Det har vært litt stille fra meg I dag, men det er ingen grunn til bekymring. Jeg har verken hjernehinnebetennelse eller inntatt horisontalen på glatt føre og pådratt meg et eller flere brudd I min benskjøre kropp. Grunnen til at jeg ikke har blogget er rett og slett at jeg ikke har hatt tid.
Nei jeg har ikke fått noen jobb, desverre. Bloggkarrieren har heller ikke tatt av, så nei, jeg har ikke vært og filmet noen samarbeid eller hatt noen foto-shot. Hadde det enda vært så vel.
Først gikk jeg fire kilometer tur med Charlie Chihuahua. Så tok jeg en dusj. Og så dro jeg og traff Datteren. Det er bursdagen til Datteren i dag og hva passer vel bedre da enn litt mor-datter- kvalitetstid?
Så i dag har det vært lunsj, shopping og masse skravling. En kjempekoselig dag. Det håper jeg Datteren synes også.
Så var det middagslaging, og ikke minst middagsspising. Og vips så var denne dagen blitt til kveld
Bry dere ikke om bildet. Det er bare et illustrasjonsbilde. Boka til Støre ligger fremdeles ulest i haugen på hjørnebordet. Nei, dette handler som vanlig om det første jeg fant av interesse inne på bloggtopplista.
Heller ikke i dag måtte jeg gå langt for å finne inspirasjon til dagens første innlegg. Det fant jeg hos Martine Halvs på første plass.
Ja-da, hun har re-operert nesa så hun forhåpentligvis kan puste fritt, men det er ikke så interessant. Det er reklameavsnittene om ting og tang som vekker min interesse.
Ett av bildene viser to bøker.
En bok om Chanel og en om Louis Vuitton.
Selvsagt vekker det min interesse. Jeg elsker bøker, og jeg elsker å lese. Teamet er sikkert interessant nok, selv om jeg nok ikke løper til nærmeste bokhandel for disse to bøkene.
Det som derimot får meg til å gripe til tastaturet er teksten under bildet.
De er så fine å pynte opp med!
Når en toppblogger kommer med en bokanbefaling så er hennes begrunnelse for å kjøpe bøkene at de er så fine å pynte med!!!!
Vel, hvis det som avgjør om en bok er verdt å anbefale er hvor dekorativt den måtte ta seg ut på salongbordet, ja da kreves det ikke mye av forfatterne.
Det er flott at bøker tar seg bra ut, men det viktigste må vel som hos oss mennesker være innholdet? Når selv bøker bedømmes ut fra utseende, hvor overfladisk er ikke da samfunnet blitt?
Jeg ser ned på talletknene hvor jeg akkurat har dandert dagens middag til folka i Drømmehuset, og spør meg selv. Er dette innafor? For kan man egentlig servere salat på en Fetetirsdag?
Vel, innafor eller ikke. Jeg tror verken Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn har tenkt å faste frem til påske så det er kanskje ikke så ferdig med litt grøntfor. Cæsar-salat med kylling er helt innafor – og ja, alt er lagd fra bunnen av.
Mange har kanskje fått med seg at jeg ikke er så glad i vinter, is og snø. I går delte jeg et bilde fra min “bøkeskog”. Et bilde med furutrær stående med snø langt opp på furuleggene tatt da jeg var på min daglige tur med Chihuahua.
I dag valgte jeg å løfte hodet når jeg gikk tur. Valgte å snu blikket vekk fra snøen og den islagte gangstien. Jeg hadde og valgt meg et litt annet turmål enn tett furuskog.
Jeg vet det ikke er pent å tenke sånn, men noen ganger kan jeg ikke la være. Er det bare jeg som innehar logisk sans og evne til å konkludere? I dag fikk jeg den følelsen igjen da jeg hørte på nyhetene.
De som bidrar med våpen til Ukraina, vil stå ansvarlige dersom disse våpnene brukes under Russlands militæroperasjon, sier det russiske utenriksdepartementet.
Neste nyhetsmelding
Forsvarsminister Enoksen sier at Norge bidrar med våpen til Ukraina øker ikke faren for russiske militære aksjoner mot Norge.
Til tross for at Russland sier at Norge må ta ansvar for sine handlinger hvis de velger å gi våpen til Ukraina, sier Enoksen at det ikke er noen risiko for Norge sikkerhetsmessig i en slik våpenleveranse. Jeg skulle ønske Enoksen hadde en begrunnelse jeg kunne tro på for det standpunktet.
Jeg vet at Stoltenberg kalte russerne for løgnere under de diplomatiske forhandlingene i forkant av krigen. Jeg vet at utenriksminister Huitfeldt gjentok det budskapet i møte med den russiske ambassadøren i forrige uke. Nå gjentar egentlig Enoksen løgn-beskyldningene. For meg virker det relativt dumt å provosere en despot som Putin som reagerer mer og mer irrasjonelt for hver dag. En gal gammel mann med et ønske om å bli leder av et stor-russisk rike. Gjerne Eurasia.
I neste nyhetssending hører jeg at folkerettsekspert Cecilie Hellestveit mener den norske våpenleveransen til Ukraina gjør Norge til medkrigere, som igjen kan legitimere et russisk angrep. Godt å høre at noen med innsikt tenker likt med meg.
Kriteriene for ikke å anses som en medkriger, er at man ikke bidrar militært til en av partene. Hvis man leverer våpen av en offensiv kvalitet, som Norge gjør nå, betyr det at vi blir medkrigere. Det gjør at Russland, under gitte forhold, kan angripe mål i Norge, sier Hellestveit.
– Det gjør at den vanlige beskyttelsen vi har for norsk suverenitet i Norge, den terskelen er nå mye, mye lavere, fortsetter hun.
Det vil ikke være rettstridig av Russland å angripe et mål som er linket til den leveransen av militære kapasiteter til Ukraina. Det er ikke brudd på FN-pakten. Altså er det ikke I strid med folkeretten, forklarer folkerettseksperten.
Denne opplysningen gjør meg virkelig engstelig. Et eventuelt angrep på Norge er et angrep på NATO, som vel er å anse som Putin sin hovedfiende nummer en. Jeg tror Putin bare venter på en unnskyldning for å angripe NATO.
Verden balanserer på en knivsegg. En gal mann venter på en unnskyldning for å starte tredje verdenskrig,
Bare dager før fullskala-invasjonen av Ukraina, gjennomførte Russland en storstilt øvelse i nordområdene som eksperter mener må ses på som et tydelig signal til Norge og NATO.
Under øvelsen «GROM» avfyrte russiske krigsskip og ubåter kryssermissiler og bæreraketter for atomvåpen.
En video fra det russiske forsvarsdepartementet viser et hypersonisk sjømålsmissil som ble avfyrt fra Nordflåtens fregatt Admiral Gorshkov mens krigsskipet befant seg mellom norsk fastland og Svalbard, skriver The Barents Observer.
Fregatten gjennomførte med andre ord missiltesten på norsk side av delelinjen mellom Norge og Russland.
Sidevisningene fortsetter å rase, og jeg er nå nede på en 12. plass.
Martine Halvs, som troner øverst på bloggtoppen i dag skal øke staben sin og søker etter assisterende social media content creator. Kanskje det er det jeg bør satse på. Ansette et team som kan hjelpe meg å få denne bloggen opp og frem. Ja hvem vet, med et helt team rundt meg kunne jeg jo spre meg på flere plattformer.
Men forrige måned kunne denne bloggeren fakturere for i underkant av en tusenlapp. Det var en god bloggmåned. Det er ikke hver måned jeg tjener så mye.
Når jeg så har trukket fra utgifter til inntekts ervervelse, altså det jeg betalte for den svindyre, men dog så sunne sjokoladen og mandelmelka, ja da er vi nede i rundt 800 kroner.
Ikke mye å leve av, og enda mindre å lønne et helt team av. Jeg vil jo at folk jeg ansetter skal ha skikkelige lønns- og arbeidsforhold.
Stillingsstørrelsen passer meg i grunn. 10 til 20 timer i uka, og hvis vi tøyer begrepet litt bor jeg innenfor Stor-Oslo. Eller, det er i det minste mange politikere her oppe som ønsker at Hønefoss skal bli en drabantby for Oslo.
Jeg har førerkort, er selvgående, mener selv at jeg er kreativ og når ryggen er på det vondeste er jeg rimelig fremoverlent.
Men….
Selv om jeg liker å jobbe i høyt tempo klarer ikke kroppen min for høyt tempo lenger.
Selv om jeg er rimelig god på foto, fikk idet minste mye skryt for bilde i dette innlegget, har jeg ikke snøring på videoinnhold og redigering.
Jeg behersker norsk utrolig bra, men jeg er ekstremt lite god i engelsk.
Jeg studerer ikke markedsføring, innholdsskapning på sosiale medier eller lignende fag
og jeg har heller ikke stor greie på, interesse for eller erfaring med make-up så jeg kommer nok ikke til å søke.
Spøk til side.
Jeg trenger en ny jobb, eller i det minste en ny inntektskilde. Og når man er 55 år og ikke har arbeidshelse til å arbeide full stilling eller stillinger som er fysisk belastende er det ikke et hav av ledige stillinger man kan søke på.
I min situasjon har jeg to valg. Enten innta en stakkars meg holdning, og sitte passiv å vente på at “noen” skal ordne opp, eller så må jeg ta grep og selv stake ut veien videre.
Det ligger i min natur å velge det siste alternativet.
I dag er det første mars. Første dagen i en ny måned. Første dagen i en ny vår. Hva dette året vil bringe er det opp til meg å ¨være med å bestemme. I stedet for bare å drømme og fantasere er det på tide og ta grep – i dag. Jeg har sett andre bloggere skape seg et levebrød ved hjelp av bloggen. Jeg skal klare det samme.
Selv om jeg tviler på at det noen gang vil bli behov for å ansette en assisterende social media content creator.
