Det siste jeg sa til Gamle Gubben Grå etter at vi hadde krøpet til sengs i går var at jeg er så utrolig sliten og at denne søndagen måtte jeg få lov til å hente meg litt inn.  Surre litt i min egen boble. Gjøre det jeg føler for å gjøre – om det så er ingenting.

Gamle Gubben Grå forsto det. Siden dette er mannen som  gjerne tar både etter-frokost-, etter-lunsj- og ettermiddagslur på en og samme dag regnet jeg med at han har forståelse for at ei litt sliten kjerring trenger å lade batteriene innimellom hun og.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Og ja, jeg tror han skjønner det i teorien. Han er egentlig både snill og omtenksom. Det er bare at det her som en del andre steder er stor forskjell på teori og praksis.

For når jeg etter søndagsturen og litt lettere husarbeid inntok horisontalen på sofaen, og utrolig nok klarte å sovne selv om det var både infernalskt varmt og en del bakgrunnsstøy da slår Gamle Gubben Grå til.

Først setter han seg og koser med Kidd som ligger pent i hundesenga. Klør han bak ørene og snakker og snakker til hunden. Kos det. Men siden hundesenga er ved siden av den delen av sofaen hvor jeg har hodet mitt sitter Gamle Gubben Grå bokstavelig og småsnakker fem centimeter fra mitt venstre øre.

Jeg lider ikke i stillhet, og han får en tydelig og bedende henstilling om å la meg få lov til å få litt ro og fred så jeg får tatt en ørliten lur.  På ny gir Gamle Gubben Grå uttrykk for stor forståelse. Han har da latt meg være i fred. Det var Kidd han snakket til.

Jeg snur meg på sofaen, prøver å slappe av. Ikke alltid like lett å gå fra dritt-sinne til avslappet på tre sekunder. Men jeg gjør et forsøk. Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så sliten.

Da går Gamle Gubben Grå bort og starter den elektriske stikksaga. (Eller hva nå denne typen sag heter.) Saga, diverse sagkrakker og andre remedier befinner seg i stua for tiden. Vi driver jo og pusser opp gangen.  Gamle Gubben Grå er en sånn fyr som ikke sager den dagen han limer, for å si det sånn.

Elektriske sager har et visst lydnivå. Ja jeg lå i sofaen i stua, ikke ute på terrassen. Selv om det nok ikke hadde betydd store forskjellen. Jeg kreker meg opp. Sjekker mobilen. Det er rundt 20 minutter siden jeg sjekket den sist. Mulig jeg fikk være i drømmeland i et kvarter, maks.

Man kan dra på smilebåndet av Gamle Gubben Grå sin ubetenksomhet. Hvordan kunne han vite at det å starte sagen kunne virke forstyrrende på skjønnhetssøvnen til kjerringa?

Hvor gammel føler du deg? spør jeg Gamle Gubben Grå.  Jeg har gitt opp forsøket på å få meg en lur og vi sitter side om side I kurvstolene på trammen. Han svarer selvsagt ikke. Bare svarer ar han føler seg normal i alder. Jeg spør litt annerledes. Spør om han føler at det stemmer at han har blitt 60 år. Om hsn føler seg som en 60-åring. For i motsetning til kjerringa er Gamle Gubben Grå ganske myk og smidig. Han krabbet etter hunden under bommen i sted da vi gikk tur. Jeg går rundt bomstolpen. Vet hvordan det ville knake i kroppen om jeg gjorde som Gubben.

Han innrømmer at han nok ikke føler at han er 60 sånn i kroppen. Jeg føler på dårlige dager at jeg er nærmere 70 sier jeg til Gamle Gubben Grå. Jeg er drit lei av å ha en kropp som ikke virker som den skal og som skriker og bærer seg. 

Mye av min bevegelighet kan nok trenes bedre. Det viste oppholdet på treningsleiren meg. Samtidig er det en kjensgjerning at jeg har arbeidet mer og hardere enn Gubben i alle årene vi har vært et par. Jeg har vært hovedinntektskilde. Han har vært mer hjemme, tatt ansvar for barn og hus og muliggjort at jeg har arbeidet så mye. Det har vært vårt valg.

Gamle Gubben Grå har sikkert gjort mer husarbeid enn mange menn på hans alder, men noen “Husmor” har han aldri vært. Så en god del husarbeid har også falt på meg.

Jeg føler at vi har slitt ut en person og latt den andre ligge til lading. Skal vi få en god alderdom må vi fordele arbeidsmengden litt annerledes. Det er vi begge tjent med.  Det hjelper ikke Gamle Gubben Grå å være sprek som en gyngehest hvis kjerringa knapt klarer å knytte skolissene.  Derfor gagner det oss begge om Kjerringa får bruke tid på å pleie seg selv litt i ny og ne. Gubben nikker forestående. Så går han inn og finner sofaen. På tide med en liten hvil.  Jeg kreker meg opp fra kurvstolen og inn på kjøkkenet. Best å sette I gang med å lage middag.

Det ble søndagstur på skauen i dag. Ikke så lang. Hundene er gamle og Charlie peste godt i varmen. Vi nøyde oss med å rusle litt over 2 km, og heller nyte litt tid ved tjernet.

Jeg hadde ikke med badetøy, men vasset litt og vannet variert nydelig. I løpet av uka blir det bading, det er sikkert.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det gir en egen ro å vandre rundt i skogen. Kjenne på luktene, kjenne på stillheten og bare være til.

For noen betyr fasaden alt. Man må fremstå som feilfri. Lykkelig kjernefamilie. Ungdommene har gode karakterer. Kommer seg inn på spennende studier, som gjerne inneholder et par år i utlandet. Etter studiene venter drømmejobben. Selv har man perfekt hus, hytte og bil av god kvalitet. Helsa er selvsagt på topp. Ingen feil og mangler her i gården.
Ingen feil. Ingen mangler. Ingen må ha noe å utsette på oss.

Jeg har aldri vært perfekt, og det er lenge, lenge siden jeg hoppet av karusellen med å prøve å være som alle andre.  Prøve å gli inn i mengden å bli der.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Likevel kan jeg føle på den utilstrekkeligheten Monica skriver om i sitt innlegg. At jeg føler at jeg ikke klarer det “alle andre” klarer, at jeg ikke mestrer dette “alle andre” mestrer.
Jeg burde jo klart å stå i jobben jeg hadde til jeg var 62, minst.
Fornuften min vet at gjennomsnittlig pensjonsalder for min yrkeskategori når man tar med uførepensjon er 58 år.
Jeg klarte nesten å leve opp til “gjennomsnittet”. Det vil si at for hver av de som klarer å stå i jobb til de er 62 er det noen som går av når de er 54, Jeg er fremdeles til utredning for hvor mye jeg klarer å arbeide, finne restarbeidsevnen. Antakelig nærmer jeg meg 58 før den utredningen er ferdig. Jeg kommer til å leve opp til gjennomsnittet, men likevel føle på utilstrekkelighet. Føle at jeg ikke er bra nok, flink nok. Forklare, unnskylde hvorfor ting ble slik det ble. Hvorfor jeg ikke holdt mål.

Jeg prøver å heve meg over slike tanker. Som regel klarer jeg det. Det er ikke bare yrke og karriere som definerer hvem du er som menneske. Det er mye i livet mitt jeg er stolt av. Jeg mener selv jeg har mye å bidra med, selv om jeg ikke klarte å arbeide som radiograf til jeg nådde 62 år.

Vibbedille skriver entusiastisk om jordskokk denne knollen som nesten er utradert fra grønnsaksskuffen, men som fortjener all den omtale den kan få.

Jordskokk er en flerårig urt i solsikkeslekta i kurvblomstfamilien.  Planten er flerårig og blir opptil 2,4 meter høy, med gule blomster. Plantedelene over jorda er ettårige og visner om høsten.

Jordskokken ble dyrket av urinnvånere i Nord-Amerika. Europeerne oppdaget den da den franske oppdageren Samuel de Champlain fant dyrket jordskokk ved Cape Cod i 1605. Etter hvert ble den spredt fra Frankrike til resten av Europa og Skandinavia. I Norge ble den først omtalt 1694 og var forholdsvis vanlig frem til poteten ble populær på 1800-tallet,
Kanskje vi skal gi jordskokken litt heder og verdighet tilbake? La den ta litt revansj på poteten som danka den ut for et par hundre år siden.

I motsetning til poteter kan jordskokk også brukes rå i råkost og salater. Skallet er tynt og spiselig, selv om det er helt greit å skrelle den. Koker du den, koker du den med skallet på og drar av det tynne skallet etter koking hvis du ønsker det.
På grunn av det tynne skallet kan de ikke lagres særlig lenge etter høsting. Så lenge de er i jorda er de imidlertid holdbare i flere måneder.

Jordskokken er lett å dyrke. Til forskjell fra poteter tåler knollen å overvintre ute ved temperaturer ned til -30°C. Den enkleste måten å dyrke den på er å spa opp åkeren hver høst og samle inn det som finnes av større røtter. Neste år vil det spire av de bitene som ble igjen i åkeren. Jordskokken gir rikelig med næringsrike knoller og trenger mye gjødsel. Den har også godt av å bytte voksested med jevne mellomrom.
Så Vibbedille, her er et tips til deg. Grav ned noen biter jordskokk i en plantekasse i høst, så kan du høste dine egne jordskokk neste høst. Det er vel sjelden det blir under minus 30 på dine kanter?

Når jeg klikker meg inn på innlegget til Vivian føler jeg meg skamfull over at jeg lenger oppe i innlegget sutret over følelsen av utilstrekkelighet. Hva har vel jeg å klage over?
Jeg har en stemme som bærer og som blir hørt. Jeg kan banke i bordet så kopper og tallerkener hopper og jeg kan smelle døra i drittsinne når jeg forlater et hus eller et rom.
Mine svakheter synes ikke, det er derfor jeg må forklare de gang på gang også for meg selv. Men det gjør de lett å skjule i situasjoner hvor jeg ikke ønsker å fremstå som svak og hjelpeløs.
Det å være fanget i sin egen kropp. Ikke klare å få gitt uttrykk for sin egen frustrasjon. Bli overkjørt av alle som tror de vet hva man føler og ønsker.
Jeg føler virkelig med deg, Vivian.
Og skammer meg over å ha sutret over egen utilstrekkelighet.

Nå lukter det nystekte rundstykker her. Tid for søndagsfrokost. De resterende toppbloggerne hopper jeg over å kommentere i dag. Var ikke mye å reflektere over. Flere hadde ikke fornyet seg.

De som har fulgt denne bloggen en stund har sikkert fått med seg at det ikke bare er gamle skolebygg jeg er opptatt av å bevare. Det samme gjelder gamle sykehjem.

Hønefoss sykehjem er vedtatt revet. Jeg er ikke enig, men jeg er ikke den politikeren som kjører omkamp på omkamp. Jeg sloss alt jeg kan for en sak, vinner jeg ikke klarer jeg å gå videre – selv om jeg ikke er enig i avgjørelsen. Vel, får vi til en omkamp om Eikli skole støtter jeg den. For der mener jeg faktisk at resultatet ble feil, selv om det er et lovlig fattet vedtak.
Men tilbake til sykehjem.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Siden Hønefoss sykehjem er besluttet revet for å gi plass for et nytt sykehjem skulle vi i kommunestyre behandle “Mulighetsstudie” for det nye sykehjemmet. Altså arkitektene og arbeidsgruppas skisse på hvordan dette kan bli seende ut. Hvilke muligheter tomta gir. Først vil jeg si at arkitekt-tegningene jeg har sett ser bra ut de. Jeg har ikke de helt store innsigelser mot skissene slik de har blitt fremlagt. Samtidig gjør jeg meg jo noen tanker.

Saken var en orienteringssak. . Og det er jo greit. Altså å ta saken til orientering.

Det er likevel med stor uro jeg ser på kostnadsbildet. Kostnadene til dette bygget har steget relativt mye hele veien. Vi er bare på et mulighetsstudie – og allerede har prosjektet et kostnadsestimat på 851 millioner kroner.
Ja, det stiger sågar 1 million bare i løpet av den tiden det tar å lese saksfremlegget.
I starten av saken står det 850 millioner, litt lenger ned i saksfremlegget står det 851 millioner.
Hva sluttsummen for dette prosjektet vil bli vet ingen. Antakelig snakker vi om en sum godt over en milliard.

Ja, vi får dekket en god del av Husbanken, men en halv milliard er og en relativt stor sum på et allerede stramt kommunebudsjett.

I presentasjonen i Hovedutvalget fikk vi høre mye om bydelskafe’, bibliotek, bar, handlegate og lekeplass som dette bygget også skal romme.
Vi fikk ikke presentert et eneste bilde av beboerrom, hørte ikke noen betraktninger om valg av forskjellige typer beboer-bad. Ja, vi fikk høre svært lite om de tre etasjene som skal huse beboerrom.
Altså der mange av våre eldre skal tilbringe sine siste uker, måneder og kanskje år.

Rødt håper man i det videre arbeidet er mer opptatt av beboerne og deres behov enn av bydelens behov for bydelshus og bar.
Det er ikke sikkert at bydelskafe og lekeplass er det beboerne kommer til å ha størst behov for.
Det er hyggelig å tenke på at vi  kan møtes i baren hvis vi havner på sykehjem når vi blir eldre.
Men det er ikke sikkert realiteten blir slik.

Svært mange av beboere på våre sykehjem har forskjellige former for demens.
Noen blir utagerende. Noen kaster hemninger de ville ha hatt hvis de ikke var syke.
NRK la ut en sak denne uka om utagerende demente ved norske sykehjem.
De filmsnuttene viser virkeligheten ved norske sykehjem.
De viser hva demenssykdom kan gjøre med mennesker.
Noen ganger trenger syke mennesker mer til trygge rammer og sikkerhet enn å møte tidligere naboer på bar.

Jeg håper man i det videre arbeidet tar med seg at det vi skal bygge er et sykehjem, et omsorgsbygg, kall det hva dere vil, men et bygg som har som hovedmål å ivareta syke, gjerne eldre mennesker, i deres siste år.

Rødt kommer til å støtte at mulighetsstudie tas til orientering.
Samtidig vil vi påpeke at dette prosjektet stadig stiger i kostnad. At usikkerhetene i hva det totale kostnadsbilde vil bli er stor.
Og at det også etter et mulighetsstudie er mulig å trekke i bremsen og se at det kan være god økonomi i å vurdere nok en gang om rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen kanskje vil bli et  godt og langt rimeligere alternativ.
Vi får kanskje ikke bydelshus og bar på den måten, men jeg tror vi kan få til et godt sykehjem som gir et trygt og godt tilbud til de sykeste og mest sårbare av våre eldre.

Som den skarpe leser forstår er dette blogginnlegget utarbeidet ut fra innlegget jeg holdt i kommunestyret.
Jeg ønsker jo å komme ut med det politiske budskapet i alle mine kanaler.

For en tid tilbake var vi fire listetoppene i Rødt her i kommunen og tok bilder til bruk under valgkampen. Jeg hater slike seanser. Hater å stå å smile anstrengt inn i kameraet. Bildene av meg fikk jeg tilsendt i forrige uke. De kan brukes til leserinnlegg og annen profilering på sosiale medier. Muligens er det på tide å skifte profilbilde rundt om kring på sosiale medier. Jeg ser jo at jeg kanskje har forandret meg siden det bildet jeg bruker nå ble tatt for åtte år siden. Jeg har for eksempel begynt med briller.

I år brukte vie en hobbyfotograf fra partiet til denne jobben. For 12 år siden leide jeg inn en venn som er litt mer enn hobbyfotograf for å ta bilder av meg til valgkampbrosjyren og valgkampmateriell.
Han fikk betalt, seg fikk noen bildefiler og vi ble enige om hvordan jeg kunne bruke de. Jeg fikk vel full råderett mot at han ble kreditert .
Han var selvsagt klar over hva jeg skulle bruke bildene til. Han visste at jeg trengte bildene til valgkampbrosjyre og annet valgkampmateriell. Det var derfor jeg ba han ta med seg kameraet og bli med på tur i parken.

Hadde jeg leid inn en profesjonell fotograf for å ta bilder jeg skulle bruke på blogg, hadde det vært med i bestillingen til fotografen. Altså at jeg i forkant av oppdraget hadde avklart med fotografen hva bildene skulle brukes til.
Synes derfor det er litt rart at hvis Monica har fått tatt bilder for å bruke de på blogg at hun ikke har avklart med fotografen hva bildene skal brukes til i forkant av oppdraget.

Fotografering er et håndverk som grenser mot kunst. Hvis noen hadde likt bildet jeg har øverst her, altså det med rognebær ikke det med meg som vaskekjerring, og ønsket å bruke det i markedsføring så måtte de jo avklare det med meg. Det er jo mitt bilde. Jeg som eier rettighetene til det. Det samme ville det være om bildet inneholdt en person. Jeg kunne ikke distribuert bildet uten at vedkommende hadde gitt sin tillatelse, men det er fremdeles mitt bilde.
Når man går til fotograf kjøper man en tjeneste. Fotografering. Ønsker man å trykke opp bildet, få det på lerret, i glass og ramme, eller på takkekort som ved bryllup og konfirmasjon betaler man ekstra for det.
Det gjelder selvsagt hvis man ønsker å dele bildefilene digitalt i sosiale medier og på blogg også.

Ellers var det ikke stort av det toppbloggerne skriver om i dag som vekte de helt store refleksjonene hos denne kjerringa.
Jeg finner det litt rart at Bunny er overrasket over at det kryr av sosser på bryggepromenaden i Tønsberg en vakker sommerdag. Finnes det et mer “se og bli sett” sted på formiddagen St. Hans aften enn bryggepromenaden i Tønsberg? Jeg vet om ei som måtte kjøpe seg helt ny garderobe før hun satt seg inn i den stilige, gamle kabrioleten til den nye flammen og suste ned dit en juni-helg for noen år siden.  Bryggepromenaden i Tønsberg er skikkelig koselig, alt for dyrt og utrolig sossete.

Jeg vet ikke om jeg akkurat vil komme med noen blogganbefalinger i dag. Monica og Bunny var de eneste som vekte et snev av engasjement. Ellers var det mye strikkeoppskrifter, feriestart og et helt innlegg med klipp og lim fra diverse nettsider om mygg. (Gjesp).

Vi har en ishockeyklubb på Ringerike som spiller i eliteserien. Ringerike Panthers. Jeg heier på dem, og håper de gjør det bra.
Gjennom bloggen Geriatriks har jeg forstått at mye innen ishockey handler om penger. Man må ha en viss økonomi for å få spille i eliteserien – og man må selvsagt ha en ishall som oppfyller forskjellige krav.
Så vidt jeg har forstått spiller Panthers på dispensasjon på kravene til bane, blant annet må lagene skifte i garderober som er plassert i “bomberom”.  Det er sikkert andre ting og.

Vel ishockeyklubben har et ønske om å rehabilitere og bygge på hallen og få et tipp, topp anlegg. Så vidt jeg har forstått vil en slik hall ha en prislapp på et sted mellom 150 – 200 millioner kroner. Ringerike kommune har gitt klarsignal for at de kan starte forprosjektet – under visse forutsetninger – og har og sagt at kommunen kan bidra med 20 millioner kroner til realisering av hallen.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I gårsdagens møte skulle vi avgjøre en henstilling fra ishockeyklubben om å bevilge 5 millioner til forprosjektet. Forprosjektet koster 6 millioner, de hadde klart å skaffe en million fra Sparebankstiftelsen og håpet kommunen bevilget resten av pengene.

Jeg forstår at Ishockeyklubben har behov for en ny og større hall, men med kommunens økonomiske situasjon klarer jeg ikke å se at det å prosjektere å bygge en ishall nødvendigvis er det kommunen skal bruke felleskapets midler på akkurat nå.

Mulig det er en upopulær beslutning å ta. Man drar liksom ikke velgere på å nekte å bygge ishall. Men for Rødt er det viktig å være et ansvarlig parti og tørre å ta de riktige prioriteringene – også i et valgår.

Ja, jeg vet at 5.millioner ikke er den helt store summen.
Men hvis kommunen koster mesteparten av forprosjektet gir det fort et signal om at vi som politikere stiller oss bak en slik investering. Å bygge en ishall kan fort komme opp i både en og to hundre millioner kroner.
Det har Ringerike kommune ikke økonomi til hvis ikke bygging av ishall skal gå på bekostning av andre prosjekt Rødt ser på som viktigere.
Vi trenger to nye sykehjem Å investere i sykehjem prioriterer vi i Rødt høyere enn å bygge ishall.
Når Ishockeyklubben ikke klarer å finansiere et forprosjekt føler vi i Rødt stor usikkerhet rundt hvorvidt de klarer å skaffe finansiering av ishallen.

Så vi i Rødt stemte mot å bevilge penger til forprosjektet til ny ishall. Ikke fordi vi ikke ønsker oss ny ishall. Ikke fordi vi ikke heier på Ringerike Panthers, men rett og slett fordi vi prioriterer andre ting viktigere enn ishall. Politikk er å ta de tøffe prioriteringene.

Vel, det blir ny ishall. I det minste et forprosjekt. Det var bare MDG og Rødt som stemte i mot å bevilge pengene.
Lokalavisa har selvsagt dekket den saken og. Det kan de som er interessert lese her. Er fornøyd med avisens vinkling og synes de har fått frem på en god måte hvorfor Rødt stemte slik vi gjorde. Kanskje ikke det vi drar velgere på, men det er viktigere å prøve å føre en ansvarlig politikk.

Ser dere den staselige bygningen på bildet? Det er – eller var da – Eikli skole på Hønefoss. Et staselig jugendbygg fra 1914. Skolen ble lagt ned for noen år siden. Etter det leide fylkeskommunen bygget noen år og brukte det som kontorer mens de pusset opp en videregående skole i byen. Så var det bygg for smittesporing, testing og vaksinering under korona pandemien. Da jeg arbeidet med smiitesporing og testing i fjor hadde jeg arbeidsplassen min i bygget.

I går skulle kommunestyret bestemme byggets videre skjebne. skulle det rives eller skulle det få stå?
Hva tomta skal brukes til, eller om den skal selges er ennå ikke bestemt.

Kommunedirektørens innstilling gikk på at bygget skal rives i løpet av året.  Mange har engasjert seg i saken og både Fortidsminneforeningen og Arkitektopprøret har fremhevet hvor viktig det er å ta vare på slike bygg generelt og dette bygget spesielt. Det blir snakket om byens særpreg og byens historie.

Det var mange gode innlegg for å bevare, og mange (i mine øyne) ikke fult så gode innlegg for å rive. Når vi etter at alle hadde fått sagt sitt og vi var kommet frem til avstemning lå det an til relativt dødt løp. Spenningen var stor. Hvem vei ville dette vippe? Ville skolen bli revet eller ikke?

Det ble 21 stemmer mot riving – og 21 stemmer for riving.

Vi er 43 representanter i kommunestyret.  Nettopp fordi man ikke skal komme opp i slike situasjoner. Men som jeg nevnte i innlegget Møtte meg selv i døra. så møter vi i Rødt kun med meg. Hun andre som representerer Rødt har lovlig forfall, og ingen av våre vararepresentant hadde mulighet til å møte.

I slike tilfeller der det blir “uavgjort” avgjør ordførerens dobbeltstemme. Ordføreren og hennes parti var for riving. Så da blir den staselige gamle skolen revet.

Hadde derimot vi i Rødt vært fulltallige, altså klart å møte med det antall representanter som er innvalgt så hadde voteringen vippet den andre veien. Det hadde vært 22 stemmer for å bevare skolebygget  – og skolen hadde ikke blitt revet.

Jeg var rimelig frustrert i salen i går når resultatet av at vi var en i minus gikk opp for meg. Hvis jeg ikke hadde skjønt det raskt hadde ikke det vært noe problem. Det var flere representanter fra de andre partiene som var i mot riving som var raske til å fortelle meg det. Ikke slik at de ga meg eller Rødt skylda. Mer påpeking av fakta. Mange følte nok og med meg. De så på meg ar jeg var forbanna på situasjonen.

Litt roligere i dag. En god natts søvn gjør godt, men fremdeles frustrert.  Det fine gamle bygget med all sin historie vil bli revet. Det hadde blitt et annet vedtak hvis en til fra Rødt hadde vert der.

I det minste helt til en sms fra en journalist i lokalavisa dukket opp. Da var det å tenke seg litt om, finne de rette formuleringene.

Jeg svarer at det er trist at den fine, gamle bygningen blir revet. At det var utrolig irriterende at ingen av vararepresentantene hadde anledning til å møte i går, spesielt fordi da hadde denne saken fått et helt annet utfall.

Så får vi se hva overskriften og vinklingen til avisen blir.

I ettermiddag, etter jobb, skal jeg roe helt ned. Jeg trenger det nå.  Kjenner hvor sliten jeg er, sliten og litt lei etter gårsdagens kommunestyremøte.  Ikke slik at politikk ikke er gøy – men av forskjellige grunner er det greit med litt fri fra politikken en stund.
Er godt at det snart er litt ferie fra jobben og. Kjenner jeg trenger å ha helt fri litt snart.

Har du lyst på å imponere på matveien i helga? Sjekk dette innlegget. Dette fikk jeg lyst til å prøve!!!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Tom minner om bålforbudet som nå gjelder i mange fylker og kommuner. Og ja, det gjelder deg og. Det hjelper ikke om du ikke synes det blir ordentlig St. Hans feiring uten bål. Det hjelper ikke om du har gledet deg lenge. Det hjelper ikke om det er rett ved vann. Det hjelper ikke om du har vært speider. Det holder ikke at det regnet litt  forrige dagen.
Er det bålforbud så er det bålforbud. Ferdig snakka!!!!!!

Ved dagens gjennomgang av blogginnleggene over min blogg på lista var det Tom og Vibbedille som jeg fant mest interessante.
Best i test ble nok en gang Vibbedille. De isbombene så bare så gode ut! Må prøves.

File. Alexander Kielland Colum D drifting in the water.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Innlegget til Vibbedille i går bragte meg mange år tilbake i tiden. Helt tilbake til mars 1980. Jeg var 13 år og gikk første året på ungdomsskolen.  Alexander Kielland ulykken gjorde inntrykk på ei ung jente, selv om jeg er oppvokst på Østlandet langt fra oljemiljøet og havet.

Minnet mitt om at jeg studerte avisbilder og leste alt jeg kom over om saken forbandt jeg med kjøkkenbordet hos Morfar. Han bodde i Ringelia, rundt 80 km fra min Barndoms dal. Jeg måtte sjekke kalenderen for 1980. Alexander Kielland ulykken skjedde på kvelden 27. mars. Det var torsdag før Palmesøndag. Vi dro alltid til Morfar i starten av påsken. Som regel mandag i påskeuka. Avisene må ha vært fylt av tekst og bilder fra ulykken den påskeuka. Minnet er nok korrekt.

«Alexander L. Kielland» var en norskeid boligplattform på Ekofiskfeltet, i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Plattformen kantret i høy sjø 27. mars 1980.
Ulykken var den verste i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig og er den største industriulykken i Norge.  Av 212 personer om bord overlevde 89, mens 123 omkom, hvorav 87 ble funnet og 36 forble savnet.  Etter snuoperasjonen i 1983 ble ytterligere seks av de 36 savnede funnet.

Årsaken til ulykken var utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Dette førte til at en av de fem plattformbena som bar plattformen brakk av. Etter rundt 20 minutter kantret plattformen. Hvorfor det oppsto tretthetsbrudd er det ulike teorier om.

123 døde. Det er nesten ufattelig, selv så mange år etter.
Jo mer jeg sitter og googler og leser om ulykken og etterspillet, jo mer interessant blir saken. Dette må jeg nok lese mer om.
Takk, Vibbedille for inspirasjon til å grave i både hukommelse og gamle saker.
Den siste kommisjonen (til nå) som har gransket ulykken publiserte stoffet sitt i 2022, over 40 år etter ulykken.

Ellers var det ikke mye interessant å finne hos toppbloggerne i dag. Ikke noe vi ikke har lest før i det minste. Vivian skriver jo alltid bra, og innlegget hennes om mannens tur på legevakta er verdt å lese hvis du ikke allerede har lest det.

I går var jeg sliten og litt sånn små-amper her hjemme. En av de tingene som frustrerte meg var morgendagens kommunestyremøte.
Rødt har to representanter i kommunestyre. Hun andre har meldt forfall. Der er helt greit. Hun har “lovlig forfall”, som der heter.
Sekretariatet tar da kontakt med de som er valgt som vararepresentant for Rødt. Man begynner med første vara og arbeider seg nedover til man finner et varamedlem som har mulighet til å møte.
Vi har 5 navn på den varalista. Dette er ut fra hvor mange personstemmer og listeplass de hadde ved forrige valg. Så selv om vi har flere engasjerte medlemmer som garantert kunne møtt i kommunestyre på kort varsel er det disse fem som kan møte som varaer. En demokratisk regel. Det er ikke den som frustrerer meg.
Det som gjorde meg frustrert er at ingen av disse kan møte – og at vår kommunestyregruppe blir halvert i morgen. Det kan faktisk ha noe å si for utfallet av enkelte saker. En annen sak er jo at jeg blir “alene” i kommunestyremøte. Det er alltid godt å være to når det kanskje blir fremmet forslag i salen som man ikke har vurdert fra før. I tillegg er det greit å være føere å fordele saker og innlegg på.
Nå må jeg gjøre all jobben alene.

Så i dag sånn ved 11. tida får jeg forespørsel om jeg kan møte som vara i Fylkestinget i Viken klokka 14.30.  En av våre representanter har meldt forfall på grunn av sykdom. Møtet er i Drammen. Her er det jeg som er langt nede på varalista. jeg tror jeg er nummer 7.
Jeg har aldri blitt innkalt som vara til selve Fylkestinget før. Det hadde jo vært gøy å oppleve hvordan det fungerer. Neste periode er jeg ikke vararepresentant. Så dette ville være min mulighet til å oppleve et møte i fylkestinget. Rødt har tre representanter. De andre to er dyktige politikere som sikkert møter godt forberedt. Det forventes ikke noe mer av meg enn å møte opp.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Rent praktisk hadde jeg rukket og hoppet i dusjen og kommet meg til Drammen i tide. Og en del av meg sier JA!! med hele seg. Men… jeg er sliten. Det venter en lang dag i morgen. jeg tipper kommunestyremøte vårt kommer til å vare i 11 timer. Dessverre tuller jeg ikke nå. Vi utsatte mange saker det kommer til å bli debatt om i forrige kommunestyremøte. Vi har en regel om at de sakene som vi ikke har begynt å behandle før klokka 22 overføres til neste møte.
I tillegg er det en del nye viktige saker som skal til behandling. Vi skal starte klokka 11 i morgen. Men med flere orienteringssaker og noen pauser vil det forundre meg om vi rekker hele sakslista før klokka 22 i morgen.

I tillegg må jo sakene som skal til behandling i morgen forberedes. Skulle jeg dratt til Drammen i dag så ville de forberedelsene starte nærmere 21 i kveld – hvis jeg ikke var for sliten.
Som om ikke det var nok så skulle Gamle Gubben Grå ha bilen på jobb i kveld.
Han hadde rukket å kjøre meg til Drammen og så rekke sine avtaler, men jeg måtte ha kommet meg hjem med offentlig kommunikasjon eller håpet på å få haik med en av de andre i fylkestinget som er fra Ringerike. jeg vet både Høyre og Arbeiderpartiet har hyggelige folk der. Tror og det er ei fra Krf som har flyttet hit fra nabokommunen.

Så jeg måtte dessverre svare at jeg ikke hadde mulighet til å møte i Drammen i ettermiddag.
Litt ergerlig. For jeg har jo så lyst.  Samtidig litt stolt av meg selv som klarte å si nei, for jeg er helt sikker på at helsemessig var det smart. Det å si Nei, og å kjenne mine egne begrensninger har alltid vært et problem for meg.

Så  var det det å møte seg selv i døra da.
For i mitt stille sinn har jeg vært usikker på om alle varaene våre hadde gode grunner for ikke å møte i kommunestyret. Om det kanskje har vært en medvirkende årsak at et 11 timers politisk møte ikke er det som frister mest en vakker og varm sommerdag.
Nå var det jeg selv som meldte avbud rett og slett fordi jeg tok mer hensyn til meg selv enn til å stille opp på de verv jeg har blitt valgt til.