  En lengre reise om ett års tid.  Rart å tenke på at de er familie på tre som skal ut og reise, je hvis de får reist da.  Ingen vet jo hvordan verden er om ett år. Det er rare tider vi lever i.

Når vi er inne på reiser, så dveler også Ida ved disse hjernedøde influenserne som bare må feste, klemme og reise for med all tydelighet vise at de gir faan i alle smittevern-anbefalinger. Ja, Isabell Raad der nede på en femte plass, vi snakker om deg! Nå tror jeg ikke Isabell leser bloggen min, så det hjelper sikkert ikke samme hva jeg skriver.
Forresten sier Ida det så mye bedre enn meg.

 Ser frem til den dagen barnebarna deres skal skrive skoleoppgave om pandemien. Det blir stas for bestemor å forklare hvorfor hun gikk i front og ga fullstendig faen!

Kjenner jeg begynner å like denne Ida, og formuleringene hennes.

Men nei, jeg ser ikke Ungkarskvinnen, og ja Fuck kreft.

Andrea Sveinsdottir har et innlegg om helgens planer.
Det skjer ikke stort denne helga for Andrea.  Hundelufting, noen ærend, en løpetur og taco ja og en tur hos veterinæren var det gårsdagen ble brukt il.
I dag skal hun lufte hunen , drikke kaffe, spise kanelboller og spille inn you-tube videoer. og på søndag skal hun vaskehus og klær.
Høres ikke så ulikt min helg ut, bortsett fra det med løping, veterinær og you-tube.

Doc og Dask har laget kylling-grateng.
Det er min tur til å lage middag i dag. Det blir ovnsbakt torsk.

Som dere skjønner, lite interessant på toppen.
Hva jeg tar med meg av dette?  Tja, ti anker på en lørdag, burde jeg vel klare å komme opp med? Kanskje et innlegg om helgens planer og så må jeg vel dele middagslagingen min med dere?

Har også fått en ide til nok et knall-spennende innlegg, men det kan jeg ikke røpe her for da ødelegger jeg ideen.
Dere har ikke noe annet valg enn å følge med på bloggen min hvis dere vil vite hva det er…

 

 

Min dag gjennom bilder.

Fredag og fridag betyr for meg husarbeid og vaskedag. Godt å få unna helgevasken allerede på fredag.

Rene håndklær henges opp på badet.

Ryddet litt på trammen nå som snøen er borte.  Julrosa hat visst sett bedre dager.

Det har visst denne potteskjuleren og….

Etter en dusj og en strekk under pelspleddet ble det tid for litt kos med ei god bok. Hvis du ikke har lest noe av Jonas Jonasson anbefalles det på det varmeste hvis du liker humrende, litt ellevill humor.

Gamle Gubben Grå lagde middag. Den var så god at jeg rakk å sluke halvannen porsjon før jeg husket å ta bilder av den.

Nå blir det bok og pelspledd resten av kvelden.

 

Gjenbruk av kjerringa del to

I dag hadde jeg min andre samtale med Fretex i håp om at de skal hjelpe meg på veien videre i arbeidslivet. I innlegget Gjenbruk av kjerringa…. skrev jeg av meg litt av frustrasjonen etter første møte. Mulig var frustrasjonen så stor fordi jeg hadde store forventninger. I ettertid er jeg ikke så kritisk som jeg var forrige fredag.

Vel, jeg har gjort hjemmeleksa mi og sendt dama både CV og eksempel på søknadstekst.  Jeg har og søkt på flere stillinger.  Jeg vil gjøre det jeg kan for å komme videre.  Jeg spurte henne og i mail her om dagen om hun mente om jeg hadde fortrinnsrett til stillinger i eget foretak. Ja, som jeg er kvalifisert for selvsagt.

Nå var det møte to. Hun nevnte ikke søknadsteksten eller CV. Betyr det at hun var fornøyd? Har jeg ingen forbedringspotensiale?

Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde fortrinnsrett. Og omplassering i egen bedrift kunne ikke hun ta stilling til. Hun påsto at hun hadde snakket med noen i HR, men at på et generelt grunnlag hadde de sagt at slike henvendelser måtte gå i linja. Ikke via HR.  Når jeg sa at hun hadde fått det telefon nummeret og det navnet på HR fordi det var personen som hadde bistått nærmeste leder i mon sak, og at vedkommende måtte sitte på de opplysningene! Så var svaret at hun hadde ikke nevnt navn, bare snakket på generelt grunnlag….  Takk for hjelpen! På generelt grunnlag kunne jeg da fortalt henne at hun kom til å få akkurat det svaret hun fikk.

Hvis jeg ville vite om jeg hadde fortrinnsrett måtte jeg nok undersøke det selv, eller få hjelp av en tillitsvalgt… “Det måtte jo være noen som kunne hjelpe meg og!” Sorry, men jeg trodde det var derfor NAV hadde sendt meg til Fretex. …

Jeg klandrer ikke dama. Jeg tror ikke hun har bakgrunnskunnskap nok til å gi meg den hjelpen jeg trenger. At hun ikke har arbeidet med noen som er i arbeid, har ressurser men trenger omplassering, ny stilling. Jeg tror hun kan gjøre en fantastisk god jobb med å få folk som har vært utenfor arbeidslivet en stund i arbeid.  Det er som om jeg hører hjernen hennes jobbet da vi snakket sammen i telefonen. Det går seg nok til.

Til neste gang skal jeg ta en sånn spørreundersøkelse for å kartlegge mine styrker og svakheter. Få en profil som kan fortelle hvilke yrker og arbeidsoppgaver jeg passer til.

Jeg har begynt. Jeg har tatt slike tester før. Jeg er fremdeles en ESTP

Neste episode kommer neste uke.

 

Et nytt barn….

“Jeg tror vi må gå for en ny baby.” sier jeg og ser på innleggene til toppbloggerne med en tankefull mine.  Panna er rynka og det er tydelig at dette er noe jeg virkelig har vurdert.  Gamle Gubben Grå ser opp fra avisen og stirrer på meg med et ganske så spørrende og litt engstelig, eller forvirra ansiktsuttrykk.  Har det rabla totalt for kjerringa?
“Jo. “sier jeg ettertenksomt.  “Et nytt svangerskap er akkurat det  vi trenger.”
Ansiktsuttrykket til Gamle Gubben Grå blir ikke noe mindre forvirra, men han legger nå vekk avisa og gir meg sin hele, og fulle oppmerksomhet.  Han har og begynt å fingre litt nervøst med telefonen.  Vurderer nok å tilkalle helsefaglig kompetanse. Hva har skjedd med Kjerringa, akutt forvirring?

“Jeg er selvsagt fornøyd med og atter ha kommet opp på en 18. plass på bloggtopplista” fortsetter jeg , “men skal jeg entre toppen må vi nok ha en ny baby, et nytt svangerskap”  Jeg ser opp fra pc skjermen, og bort på Gamle Gubben Grå. Han på sin side har mistet litt av det engstelige blikket, og konsentrerer seg på nytt om avisen. “Hvis du bare får kjøteren ut av senga du, kan vi selvsagt prøve å lage en ny baby, men jeg tror vi hadde hatt bedre sjans for å lykkes med en yngre modell kjerring.”

Jeg lar Gamle Gubben Grå fordype seg i avisen og fantasier om ei yngre kjerring og konsentrerer meg om toppbloggerne.
Kokkejævel har skrevet et innlegg i natt. Til tross for at hans innlegg om denne personen som terroriserer kommentarfeltet hans i går skulle, i følge han,  være det siste om dette temaet, handler også nattens innlegg om denne personen.  Ja i tillegg til smerter som ikke er der lenger, litt oppfrisking på hvor infernalsk vondt han har hatt og litt baby-boble.

Ida Wulff er antakelig ikke ferdig med å male babyrommet. Hun har i det minste ikke delt noe innlegg om det.  Om hun har bestemt seg for hvilken farge hun skal ha etter å ha tatt leserne med på råd, vet jeg ikke. Til nå har hun fått 94 kommentarer.

Småbarnsforeldre mimrer seg gjennom babytiden med sitt syvende og siste barn.

Doc og Dask er den eneste på bloggtoppens fem øverste plasser som ikke skriver om babyer eller graviditet i det hele tatt.  Hun skriver om flatulens, eller promp om du vil.

Andrea Sveinsdottir har et innlegg hun har kalt “Min dag i bilder – graviditetstest og solgt bil.”   Der får vifølge Andrea gjennom dagen. Helt fra hun tar og steller seg på badet om morgenen til de tar toget hjem fra Gardemoen etter å ha levert bilen sin til dens nye eier.  Sånn midt mellom der e det flere innlegg om hva hun har handlet på en tur ned Bogstadveien. Alt fra tannbørster via graviditetstester til deodorant.

Hva inspirerte meg hos toppbloggerne i dag?
Tja, siden Gamle Gubben Grå ikke helt tok bølgen på den der baby-ideen, og jeg nok motvillig må innrømme at han har et poeng med at sjansene for babylykke nok hadde vært større med ei yngre kjerring. Så går jeg litt bort fra den ideen.  Promp har jeg heller ingen trang til å skrive lange avhandlinger om.  Så da blir det ve “Min dag gjennom bilder” da….

 

 

Hva er viktig for deg?

Har dere i likhet med meg hørt Helseministerens taler, den årlige sykehustalen, den årlige kommunetalen og alle de andre talene?  Har dere hørt han snakke om pasientenes helsevesen, om å leve hele livet og hørt han spørre hva er viktig for deg?  Høres fint ut ikke sant? Flotte formuleringer som gjør seg godt i taler eller TV intervju.

I går gråt Vivian seg i søvn. Sterke, flotte Vivian følte at helsevesenet, pasientenes helsevesen, ikke var hennes helsevesen.  At det ikke var spørsmål om “hva er viktig for deg,” men i stedet; “nå har du å innrette deg etter oss!” Og Vivian som ikke har noe annet ønske enn å leve hele livet, mistet i går lysten til å fortsette å leve.

Vi er mange her inne som har fulgt Vivian  “Mamma på hjul” lenge. Latt oss imponere av ståpåviljen hennes, ledd med henne når hun forteller morsomme historier fra livet sitt og grått med henne når sykdommen og fortvilelsen er det som skildres på bloggen. Det er sikkert mange flere som i likhet med meg  har sendt noen bønner til høyere makter de gangene det har sett kritisk ut.

Jeg har tatt kontakt med Vivian, tilbudt meg å kjempe sammen med henne for at hun skal få et liv, en hverdag som oppleves som verdig. Og Vivian tar gjerne i mot hjelp til å påvirke de som tar beslutninger.

Først tenkte jeg å skrive til Høie. Be han som Helseminister sørge for at lovordene hans om pasientenes helsevesen, leve hele livet og hva er viktig for deg følges opp i praksis.  Men jeg kjenner nok til det politiske liv til å forstå at det kom til å bli en endeløs strøm av utredninger, konsulenttjenester og politiske vedtak til før man kunne konkludere med at en god del kommuner er flinke mens en del andre har forbedringspotensiale. Det kom til å gå vinter, vår og halve neste år uten at det skjedde noe som helst. Og i hvertfall ikke noe som gagner Vivian og hennes situasjon.

Nei, det er nok i Bergen, hjemkommunen til Vivian, jeg må øve påvirkningskraft.

Det letteste hadde vært og sendt en mail til Rødt sin representant i Helsekommiteen i Bergen og bedt vedkommende ta opp med Byrådet for Helse Vivians ønske om å leve hele livet, bli spurt om Hva som er viktig for henne og få føle at det som så fint kalles pasientenes helsevesen også er Vivians helsevesen.

Men jeg er heller ikke sikker på om det hadde ført frem. Altså om situasjonen for Vivian ville bli bedre. Og jeg vil så inderlig at Vivian skal få leve hele livet, få gjort det som er viktig for henne og at hun skal få føle at pasientenes helsevesen også er hennes helsevesen. 

Byrådet for Eldre, helse og frivillighet i Bergen kommune er ei dame fra Kristelig Folkeparti. Politikere fra Kristelig Folkeparti er som regel enpatiske mennesker med et stort hjerte for andre og gode, etiske holdninger. Jeg vil anta at her er det mulig å influere, påvirke litt. Hun har mye mermakt enn Rødt sitt ene medlem i komiteen.

Så hva hvis mange av oss sendte en mail til [email protected]  med følgende tekst

Hei!

Jeg har et inderlig ønske om at Vivian Brosvik, også kjent som “Mamma på hjul” skal få føle at pasientenes helsevesen også er hennes helsevesen. At Bergen kommune spør Vivian, slik Helseministeren formaner i sine festtaler “Hva er viktig for deg?” og at Bergens kommunens representanter lytter til svaret og gjør det de kan for at Vivian skal få leve hele livet. Leve, ikke bare eksistere. 

På forhånd takk! 

Hilsen ….

Jeg har alt sendt min mail. Håper du gjør det samme. Kanskje kan vi sammen få til en endring!

 

Sladre til sjefen, hot or not? og et pasientperspektiv

Har du hentet kaffekoppen, satt deg godt til rette og er klar?  Klar for å lese Kjerringas betraktninger om denne snørrhovne Kokkejævel som har sladra til Alta kommune, til arbeidsgiveren til en av de som har uttalt seg kritisk i Kokkejævels kommentarfelt.  Du vet jo at han ikke kom noen vei med å sladre til arbeidsgiver, og jeg regner med at du vet at jeg har god kompetanse på arbeidstakernes rettigheter og kan sable ned hvor idiotisk det forsøket var,  Hvorfor har jeg ikke funnet frem kanonen forresten?

Ja, jeg vurderte faktisk å illustrere dette innlegget med kanonen.  For jeg kommer til å skyte med skarp penn og sable ned dårlig retorikk.  Så følg godt med!

For vet du hva?  Jeg tror at du som er i fokus for nesten alle innleggene Kokkejævel skrev i går, du leser også jevnlig bloggen min.  Selvsagt gjør du det, du digger denne kjerringa. Og akkurat som Kokkejævel tilegnet tre innlegg i går til deg, vil også dette innlegget her være skrevet nettopp til deg!

La oss ta det arbeidsrettslige først  Arbeidsgiver har etter å ha konferert med arbeidsgivers advokat bestemt seg for ikke å forfølge saken videre.  Det er mange grunner til det. Grunnen de oppgir til Kokkejævel er at du har gjort dette som privatperson. Det er nok en del av svaret, men kanskje ikke det hele og fulle svaret.

For det første. Hvis jeg hadde vært personlederen din, eller HR sjefen din, og hadde fått den henvendelsen fra Kokkejævel så hadde jeg nok og svart ut henvendelsen slik arbeidsgiver gjør. Det betyr ikke nødvendigvis at arbeidsgiver har lagt saken helt død.

Hva arbeidsgiver gjør i interne personalsaker har nok de fleste arbeidsgivere ikke lyst til å få kringkastet på en blogg med over 57.000 lesere. Men hadde jeg vært deg, hadde jeg ikke blitt overrasket om du blir innkalt til en samtale med arbeidsgiver. Ta med tillitsvalgt!

Og så håper jeg inderlig for din del at ingen av disse kommentarene er skrevet i arbeidstiden. Jeg tviler nemlig på at arbeidsgiver betaler deg for å sitte på sosiale medier å lire av deg surt oppgulp.

Sånn, da er vi ferdig med driften, skyller ned og går videre til neste toppblogger.

Det er Ida Wulff og oppussing av babyrommet. Hun har ikke kommet med noe nytt innlegg, men valget mellom fire lyse blåfarger skaper engasjement.

På tredje plass ligger Andrea Sveinsdottir. Hun har et vlogginnlegg hvor typen rater de nyeste klesinnkjøpene hennes. Hot or not!

Jeg tenker at det gir meg en utrolig god(?) unnskyldning for å dra på shopping i dag! Gå amok i kleskjøp, og la Gamle Gubben Grå  si hva han mener om klærne etterpå!

Men så kom jeg på at Yngste Sønn låner bilen min i dag, og at jeg er avhengig av Gamle Gubben Grå sin velvilje hvis jeg skal dra på klesshopping.  Hm…. Gidder jeg dra med meg Gubben gjennom byens klesforretninger? Og vil han bli så positiv innstilt til mine nye kleskjøp på den måten?

På fjerde plass har vi Isabell Raad. Og nå er det gått over en måned siden det kom noe nytt fra den kanten. Hva hun fremdeles har på toppen å gjøre fatter ikke jeg.

På femte plass har vi Doc og Dask. Dask har vært pasient, og skildrer en pasientopplevelse.  For meg som ansatt i helsevesenet er slike pasienterfaringer interessant lesning.

Dask reagere på vakta som stopper henne ved inngangen og spør om eventuelle utenlandsreiser eller symptomer på korona. Ikke det at hun har noe i mot spørsmålene, eller forstår hensikten, men hun undres på om en pasient som kanskje har ventet i månedsvis på time hos spesialist alltid vil svare ærlig på disse spørsmålene.

Gode refleksjoner, og ja det er nok de som “lurer” seg inn eller de som rett og slett ikke tenker på at de er litt snufsete, eller er litt såre i halsen. Det er januar. Det hører med! Så vaktene er ingen garanti for at smitte ikke kommer inn på våre sykehus, men det hadde garantert blitt mer smitte hvis de ikke hadde stått der.

Neste refleksjon Dask gjør seg som jeg vil kommentere er at hun må vente lenge på noen prøver, selv om hun i egne øyne er ø.hjelp, Øyeblikkelig hjelp.

Jeg forstår ikke helt hvorfor hun mener hun er “Øyeblikkelig hjelp ” når hun har en oppsatt time. I min verden er “Øyeblikkelig hjelp pasienter” de som er akutt syke eller skadet, og som trenger hjelpen øyeblikkelig.

Vel, jeg er langt fra fornøyd med min 23. plass på lista i dag. Men så var jeg ikke så aktiv på bloggen i går heller.  Noen ganger er det andre ting som må prioriteres. Jeg tar med meg ideen om shopping med Gamle Gubben Grå. Om det blir i dag gjenstår å se.