Da gikk brannalarmen..

(Bildet er et arkivbilde)

I går var det kommunestyremøte.  Ordentlig, fysisk kommunestyremøte! Eller ikke helt som i gode gamle dager, av smitteverntiltak er møtene flyttet til Klækken Hotell og den store salen der. Der kan vi holde meteren.

Å ankomme kommunestyremøte i rullestol ga meg jo litt oppmerksomhet. Det virker jo straks litt mer dramatisk enn et par krykker. Men siden jeg bare kan touchbelsste og avstanden fra inngangsdøra til møterommet er relativt lang tok jeg ikke sjanse på rulatoren. Krykker klarer jeg ikke å hinke rundt med på grunn av to litt slitne albuer. Tror foresten ikke jeg hadde vekket nevneverdig mindre oppsikt med en rulator.

Vel, vi var ferdig med en del av orienteringene og hadde en liten pause da brannalarmen plutselig satte i gang.  Folk så seg litt rådvill rundt noen sekunder, så begynte folk å gå mot de to glassdørene i lokalet ut mot friluft.

Jeg trillet mot den nærmeste døra sammen med ei fra MDG som lurte på om jeg tre gte hjelp, eller om det gikk greit. Jeg sa at trillinger gikk greit, men at jeg nok måtte ha hjelp i døra. Jeg så at de som gikk ut av døra måtte ta et langt steg ned, kanskje var det i realiteten mer et vindu enn en sånn dør man trer elegant ut av.

Da kom den myndige damen som er medeier i hotellet mot oss. Hun pekte bestemt mot den andre døra og sa: “Brit, du må ut den døra!” Vi har vokst opp sammen i min barndoms dal, så jeg vet det er bare å lystre. Så

da snudde jeg og trillet med raske hjul mot den andre døra.

Men også her var det et godt trinn ned. Ikke bare å ta full fart med rullestolen og la det stå til. Kunne fort bli bruk for ambulanse i tillegg til den brannbilen jeg hørte i det fjerne. To sterke karer tok grep. Og vips var godt over 100 kilo kjerring og rullestol lempet ut i frihet. Takk til Høyres representanter som tok grep.

Etter noen minutter ute i sola kom beskjeden om at det heldigvis var falsk alarm. Så da var det bare å smile litt pent til Høyrefolka igjen, og så ble jeg løftet inn i salen.

Møtet kunne fortsette uten mer dramatik.

Bunnbloggerne ligner på toppbloggerne i dag…

Jeg vil fortsette å ha fokus på bunnbloggerne. Målet er å bevise at ofte er det evnen til  markedsføring og ren manipulering som gjør at noen havner øverst på lista og andre nederst. Det har ikke nødvendigvis noe verken med gode litterære tekster eller innhold å gjøre. Jeg legger og merke til at blogger jeg omtaler ofte klatrer betydelig på lista etter omtale. Isalicious som jeg skrev om i går, hun som reklamerte for det torturredskapet du skulle fikse ansiktet ditt med, er i dag på plass nummer 83. Har du gått glipp av torturredskapet? Sjekk Munnbind til utdrikningslag og annet som er kjekt å ha

Men over til dagens bunnbloggere.

På plass nummer 100 har vi Turogtrening. Jeg klikker meg inn med litt sånn blandede følelser. Trening er jeg som kjent ikke opptatt av, men jeg liker å hå turer. Mange turer på denne bloggen har gitt meg inspirasjon til egne turer. Hva kan hun friste med i dag?  Samtidig har jeg ikke lyst til å bli fristet. For jeg har bare lov til å hinke bak en rulator, eller sitte i rullestol i enda 4 uker. Fikk time til kontroll og gipsfjerning 3. Juni i går. Det var en nedtur for meg som hadde regnet meg frem til at gipsen skulle av  31.5. Blir liksom ikke mye tur i skauen på meg på en god stund.

Men jeg kunne slappe av. Turogtrening lokket med en virtuell løpskarusell. Løpe får jeg ikke lov til før tidligst oktober. Løping har aldri fristet. Jeg klarer meg fint uten virtuelle løpskaruseller.

Martineraune har et innlegg fra forrige uke på plass 99. Hun har vært på TV2 og snakket om Endometriose blant annet sammen med helseminister Bent Høie. Ministeren hadde selvsagt snakket varmt om at fokuset på lidelsen skal økes. Vel, vi får se hva han legger i det….

Adalsjenta har ikke kommet med noe nytt innlegg siden lenge før påske. Det har jeg kommentert før.

Hovedsteder kommer som vanlig med dine korte nyhetsoppdsteringer. En blogg jeg liksom ikke helt forstår konseptet til. Men greit nok for meg. Innlegget forteller at Danmark åpner opp igjen. Ungene får komme tilbake på skolen, og det blir lov med konserter med mange mennesker.

Videre kan Hovedsteder opplyse oss om at Oktoberfesten i München er avlyst og at Maya-befolkningen i Mexico har fått en offisiell beklagelse fra myndighetene for overgrep som urfolket ble utsatt for i flere århundrer.

Til slutt meddeler Hovedsteder at den nordlige sjøruten gjennom Nordøstpassasjen nord for RRusslandikke er noe realistisk alternativ til Suezkanalen uten at jeg helt forstår hvilken nytte jeg har av den opplysningen.

Den siste av bunnbloggerne, altså plass 96 går i dag til Miaslavkarbo. Det var hun som fikk meg til å lage skalldyrsalat på tirsdag. Spent klikker jeg meg inn. Kanskje har hun inspirasjon også til dagens middag? Men desverre. Samne gamle salaten.

Hvorfor mener jeg disse fem kanskje litt kjedelige blogginnleggene har noe til felles med de på topp? Vel, handler det ikke mye om trening, sykdom, mat og gamle nyheter der og?

Hva jeg tar med meg fra bunnbloggerne i dag? Ingen verdens ting!

 

 

Trygge og gode tjenester…

Når det er snakk om helse- og omsorgstjenester er det ofte snakk om at man skal ha trygge og gode tjenester. Det er en relativt vid formulering de fleste kan være enige om.

Men hva er egentlig en trygg omsorg? Hvem skal definere hva som er trygt?

Hvis vi tenker på barn, ser vi for oss foreldre eller andre som omfavner et gråtende barn   løfter det opp, holder tryggt rundt det. Stryker det på kinnet. Får gråten til å stilne. Trygg og god omsorg!

Men hva når det er andre som trenger omsorg? Syke, eldre, eller andre voksne?  Hva er trygg omsorg?

Skal det måles i opplevd trygghet, eller etter en annen mer objektiv skala?

Noen er engstelige for å være alene. Redd for at de skal falle hvis de går på toalettet eller på kjøkkenet for å hente seg en kaffekopp. Redd for skygger de ser på terrassen. Er det noen der ute? Om ikke direkte redde, men de føler seg utrygge i eget hjem. Selv om utryggheten kanskje er ubegrunnet.

Er det trygg omsorg hvis man gir de fire tilsyn i døgnet?  De får bleie og kaffekopp når hjemmetjenesten er innom. De trenger ikke gå på toalettet, eller på kjøkkenet. Og skulle de falle har de trygghetsalarm og i verste fall blir de ikke liggende lenger enn til neste gang hjemmetjenesten kommer. Hva med hvis det økes til fem tilsyn i døgnet? Er det da trygg omsorg? Eller er det først trygg omsorg når den enkelte omsorgsmottaker opplever trygghet.

Alle vil bo hjemme så lenge som mulig hører jeg det sies. Ja, alle vil være friske og klare seg selv så lenge som mulig, men kanskje ønsker de bare å bo hjemme så lenge det oppleves trygg. Å føle seg utrygg er vondt – selv om det er i ens eget hjem.

Hva er god omsorg – og hva er godt nok?

Hvis man har omsorgstjenester som dekker alle de lovpålagte kravene, da kan man si at kommunen har omsorgstjenester som er gode nok. Det er godt nok til å oppfylle kravene fra statlige myndigheter. Men er det ensbetydende med at det er gode tjenester?

Hvor ofte skal gulvene  vinduene, kranene på badet og kjøkkenbenken vadkes før vi kan kalle det god omsorg.  Før den omsorgstrengende føler seg ivaretatt.  Føler trygg og god omsorg.

Å gi trygge og gode omsorgstjenester eller å gi omsorgstjenester som er godt nok, er er politisk valg. Det er snakk om økonomi og politiske prioriteringer. For hvis man vil ha helse- og omsorgstjenester som er litt mer enn godt nok må det bevilges penger og ressurser. Og siden kommunekassa skjelden er en Sareptas krukke må man hvis man ønsker å prioritere mer til et område også ha en formening om hvor de midlene skal tas fra. Hva som må prioriteres ned.

Jeg kan ikke forstå, hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal s’gu nok klare sig.”

Disse kloke ordene skal Kim Larsen ha sagt. Jeg er så enig med han. Vår viktigste oppgave som politikere må være å hjelpe de svake, opprettholde velferdsstaten som de før oss har bygd opp.

Selvsagt skal vi være med på å legge til rette for vekst og utvikling. Selvsagt skal vi se på hva som gir inntekter. Men målet må være å forvalte fellesskapets midler på en slik måte at vi alle opplever samfunnet rundt oss som tryggt og godt.

 

Strikketøyet

Her om dagen fikk jeg sjokolade, garn og strikkepinner av Solliv . Ja oppskrifter på kluter var det og med i pakka. Alt lå altså til rette for at jeg bare kunne sette i gang å strikke.

Jeg er litt treg, så jeg kom liksom ikke i gang med å strikke før i går kveld. Det var i grunn greit. For i dag spurte Vibbedille om jeg hadde startet å strikke, og da kunne jeg med verdens beste samvittighet svare at jeg var godt i gang.

Og som dere ser, jeg er i gang. Håpet er lysegrønt. Jeg tror det blir en klut etterhvert, kanskje fler….

Munnbind til utdrikningslag og annet som er kjekt å ha

God morgen. Eller jeg vet ikke hvor god jeg synes denne morgenen er. Vi skriver 5. mai, og det snør!

Litt glad blir jeg når jeg leser blogginnlegget til Elineredderverdenlitt. Selv om det er et 2 dager gammelt innlegg og jeg har lest det tidligere blir jeg glad. Det er så godt å oppleve den jenta så full av energi.  Det må gi håp for andre som sliter.

Isalicious har et innlegg om ting som er kjekt å ha, og vistnok til en syk bra pris.  Jeg klikker meg gjennom produktene, og vil her komme med min sykt ærlige tilbakemelding. Så får vi se til slutt om noe finner veien til handlekurven.

Det første Isalicious reklamerer for er en sånn trapp til å ha alle neglelakkflaskene dine i. Gjør seg i badeskapet eller på sminkebordet.

Jeg tenker godt etter. Er det en eller to neglelakkflasker jeg har i boksen på øverste hylle i badeskapet? Jeg har ikke brukt neglelakk på årevis. De er sikkert tørket inn for lengst. Jeg trenger ikke trapp.

Kosmetikkoffert / Sminkekoffert – Sølvfarget

Den neste tingen er en sminkekoffert. Rene verktøykassa. Igjen går tankene mine til plastboksen på øverste hylla i badeskapet. I tillegg til to inntørkede neglelakkene inneholder den en knust rouge, et par leppestift en boks øyenskygge og en inntørket mascara. Ser ikke helt behovet for verktøykasse…

Isalicious viser oss så en flaskeholder for neglelakkflaska slik at den ikke velter under bruk. Jeg hopper av forståelige grunner videre. Det skal litt til før neglelakken rennet ut av de inntørkede neglelakkflaskene mine.

Så er det en organiser til Q-tipsene og sninkepad. Slike har jeg faktisk sansen for. Men sminkepad har jeg ikke, bortsett fra noen hjemmeheklede som ligger et sted å venter på å få festet trådene sine. Q-tipsene har jeg i en liten krystsllbolle med lokk og stett.  Den står på baderomshylla over do.

Isalicious viser flere kjekke plastbokser til å organisere badeskapet.  Jeg håper ikke Gamle Gubben Grå leser dette innlegget. Han har liksom en greie med plastbokser. Kan liksom ikke se et sett uten å komme hjem med de. Kjekt å ha! Når han og samler på alt av brukte bokser i tillegg, du vet isbokser, kakebokser osv. Så er det en ting vi har nok av så er det plastbokser.

Så viser Isalicious en blyantspisser med fem hull til forskjellige sminkeblyanter. Jeg har ingen sminkeblyanter i plastboksen på hylla i badeskapet, men vi har blysntspissere her i huset. Til og med en sånn stor metall-blyantspisser med sveiv og skuff som sto på kateteret i klasserommene på barneskolen.

Isalicious reklamerer og for en sminkefjerner svamp som bare trenger vann for å fjerne sminke. Ja, den kan vaskes å brukes gang på gang. Litt sånn som de hjemmeheklede padsene mine. Jeg må få festet de trådene.

Så har vi “Mat Fix blotting paper” et tynt papir du kan legge på ansiktet og som fjerner oljeflekker(???) og svette fra ansiktet uten å ødelegge sminken.

Sjelden jeg har oljeflekker i ansiktet og selv om jeg noen ganger kan bli både svett og rød i tror jeg jeg står over blotting paper.

Ansiktsbørste i silikon for rensing og økt blodgjennomstrømming står jeg og over.

Men så, så kommer et produkt som får alle piggene mine til å reise seg og skrike, NEI, NEI  NEI!!! For for kun 79 kroner kan du få denne hjem i postkassa.

Jeg viser bilde til Gamle Gubben Grå og spør hva han tror en slik ting skal brukes til. Han studerer nålene og foreslår å lage hull i en paibunn, i stedet for gaffel. Jeg sier at jeg tror det har noe med sminke å gjøre, og leser produktbeskrivelsen. Det var da piggene mine reiste seg for fullt. Les bare:

Lengde på nålene i forhold til bruksområde: 

0.20 mm. = Hjemmebruk
0.30 mm. = Hjemmebruk
0.50 mm. = Salong bruk
0.75 mm. = Salong bruk
1.00 mm. = Medisinsk bruk
1.50 mm. = Lege bruk

0,5 mm er den mest anvendlige lengden på nålene, og mest brukt.

Hvis du vil bestille varen må du velge nålelengde. Du kan velge lengde til og med 1.00 mm, altså nålelengde som er beregnet til medisinsk bruk. Nettbutikken anbefaler 0.50 mm, altså lengde beregnet til salongbruk. Hvilken lengde tror du en ungdom som føler behov for dette produktet ville velge?

Videre forteller produktomtalen:

Bruksanvisning for bruk: 

1. Vask hender og ansikt godt før behandling
2. Tørk huden i ansiktet og smør hendene med en antibakteriell gele. (Du kan hoppe over dette dersom du bruker nåler kortere enn 0.50mm.)

Nå under korona har vel alle tilgang på antibakteriell gele, men prosedyren sier meg at her er det en viss infeksjonsfare. Sikkert derfor nåler som er fra 0,5 mm og mer egentlig er forbeholdt bruk i salong. Og husk, hvem som helst kan bestille nåler på 1 mm lengde, tiltenkt medisinsk bruk.

5. Trekk huden stram med den frie hånden mens du ruller 8-10 ganger i alle retninger, vertikalt, horisontalt og diagonalt. (Frem og tilbake er lik 2 ganger). Legg på tilstrekkelig press slik at du får utnyttet nålens lengde. Løft rullen for hver gang slik at du lager nye micro-kanaler og ikke ruller i di samme hullene

7. Skyll nålrullen i varmt vann, rens den i en kopp med Barbicide i 10 minutter, legg den til bake i esken klar til neste behandling.

Føler du deg sikker på at den vil bli lagt i Barbicide, eller at tenåringer eller andre husker å bestille Barbicide? Desinfeksjonsmiddel?

NB. Dersom du mener du trenger en bedøvelse så kan du bruke f.eks. Ibux gele, smør på – la den virke en stund og vask godt av og bort gelen før du bruker nålrullen.

Ibux gele skal i følge felleskatalogen ikke brukes av barn under 12 år. Den skal heller ikke brukes på områder der huden er skadet, for eksempel ved eksemakne eller åpne sår.  Den brukes ved forstuinger og muskelsmerter. Når du stikker 0,5 mm lange nåler inn i huden får du små sår, det er vitsen med behandlingen. Hvorfor anbefaler man da Ibux gele?

Microneedle, også kalt kollagen induksjonsbehandling eller dermaroller, er utviklet for å stimulere og øke tilveksten av nye kollagenfibre i huden. Profesjonell Microneedling er en meget effektiv behandling for anti-age og for å redusere arr, hudskader, rynker, cellulitter og håravfall hos menn og kvinner og til generelt å forbedre hudtone og textur. 

Profesjonell Microneedling er kanskje en effektiv behandling. Men profesjonell behandling krever litt mer enn å bestille nåler til 79 kroner over internet. Det krever en profesjonell behandler.

Men hvem har ikke lyst til å

forminsker arr – så de blir mindre synlige
– forminsker rynker – alle typer rynker blir forminsket
– forminsker celluliter – for vakrere ben
– forminsker sprengte blodkar – disse blir mindre synlige

Hvordan virker behandlingen? 

Behandling av f.eks et helt ansikt tar ca 30 minutter. Huden vil få en rødme som etter en mild solbrenthet. Denne rødheten vil forsvinne etter en dag eller to. Huden vil kjennes litt sår og stram samme dag og kan kjennes litt ruglete mens den leges. Hevelse er sjeldent og behandlingen vil ikke gå ut over påsientens daglige gjøremål. Huden kan bli noe tørr i noen uker etter behandlingen.?Resultatet vil synes etter kort tid, og vil øke inntil 10 uker etter behandlingen. Hudens overflate vil pga den kraftige collagenproduksjonen øke i tykkelse og elastitet, samt redusere fine linjer og rynker. Det vil være nødvendig med 1-3 behandlinger for å oppnå et godt resultat. Ved 0,5 mm. rulle kan du gjøre behandlingen 2 ganger i uka.

Bør ikke benyttes på infisert eller spesielt sensitiv hud, eller på barn. 

Er dette et produkt du ville like å finne i sminkekofferten til din ungdom?

Badehanske i bambus hører tryggere ut, og en slik kan jeg tenke meg når gipsen kommer av om 26 dager og jeg kan hoppe i dusjen eller enda bedre legge meg i badekaret. Er nok noen døde hudceller under den gipsen det skal bli godt å få gjort noe med.

Turbanhåndkle har jeg ikke så mye behov for, men det ser lekkert ut.

Aloe Vera gel er alltid kjekt å ha i huset. Det har jeg faktisk i badeskspet. En god massasjeolje kunne jeg og trenge. Ikke minst på beina etter at gipsen er av.

Ellers så reklamerer Isalicious for neglelakk og duftlys. Jeg er svak for duftlys, og jeg trenger neglelakk. Kanskje bestiller jeg meg badehanske, duftlys og en sprek neglelakk?

Adalsjenta er på 98. plass. Innlegget er fra mars og jeg mener jeg har kommentert det før.

På 97. plass er Lavkarbo. Nok en matblogg med lavkarbomat. Sukk.  Lavkarbo lager pizza. I går ble jeg inspirert til å lage skalldyrsalat av bunnbloggerne. Men jeg får ikke lyst på pizza i dag. Men hva har jeg egentlig lyst på til middag? Må tenke litt.

Ingridmiracles på 96. plass ser muligheter der andre ser utfordringer. Hun har sydd munnbind til utdrikningslag. Mye senere generasjoner kan undres over når de finner det på bortgjemte loft. Hva vil de egentlig tenke om oss og hvordan vi taklet pandemien?

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?  Jeg tror jeg vil bruke litt tid på velvære. Det er kommunestyremøte i morgen, og da har jeg tenkt å vise meg fra min beste side. Får sikkert litt oppmerksomhet når jeg ankommer i rullestol. Og så må jeg finne ut hva jeg har lyst på til middag.

Blomster på døra….

Se på denne nydelige buketten som ble levert på døra her i ettermiddag!

Nydelig, stor bukett med hvite og rosa roser vakkert pakket inn i celofan.  Hvem kunne ha sendt en så stor og nydelig bukett?

Kortet ga meg svaret. Buketten var fra vår klinikkdirektør og staben hans med en hyggelig hilsen og ønske om at jeg snart er på beina igjen. Det var utrolig koselig!

Og ja, jeg har vært litt “på beina” i dag. Eller forsøkt å holde meg på ett bein, da.  Jeg må være litt i aktivitet, ellers blir dagene lange og jeg gretten.

Det er kanskje ikke så mye å skryte av.  Men jeg ryddet og vasket spisebordet. Og jeg lagde middag. Skalldyrsalat inspirert av Miaslavkarbosom jeg skrev om i innlegget Lekkert luksusliv….

Det var utrolig godt med salat!  Det var utrolig godt med skalldyr. Men det ble utrolig vondt å hinke rundt å lage middag på ett bein etter en stund. Ja, jeg har rulator og arbeidsstol. Og Gamle Gubben Grå hadde lagt frem (nesten) alle råvarene.

Nå er det flatt med beina høyt igjen. En liten smertestillende er tatt, men jeg har kutta en god del ned på de de siste dagene. Jeg orker ikke sløve bort hjernen. Det er nok med at jeg ikke kan gå om jeg ikke skal klare å tenke og.

Deilig skalldyrmiddag smakte.  Nydelig blomsterbukett pryder salongbordet.  Hybelkaninene har gjemt seg under sofaen. Luksuslivet leverer.

 

Podcast noe for meg?

Det er ikke å stikke under en stol at dagene blir litt lange her jeg ligger og venter på at beinet skal gro. Som den radiolytteren jeg er har jeg begynt å tenke på at podcast må være noe for meg. Ja å lytte til, altså.

Jeg har søkt og lyttet litt rundt. Det finnes utrolig mye bra podcast om de fleste temaer. Jeg liker best de litt dype dokumentarene. Har for eksempel lyttet meg gjennom en flere episoder lang podcast om Treholtsaken.  Det er en stund siden.

Ser at det er en 8 episoder lang pod om 22. Juli. Vet ikke om jeg orker begynne på den.  Lukker jeg øynene kan jeg fremdeles se noen av de redde ungdommene jeg undersøkte den kvelden foran meg. Jeg kan fremdeles kjenne på uroen jeg følte da jeg dro hjem den natta. Uvirkelighetsfølelsen.

Jeg ser og at det er en podcast om Palmedrapet.  Det føles greiere å fordype seg i.  Jeg husker og hvor jeg var da jeg hørte den nyheten. Altaaksjonen høres og interessant ut. Det var en av sakene som vekket mitt politiske engasjement.

Jeg blar litt rundt. Trenger kanskje noe litt lettere å lytte til. Koser meg med et par episoder av Are og Odin. Det er humor for meg.

Det reklameres og for en ny podcast som har dom mål å ta lytterne med storm. Skal visst bli den mest populære podcasten i løpet av et år leser jeg.  Et av temaene som skal tas opp i første episode er

Hva skjer egentlig med voksne folk når de diskuterer på Facebook?

Jeg tenker at det skjer vel omtrent det samme som når voksne mennesker gir seg til å forsure kommentarfeltet til bloggere.  Jeg kunne komme med noen interessante betraktninger i sakens anledning.  Men jeg lar det være. Best slik.

Jeg blar meg nedover lista med podcast. Setter på Radioresepsjonen.  Lukker øynene og koser meg med god underholdning

Lekkert luksusliv….

Det er ingen hemmelighet at denne kjerringa er glad i luksus. Og da gjerne luksusfølelse for en billig penge.

Da jeg leste blogginnlegget til Miaslavkarbo i dag fikk jeg lyst på skalldyr. Skalldyr er godt, lettvint og litt luksus.  Kanskje blir det Mias skalldyrsalat med enkel dressing til middag? Det hadde i grunn vært veldig godt med litt friske grønnsaker. Gamle Gubben Grå har stått for maten i 2 uker nå. Litt vanskelig å lage mat stående på ett bein. Det har liksom ikke vært overflod av salat.

Sigurd Storm… (sukk)  Hvis du ikke har besøkt bloggen ti Sigurd Storm anbefaler jeg det på det varmeste! I det minste hvis du er interessert i interiør. Ja, kanskje ikke hvis du går for den minimalistiske stilen, men ellers … (sukk) jeg er i det minste hekta og har vært det lenge.

Floskler som: “Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene”, er helt feil hos meg! Mange av tingene  jeg gjør er ikke planlagt til minste detalj. Det gjelder å være  kreativ og ha fler enn en tanke i hodet, nesten hele tiden…  

Sitatet er fra bloggen til Sigurd Storm sitt siste innlegg, og så viser han et interiør som er så perfekt gjennomført til minste detalj at det er en fryd for øyet. Jeg har fulgt Sigurd Storm så lenge at jeg tror han. Han har ikke planlagt alt når han setter i gang, Han får ideer under veis. Sikkert noen som blir forkastet og. Og resultatet blir bare fantastisk!

Sigurd Storm har mange smarte triks. Bilder fra kopimaskin og alkopi pryder både tekstiler og blir til flotte bilder i gullforgylte rammer. Det er glamour, luksus og rosa skjorter som blir brukt til putetrekk fordi han trengte en pute i den fargen. Å  jeg virkelig elsker Sigurd Storm og stilen hans!

Vabofamily har ikke fornyet seg. Fremdeles sorg over at barn vokser til.

Dedicat fabulerer om hva som veier mest i hverdagen. Velkommen eller blomster? Ideen til tankespinnet har han fått etter en tur på bygdas kjøpesenter. Jeg er jo på luksus sporet og tenker hvorfor velge? Velkommrn med blomster må være rett svar på det spørsmålet.

Leneetarnes skriver om en rolig dag. Ferdig med beising  og litt for tidlig å plante ut sommerplantene.  Blåklokkevikua i starten av mai…

Hva tar jeg med meg fra bloggerne i dag?  Det skal bli skalldyr til middag.  Jeg tror ikke jeg skal starte noe stort interiør prosjekt, men jeg skal komme meg opp fra sofaen å få gjort litt husarbeid.  Det syns relativt godt at jeg har holdt horisontalen de siste par ukene. Gamle Gubben Grå er litt blind når det kommer til det daglige behovet for å rydde  tørke støv og støvsuge. Det hopper en velvoksen hybelkanin rundt under salongbordet….

 

 

Toppbloggerne og de på bunn…..

Jeg har lest alle kommentarene på innlegget Tur-utfordring Forstått at noen mener at bloggen min har tapt seg og er mindre lesverdig når jeg skriver om “bunnbloggerne” i stedet for de på toppen.  Jeg forstår jo at det var gøy å stikke innom når det var litt mer action i kommentarfeltet.  Men når vi ser på selve innleggene, var de alltid så mye mer spennende?  Ville det være så mye mer spennende å lese om en fyr som går den samme toppturen som han har gått og skrevet om 16 ganger før de siste 14 dagene enn å lese om Monairens som utforsker nye turveier i Sigdals store skoger?

Hvis det er slik, hvis det er slik at min glitrende penn er avhengig av at det jeg skriver om, eller den jeg skriver om glitrer. At det er personen jeg skriver om og ikke hva jeg skriver som gjør teksten glitrende. Ja da har jo bloggverdens svar på Voldemort, han hvis navn ikke må nevnes, rett. Da er det hans fortjeneste, og hans fortjeneste alene at jeg har  klatret oppover bloggtopplista.

Vet dere hva? Den teorien er jeg uenig i!

Jeg kan innrømme at innleggene mine den siste uka kanskje ikke har vært så glitrende. Jeg fortjener helt klart dagens 13. plass.  Men det tror jeg mer har å gjøre med at hodet har vært litt neddopet på  på grunn av litt mye tabletter for å holde smertene i ankelen i sjakk.  Jeg har sett at andre bloggere som går på smertestillende heller ikke alltid leverer de mest lesverdige innleggene.

Teorien om at det er de dårligste bloggene som ligger på bunn, bygger på teorien om at det er de beste bloggene som ligger på topp. At en plassering høyt oppe på blogglisten alltid er et kvalitetsstempel  og ikke har noe med markedsføring og forhåndsomtale å gjøre. Det tror jeg også er feil. Jeg tror man kan finne vel så interessante blogger nederst på lista. Kanskje kan min omtale av disse bloggene gjøre at noen av de får flere lesere.

Friluftsheidi er på plass nummer 100. Hun har vært på tur i strandsona ved Mjøsa. Der har hin møtt på skilt som forteller at det var forbudt å oppholde seg på golfbanen. Antakelig gjelder det ikke hvis man spiller golf? Hun trosset skiltet, og gikk raskt og rolig på stien i utkanten av en ellers folketom golfbane. Det må da være lov, tenker jeg.

Hun møtte også et skilt med gjennomgang forbudt ved et gårdsbruk. Den hyggelige bonden lot de gå gjennom gårdstunet men fortalte at han hadde sett seg nødt til å henge opp skiltet i fjor sommer etter at folk tok seg litt vel til rette på gårdsplassen hans.

Friluftsheidi reflekterer klokt om allemannsretten, og at det med en slik rett også følger med plikter.  Et innlegg det er verdt å lese. Det er forskjell på utmark og innmark.

Bilderogtanker skildrer på en tankevekkende måte hvordan det er å ha sosial angst. Hvordan hun sjekker om naboencsitger ute på plattingen sin før hun kan bestemme seg for om hun kan gå ut, eller om samboeren må gå på butikken alene.

Først tenker jeg at det må da være mulig å ta seg sammen. Gå ut på tramnen, låse døra nikke raskt til naboen og gå til butikken med raske skritt.

Men så kom jeg til å tenke på at en periode var det jeg som sjekket om kysten var klar før jeg bega meg ut døra. En gang i tiden var det jeg som måtte vite at det ikke satt noen forran inngangsdørene ved de andre rekkehusleilighetene før jeg gikk ut med søpla  hentet posten eller gikk til bilen.

Jeg hadde ikke sosial angst.  Det var bare naboene mine jeg ikke ønsket å treffe på.

I utgangspunktet hadde jeg ikke noe i mot naboene heller. Bare noen av tenåringene som jeg hadde en konflikt med. Men det utviklet seg til at jeg ikke likte å treffe på foreldrene til tenåringene, eller de andre naboene eller etterhvert naboene i de andre rekkehusene.

Det der kunne fort ha utviklet seg hvis vi ikke hadde flyttet til huset i skogen. Jeg tror angst kan ramme de fleste av oss under de rette forholdene.  Det er ikke bare å ta seg sammen. På slutten vi bodde i rekkehuset likte jeg ikke å være på mitt eget kjøkken når det var mørkt. De før nevnte ungdommene pleide noen ganger å stå der i mørke å stirre inn gjennom kjøkkenvinduet. I mørket utenfor lyskjeglen utenfor vinduet fulgte de med på hva vi drev med inne i leiligheten. Det gjorde noe med meg. Jeg ble utrygg i mitt eget hjem. De sto sikkert ikke der så ofte, men jeg hadde konstant ubehag med å lure på om jeg ble iakttatt.

Å gå fra bloggen til Bilderogtanker til Elineredderverdenlitt er en befrielse. Jeg har vært en del inne på bloggen til Eline. Jeg vet hun virkelig har slitt med psykisk helse. Som 16 åring fikk hun sin første tablett med psykofarmaka. Nå 14 år senere har hun ikke tall på hvor mange piller og sprøyter hun har fått, noen ganger med tvang.  Men nå er hun mye bedre enn på lenge.  Det har vært en fryd å lese bloggen hennes den siste tiden. For nå, nå bobler Eline av liv og optimisme! Det er så godt å lese. Det gir håp om at Bilderogtanker og andre som sliter også en dag kan få det bedre.

På 97.plass har vi fullstendig kaos. Ja bloggen heter det, og den lever opp til navnet sitt. Inllegget heter “11 ting du kan si om korona, men ikke om kjæresten” Det er en vlogg, men når jeg spiller av den lille videoen snakker han om korona, men jeg ser ikke linken til kjæresten. …

Så er det bare Kariannenesse igjen. Hun har fremdeles ikke kommet seg etter nyttårsfeiringa.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag? Det var det med å komme seg ut… frister ikke ennå. Det regner.

 

 

 

 

Tur-utfordring

Jeg trenger det å ha en fast “oppgave” å gå til når jeg står opp om morgenen.  Spesielt nå  som jeg stort sett er immobil med et bein jeg ikke har lov å tråkke på. Slik jeg i mange år sto opp og kommenterte toppbloggeren.  Jeg får ikke alt for mange impulser der jeg ligger på sofaen og velter meg i min egen selvmedlidenhet. Og nei, jeg har ingen planer om å nærme meg toppbloggerne igjen.  De frister ikke lengre.  Så da begynner jeg på bunnen igjen.

Problemet med å ta for seg de på plassene 96 til 100 er at det er mange gjengangere der.  Bloggen på plass 99 for eksempel Midtlivskrise har et innlegg som er flere uker gammelt.  Det samme med innlegget fra Vabofamily.  Jeg ha kommentert disse to innleggene før.  (OK, det blir litt som Ida Wulff….)  Det er jo ikke alltid det er fornying på toppen heller.

Vel. Plass nummer 100 er Monairens.
Monairens er en blogg jeg kjenner godt og leser nesten daglig. Vi er litt like vi to, tenker jeg.  Hun har bestemt seg for å gå 50 km i løpet av mai.  Kanskje ikke den største utfordringen vil de mest treningsivrige hevde.  Kanskje ikke. Men jeg heier på Monairens og vet at den utfordringen kan være vanskelig nok.  Det handler jo om motivasjon til å komme seg ut.

Monairens starter med en tur i går på 1,7 km.  Jeg ser på bildene og er så misunnelig! Jeg skulle så gjerne gått tur i skogen nå.  Det er den aller fineste tiden på året.  Sigdal er ikke så langt unna, hadde jeg hatt beina i behold kunne denne gale kjerringa ha funnet på å kjøre til Sigdal fo å gå rundturen Monairens gikk.  Eller finne meg en lignende tur her.

Jeg regner kjapt ut at Mona Irens ligger fint an til å nå målet sitt på 50 km i løpet av måneden.  Hun har alt fått den gjennomsnittlige lengden hun må gå hver dag litt ned med tuen i går. Håper hun finne det motiverende.

Midtlivskrise på plass 99 har ikke kommet med noe nytt.

Kjeftesmella på plass nummer 98 tar for seg 1. mai.  Det skrev jeg om  i går i innlegget Hei fininger! Ikke Kjeftesmellas innlegg da, men mitt forsøk på en aldri så liten 1. mai appell.

Vabofamily sitt innlegg har jeg og kommentert før.  Dere husker barn som vokser til…

Da er det bare For Svingende igjen. Det er et ferskt innlegg, dagferskt til og med.  Der får du linken til programmet For Svingende som blir sendt på diverse lokale radiostasjoner denne uka. Er du glad i dansebandmusikk er dette siden for deg.  Jeg er i grunn ikke den helt store Danseband-entusiasten og prøver ikke ut linken.

Hva tar jeg med meg fra bloggerne i dag?
Jo, jeg skal komme meg en tur ut. Om ikke annet så en tur ut på terrassen.  Det burde være overkommelig.  50 km i løpet av mai kan jeg bare glemme.  Det gjelder å sette seg realistiske mål.