I dag skal disse kjerringtankene handle om fotball. Ikke bare om fotball håper jeg, men vi starter nå der.
Jeg antar dere ikke tror denne kjerringa har peiling på fotball. At hun ikke tar på seg trøya til et eller annet engelsk fotballag og skriker som om hun skulle være gal til mennesker på en TV skjerm som selvsagt verken bryr seg om- eller kan høre kjerringa.
Vel, dere har delvis rett.
Jeg kan litt om fotball. Det gjelder å sparke ballen inn i målet til det andre laget. Det er det viktigste å vite om fotball.
Så vet jeg at hvis et lag gjør det dårlig i 7. divisjon er det spillernes feil. De var kanskje på fylla i går eller glemte at det var trening også i vinterhalvåret.
Hvis laget ligger i eliteserien, eller en utenlandsk eliteserie, derimot er det trenerens feil. Da må han som regel slutte på dagen, eller dagen etter da. De må ha et styremøte først.

Jeg fulgte et 7. divisjonslag litt på 1980-tallet. Det var noen kjekke gutter der. De var ikke så veldig gode fotballspillere. De tapte ofte 7-0 eller mer.

Jeg har og hatt en periode hvor jeg fulgte fotball-lag i eliteserien her i Norge.  Det var litt senere på80-tallet og skyldtes en annen kjekk gutt. Tror det het 1. divisjon på den tiden, men er ikke sikker. Han var aldri på gressbanen og spilte, men satt på tribunen sammen med meg.
Det ble slutt på at jeg fikk være med på kamp etter at jeg kom med mine betraktninger på tribunen på Ullevål en gang,
Hvorfor går egentlig denne kampen her på Ullevål når det er Moss og Brann som spiller? spurte jeg høyt og tydelig sånn mot slutten av andre omgang. Man må snakke høyt på slike tribuner skal man bli hørt. Det er så mange menn som står og brøler. Spesielt når Moss akkurat har skåret mål. (Eller var det Brann?)
Det ble veldig stille rundt meg etter det spørsmålet. Jeg tror det kom av at det var mange på den tribunen som hadde sittet og lurt på akkurat dette, og nå var de spent på hva han der kjekke fyren ved min side ville svare.
Jeg fikk ikke noe svar, og lurer i grunn fremdeles på det.
Nei, det var ikke en cupfinale. Det var i juni i 89. Det var Viking og Molde som var i cupfinalen det året, dessuten er cupfinaler på høsten.
Jeg har i alle år senere mer hatt en uggen følelse av at det ikke var Moss og Brann som spilte. Hvilke lag det var da har jeg derimot ikke snøring på.

I 2002 var jeg på Anfield og så Liverpool spille mot Everton. Kampen endte 1-1.
At Gamle Gubben Grå og jeg befant oss akkurat der da skyldtes i grunn også noen kjekke “gutter”. De “guttene”, eller mennene da, (jeg tør ikke kalle de gubber, tenk om de leser bloggen) var mennene til søstrene mine. Nei, de var ikke på banen og sparket fotball. De satt og brølte på tribunen.
Interessant opplevelse. Ser mest på det som et studie i sosiologi.  Liverpool er en fin by. Har Beatles-museum og The Cavern i tillegg til denne fotballbanen.

Så som dere forstår; Kjerringa har erfaring både med bredde-fotball, norsk elite-fotball og engelske topplag.

Det var Allan som fikk meg til å komme med alle disse tankene om fotball. Han lader opp til FA Cupen.
Jeg lader opp til bloggtreff i Drammen senere i dag. Gleder meg!
Det samme ser jeg Aud Marit gjør.
Dette tror jeg fort kan bli “årets begivenhet”. (Ikke til forkleinelse for bloggtreffet i Trondhjem, skulle gjerne ha vært der, men det var lettere å finne tid til en tur til Drammen enn å dra helt til Trondheim.) Hadde jeg vært på det sentrale Østlandet hadde jeg forsøkt å få med meg denne begivenheten. Drammen er et trafikknutepunkt så det er lett å komme seg dit både med bil og tog. Bunny som er arrangør og initiativtaker har lagt opp til et program hvor det er lett å dukke opp etter hvert. Gå inn her hos Bunny og les alle detaljene.
Alt ligger til rette for en både trivelig og interessant dag. Bunny og kjerringa møtes for første gang. Vil du egentlig gå glipp av det? I tillegg kommer det flere andre bloggere. Hvem og hvor mange har jeg ikke den fulle oversikten over, vi er mange som bor i området. Jeg vet at Aud Marit og Mona Iren kommer. Det er de to bloggerne jeg har truffet tidligere. Super-hyggelige damer begge to.

Flotte omgivelser, nydelig vær og hyggelig selskap. Dette blir en bra dag. God mat skal jeg nok og få i meg, og nei det blir garantert ikke lavkarbo-pizza slik Spis og spar lokker med.
Det er vel mer fare for at det blir litt høy-karbo her.

Adalsjenta har ikke kommet med noe nytt innlegg etter spørsmålsrunden sin her om dagen. De spørsmålene har jeg allerede svart på. De svarene kan du lese her hvis du har gått glipp av dem.
Morer meg litt at det debatteres i kommentarfeltet mitt over hvor vidt bloggeren er fra Adalen i Vestfold eller Ådalen på Ringerike. Selv hevder hun å være fra Ringerike og bor på Hønefoss, så jeg holder fremdeles en knapp på at vi her snakker om en ådøling.

Hvis du ikke har tenkt deg på bloggtreff verken i Trondheim eller Drammen men derimot befinner deg et sted med både regn, vind og snø sjekk disse sokkene! I de rette sommerfargene blir det sommer på pinnene om ikke noe annet (og på føttene, selv om det er kaldt)

Ser at flere og flere bloggere satser mer og mer på snapchat og andre sosiale medier, og at blogg blir nedprioritert fordi det krever både tid og kreativitet å holde liv i en blogg.
Nå tror jeg ikke livet til denne kjerringa, eller tankene hennes for den saks skyld, er så utrolig interessant at jeg ville fått et stort publikum på slike kanaler. Tror og jeg ville føle på press om å levere snapp langt oftere enn det forventes oppdateringer på blogg. Så kjerringa vil nok fortsatt ha blogg som sin hovedarena.

Var borte i går kveld. Fikk servert spekemat. Nydelig! Nei, det er ikke bilde av spekematen. Jeg pleier ikke å sitte å fotografere mat en jeg får servert borte i selskap. Mulig jeg gjør det i dag når jeg er blant bloggere, men ikke i rollen som “gamle-tante” i familieselskap.
Dette er et arkivbilde av for lengst spist mat. Ser ut som en fisk med poteter og gulerøtter.

Vivian deler noen betraktninger om sitt siste hvilested. Jeg synes det er flott at folk gjør seg opp tanker om det, og ikke minst deler tankene sine om temaet med sine nærmeste. Det er mange beslutninger de pårørende må ta rundt seremoni og gravplass mens de fremdeles er i kanskje litt sjokkartet sorg. Samme hvor ventet et dødsfall er så er man aldri helt forberedt. Det gjør valgene litt enklere hvis de pårørende har en klar oppfatning om hva avdøde selv ønsket.

Stina skriver om 10 ting hun vil gjøre i juni. Det kommenterte jeg i går. Mine betraktninger over hva jeg skal bruke juni til kommer etter hvert. For tiden føler jeg at jeg er mer opptatt av å leve livet enn å blogge om det, men det kommer, det kommer. Lista over innlegg jeg har planlagt å skrive er lang.

Når jeg leser hva Tom  helt der oppe på bloggtoppen  skriver om i dag senker skuldrene seg, og et smil brer seg i kjerring-ansiktet. Tom skriver om det samme som kjerringa, forberedelser og tanker rundt bloggtreffet han skal på i dag.
Blir spennende å se hvem som er på topp i morgen. Hvilket bloggtreff som drar flest lesere. Vi her nede ser det ut som har været på vår side. Kos dere i Trondheim, men sola er i Drammen.

 

 

 

Jeg har lovet dere et innlegg hvor jeg svarer på spørsmålene Adalsjenta har fått på sin blogg. Aadalsjente kommer så vidt jeg vet fra Ådalen, og Drømmehuset ligger på Vågård som praktisk talt er nederst i Ådalen. Det dere lurer på om en ådøling er vel omtrent det samme som dere lurer på om en annen ådøling, så da setter vi I gang.

Hvordan har du det?

Jeg har det i grunn ganske bra. Er litt sliten bare. En engasjerende og sen kveld i kommunestyret i går og jobben som ventet i dag morges… Kunne godt tenkt meg å krølle meg sammen under pleddet etter endt arbeidsdag. I stedet var det en rask dusk, på medfinstasen og avgårde på bursdagsfeiring. Vet hvem som kommer til å sove godt til natta.

Ble så inspirert av treningen din! Men har ikke sett det på noen måneder.. har du sluttet?

Jeg har vel aldri drevet med noe som kan defineres som direkte trening rent bortsett fra de ukene på treningsleiren senhøstes i 2021. Der sluttet jeg en av de siste dagene i november 21. Det er halvannet år siden. Men jeg går ofte tur.. Var på skautur forrige dagen.

Har du fått svar på blodprøvene enda?

Legen målte kolesterolnivået i blodet sist jeg var der. Det har jeg ikke fått svar på. Får det neste gang jeg skal dit. Før det skal jeg og gå med sånn blodtrykksmåling ett døgn. Tar de prøvene med knusende ro. Tror de kommer til å være relativt ok. Hvis ikke får jeg ta den utfordringen da. Orker ikke bruke for mye tid på å gruble på det i forkant.

Hvor mye veier du?

Er ikke det et utrolig frekt spørsmål? Det synes jeg.  Jeg kan si så mye som at det er et tresifret antall kilo, men samtidig langt mindre enn jeg veide på det meste.

Er det Cubus som var forrige praksisplassen din?

Nei. Jeg har aldri arbeidet eller hatt praksis på Cubus. Ikke handler jeg der spesielt ofte heller, så jeg forstår ikke helt hvor du har fått den ideen fra.

Kan du forklare litt mer hvordan du sliter med å være i jobb? Jeg sliter selv med arbeidslivet pga diverse, men aner ikke åssen jeg skal gå frem for eventuelt ufør osv? 

Punkt 1. Det er din evne til å stå i arbeidslivet som avgjør om man blir ufør. Får å bli erklært ufør skal det så vidt jeg vet vært dokumentert at du ikke har arbeidsevne til noen form for arbeid. Det holder ikke med ikke å ha arbeidsvilje. Å bli ufør er heller ikke noe å trakte etter. Det er ikke en ønsket situasjon for de aller fleste som er uføre. Jeg regner med at hvis de hadde hatt helse til det så ville de aller, aller fleste uføre vært i arbeid.

Punkt 2. Jeg er ikke ufør. Jeg tror nok at vi kommer til en grad av uførhet etterhvert. Ikke 100% ufør, men heller ikke 100% frisk. Det er nettopp for å finne ut hvor stor restarbeidsevne jeg har jeg nå er på arbeidstrening.

Den dagen jeg eventuelt får innvilget en grad av uførhet vil jeg føle det som et nederlag. Jeg klarte ikke å stå løpet ut. Være i fullt arbeid til jeg nådde pensjonsalderen. Men jeg vil nok og føle på lettelse. For selv om jeg ikke liker å innrømme det ser jeg at kroppen min har det mye bedre nå som jeg har giret litt ned fra det hektiske livet jeg førte.

Ferieplaner i sommer?

Jeg har vel ikke helt gitt opp planen om å komme oss nordover. Men vi får se. Orker ikke ha et for spikra eller tett program. Best å ta det litt slik en føler det.

Har du vært innlagt på psykiatrisk før? 

Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien, men har vært innlagt på diverse andre sykehusposter 10 ganger. Opererte øye, hjerte, ankel og kne pluss 5 fødsler……

Bilde over er hentet fra rommet mitt da jeg var på rehabilitering på treningsleiren.

Hvorfor har ikke Martin kontakt med faren din? 

Ser ingen grunn til at kjæresten til Adalsjenta skulle ha kontakt med faren min!

Vil du ha barn?

Har ingen planer om flere barn nå. Yngste Sønn fyller 26 om en drøy måned. Ser liksom ikke for meg å begynne på nytt med baby og småbarn nå. Tror vel og det toget har gått for å si det sånn.

Hva er dine tre største ønsker for fremtiden?

Hm. Det var jo et stort og vanskelig spørsmål. Her må jeg nok tenke litt.

Jeg håper jo ikke han legen min finner noe mer galt med meg med alle disse testene han har tatt. Jeg synes i grunn jeg har nok helseutfordringer.

Så ønsker jeg meg et bra valgresultat for Rødt. Spesielt på Ringerike.

Fred i Ukraina hadde og vært kjekt.

Har du anbefalinger på gode truser? Finner ingen som er gode verken å ha på seg eller kvalitet. 

Nei, beklager det har jeg ikke.

Ble det ikke bunad på 17. mai? Du er jo sååå fin i den!! 

Hvordan kan du vite hvor fin eller mindre fin jeg er i bunad? Jeg har ikke hatt den på meg siden en gang i forrige århundre. Bokstavelig talt.

Har du opplevd det vanskelig å bli kjent med folk/få venner?

Nei.

Hva er ditt drømmeyrke?

Jeg levde livet jeg elsket. Å være radiograf er en utrolig spennende jobb. Når jeg kombinerte det med å være delvis tillitsvalgt var jeg i mitt ess.

Nå kan jeg ikke leve det livet lenger, men jeg tror jeg kunne trives i mange yrker og med mange arbeidsoppgaver. Likwr den kontorstillingen jeg har arbeidstrening i nå og jeg, selv om det kanskje ikke er drømmestillingen.

 

Jeg var litt lite aktiv på blogg i går. Det beklager jeg. Dagen ble tilbragt på Rådhuset i et langt kommunestyremøte. Vi startet klokka 14 og avsluttet klokka 22. Da var vi langt fra ferdig med sakslista, men vi har en regel (heldigvis) om at saker som ikke er påbegynt til kokka 22 skal utsettes. Hadde vi ikke hatt det er jeg redd vi hadde sittet der til langt over midnatt.

Mitt manglende fokus på blogg i går håper jeg å få rettet opp i løpet av helga.
Ja, kanskje ikke i dag da. For i dag skal jeg først på jobb og så på en bursdagsfeiring. Men i morgen, i morgen er fokuset på blogg. Jeg skal til og med på bloggtreff i Drammen. Treffe mange andre prominente bloggere. Det gleder jeg meg til, og det må det da bli et innlegg eller to om.

Jeg har ikke noe mer lyst på lavkarbo-protein-brødlapper i dag enn jeg hadde i går.
Er det forresten noen som får vann i munnen og tanker om fredagskos av ord som lavkarbo og proteiner?

Har ikke glemt spørsmålsrunden inne på bloggen til Ann Helen Nygård. Kjerringas svar på de spørsmålene kommer. Jeg vet bare ikke helt når, så dere får smøre dere med tålmodighet litt til.

Blogg er for meg avslapping. Noe jeg koser meg med. Jeg føler ikke at jeg må levere flere blogginnlegg hver dag. Så når jeg satt på rådhuset i time etter time i går var det ikke bloggen jeg skjenket en tanke. Jeg regner med at folk ikke savner meg selv om det blir stille en ettermiddag eller to.
Jeg føler ikke at jeg er “på” hele tiden eller at jeg er en “offentlig person”. I så fall er det i rollen som politiker og ikke som blogger jeg føler meg “offentlig”, men da bare her på Ringerike hvor mange vet hvem jeg er fordi jeg figurerer i avisa fra tid til annen.
Ser at Monica startet en bloggpause klokka 20.49 i går. I mitt stille sinn lurer jeg på hvor lenge den varer. Monica pleier å komme med rundt 4 innlegg i døgnet. Jeg forstår at det kan føles stressede å føle at en må levere innlegg så ofte. Regner med at det nok ville gått helt bra om hun reduserte litt på intensiteten og minket stressnivået på å levere hele tiden. Være litt mindre på.

Hvis man er så sliten, ukonsentrert, distre eller trøtt at en ikke ser forskjell på et glass med cola og et glass man vasker pensler i, ja da er det nok en ide og logge av og finne senga.  Man kan være en bra blogger om man ikke er pålogget hele døgnet.

Da er det bedre å gjøre som Doc og Dask,  pakke bobilen og dra av sted.
Ja, det blogges og fra en parkeringsplass i Odda, men jeg føler at her har vi en blogger som ikke føler at hun må levere til en hver tid.

For bloggtopplista viser gang på gang at man må ikke levere innlegg hele tiden for å være en blogger som oppnår en hel haug klikk. Vivian blogget ikke i går, men har likevel over 3.400 sidevisninger og en hederlig 5. plass.
Her snakker vi kvalitet og ikke kvantitet.

Eller hvis en ikke vil satse på kverken kvalitet eller kvantitet så kan en jo poste en ukemeny sånn en gang i uka.
Gjør visst samme nytta. Da trenger en ikke føle seg på hele tiden, og man kan bruke igjen gamle innlegg gang på gang ved å linke til gamle oppskriftsinnlegg. Klikker du deg gjennom hele menyen har du gitt bloggeren 8 klikk. Genialt.

Har dere forresten fått med dere at Stina har latt seg inspirere av den o prominente toppbloggeren? Ja, jeg snakker selvsagt om Allan. I går litt over klokka 05 om morgenen (Snakk om å være pålogget tidlig) publiserte han et innlegg om 12 ting han skal gjøre i juni. Så 14 timer senere publiserer Stina 10 ting hun vil gjøre i juni.
Ikke noe galt i å hente inspirasjon fra andre.
Denne kjerringa lar seg og inspirere og lover å komme med et innlegg om ting jeg skal gjøre i juni. Om det blir 10 eller 12 ting har jeg ikke tatt stilling til. Ikke vet jeg helt når jeg kommer til å lage det innlegget heller. Livet er litt hektisk for tiden, men jeg håper å få postet det før juni blir juli.
Hvis ikke får det bli et innlegg over ting jeg har gjort i juni…

Nå har jeg bare igjen å kommentere Tom siste innlegg før jeg logger av og drar på jobb. Der har det ikke kommet noe nytt siden jeg kom med mine betraktninger i går, så den kommentaren kan du lese her.

Sånn, da er jeg gjennom bloggtopplista også i dag. Da flyttes fokus fra blogg til andre og viktigere ting.
Kommer nok et nytt innlegg herfra om ikke før så i morgen en gang.

 

 

Superenkle-lavkarbo-protei-brødlapper lokker Katrine Stenhjem. Smak litt på det ordet. “Lavkarbo-protein-brødlapper”.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men tennene mine løper ikke akkurat i vann. Nei jeg koser meg med kaviarbrødskiva mi og klikker meg raskt videre.

Det er mye mer fristende å lese om folk som sitter i sola og koser seg. Blir lite tid til det for megi dag. Det er kommunestyremøte, så dagen blir nok tilbragt på rådhuset.
Før det skal jeg legge siste hånd på fire fem innlegg jeg skal holde fra talerstolen, Jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og knotte. Det er flere enn Monica som har en del ting på lista si.

Når jeg leser Vibbedille   sitt innlegg tenker jeg folk er forskjellige. Vibbedille har vært hos legen og fått beskjed om at plagene hun søker hjelp på kan gå sin gang. Kirurgen finner ingen grunn til å finne frem skalpell og operasjonssal. Vibbedille føler at den beskjeden var som å vinne i lotto.
Jeg vet om folk som ville følt seg skikkelig dårlig behandlet i samme situasjon, som hadde gnålt om at kirurgen ikke hadde tatt dem på alvor og hadde hastet av sted til ny kirurg, og nok en kirurg eller spesialist helt til man fant en som var villig til å begynne å kutte.
Det finnes så mange pasienter der ute som vet langt mer enn legen, og enda flere i diverse kommentarfelt.

Adalsjenta har spørsmålsrunde på bloggen sin. svarer på spørsmål om alt fra trening til vennskap.
Dere vet hva det betyr. Kjerringa stjeler spørsmålene og kommer med sine svar. Når jeg får laget det innlegget tør jeg ikke anslå, men det kommer, det kommer.

Hva denne kjerringa spiser er også alltid av interesse har jeg forstått. I går hadde vi pai med gravet ørret. (Hjemmegravet av meg.) I dag blir det mat på rådhuset. Hva de serverer aner jeg ikke. De her hjemme skal ha roastbiffsalat.

Vivian har et tankevekkende innlegg om tanker hun fikk etter besøk ved en kirkegård.
Noen ganger er livet hardt, kaldt og brutalt. Vivian er flink til å sette ord på de vanskelige følelsene.

Vi skriver nå juni, men Stina er fremdeles ikke ferdig med 17. mai feiringen – og folk klikker seg inn som gale. Forstå det den som kan. Sikkert ikke snilt å si, men det begynner å irritere meg.

Jeg skjønner litt bedre at hjemmelaget ørret-smørepålegg kan trekke lesere. Kanskje bør jeg og komme med et innlegg om hvordan jeg graver ørret? Jeg mener det er ganske lett – og den jeg gravet i forrige uke og som vi spiste i går var fantastisk god, og nesten så gravet at den kunne smøres ut over brødskiva.
Men nå må jeg kaste meg over kommunestyresakene. Jeg skal uttale meg både om politikerhonorar og arbeidsforhold for unge med lørdagsjobb.