Hei fininger!

Jeg hadde tenkt å begynne dette innlegget med Kammerater! Det er jo 1. Mai. Men siden dette er en blogg tenkte jeg Hei fininger! var en mer passende start.  Man skal jo ikke skremme vekk leserne heller.

I dag er det altså 1. Mai. En dag full av historie og tradisjoner. Dagen vi planter stemor, tar den første utepilsen og ungene tar årets første bad.

Joa, vi har fått med oss at det er arbeidernes kampdag. Men hvem identifiserer seg som arbeider i dag? Vi er radiografer, lærere og kundeveiledere. Arbeidere er vietnamesisk sessongarbeidere, østeuropeiske bygningsarbeidere og filippinske renholdere. Nesten noe negativt. Nei, la oss heller ta en prosecco på terrassen, det er jo så fint vær.

Hvis prisene stiger mer enn lønningene blir det mindre prosecco på terrassen. Kanskje ikke den største krisa. Men det blir mindre stemor, utepils og grillmat og. Kort sagt, du får stadig mindre for det du får utbetalt i lønn. Er det ok med en reallønnsreduksjon for andre året på rad? Det er det lønnsoppgjøret i offentlig sektor handler om i år.

Er det ok at mens vi i offentlig sektor stadig løper litt fortere, jobber litt smartere så blir også økonomien vår litt dårligere?

Erna har delt ut fellesskapets penger som krisepakker til næringslivet. Erna har delt ut våre penger, mine og dine penger, til eierne i det private næringsliv uten å sikre seg at pengene gikk til å sikre arbeidsplasser og ikke eiernes utbytte.

Permitterte butikkmedarbeider, servitører, arbeidsledige og trygdede står i matkø i flere norske byer. Står med lua i handa i kø for å få gratis mat slik at familien får noe å spise også i dag. Andelen barn som vokser opp i familier med inntekt under fattigdomsgrensen er i min by på rundt 12% og den er stadig økende. Skal det være litt mer prosecco?

Løsarbeidersamfunnet er gjeninnført. Fast stilling er mer unntaket enn regelen når unge starter arbeidslivet. Fleksibilitet – for arbeidsgiver – er viktig for den økonomiske bærekraften. Viktig for å sikre overskudd på bunnlinjen. Selv sykehjem og barnehager må gå med overskudd – uavhengig av hvem som eier de. Er det ikke noe som i vårt samfunn ikke kan verdsettes i kroner og ører?

I dag er det 1. Mai. La oss ikke ta velferdsstaten som de som har gått foran oss har kjempet frem som en selvfølge. Mange av velferdstilbudene vi har tatt som en selvfølge er under press. Mange ønsker å ofre de for å oppnå økonomisk bærekraft, økonomisk fortjeneste. Resultatet vil bli et samfunn med større og større forskjeller. Et kaldere samfunn hvor en hver er seg selv nærmest. Den utviklingen skremmer meg. Den utviklingen gjør meg sint. Ls oss sammen stoppe den utviklingen.