Hva er det med parkeringsvakter?

I innlegget Hva skjer a? reflekterer jeg over at jeg av og til har det med å hisse på meg forskjellige grupper, som rasister, strikkekjerringer eller medbloggere.  I dag har turen kommet til parkeringsvakter. For ærlig talt, hva er det med parkeringsvakter? Hva slags mennesker er det som tiltrekkes av det yrket?  Eller kanskje det er mer fornuftig å spørre om hva slags egenskaper er det parkeringsselskapene leter etter når de rekrutterer?

Bakgrunnen for at jeg sitter her en tidlig morgenstund før klokka har blitt 7 og reflekterer rundt temaet parkeringsvakter er innlegget hos Doc og Dask.  Når en parkeringsvakt man helt berettiget har skjelt ut etter alle kunstens regler tar og forfølger deg gjennom hele Jessheim flere måneder etter utskjellingen slik Dask forteller. Ja, da er det ganske spesielt.  Når han så blir sittende å passe på bilen hennes i fem minutter for å kunne komme løpende å skrive ut bot så fort hun forlater bilen for å gå til betalingsautomaten, ja da er du ganske hevngjerrig og muligens ikke rett mann for jobben.
Og nei, jeg tviler ikke et sekund på at historien er sann!

Det er farlig å generalisere. Man skal ikke skjære alle over en kam. Men likevel. Jeg har og hatt mine opplevelser med rasen parkeringsvakter. Du kan jo ta og lese Bot og bedrag… så skjønner du hva jeg mener. Og ja, jeg kunne gitt flere eksempler.

Det er ikke så veldig langt fra Hønefoss til Jessheim, 76 km, men jeg tviler på at det er samme parkeringsvakt som herjer på Jessheim som i Hønefoss. Altså er det nærliggende å tro at dette er en del av yrkeskulturen eller bedriftskulturen om du vil.
“Min parkeringsvakt” var fra Q-Park. På bildet Dask tok og la ut på sin blogg ser vi at firmaet er Aimo Park. Det japanske selskapet Sumitomo Corporation har kjøpt Q-Park i Sverige, Norge og Finland. Dette innebærer at Q-Park har byttet navn til Aimo Park. Altså arbeider begge disse parkeringsvaktene i samme firma.
Når Aimo sine representanter både på Hønefoss og Jessheim oppfører seg som dustete cow-boyer mener jeg det er berettiget å spørre om det er en bedriftskultur.

Jeg går inn på Aimo Park sin hjemmeside.  Går inn for å lese litt om Aimo Park sitt verdigrunnlag.  Selv om slike ting ofte er fine ord på glansa papir, så er det jo noe i det minste ledelsen av bedriften burde ha ett eller annet sted i bakhodet.
Som firmaets filosofi kan jeg lese:

Through innovation, and by always putting people first, we want to refine our customers parking experience. Inspire new ways of mobility and provide game changing services that will make your everyday life easier

Jeg vet ikke om de to parkeringsvaktene Dask og jeg har møtt på satte people first. Ja, hvis de så på Dask og meg som  mennesker da.  Vi fikk mulig en helt ny parkeringsopplevelse, men om den var positiv er en helt annen sak. Om den inspirerer til new ways of mobility må det vel være å enten benytte parkeringsplasser til andre parkeringsselskap, eller å parkere bilen hemme og gå. Om that will make your everyday life easier er jeg derimot usikker på.

Aimo Park sine hjemmesider er på norsk. Ser proft og flott ut. Men når jeg klikker meg inn på Aimo Park sitt verdigrunnlag så kommer teksten opp på engelsk.
Jeg er ikke så god i engelsk. Han parkeringsvakta jeg støtte på var en godt voksen mann, sikkert i 60 åra. Mulig han heller ikke er så stø i engelsk. Begynner å bli noen år siden engelsktimene på skolen for oss begge. Bare en tanke, men hvis man ønsker at de ansatte skal sette seg inn i firmaets verdigrunnlag er det ikke da greit å oversette de til et språk de ansatte behersker?  Resten av informasjonen på sidene er jo på norsk!

Hva kreves det egentlig for å bli parkeringsvakt i Aimo Park? er den neste tanken som slår ned i hodet mitt. Kanskje jeg er helt på bærtur. Kanskje de har strenge krav til språkkunnskaper og at alle ansatte har Master i engelsk.
Jeg klikker meg videre til ledige stillinger for å sjekke hvilke kvalifikasjoner de søker etter.
Men dessverre er det ingen ledige stillinger å sjekke.
De har derimot en link som heter Karriere hos Aimo Park, så jeg klikker meg inn på den linken. Der finner jeg følgende tekst;

Vi har det gøy i hverdagen.
Vi er ambisiøse i det vi gjør.

Mulig parkeringsvakten “min” syntes det var gøy å stå der bredbeint foran bilen min å skrike og bråke og at parkeringsvakten til Dask synes det er gøy å følge etter bilen hennes gjennom hele Jessheim.
Ambisiøs beskriver en person som setter seg høye mål og arbeider hardt for å nå dem.
Joda, ambisiøse var disse to eksemplarene av arten, men jeg er usikker på om disse bidrar til firmaets visjon.
Kanskje er det ikke så farlig.
Det er jo bare fine ord. Ikke en gang  verdt å bruke tid og penger på å oversette til norsk.

 

Hva skjer a?

Ok, det er vår. Folk koser seg med annet enn mobil, nettbrett og pc. Det er jo bra. Ut I sola opp i trærne! Eller muligens like greit å holde seg på bakkeplan.

Dagens siste filosofering fra meg handler om min egen blogg. Hvilke innlegg er det som gir klikk? Noen ganger synes jeg det er greit å se på statistikken. Hva er det folk klikker seg inn på?

I dag er det innlegget Tredje verdenskrig  som har fått flest klikk. Det kan nok ha noe med at det er noe som bekymrer flere enn meg, men kanskje mest av at innlegget dukker opp hvis noen søker på temaet tredje verdenskrig på en søkemotor som Google.

I går var det innlegget Hva med litt fornying?  som gikk av med seieren. Det handler om Sian og deres demonstrasjoner. Flott det blir lest, håper det ikke bare er fordi Lars og co får melding hver gang noen nevner dem. Det hender jeg blir nevnt på deres nettsider i lite hyggelige ordelag. Tror egentlig ikke jeg har blitt det nå, for det har liksom  ikke rast inn med mindre hyggelige meldinger på alle platformer.

De siste 7 dagene er det innlegget Hva er galt med det norske? som det har blitt klikket mest på. Der hisset jeg på meg en haug med strikkere som  følte seg nødt til å strikke engelske strikkeoppskrifter i mangel på norske.

Jeg kom til å tenke…..er det innlegget som har blitt lest flest ganger de siste 14 dagene. Det handler om en bloggkrig jeg for en gang skyld heldigvis ikke var en del av.

Den siste måneden er det innlegget Langt ned på lista….som folk har lest mest. Redselen for å bli hakket er det tydelig flere enn meg som har.

Krig, enten på blogg eller i virkeligheten, fremmedhat, hacking og en gjeng illsinte strikkere…  Ikke alt for lystbetonte og positive tanker som spres fra denne kjerringa. Godt da å se at hvis vi ser på de siste 90 dagene så er det innlegget Til trøst og ettertanke…..som er det mest populære. Kjerringa kan spre positivitet og trøst. Vel, helt til jeg kommer på at det var min kommentar til at Kokkejævel gir seg som blogger…

Det innlegget som har blitt lest desidert flest ganger på denne bloggen er Vi kommer ikke utenom Mette Ask….

(Dsom jeg skrev etter at Mette Ask sluttet å blogge på egen blogg. (Hun blogget derimot relativt mye i mitt kommentarfelt under det innlegget en stund).  Dette innlegget er nå slettet etter ønske av den samme Ask.(1.10.2022)

Hm, ser ut som  om jeg oppnår mest engasjement når jeg hisser på meg en eller flere lesere…

 

 

Tur på Sokna

Sånn rundt to mil nord-vest for Hønefoss ligger Sokna. Et lite tettsted ved RV7.  Du vet et slikt sted man kjører relativt raskt gjennom på sin ferd oppover Hallingdal eller hvis en skal over Hardangervidda og helt til Bergen. Ei 40-sone, en bensinstasjon, en matbutikk og en kafé og så kan du trykke hardere på gassen igjen.

Jeg har opp gjennom årene vært en del på Sokna. Var med i Bygdeungdomslaget da jeg var ung, og da var vel 90% av medlemmene fra Soknedalen. Gode venner jeg ble kjent med gjennom speideren bodde også på Sokna, så i ungdomstiden var jeg i området ganske ofte

Da vi bodde i huset i skogen kjørte jeg gjennom Sokna hver gang jeg skulle til eller fra jobb eller andre aktiviteter i mer siviliserte strøk.  Gjorde kanskje ikke de lengste stoppene, men jeg har kjøpt cola og bensin rimelig mange ganger på bensinstasjonen der.

I de senere åra har jeg stort sett bare vært i Soknedalen når jeg har inspisert hengebruer, men det har jo bitt noen av de – og flere skal det bli. Har et par igjen så vidt jeg vet.

Vel, i går tok Gamle Gubben Grå og jeg oss en liten vandretur på Sokna.  Slike steder har ofte mer å by på enn det du ser når du raser på hovedveien gjennom de få hundre meterne som utgjør sentrum.

Vi parkerte ved kafeen, og gikk så opp gangveien til kirken.
Lunder kirke er fra 1761.  Da ble en eldre kirke kalt Vor Frelsers Kirke flyttet fra der  Øvre Lundesgården har tunet sitt nå. Vor Frelsers Kirke var bygd i 1706
Den er neppe blitt flyttet i den forstand at den er blitt gjenreist på ny tomt slik den sto på den gamle. Den gamle kirken har åpenbart hatt betydelige skader, og den nye kirken er nok derfor ikke blitt bygget opp igjen utelukkende av gamle materialer. Kirken fikk og dimensjoner som det er lite trolig at den eldre kan ha hatt.
Før ombyggingen i 1880-årene var kirken enda bredere og var ansett for å være «… i Forhold til sognet overdreven stor . . .». Litt rart i grunn, for jeg forbinder ikke soknedøler for å være store på det, litt mer sånn jordnære og trauste. Mulig det var annerledes på 1700-tallet.
Årsaken til at det sparsomt bebyggede sognet fikk så stor kirke 1761, kan være at Soknedalen jernverk ble satt i drift på Berg like ved kirken i 1750-årene. Verket ble imidlertid ikke av de store og fikk heller ikke lang levetid.

Ved ombyggingen i 1880-årene ble kirken ikke bare mindre, den ble omarbeidet i tidens stil. Veggene fikk ny paneling utvendig og innvendig, portaler og vinduer ble forandret, tårnet fikk høy hjelm, himlingen i kirken ble lagt om og kirken fikk ny innredning og farvevalg. En ny restaurering av kirken ble gjennomført 1922—24 og kirken ble gjenåpnet 20. juli 1924.

I tårnets øvre del er det benyttet noen værslitte bord med karnissprofil og blåmaling som tyder på at kirken en tid har hatt blåmalt kledning utvendig.  Tenk det, en blå kirke! Det har jeg aldri sett eller hørt om.

I 1717 ble en klokke fra et kapret skip forært av kommandør Peter Wessel Tordenskiold. Klokken hadde følgende innskrift: «Capt. Broune the Natanael». I 1885 ble den ringt i stykker og omstøpt til en av de to klokkene som henger i tårnet i dag. Tenk dere det. Selveste Tordenskjold har forært kirken på Sokna klokka si!
Jeg lurer og litt på hvem som var klokker i 1885 og ringte i stykker kirkeklokka. Hva var anledningen for det?

Jeg tok en liten runde på kirkegården mens Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ventet på utsiden av kirkemurene. Hunder har ikke noe inne på en kirkegård å gjøre.  Jeg vet jeg har minst en av mine forfedre, eller rettere sagt formødre gravlagt her. Husker søsteren sendte meg et bilde i fjor sommer. Jeg fant ikke gravstedet, og i farten husket jeg ikke helt hvilket navn jeg lette etter.  Vi får lete bedre ved en senere anledning.

Vi gikk videre i retning Strømsoddbygda uten at vi hadde tekt oss så langt.  På slike turer er det ikke alltid vi har en klar plan om hvor vi skal gå, men handler litt spontant.
Vi fant en vei merket med “gjennomkjøring forbudt”.  Hvis det står gjennomkjøring forbudt er gjennomkjøring mulig. Og da må det være lov å gå den veien. Veien gikk ned en bakke, over noen åkrer og mot noen gårder og flere bolighus. Det fantes garantert en vei på andre siden. Og jeg er godt nok kjent til å vite sånn ca. hvor vi kom til å komme inn på en mer kjent vei igjen.

Fra gården vi kom frem til og ned mot en “hovedvei” gikk vi ned en allé merket Lundsalleen.  Jeg regner med at gårdene vi gikk forbi var Lundesgårdene der den eldre kirken var flyttet fra.

Vi kom ned på veien som går innover mot Brekkebygda og Vestbygda like ved bygningen dere ser på det øverste bildet. Det har jeg funnet ut at er Lundesgaardenes mølle. Mølla er fra 1889, og Soknedalen lokalhistoriske forening driver og restaurerer den.

Elva ved mølla er Verkenselva. Elva har navnet sitt fra det gamle nedlagte Sognedalen Jernverk. Du husker kanskje at jeg nevnte det tidligere? Det som muligens var grunnen til at kirken som ble bygd i 1761 virket litt overdimensjonert. Maseovnen til dette jernverket skal ha stått i dette området. Antakelig på andre siden av elven.

Verkenselva domineres av ørret og ørekyt, men har også en stamme av trepigget stingsild , edelkreps  og i sterkt begrenset omfang elvemusling  Sistnevnte ble totalfredet i 1993.

Fra mølla ruslet vi tilbake til Sokna sentrum.  Det ble en runde på rundt 5 km. Fornøyd med egen innsats og litt klokere på lokalhistorie bevilget vi oss kaffe og is i solveggen på Rustad kafé før vi satte kursen hjemover.
Det er ikke hver dag man finner kirker som en gang har vært blå, kirkeklokker kapret av selveste Tordenskjold og en elv med elvemuslinger.  Det er nok mange slike småsteder langs veiene våre som har spennende historier å by på hvis man bare tar seg tid til å stoppe opp.

 

 

Tredje verdenskrig

Det er en «reell fare» for både tredje verdenskrig og atomkrig, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mandag kveld. Ved å levere våpen til Ukraina, går Nato faktisk inn i en stedfortrederkrig med Russland, fortsetter han.

Om det er russisk skremselspropaganda eller ikke vet jeg ikke, men uttalelsen får meg til å kjenne uro. Tredje verdenskrig. Er den rett rundt hjørnet?

NATO-sjefen Stoltenberg og en såkalt ekspert fra Krigsskolen tror ikke det.
Men hvordan kan de uttale seg så sikkert om det?
Vet de hva som rører seg i en gals mann hode?

Putin handler ikke rasjonelt og fornuftig.

Tredje verdenskrig. Atomvåpen. Jeg føler utrygghet.

 

Andres sko…..

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Denne talemåten skal visstnok stamme fra en beretning hos Plutark.

Plutark var en gresk historieskriver og filosofisk skribent. Han levde fra sånn ca. år 45 til ca. år 125.  Det er så lenge siden at selv Store norske leksikon opererer med ca. årstall.

Kanskje mer enn halvparten av Plutarks omfangsrike forfatterskap er bevart. Han er best kjent som biograf. Av de femti bevarte biografiene han skrev, hører 46 av dem til hans hovedverk Bioi paralleloi (Parallellbiografiene). Her er to og to biografier stilt sammen med en avsluttende sammenligning, én greker og én romer i hvert par.
De øvrige skriftene, som teller omkring 80, ble i middelalderen betegnet som Moralske skrifter (latin Moralia) siden de filosofiske livsspørsmålene er dominerende.
Plutark er blant de mest leste og høyest verdsatte antikke forfatterne.

Men nok om Plutark, Dette skulle jo handle om sko, ikke om antikke forfattere.
Grunnen til at jeg kom inn på Plutark var bakgrunnen for det der med sko som trykker.
I Plutarks beretning hadde en romer skilt seg fra sin kone og ble klandret for dette av sine venner, som mente at hun var både vakker og trofast. Han tok da av seg en sko og rakte den til vennene, spurte om den ikke var både ny og godt sydd og bemerket: «Og likevel kan ingen av dere si hvor den klemmer meg.»

Jeg kom til å tenke på det der med sko som klemmer når jeg leste gjennom toppbloggerne på leting etter noe å reflektere over. Det var Eva på bloggen Evas Window som fikk meg til å tenke på sko, enda sko overhode ikke er nevnt i innlegget. Ja, jeg måtte helt ned på en 15. plass før jeg fant noe som fikk det til å begynne å røre seg litt oppe i hjernevinningene.

Eva forteller at hun etter å ha vært et ærend er så utslitt at hun ikke klarer å finne en behagelig stilling når hun skal slappe av. Det var vondt å sitte, det var vondt å ligge. Og når hun endelig fant en avslappende stilling ved hjelp av liggestol og puter, ja da irriterte hun seg over trafikkstøy og folk. Først når hun fikk overdøvet det med 80-tallsmusikk fant hun roen.

Hadde jeg lest dette innlegget for fem år siden da jeg var frisk og rask og livet gikk i hundre så hadde jeg….  Eller, da hadde jeg ikke lest et slikt innlegg. Jeg hadde stoppet etter 1. avsnitt, eller i beste fall tredje. Selvsentrerte sutrere var ikke noe for meg. Det er jo bare å ta seg sammen, bite tenna sammen og gå på. Litt vondter har vi alle.

Slik tenkte jeg.
Så jeg tok meg sammen, beit tenna hardt sammen og fortsatte mitt hektiske liv.
Helt til det ikke gikk lenger.
Helt til de var jeg som lå der på sofaen, tårene flommet og alt bare var vondt, vondt, VONDT!!!

Eva har MS.
Det er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Som radiograf har jeg litt kunnskap om forskjellige sykdommer.  MS har helt siden studietiden vært i den kategorien sykdommer som jeg absolutt ikke vil ha.
Eller slik har det vel vært siden før studietida. Tanta til venninna mi hadde MS. Hun ble pleiepasient i relativt ung alder.

Jeg har heldigvis ikke MS:
Jeg har en sliten skrott, diabetes og en del andre småplukk.
I forhold til Eva er jeg heldig.

Når jeg leste Evas innlegg i dag ble jeg fylt av medfølelse.
Jeg følte med henne.
Jeg vet hvor vondt det er når kroppen ikke finner ro. Når det er vondt samme hvordan du snur og vender deg, og det eneste du tilslutt klarer å tenke på er at det er vondt, vondt vondt….
Jeg vet hvordan all lyder forsterkes, og selv fuglekvitter og barnelatter skjærer som kniver i underbevisstheten.

I likhet med mange andre lidelser kan en ikke se på en MS pasient at vedkommende har MS.  Studerer man bildene av Eva på bloggen hennes ser hun frisk og rask ut. Ei flott dame i sin beste alder.
Hvem publiserer bilder på blogg som viser hvordan de har det når de har det som verst? Hvem tenker på å fotografere seg selv når smertene river i kroppen?

Og andre personer med sykdommer som ikke synes. Du vet de du kanskje i ditt stille sinn har tenkt på som selvsentrerte sutrere.  Kanskje de ikke viser seg ute på de dårlige dagene?
At når du møter hun som ikke klarer å jobbe, som har vært sykemeldt lenge, eller er uføretrygdet eller på AAP ute på tur i skogen eller ser henne på kafé så har hun en god dag. Kanskje er den turen i skogen alt hun orker den dage, eller den uka.  Kan du da unne henne den opplevelsen?  Tenke: Så bra å se at hun har en god dag! og ikke Hun ser da ikke syk ut. Hun burde da klare å jobbe.   

Den vet best hvor skoen trykker som har den på.

 

 

 

Sykehustomta

I perioden 2013 – 2015 satt jeg som ansatterepresentant i styret til Vestre Viken HF.  Ja, bildet over er fra den tiden, og jeg er den personen som dominerer mesteparten av bildet.  Men jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av tidligere verv og storhet. Jeg skriver dette innlegget fordi beslutninger vi tok i styret i den perioden dukket opp igjen i nyhetene i dag. Da er det kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene?

En av de viktigste sakene i den perioden jeg satt i styret var hvor det nye sykehuset som nå bygges i Drammen skulle ligge.  Det var i første fase snakk om tomter fra Lier i øst til Øvre Eiker i Vest. Meningene var mange og sterke.  Kommunene ville gjerne ha sykehuset med alle sine arbeidsplasser til sin kommune. Miljøene rundt de mindre Vestre Viken sykehusene som Ringerike, Kongsberg og til dels Bærum og kommunene de ligger i var ofte mer interessert i å få det nye sykehuset lengst mulig vekk for å trygge funksjoner og eksistens ved sitt sykehus.

Jeg skal ikke rippe opp i alt rundt dette spørsmålet. Tror det ikke er så interessant så mange år etter. Bare nevne at Drammen kommune brukte mye ressurser og First House for å få sykehuset til sin kommune. En av de andre tomtene som kanskje var den største konkurrenten til Drammen alternativet var Ytterkollen i Nedre Eiker kommune. Eller Ytterkollen lå i Nedre Eiker da nå, lenge før sykehuset står ferdig, er Nedre Eiker slått sammen med Drammen. Så uansett hvilke av de to alternativene vi hadde valgt den gangen, så hadde sykehuset blitt liggende i Drammen kommune.  Bare nevner det.

Vel etter hard kamp gikk styre inn for Brakerøya, der sykehuset bygges i dag.  Det er mange grunner til at den tomta ble enstemmig valgt. Blant annet noen formuleringer som trygget den videre driften av Kongsberg sykehus. Men det er ikke å legge skjul på at tomta på Brakerøya var den desidert dyreste av de alternativene valget sto mellom.  Jeg mener jo at tomtepris har litt å si når man skal velge hvor man legger et offentlig bygg som et sykehus. Det er  fellesskapet, skattebetalernes penger vi skal bruke til å finansiere tomtekjøpet.  Det er alltid smart å bruke fellesskapets midler med respekt.

Vel, prisen på tomta var vel heller ikke fastsatt. Man bestemte først at man skulle kjøpe tomta, og så begynte man å forhandle om pris. Ikke alltid den beste rekkefølgen på slike ting. Jeg mener når selger vet at du vil, må, skal ha varen er det ikke noen grunn til å selge tomta på billigsalg.

Dette var ikke noe problem fortalte daværende Administrerende Direktør Nils Wisløff oss tillitsvalgte ved mange anledninger når saken var oppe i våre møter. Ble man ikke enige med eierne av tomta ville Drammen kommune gå inn å ekspropriere tomta.  Jeg ba han si fra når den saken skulle opp til behandling i Drammen bystyre, for da ville jeg og kameratene poppe pop-corn og følge møtet. Se et Høyre dominert bystyre ekspropriere eiendom fra noen av de rikeste og mest innflytningsfulle velgerne sine. Snakk om underholdning!

Det må jo sies å være litt merkelig at man nå bygger et sykehus, og byggingen er godt i gang,  med byggekontrakter på rundt 6 milliarder kroner uten å vite hva man må betale for tomta.

Helse Sør-Øst (HSØ), det regionale helseforetaket som Vestre Viken er en del av har betalt 450 millioner kroner for den. Tidligere tomteeier, Eie 1, har fremholdt at tomtens verdi er på om lag 2,4 milliarder kroner. Altså ikke en helt liten forskjell. Jeg mener, 2 milliarder er liksom ikke småpenger. Man kan jo risikere at tomta blir 6 ganger så dyr.

Da de to partene ikke klarte å fremforhandle en pris, ble det opp til skjønnsretten i Drammen å fastsette prisen. Der ble den satt til 630 millioner kroner. Langt under det Eie 1 mente var riktig pris, som derfor har anket saken inn for Borgarting Lagmannsrett. Og i dag begynte rettsaken i Lagmannsretten. Kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene når radioen melder om slike saker?

Prisen på 630 millioner kroner er hva skjønnsretten i Drammen vurderte som salgsverdien av tomten. Altså det Eie 1 kunne forvente å få for tomten ved frivillig salg av den. Altså hvis det ikke ble pop-corn spising og ekspropriasjon.

Når Eie 1 sier de mener verdien på tomten er 2,4 milliarder kroner, er det bruksverdien av tomten de sikter til. Altså den verdi som skal representere det verditapet Eie 1 får ved å ikke utvikle tomten selv.

Jeg må si jeg har litt problemer med å forstå helt tankegangen bak det kravet, men så skal jeg ikke skryte på meg å være eiendomsutvikler eller ha så  utrolig mange eiendommer heller. Men i mitt hode blir det litt som om jeg skulle selge Drømmehuset  og så mene at jeg ikke bare skulle ha betalt for verdien huset og tomta har, men også ha betalt for den verdistigningen Drømmehuset og tomta kunne fått hvis jeg hadde pusset opp alt og oppgradert tomt og hage før jeg solgte – og ikke overlate en slik oppussing og utvikling til den nye eieren. Det er en logisk brist der et sted  …

HSØ på sin side, benytter ankesaken til å forsøke å slippe unna de ekstra 180 millionene som skjønnsretten la på den opprinnelige betalingen på 450 millioner kroner.

«Forskuddet er i samsvar med verdivurderingene fra høsten 2018 når det tas høyde for kostnader til riving, fjerning av forurensede masser, usikre grunnforhold og infrastrukturtiltak. HSØ gjør gjeldende at det med dette er gitt fullt vederlag for eiendommen», skriver advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer HSØ, i sluttinnlegget.

Det er satt av tolv dager i lagmannsretten til ankesaken. Oppstart er i dag, sluttdato er 13. mai. Dere kan tro jeg vil følge med i saken. Mulig det blir litt pop-corn!

Selvsagt har saken og en alvorlig side. HSØ har selvsagt ikke ubegrenset med midler.  Hvis sykehustomts blir 2 milliarder dyrere enn antatt må de pengene tas fra ett eller annet.  Hva de da må kutte på bekymrer selvsagt de ansatte og deres representanter. På radioen kunne jeg høre to av mine tidligere tillitsvslgtskollegaer uttrykke sin bekymring. Eller  de var flinke og påpekte at det selvsagt ikke måtte gå ut over driften og størrelser på et sykehusprosjekt som allerede er kuttet flere ganger.

I 2014 ble tomteprisen på  Ytterkollen beregnet til 100 millioner kroner. Det er en vesentlig forskjell mellom 100 millioner og 2,4 milliarder.  Man kunne fått mye pasientbehandling eller kvadratmeter med sykehuslokaler for de pengene.

Det skal bli spennende å følge denne saken videre.

 

 

 

 

Det spirer!

SE!!! Gulrøttene jeg sådde i forrige uke har begynt å spire! Like gøy å se der spire og gro hver eneste vår.

Gulrøtter I melkekartong skal liksom være den rette måten å så de på. Skal plantes ut i kjøkkenhagen etterhvert.

Så får vi se da, hvordan avlingen blir i år.

Vi trenger mangfold…

I alle spekter av livet trenger me et mangfold.   skriver Vibbedille inne på sin blogg, og jeg kunne ikke være mer enig. Nå skriver Vibbedille om strikkegrupper, eller er det “bare strikkegrupper” hun skriver om? Kanskje skriver Vibbedille om strikkegrupper fordi det da ikke blir så alvorlig som om man snakket om storsamfunnet? For når hun kun skriver om strikkegrupper kan jo sånne som meg som overhode aldri ville klikke meg inn på en slik gruppe puste lettet ut, se en annen vei. Det gjelder ikke meg, jeg er ikke på slike strikkegrupper….

Vibbedille starter innlegget sitt med å skrive at vi trenger et mangfold i alle spekter av livet. Det er jeg enig i. Uten mangfold og respekt for mangfold kan det umulig bli et godt samfunn for alle!
Det er mange måter å få noen vekk og bort på, det er ikke alltid nødvendig å stenge porten. Med riktig taktikk så forsvinner vedkomne sakte men sikkert av seg selv. Bort med det som er annerledes. Det er så mye enklere når alle gjør, sier og ikke minst MENER det samme.

Eller er det det? Hvem skal du lære noe av da? Ja hvis alle  gjør, tenker og mener akkurat de samme tingene? Ville det ikke bli utrolig kjedelig?

Det er mange som sitter på sine alt for høye hester og tror at deres måte å leve på, deres meninger, tro og kultur er den eneste rette. Som fnyser, eller enda verre viser forakt eller fordømmelse for andres måte å leve eller tenke på. Hvis et samfunn aldri tar inn nye impulser, aldri tenker utenfor boksen vil ikke samfunnet utvikle seg. Tenk for eksempel hvis han som først fikk ideen om hulet ville blitt møtt med hoderystende motstand og krabbet inn i hulen sin – eller hun som lærte seg å temme ilden?  Hvis ingen hadde turt å tenke annerledes hadde vi fremdele sittet i hulene våre og tygget på gras, røtter og kalde knokler.

Du behøver ikke starte dagen med et smil, slik Vibbedille hevder. Jeg er blant de som mener ordene God og Morgen ikke hører sammen.  Vibbedille er litt muntrere enn meg, eller stater morgenen litt lenger ut på dagen.
Det hender jeg er i dårlig humør og føler sterkt for å kvele noen. Eller kanskje ikke kvele da, jeg er i grunn ikke så voldelig. Men jeg har ofte en enorm trang til å fortelle noen en sannhetens ord eller tre. Da er det viktig at min frustrasjon får riktig adresse, og ikke går ut over alle jeg møter på min vei.
Det er ikke alltid sånn at det jeg tenker og mener er det eneste riktige, kanskje noen andre har en bedre løsning? (Lite trolig, men det hender en sjelden gang) Og hvis jeg ikke mener deres løsning er bedre, så er det mye lettere å komme med motargument hvis jeg lytter til det de sier, bygger min argumentasjon ut fra hva de faktisk sier – ikke hva jeg tror de mener.
Noen ganger ligger jo og de gode løsningene et sted midt mellom de to steile frontene som ofte kommer frem hvis ingen lytter men bare holder på at deres sannhet er den eneste rette.

Mangfold, det er løsningen. Et fargerikt mangfold. Enten det gjelder meninger, tro, hudfarge, legning, funksjonsevne, eller måten å strikke rett og vrang på.  Bare med mangfold bringer vi verden videre.

 

 

 

Hva med litt fornying?

Jeg sitter her med strikketøyet og tenker: så kjedelig.  Hva med litt fornying? Ikke de samme gamle virkemidlene på repeat.

Jeg mener, er det noen som på alvor blir sjokkert lenger av at Lars Thorsen og de andre gubbene i Sian tenner på Koranen?  De som står på andre siden av sperringene med lommene fulle av steiner  er fly-fotbanna lenge før Thorsen tar frem lighteren. Er det ikke derfor de har kommet? For å lage bråk, skrike, kaste stein, rampornere….  Er ikke det en del av showet? Ville de ikke gå skuffet hjem hvis de ikke fikk noen grunn til å kaste stein,  rampornere politibiler og skrike ukvemsord?

På samme måten som Sian reiser fra sted til sted og tenner på bøker, Stovner på fredag, Sandefjord på lørdag… På samme måte tar folk den samme reiseruta for å kaste stein og rampornere Stovner på fredag, Sandefjord på lørdag…..

Jeg sier ikke at folk ikke blir berørt, føler sinne, sorg, sjokk over å se at sin hellige bok blir brent. Men jeg er usikker på om det er de som står forrest ved sperringene og kaster den første steinen. Jeg tror mange av de som virkelig blir følelsesmessig berørt ikke var på torget i Sandefjord denne helgen. Og var de der, så var de blant de som sto med ryggen til for å vise sin forakt.

Hvis jeg har et politisk budskap å komme med, og folk vet jo at det har jeg både titt og ofte, så ville jeg ikke bruke de samme virkemidlene år etter år.  Jeg ville forsøke å fornye meg. Få folk til å våkne. Det oppnår man ikke ved å bare gjenta seg selv til det kjedsommelige.  Ta å Google “brenne Koranen” og du får flere bilder av Lars Thorsen en  det finnes av han i familiealbumet. Det er ingen som på alvor blir forbanna over noe de har sett hundre ganger før, ikke sjokkert heller.

Jeg skjenker meg en kaffetår  og funderer videre.

Sian ønsker ikke å vekke den vanlige nordmann. De ønsker ikke å nå deg og meg med saklig argumentasjon for hvorfor de mener at Norge er i ferd med å bli islamisert.  Det ville være en langt vanskeligere oppgave enn å stå å lire av seg ukvemsord og tenne på ei bok.

Det å møte folk til debatt, vise til fakta. Nei det er ikke noe for den gjengen. Da er det bedre å stå å provosere og få i gang opptøyer.  Provokatører, det er det de er.

Og det som er så dumt er at folk lar seg provosere.  De reiser land og strand rundt for å bli provosert, kaste stein, rampornere politibiler og torg i ellers så rolige småbyer.  Og det er nettopp det Sian, Rasmus Paludan og lignende provokatører ønsker å oppnå.

Hvorfor ønsket Sian å brenne Koranen nettopp forran moskeen på Stovner midt i fredagsbønnen? Hvorfor besøker Paludan helst de områdene som blir omtalt som “ghetto” fordi mesteparten av innbyggerne har en annen kulturbakgrunn? Hvis de ønsket å nå frem med budskapet sitt til folk som muligens kunne ha sammenfallende synspunkter eller kunne bli påvirket til å få det, hadde det vært nok av andre steder de kunne talt til folk og kanskje fått mer gehør for sitt syn.

Man burde snu Sian og deres likesinnede ryggen og gå derfra. Det finnes da mer fornuftige ting å bruke tiden sin på.  Det finnes og langt mer fornuftige måter å bruke skattepengene på enn å bruke de på politibeskyttelse av den gjengen der.

Man burde ikke stille opp som nyttige idioter for provokatører. For mår mobben blir rabiate bruker Sian det som bevis på at de har rett. At melaninrike muslimer er i mordermodus. Selv om de eneste noen ønsker å ta kverken på er de som står og provoserer.

Ønsker man å endre samfunnet, stoppe en samfunnsutvikling, finnes det langt mere hensiktsmessige måter å gjøre det på enn å tenne på bøker. Saklig argumentasjon har vist seg å være virkningsfullt, hvis saken og argumentasjonen  er så god at du får folk med deg. Rent vrøvl og konspirasjonsteorier som at Norge er I ferd med å bli islamisert skal du nok slite litt med å få med deg folk på.

 

 

 

 

Jeg gikk en tur på stien….

Det som er så flott på denne tiden av året er starte dagen med en luftetur med Charlie Chihuahua.  I dag ble det sti og lyng under skosålene. Fint i skogen nå.

Godt over 5 km ble det før Charlie og jeg kom tilbake til bilen. Litt usikker på hvem som peste mest. Nydelig vær, men litt varmt med ulljakke.

Mulig litt overraskende at jeg har begynt å skrive hvor langt jeg går. Før har jeg eventuelt nøyd meg med å skryte av hvor lenge jeg gikk.  Vel tidene endrer seg, og jeg har blitt (litt) sprekere.

På vei hjem stoppet jeg og fyllte bensin på Hallingby. Tenk, de hadde bensin til under 20 kr. literen!! Kjekt siden jeg trengte bensin.  Reflekterer bare litt over at jeg synes bensin er billig når den koster 19.97 kr/l.

Siden jeg likevel stoppet på bensinstasjonen måtte jeg jo ha iskrem. Memo til meg selv. Slutt å kjøp Sandvich. Det er den tredje jeg spiser i år og alle er helt tydelig “årgangs-is,” Altså 2021 årgang. Sikkert fordi det er sånn is som bare Gamle kjerringer som meg spiser.

Hjem og litt husarbeid, du vet spn4 som bare synes hvis en ikke gjør det…. Og nå, nå en liten strekk med bena høyt. Restitusjon er viktig, lærte jeg på treningsleiren.