Som jeg skrev i innlegget Lite med krutt…. har jeg altså testet positivt på korona. Jeg tar det som en mann. Altså ligger jeg sammenkrøllet i fosterstilling på sofaen inntullet i både pelspledd og dobbeldyne og synes utrolig synd på meg selv.
Jeg mener, korona i mars 2022 er ikke hva det var for ett, for ikke å snakke om to år siden. Mens man i mars 2020 så for seg fullstappete intensivavdelinger, respiratorer og mulig død og i 2021 var usikker på hva som var mest dødelig av vaksine og korona er det ingen som hever på øyebrynet en gang når det deles bilder av positive koronatester på sosiale medier. Hvit brikke med to røde streker er så “last year”. Korona-smitte drar ikke klikk som det en gang gjorde. Utrolig irriterende her jeg ligger og hoster til jeg nesten spyr.
Hadde de to røde strekene dukket opp for bare et par, tre måneder siden hadde jeg satt alle Drømmehuset beboere i karantene. Gamle Gubben Grå hadde ikledd seg munnbind, hansker og rustning og forvist meg til gjesterommet med streng beskjed om å ringe og gi beskjed før jeg tuslet ut på do. Det hadde liksom blitt litt mer action da.
Men neida. Ikke en gang korona klarer jeg å få til “rett tid”. Ikke rart jeg aldri når bloggtoppen. En mager trøst at kongen, altså Kong Harald ikke noen bloggkonge, også testet positivt i dag. Jeg og kongen… Selv om jeg tror kongens positive test har mer nyhetsverdi enn min.
En ny hostekule får lungene nesten til å vrenge seg. Gamle Gubben Grå som sitter i andre enden av stua ser ikke opp fra boka en gang. Tviler på at jeg får han til å hente drikke, lage middag eller reise til byen å kjøpe marsipanegg. Sånne med frø.
Har jeg fortalt at jeg har hodepine? Og at halsen føles som sandpapir? Det er faktisk utrolig synd på meg…..
Hva skjer nå?? Hjelp, nå har jeg begynt å hallusinere også!! For der kom jammen Gamle Gubben Grå og satte en kanelbolle foran meg, og spør forsiktig om jeg vil ha kaffe.
Hvis man ikke merker forskjell på flatulens og jordskjelv er det muligens på tide å vurdere kostholdet. Om det er en lavkarbo meny som skal til er jeg litt mer usikker på. Denne menyen inneholder både en del løk og blomkål og andre grønnsaker som kan gi en del tarmgass.
Vel, ukemenyer er de mest kjedelige innlegg jeg vet om, og å sitte å servere deg flatulens til morgenkaffen er vel muligens ikke det som drar lesere. Så jeg hopper raskt videre.
Eller raskt…. Ikke noe går raskt her i dag. Charlie Chihuahua har holdt meg våken i halve natt, og klokka 05.10 var det tid for tur… Hodet er tungt, kroppen verker, halsen føles som sandpapir, jeg har snart brukt opp en halv tørkerull og ved siden av meg på bordet ligger en positiv koronatest.
Ikke helt min dag med andre ord.
Jeg er ikke alene om å være trøtt. Men hva annet kan man vente når folk dytter innpå med kokt fisk og varm melk? Alle vet jo at man blir trøtt etter en fiskemiddag, og jeg trodde og det var en kjent sak at varm melk er det som skal til når man ikke får sove. Ja Vibbedille. Kaffe-latte består hovedsakelig av varm melk.
Slik kunne jeg fortsatt.
Og tro meg, jeg må virkelig langt ned på bloggtopplista før jeg fant en blogg som virkelig inspirerte meg til litt tankevirksomhet i dag. Jeg tror ikke det bare skyldes at jeg ikke er i form.
Mange nordmenn tåler ingenting før de blir krenket og ønsker å sende meg med første fly tilbake til Finland.
skriver Sanna Sarromaa. Videre skriver hun Er det noe å kritisere, bør det helst diskuteres bak ryggen på den eller dem det gjelder. Det er nok grunnen til at et par av de siste innleggene mine er mer debattert i andre bloggers kommentarfelt enn i mitt eget. Det hadde jo vært dumt hvis jeg fikk med meg debatten og kunne ta til motmæle.
Kanskje stammer noe av denne dårlige tilbakemeldingskulturen fra skolen. Lærere tør nesten ikke å si i klartekst hvor landet ligger. Ting pakkes inn i bomull slik at alle tror at de er kjempeflinke, også når de ikke er det. Gir læreren god, konstruktiv kritikk når det gjelder faglig innsats (eller manglende sådan), kan eleven nesten bli fornærmet – for ikke å nevne foreldrene. Slikt er utålelig.
Jeg leste for noen år siden at det var vanligere og vanligere spesielt i Oslo-skolen at foreldre kom med advokat når de møtte til foreldresamtale på skolen. Jeg kan forstå at det kanskje gjør at lærerne er forsiktig med selv velmenende konstruktiv kritikk. Er det slik vi vil ha det? Gjør det våre unge bedre i stand til å takle voksenlivet?
Blir en hver uenighet, korreks eller negativ tilbakemelding sett på som en krenkelse?
Mye tyder på at i mange tilfelle er det dit vi er på vei.
Kanskje er vi der allerede. Mye kan tyde på det. Sanna Sarromaa skriver i ett av sine siste avsnitt.
Fordi nordmenn ikke har lært å gi eller motta kritikk, fremstår de som en gjeng med persilleblad.
Er det det vi har blitt? En bukett persilleblad? Hvor har det blitt av den jordnære, trauste nordmannen?, Den tøffe vikingen? En bukett persilleblad….
Jeg ble utfordret av Solliv til å svare på fem spørsmål hun hadde på bloggen sin. Litt sånn kjedebrev-aktig Jeg som ikke er så glad i kjedebrev ta likevel utfordringen.
Det spørs på årstid, Fra april til oktober trive jeg best ute. Fra november til mars, helt klart best inne.
Varmt eller kaldt?
Tipper svaret på dt første spørsmålet gir svaret på dette og. Jeg liker meg best når det er varmt. Er ikke glad i kulde. Ikke for varmt heller når jeg tenker meg om. Men a snakker vi om over 30+.
Natt eller dag?
Ja takk begge deler.
Jeg liker å stå opp om morgenen. Sover sjelden lengre enn til 7.
Samtidig har jeg lakenskrekk når anledningen byr seg til litt sosialt samvær. Da kan det fot lysne av dag før jeg tusler til sengs.
Gjest eller vert?
Det er alltid hyggelig å bli bedt bort.
Jeg liker og å samle folk hjemme hos meg selv.
Hus eller leilighet?
Helt klart hus. Liker ikke å bo for tett på folk.
Sjø eller fjell?
Flott på fjellet, spesielt om høsten.
Er også utrolig glad i havet og sjøen.
Men favorittsted er nok en innlandsskog med et stille skogstjern. Finnes det noe bedre?
Håper dere er med, det dere må gjøre er å svare på spørsmål (klipp ut og lim inn) og sende videre til tre personer! Altså linker ikke til meg, men oppfordrer tre personer her på blogg til å være med. Hvorfor 3? Jo, litt lettere for at kjedebrevet ikke stopper opp med det samme! Heng med, så ser vi om dette går noen dager!
I innlegget Vårrengjøring…..sa jeg så kjekt at jeg skulle vaske litt. Det er jo været for vårrengjøring. Åpne dører og vinduer, riste tepper, lufte godt ut og la huset fylles av lukta av frisk vår og grønnsåpe. Deilig vårvær som og avslører hybelkaniner så vel som støv og skitne vinduer. Bare og kaste seg over vaskesakene og sette i gang!
Men det deilige vårværet inspirerer til mer enn vindusvask Tur, for eksempel…. Og når man har hund må jo den luftes ikke sant? Så derfor ble det først en liten tur ut.
Etter å ha lufta Charlie Chihuahua måtte jeg en tur innom Kiwi. Jeg skal lage ragu til middag. Du vet slik mat som skal stå og putre i timesvis. Da er det kjekt å få unna ærendene i byen før jeg starter og lager middag. Kan jo ikke dra fra Drømmehuset med kjelen på plata. Det ene fører det andre med seg.
Sånn ragu lager seg på mange måter selv. Skal bare stå og putre på svak varme noen timer. Fylle på med litt vann hvis det trengs. Man kan gjøre mye annet mens den lages. Vaske for eksempel. Men før vi kommer så langt er det faktisk en del som må gjøres for å få laget raguen. Grønnsakene skal deles opp og surres Det samme med kjøttet. Panna du har stekt kjøttet i skal de… de…. kokes ut. Det tok en time før jeg kunne overlate raguen til seg selv.
Det ble masse ragu. Veldig mye til kun tre personer. Jeg sender en melding til Eldste Sønn og lurer på om han vil komme til middag. Ungene mine vil som regel vite hva vi serverer (og gjerne hvem som har laget maten) før de avgjør om de besøker Drømmehuset for et gratis måltid. Så jeg skrev at jeg laget okserygg på høyrygg. Det var det det sto på oppskriften.
Den f@$%^ stavekontrollen rettet det til Høyrefolk. Så måtte jeg raskt rette opp den skaden med å sende melding om at jeg mente høyrygg! Vel vitende om at Eldste Sønn sikkert fikk latterkrampe når han leste meldingen (ingen har så god latter som Eldste Sønn), og at han nok gjerne ville underholde hele pauserommet nede på Meny med at moren hans, den profilerte Rødt politikeren kokte ragu på Høyrefolk. Det er nok ikke lenge før lokalavisa ringer.
Men snart, veldig snart skal jeg begynne med den vårrengjøringen.
Jeg lister meg litt forsiktig inn på bloggtoppen i dag. Hvem skal jeg våge å kommentere i dag? Hvem har skrevet et innlegg som jeg kan ta utgangspunkt i for egen refleksjon uten at vedkommende blir såra og vonbråten?
Rullestolrally har jeg skrevet om i innlegget Svidd gummi….. Strikkeoppskrifter og copyright, vel Vibbedille går litt på repeat på det temaet. Jeg er ikke like engasjert selv om dama selvsagt har rett. Jeg klikker videre., ikke noe som vekker tankevirksomheten….Eller i det minste ikke på en slik måte at jeg vil bruke det som grunnlag for eget innlegg.
Men så kommer jeg til nummer 6. på lista, overskriften Effektiv vårrengjøring virker lovende. Ingen kan vel bli krenka fordi om ei kjerring som meg skriver om vårrengjøring? Hvis du i likhet med Ida Wulff ikke vet hva vårrengjøring er, så likte jeg definisjonen til mannen til Ida. Vårrengjøring er når du vasker alt du pleier å vaske OG alt det du ikke pleier å vaske.
Grunnen til at Ida Wulff skriver om vårrengjøring er fordi hun har et reklamesamarbeid med en nettbutikk som selger rengjøringsprodukter, hun er ærlig på det. Og ja, her er det selvsagt rabattkode å hente.
At dette er et reklameinnlegg for vaskemiddel mer enn et innlegg om vasking forklarer muligens Idas valg av klær til innlegget.
En ting er strutteskjørtet. Unge kvinner i dag bruker sjelden ermforkle slik skikkelige vaskekjerringer gjorde da jeg var ung. Ikke er jeg fremmed for husvask i miniskjørt heller. Det var vel det antrekket en av de andre jentene på hybelhuset brukte en solfylt vårdag i 89. Med en skjørtekant som så vidt gikk under trusekanten og musikken på full guffe vasket hun hele fellesarealet i vår etasje og håpet at han på rom 614 skulle komme ut av hybelen sin. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle henne at han var og hoppet i paraglider på en helt annen kant av landet og ikke kom til å komme hjem før om et par dager. I det minste sa jeg ikke noe før hele fellesarealet var gullende rent.
Men tilbake til Ida Wulff og hennes valg av antrekk når hun skal lage innlegg om vårrengjøring. Sjekk den genseren! Finnes det noe mer upraktisk genser til jobben. Godt gjort at de ermene er gullende rene og helt uten antydning til våte flekker etter skrubbing av både dusj og stekeplater.
Hvis du vurderer å kjøpe vaskepakka Ida Wulff reklamerer for, sjekk prisen. Pakka inneholder sitronvask, sitronskrubb, to svamper + en superabsorberende universalklut, og koster den nette sum av 639,- kr!! Nesten så en kunne vurdere å leie inn vaskehjelp til jobben i stedet.
Jeg studerer før og etter bildene, og må innrømme at jeg lar meg imponere. Ikke minst av den stekeplata.
Jeg har prøvd det meste av gode og mindre gode rengjøringsmidler og kjerringråd, men steikeovnen og platene blir jeg aldri helt fornøyd med. Kanskje er den sitronskrubben det jeg trenger? Datteren som er mye bedre husmor enn meg når det kommer til kjerringråd og rengjøring sverger jo til sitron og bakepulver til det meste.
Jeg tar en kjerringavgjørelse. Bestiller sitronskrubben. Gjett om dere skal få høre om jeg blir fornøyd eller ikke når vidunder-produktet kommer!
Men nå kan jeg ikke sitte her og knotte. Jeg vil heller ta litt vårrengjøring med de produktene jeg allerede har i Drømmehuset. Salmiakk og grønnsåpe duger til vårrengjøring det og.
Nå har denne kjerringa klart det igjen. Med min noen ganger litt for skarpe penn har jeg klart å såre noen. Dask som jeg skrev om I innlegget En liten skjennepreken……forstår ikke at hensikten min med innlegget var mer å sette fokus på valg av fottøy enn hennes valg av fottøy. Det beklager jeg. Da er det jeg som har skrevet noe feil. Det er ikke Dask som forstår feil. Feilen er ene og alene min.
Jeg har beklager til Dask. Det er det minste jeg kan gjøre. Jeg vil og beklage her på bloggen. For når Dask oppfattet innlegget som å bli hengt ut og gjort narr av, ja da vil jeg tro andre oppfattet det slik og. Og det var på ingen måte hensikten min. Jeg burde være den siste som gjøre narr av folk som har vært uheldig og snublet litt. Jeg har da gått på trynet mang en gang med langt mer alvorlige konsekvenser enn ei skitten joggebukse
Hensikten min var å sette fokus på valg av fottøy. Hvor fort gjort det er å bare kjippe på seg de sandalene fordi man skal bare ut med søpla, hente posten, lufte hunden…. Vi har gjort det der alle sammen mange ganger, og i de aller fleste tilfellene går det jo bra. Det er bare så utrolig dumt den ene av tusen gangene det ikke går greit. Dask slapp unna med litt søleflekker. I 2013 ødela jeg kneet mitt på grunn av feil skovalg. Eller ikke feil sko for en tur i parken, som det jo var. Bare feil sko for de meterne med våt leire som jeg forsøkte å forsere.
Hensikten med innlegget var altså ikke å gjøre narr av, eller på noen måte henge ut Dask. Jeg beklager at det ble oppfattet slik.
Charlie Chihuahua og jeg tok en tidlig søndagstur i dag. Kanskje ikke den lengste og mest imponerende turen, men tur er tur.
Før klokka var 9 var vi ute på hjul. Å bare gå rundt i nabolaget blir fort kjedelig. Så I dag gikk turen til Haug hvor det er et sinnrikt nettverk av gangstier å utforske. Masse spennende lukter for Charlie er det og ved å legge turene til forskjellige steder og ikke bare gå den vante runden dag etter dag.
Søndag er kirkedag. Dette er Haug kirke. En av de kirkene i distriktet jeg ikke har vært inne i eller fått undersøkt nøyere. Jeg lufter ikke hund på kirkegård.
Haug kirke er en gammel kirke, langt eldre enn jeg trodde finner jeg ut når jeg leser om den på nettsiden Norges kirker, en utrolig informativ side hvis du som meg er opptatt av den historieskatten kirker er. Kirkebygningen omtales i 1600-årene som en steinkirke med rektangulært skip og smalere og kortere kor. Murene var da i meget dårlig forfatning. Etter beskrivelsen må kirken stamme fra middelalderen.
Middelalderkirken ble stående i sin dårlige forfatning til 1712. Da ble skipets murer reparert. Koret ble revet og kirken ble forlenget mot øst med et tilbygg til skipet. Kirken gjennomgikk på ny en ombygging 1878, og en omfattende restaurering 1962—63. I sin nåværende form inneholder kirkens vestre del rester av middelalderskipets langmurer. Murene i kirkens østre halvdel skriver seg fra 1712, mens vestre halvdel av kirken samt tårn og sakristi fikk sin form 1878. Restaureringen 1962—63 satte hovedsakelig sitt preg på kirkens interiør.
Etter å ha gått tur en times tid vendte Charlie Chihuahua snuten hjemover hvor Gamle Gubben Grå ventet med ferske rundstykker og alt som hører en søndagsfrokost til.
Kanonen er hentet frem, men det kommer ingen tordentale fra denne kjerringa i dag. Bare en aldri så liten skjennepreken. Den dreier seg verken om mobiltelefoner eller gebiss, men rett og slett om fottøy. I dag er det Doc og Dask som jeg finner det betimelig å irettesette, eller Dask da. Rett skal være rett.
Dask er ei dame som snubler rundt i verden omtrent på samme måte som meg. Det er vel ikke mer enn en fjorten dagers tid siden hun krasja med bobilen, og det var helt klart ikke bobilens feil. Vel, for fjorten dager siden resulterte dette smellet med årets første blåveis og en hjernerystelse. I går var hun ute og gikk igjen.
Først snubla hun ned trappa, og etter en edderkopphistorie som kunne vært tatt rett ut fra bloggen til han i boden forsøkte hun seg på en tur med hunden. Da gikk hun på trynet igjen.
Det er denne hundelufteturen med medfølgende tryning som er grunnlaget for min skjennepreken. For klikk deg inn på innlegget til Doc og Dask og sjekk fottøyet. Ja, dama legger med bildebevis, så det er ikke noe jeg finner på.
Nei, jeg sikter ikke til at hun bruker sokker i sandaler, selv om alle vet at det er noe en influenser av den gode gamle sorten aldri ville publisert et slikt bilde.
Jeg sikter til at dama i det hele tatt vurderte hundelufting i sandaler i mars på sleipe gressbakker og sølete grusveier. Det er jo å be om trøbbel og beinbrudd – eller som i dette tilfelle gjørmebad.
I løpet av mine tretti år på røntgen med dertil relativt mye erfaring med skade-brudd-mekanismer våger jeg å påstå at et lit smartere valg av skotøy kunne ha forhindret mange ulykker. Selv fikk jeg en skikkelig skjennepreken for valg av skotøy da jeg ankom akuttmottaket med ødelagt kne for en del år siden. Sykepleieren i mottak var ikke direkte imponert over mitt valg av sko til hundelufting, for å si det slik. Og da jeg forsøkte å forsvare meg med at det bare var snakk om en tur i parken fnøys hun bare, la skoene mine i en søppelpose og jeg så de aldri mer,
(Det siste tror eg kom av at Gamle Gubben Grå var like lite imponert som sykepleieren, og kastet skoene mine før jeg kom hjem fra rehabilitering)
Så skjerp dere folkens. Velg fornuftig fottøy når dere skal ut på tur.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt Jeg skulle bare… ut med søpla…. hente posten……hente ved…..vanne blomster….tenne fakler…..ta inn klesvaska…. som forklaring på hvorfor de ligger på båre med ødelagte bein og armer og fottøyet avslører at de ikke var kledd for underlaget enten det er is eller sleipe gressplener.
I innlegget La oss snakke om strømpriskrisa nevnte jeg at jeg hadde havnet i en debatt om NATO-medlemskap da jeg sto på stand på torget i dag. Da fikk jeg spørsmål i kommentarfeltet om jeg hadde skrevet om NATO og hvordan jeg tenkte rundt Norges medlemskap i NATO. Så på oppfordring kommer et innlegg om NATO, eller forsvarspolitikk om du vil.
Mitt synspunkt om NATO har jeg hatt siden jeg begynte å interessere meg for samfunnet og verden rundt meg. Det vil si i ungdomsskolealder, altså lenge før jeg var politisk aktiv og enda lenger før jeg fant min plass på den politiske venstresida. Vi snakker om 1970- og 80-tallet. vi snakker om den kalde krigen.
Jeg begynte på ungdomsskolen i 79.I desember det året invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Samme måned vedtok NATO utplassering av 572 nye mellomdistanseraketter i Europa. Etter rundt 30 år med våpenkappløp mellom USA og Sovjetunionen var begge supermaktenes våpenlagre smekkfulle med atomvåpen. Begge hadde nok til å utslette halve verden.
USAs president Jimmy Carter sa at USA ville boikotte sommer- OL i Moskva sommeren 1980 hvis ikke Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan innen 23. februar 1980. Dette skjedde ikke, og boikotten ble gjennomført. Norge var blant de mange landene som boikottet OL i Moskva.
Uroen i Polen omkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjøligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet.
Høsten 1980 ble Ronald Reagen valgt til president i USA på et sterkt antikommunistisk program. I denne perioden kom de ideologiske motsetningene også mer til syne, og ordkampene mellom landene var ofte harde. Etter at Reagen overtok som president i januar 1981 iverksatte han store opprustningsprosjekter og lanserte det omstridte romforsvarsprogrammet SDI.
Jeg, jeg var ei ung jente som var redd for krig. Jeg likte ikke våpenkappløpet, og den harde retorikken som ble brukt av lederne i de to supermaktene. Jeg var, som veldig mange andre på den tiden engstelig for at tredje verdenskrig eller en atomkrig var rett rundt hjørne.
Det eneste vi mangler nå, er gæern mann med makta å en knapp å trykke på
sang Ole I’dole. Vi var nok mange unge som følte utrygghet ved situasjonen.
Av Frode Ersfjord – Eget verk, CC BY-SA 4.0,
Jeg likte ikke Sovjetunionen noe bedre enn USA. Og jeg er oppvokst med at kommunisme ikke er bra. Men jeg var god nok i geografi til å forstå at vi lå relativt mye nærmere Sovjet enn USA. Vi lå liksom “i skuddlinja”. Og jeg kunne ikke forstå hvorfor vi i likhet med Finland og Sverige ikke kunne være nøytrale. Ikke velge side.
Nei til atomvåpen som ble grunnlagt i 1979 som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa appellerte til meg og min frykt for atomkrig. De hadde tre hovedparoler; Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i fred eller krig og Norden som atomvåpenfri sone.
NATO medlemskapet knyttet Norge tett til USA og deres opprustning og våpenkappløp. Jeg ønsket fred og nedrustning. For meg sto NATO medlemskapet som et hinder for fred.
Rødt vil melde Norge ut av NATO, fordi NATO gjør Norge mer utsatt for angrep og verden mer utrygg.
Det er det samme standpunktet som jeg tok på 80-tallet. Jeg ønsker å gjøre verden tryggere, og jeg ser ikke at NATO bidrar til det.
Noen vil sikkert hevde at nettopp Norges medlemskap i NATO er en sikkerhet som gjør at Russland ikke angriper Norge på samme måte som Ukraina. I Putin har vi jo fått den gale mannen Ole I’dole sang om.
Ja. Putin er en gal mann, og det er vanskelig å forutse hva som kan komme til å skje. Finland og Sverige vurderer NATO-medlemskap nettopp av den grunn.
Samtidig er NATOs ekspansjon østover gjennom å innlemme tidligere sovjetstater i alliansen, bygge rakettskjold og ruste opp på grensen mot Russland en del av bakteppet for Russland sin invasjon av Ukraina.
Jeg forsvarer overhode ikke Russlands invasjon av Ukraina. Som de fleste andre fordømmer jeg den. Jeg bare mener at man må se hele bakgrunnsbilde.
Warszawa-pakten ble oppløst i 1991. Dermed var begrunnelsen for NATOs opprettelse borte.
NATO utviklet et nytt forsvarskonsept som bant annet åpnet for operasjoner utenfor egne områder. «Out of area»-strategien ble formalisert i 1999.
Hvis vi ser for eksempel på krigen mot Libya i 2011 var Norge det NATO-landet som slapp flest bomber (588) over Libya og bidro til ødeleggelser med store regionale ringvirkninger som fortsatt preger regionen.
Jeg liker ikke krig. For meg blir det feil at norske militære skal bombe Libya sønder og sammen.
De siste 20 årene har Norge vært tettere knyttet til NATO enn til FN. I 2018 deltok 40 norske soldater i FNs fredsbevarende operasjoner, mens 100 er på utenlandsoppdrag for NATO og 130 for den USA-ledede koalisjonen i Irak og Syria. NATO reduserer FNs sikkerhetspolitiske betydning, og svekker respekten for internasjonal lov gjennom å føre krig i strid med FN-pakten. Siden 1999 har NATO ført/deltatt i krig i Jugoslavia (1999), Afghanistan (fra 2001), Irak (2003), Libya (2011) og Syria.
Jeg er ikke i mot at vi skal ha et forsvar. Et sterkt forsvar som kan forsvare oss. Norge. Landet vårt.
Rødt mener og at vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar. Men som Nato-medlemskapet egentlig har vært med på å bygge ned over lang tid. Vi har et lite, landbasert forsvar i Norge, mens vi har prioritert å investere i utstyr for å bidra i såkalte «Out of area»-operasjoner i land i Midtøsten og Afrika.
Mitt standpunkt om Norge ut av NATO er altså tuftet på at jeg er en fredselskende person. Jeg har mer tro på dialog og forhandlinger enn opprustning og trusler. Jeg mener at norske soldater skal brukes til å forsvare landet vårt, ikke til angrepskrig langt utenfor Norges (og NATOS) grenser.
Dagen i dag har jeg brukt på stand på torget. På innpust og utpust har jeg snakket med de som har ønsket å bli snakket med om strømpriskrisa. Ja, for vi har ingen strømkrise. Vi har et kraftoverskudd på 20 TWh i et normalår her i Norge. Det vi har er en strømpriskrise.
Denne vinteren har vi opplevd konsekvensene av de nye utenlandskablene, North Sea Link til England og Nord Link til Tyskland. Begge disse kablene ble åpnet i fjor, og strømprisen har gjort markante hopp etter vi koblet oss tettere på det europeiske strømmarkedet.
La oss avslå North Connect-søknaden som ligger til behandling i departementet. Vi trenger ikke knytte oss enda tettere til det europeiske strømmarkedet.
Når Rødt har vært mot disse prosjektene, er det ikke fordi vi er mot alle utenlandskabler. Kraftutveksling med Norden har vært viktig for oss i mange tiår, og har sørget for forsyningssikkerhet for oss og de landene vi har utvekslet kraft med. Men mens vi tidligere har vært knyttet til prisområder i Norden med lave, stabile priser og god forsyningssikkerhet, har vi nå blitt koblet til nye og ustabile prisområder.
Det er et paradoks at mens Norge produserer noe av den rimeligste og mest miljøvennlige krafta i Europa så er det vi som sliter med de høyeste strømprisene.
Vi forbrukere, du og jeg, betaler skyhøy pris for strømmen fordi kraftselskapene har tappet magasinene våre tomme for å få maks profitt, maks fortjeneste, på det europeiske kraftmarkedet. Jeg synes ikke det føles rettferdig.
Energi er helt grunnleggende behov som burde være ansett som en del av infrastrukturen – og ikke som en vare noen skal tjene gode penger på.
Mesteparten av norsk kraftproduksjon er eid av staten eller kommunene. Krafta er vår felles eiendom. Det betyr at vi ikke trenger å overlate strømprisene til markedet alene, men kan regulere kraftmarkedet politisk.
Rødt vil Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
Vi tror det vil være en bedre måte å løse strømpriskrisa enn at regjeringen hele tiden må bevilge nye strøpakker for å hjelpe næringslivet og privatkunder.
I stedet for å plastre såret, prøve å bøte på skaden det regjeringens kraftpolitikk påfører den enkeltes privatøkonomi, vil vi forhindre at økonomien til den enkelte familie eller bedrift blir skadet.
Forebygging heter slikt i helsesektoren.
Vi vil og ha et topris system. De av oss som har levd en stund husker sikkert måleren på kjøkkenveggen som hang i en hver bolig på 60 og 70-tallet. Ei pil viste hvor mye strøm husholdningen brukte. Og når det nærmet seg en annen pil ble det “overforbruk” og det måtte man betale mer for.
Det har vært en fin dag på torget. Temperaturen steg til opp mot 15 grader, og folk stoppet gjerne opp i det fine vårværet.
Ja ikke alle da. Men sånn er det jo bestandig. Ikke alle vil ha løpeseddel, og ikke alle har tid eller lyst til å snakke med oss.
Det var ikke så veldig mange som skjelte meg ut. tror jeg bare hørte ordet kommunist-jævel et par, tre ganger. Da vesentlig fra gråhårede menn på 60+. Hjernedød og virkelighetsfjern ble og nevnt et par ganger fra samme gruppe. Det var og ei som mente jeg var direkte mindre intelligent etter at jeg hadde svart på hva jeg mente om NATO.
Men sum sumarum var det en hyggelig dag. Ikke minst fordi vi var så mange fra Rødt som møtte opp. Totalt var det vel 9 stykker av oss innom standen i løpet av de snaue tre timene vi sto der.
En del kjentfolk traff jeg og på, så ja. Dette har vært en fin dag.
