Drømmehuset er sånn noenlunde i vater. Gamle Gubben Grå har reist for å ta lørdagshandelen. Jeg fant frem lesebrillene og tok en ny bok ned fra stabelen med uleste bøker på hjørnebordet. Slik kan man jo og benytte en lørdagsettermiddag.
Anne Holt. Jeg har lest mange av hennes bøker. Husker både Blind gudinne, Løvens gap, Men Culpa, Død joker.. men så var det en del år hvor jeg leste utrolig få bøker.
Coveret lover en Hanne Wilhelmsen bok. Jeg tenker etter, men er nok litt rusten på Wilhelmsen sitt univers. Kommer sikkert raskt inn i det igjen. Anne Holt er ikke forfatteren med de mest kompliserte historiene.
Bakteppe for romanen er en pandemi. Jeg sukker litt lavt,ikke akkurat originalt i året 2021. Men jeg vil underholdes. Jeg trenger ikke være så kritisk.
Stortingspolitikere klarer ikke å forstå begrepet 40 kilometer, eller helt holde styr påhvor de egentlig bor. De sverger til hybellivet hos gamle partifeller eller gutterommet hjemme hos mor selv om de for lengst er gift både en og to ganger.
Hvert år har de mått fylle ut skjema og tenke etter “Hvot bor jeg, egentlig?”. Når så disse, mest sannsynlig digitale skjemaene er fylt ut på ære og samvittighet blir de sendt til Stortingets administrasjon. Mest sannsynlig for kontroll vil jeg anta.
Når noen så spør om å få innsyn i disse papirene, enten det er advokater som skal bevise at klienten ikke har gjort noe galt, eller Aftenposten som gjerne vil bevise det motsatte ja da et det ingen som klarer å oppdrive de papirene. De er som sunket i jorden.
Jeg kan ikke helt si at det bedrer tilliten verken til politikerne eller administrasjonen. Det virker mer som kameraderi og noen som dekker ryggen til noen. Det er litt av en ryddejobb som skal til for å gjenvinne tilliten.
Jeg dro hjem fra treningsleiren på onsdag full av energi og gledet meg til å ta fatt på det nye livet.
Det gikk bra på torsdag.
Grei treningsøkt med Charlie Chihuahua, møte med sjefen på jobben jeg ikke har lenger, koselig prat med tidligere kollegaer. Jeg hørte meg selv snakke flere ganger om å ikke dvele ved det som var, se forover. Og jeg mente det virkelig da jeg sa det.
Den startet og bra. Tur med Charlie Chihuahua.
Men så stoppet det liksom litt opp. Fikk en melding fra noen i det livet jeg ha forlatt. En invitasjon. Noen ønsket en makering av at jeg fratrer vervet som tillitsvalgt. En hyggelig invitasjon. Jeg ble glad. Takket selvsagt ja.
Men med invitasjonen kom alle tankene. Minnene.
Plutselig var det ikke så enkelt å fokusere på fremtiden.
Plutselig var det ikke så enkelt å ikke dvele ved det som har vært.
Plutselig kjente jeg hvor sliten jeg var etter syv uker på treningsleir.
Plutselig var jeg på full fart ned kjellertrappa.
Det ble ikke noen treningsøkt på Ringeriksbadet.
Jeg var heller ikke en skinnende ren tornado som shina Drømmehuset på 1-2-3.
De julegavene jeg hadde tenkt å kjøpe var utsolgt.
Det var kort sagt ikke min dag.
Men jeg fikk kjøpt meg julesokker og juledopapir. Totalt unødvendig, men det gjør meg glad.
Jeg kjøpte billetter ti “O jul med din glede”, Hønefoss sitt fantastiske juleshow. I kveld skal Gamle Gubben Grå og jeg på show. Det blir gøy!
Jeg gikk på kafe’ og koste meg med hver eneste dråpe av en kaffe-latte med karamell.
Jeg lot meg kjenne på melankolien. Kjenne på tapet av det som har vært. Kom til at det at det er så sårt å forlate noe betyr jo at det har vært noe jeg virkelig ha trives med. Å det å ha fått lov til å drive med noe som har betydd så mye for meg i over tjue år er jo fantastisk.
Selv om fremtiden er litt usikker betyr det jo ikke at det ikke kan finnes like engasjerende oppgaver der fremme.
Jeg har fremdeles politikken. Det er jo minst like moro.
Nå skal jeg ta på meg julesokkene. Svinge vaskefilla og rydde Drømmehuset. Sette på julemusikk på full guffe. Den stor høyttaleren til Yngste Sønn står i stua. Jeg får den sikkert til å virke. Kanskje få opp adventsstjerner og litt julepynt.
I kveld skal jeg pynte meg, kle opp Gamle Gubben Grå og så skal vi på show.
Dette blir en bra dag!
Da jeg skulle inn på Kiwi i dag så jeg en slik parkering som virkelig irriterer meg. En tulling hadde parkert diagonalt over de to parkeringsplassene nærmest inngangsdøra. Du vet, sånn typisk ego-parketing uten å ta hensyn til at det muligens er flere som har tenkt seg inn i matbutikken og trenger parkeringsplass. Først meg selv, osv…
Inne i butikken ble jeg flere ganger gående bak en eldre mann. Han gikk sakte, og så lenge på varene på hyllene. Mulig han ikke var vant til å handle på matbutikken. Er ofte konene i den generasjonen som har tatt seg av mathandling, hus og hjem. Mulig han bare trengte hvilepauser. Det så ut som han kunne ha vonde, hovne bein. Jeg passet på å holde avstand og stoppe opp når jeg nådde han igjen. Ikke nødvendig å stresse han med å ville forbi. Jeg har god tid. Det er ingen god følelse å føle at en er i veien eller ikke er rask nok.
Da jeg kom ut igjen etter handelen sto den ego-patkerte bilen der fremdeles. Den gamle mannen jeg hadde observert inne i butikken hadde sunket ned på førersete. Tok av seg skyggelua og tørket pannen med hånda. Var han ikke bra? Blikket vårt møttes, han rettet seg opp i setet. Gjorde seg klar til å kjøre. Jeg sendte han et smil, nikket.
Jeg forstår deg, gamle mann. Du har gjennomført din dags maraton der inne på Kiwi. Nå er du i sikkerhet i bilen. Bare hjemturen gjenstår. Du er tilgitt parkeringa og. Det er ikke egoisme som har fått deg til å parkere slik. Du var bare så glad for å finne plass rett ved døra. Det sparer deg for mange ekstra skritt. Du kom i mål, du holdt distansen ut. Vær stolt av deg selv, gamle mann, og god tur hjem.
Virke har regnet ut at vi kommer til å bruke rundt 3 milliarder kroner på shopping på black-friday-tilbud i dag. Det er utrolig mye penger! Litt kvalmende i grunn. Ikke rart at alt fra nettbutikker til blogger kaster seg på black-friday-kjøret for å få sin del av den potten. Når jeg blar gjennom de 10 øverste bloggene på bloggtoppen får jeg gode tilbud på krydder og kaffe, airfryer (luft-frityr-koker), plakater og bilder, Røros-jakker fra Bergans, julekjoler fra Ellos og mandelmel.
Jeg lar meg ikke lokke av noen av de tilbudene, men jeg ser ikke bort fra at det kanskje blir litt shopping senere i dag. Har tenkt meg ut for å kjøpe julegave til to nevøer. Aner ikke om det jeg skal ha er på tilbud i dag, men vet hvor og hva jeg skal handle.
Det var to blogginnlegg som festet seg da jeg leste gjennom innleggene til toppbloggerne. Og nei, det var ikke noen av reklameinnleggene.
Det ene innlegget var innlegget til Mamma på hjul Hennes lune skildring av kjærligheten mellom henne og mannen hennes rører meg. Kjærlighet og helse er to ting man ikke kan kjøpe samme hvor svart fredagen er.
Det andre innlegget som faktisk fikk frem tårene i øyekroken min var innlegget til Doc og Dask og jeg aner ikke en gang hvem Garth Brooks er. Jeg forstår at det er stort for henne og endelig få tak i billetter til konsert med helten. Det bildet av et tårevått, lykkelig ansikt sier nesten like mye som teksten. Jeg håper inderlig at det ikke kommer noe i veien for konsertopplevelsen denne gangen.
Selvsagt må jeg google Garth Brooks. Jeg har hørt navnet men kom ikke på noen sang jeg forbandt med navnet. Det klarte heller ikke Gamle Gubben Grå å hjelpe meg med. Fant ut at han er en countryartist som slo gjennom i 1989. Country er kanskje ikke min sjanger. Det får være min dårlige unnskyldning for uvitenheten.
Slapp av folkens. Jeg kommer ikke til å kaste meg over toppbloggerne igjen. Ikke kommentere de hver dag slik som jeg gjorde. Men i dag var det de som ble en del av mine morgenbetraktninger. I morgen eller senere i dag kan det være helt andre ting som gir inspirasjon til et blogginnlegg.
Charlie Chihuahua ville på tur, så vi dro av sted rundt 8.30. Frokosten fikk vente. Kjørte ned til stadioen og tok en runde i Sjongslunden. Jeg liker meg godt der langs elva. Jeg gikk kanskje ikke så fort som jeg ville gått på treningsleiren med en fysioterapeut til å mase opp tempoet. Tok meg tid til fotografering og til at Charlie fikk snust og markert der han ønsket. Men jeg gikk så pusten økte og jeg ble svett på ryggen. (Bare sånn i tilfelle noen av “slavedriverne” fra treningsleiren skulle ha begynt å lese blogg.) 2.87 km sier skrittelleren. Jeg krysser dermed av for gjennomført treningsøkt.
Etter trening er det viktig med mat og restitusjon har jeg lært. Så jeg svingte innom Kiwi på vei hjem. Usikker om det var noe særlig brød hjemme. Det ble ostebriks, argentinske store reker til halv pris og appelsinjuice. To typer. Den ene lå i halvprisdisken. Den andre lå alt i handlekurven. Gløgg og pepperkaker og en pose julekake ble og med hjem. Burde aldri handle før frokost.
Sitter her og nyter en kopp gløgg mens jeg følger morgenstresset til resten av Drømmehuset. Ennå er det mørkt ute. Jeg hører de snakker om at det må skrapes is på biler. Radioen melder om at det er en varmegrad nede i sentrum. Mulig naturen har skrapt rutene på bilen innen Charlie Chihuahua og jeg skal ut på tur. Det haster ikke. Han sover fremdeles inne på soverommet.
Jeg tar en ny slurk av gløggkoppen. Frokosten venter jeg med til de andre er ute av huset. Brødskive med rødbet-salat.
Der våknet Charlie. Jeg slipper han ut i hagen så han får letta litt på tre-beinet. Turgåing venter jeg med til dagslyset kommer. Eller kanskje blir det tur i soloppgangen?
Den nye hverdagen har startet.
På dagens plan står, foruten å gå tur med Charlie Chihuahua, å sende noen henvendelser til NAV, og å søke på noen stillinger. Jeg har og et møte jeg må på. Men det er nok av tid til både husarbeid og førjulskos.
Dette blir en fin dag!
Det var virkelig godt å lande hjemme i kveld. Hjemme for godt. Ikke tenke på at om 48 timer skal jeg dra igjen. Kjenner jeg virkelig lander.
Av alle ting har jeg brukt kvelden på å male fuglehuset. Jeg som ikke brukte en eneste kveld på verksted for å snekre fuglehus, bruker altså første “fri-kveld” til å kose meg med å jobbe med fuglehuset. Noen vil muligens kalle meg vrang.
Men det er forskjell på å snekre, sage og lime og å male. Jeg har alltid likt å male.
Så med radioen på i bakgrunnen og Gamle Gubben Grå I snakkbar avstand har jeg kost meg med maling og fuglehus.
Noe annet som har gledet meg stort i dag er at en radiograf ser ut til å bli Norges nye stortingspresident. Masud Gharahkhani er radiograf, og arbeidet noen år ved Kongsberg sykehus før han ble politiker på heltid. Radiograf fra Buskerud som stortingspresident, hadde vedkommende vært fra Rødt i tillegg hadde alt vært perfekt. Men siden det garantert går nnoen år før Rødt får presidenten, er Madud et godt alternativ. Han skårer tross alt på to av tre punkter.
Spøk til side. Jeg kjenner ikke Masud, men jeg kjenner jo til han. Vi har en del til felles, en god del felles kjente både i radiografmiljøet og i politikken. Slik jeg har dannet meg bilde av han er han en engasjert politikker og en trivelig fyr. Så jeg er oppriktig glad for valget.
Det er og relativt underholdende hvor sure og sutrete flere av de som ikke ble stortingspresident er. Når Giske så I går i beste sendetid kom med kritikk av Støre og regjeringen, ja da er politikk virkelig god underholdning.
Å så deilig! Jeg kan atter bruke mer tid og krefter på politikk enn på sirkeltrening. Livet er herlig dere!
Nå er det opp til meg. Opp til meg å skape meg et godt liv. Jeg har fått noen gode råd, hjelp til en god start på det nye livet. Blant annet å ta i mot hjelp. Jeg kan helt sikkert bli flinkere til der.
Jeg unte meg frokost på kafé i dag, et par mil fra treningsleiren. Jeg har god tid på veien hjem. Trenger ikke stresse. Det er godt å lande litt etter at alt er over. Gjøre opp min egen status.
Jeg var den eneste gjesten på veikroa. Det var deilig å sitte der i halvmørke og stillheten og roe litt ned. Ingen klokke som må passes. Ingen ny treningsøkt som ventet.
Snart ble bordene rett ved gjort om til et langbord. Pensjonister fra nærområdet benket seg rundt bordet, og praten gikk livlig. Kona til en fylle rundt år i dag, en annen hadde bryllupsdag minnet noen han på. En tredje hadde vært innlagt på sykehuset…. Ved bordet bak meg satte det seg ned to mødre med to viltre barn. Latter og skrål.
Det ble vanskeligere å samle seg om egne grublerier. Lyden fra området ved disken ble sterkere. En busslast med svenske turister hadde ankommet. Det var på tide å bryte opp. På tide og starte på veien videre.
Alt treningstøyet er pakket ned i kofferten sammen med hallsko og sports-bh. På stolen henger vanlige klær. Stilig bukse, en lang topp med gode lommer og blonde-bh.
Om 2 timer og 48 minutter (i skrivende stund) skal rommet være tømt og nøkkelkortet levert. En halv time etter det venter avsluttende legetime, og så er jeg FRI!!!
Nei, jeg kommer ikke til å få med meg timen med bevegelighet og avspenning før jeg drar, og garantert ikke aktivitetsdagen som sikkert består av pølsespising ved et bål langt oppe i den islagte skogen. Det er frivillig på avreisedag har jeg hørt.
Hjem!
Hjem å starte et liv jeg ikke helt vet hva vil inneholde Hjen til jobbsøking og til å fortsette med trening, skaffe meg gode rutiner. Hjem til bokskriving og politikk Hjem til familieliv, venner og husarbeid. Hjem til Gamle Gubben Grå. Jeg gleder meg så det sitrer i kroppen, ja ikke bare på grunn av Gubben.
Første prosjekt blir å lage jul, ordentlig jul. Med 7 slag, julepynt og masse julekos. Vaske, rydde og ordne. Få alt slik jeg ønsker uten stress. Ta vare på kosen som hører adventstiden til. Det prosjektet starter i morgen. Jeg gleder meg!
Hvis du vil ta del i denne kjerringas planer om juleforberedelser og julekos følger du denne bloggen videre. Selv om fokuset nå flyttes tra trening til psykisk velvære
