Jeg må smile litt når jeg leser innlegget til Vibbedille. Det handler om å redde en andunge som viser seg å være en måke-unge. En gjerning som var godt ment, men som vel egentlig endte opp med å bli kidnapping av et lite måkebarn som ble fraktet et godt stykke fra hjemmet sitt og etterlatt i hjelpeløs tilstand i et vann.
Stina har fremdeles ikke kommet med noe nytt. Svarene på hennes spørsmål kan dere lese her. Ja, mine svar på hennes spørsmål da. Vivian er fremdeles utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Doc og Dask slikker fremdeles sol. Det skjer ikke alt for mye i bloggverden for tiden. I grunn et sunnhetstegn. Folk har annet å gjøre enn å sitte å knotte ned blogginnlegg etter blogginnlegg. De er ute og opplever livet i stedet for bare å sitte å knotte om det.
Ja, ikke alle da. Ikke Bunny. Bunny liker ikke at Monica skriver om rus. Han liker ikke at Mat fra bunnen skriver om mat og linker til andre innlegg på So Me. Han liker ikke at Andrea reklamerer for linklær uten farge eller at Stina ikke har fornyet seg, eller at Tom legger sommerkotelettene sine i en ildfast form. Ja, og så liker han ikke bloggkonseptet mitt. Jeg tror muligens han får analkløe av det. Noen ganger kan selv jeg synke ned på Bunnys nivå. Jeg har hatt en dårlig natt, ok?
Jeg har faktisk et godt råd til Bunny – og alle andre som ikke liker bloggkonseptet mitt; Ikke les det! Hopp over det. Bruk ikke tiden på noe som irriterer deg. Finn på noe gøy i stedet!
I motsetning til Bunny har jeg ikke noe i mot at Tom steiker kotelettene sine i en ildfast form. Tom kan få steike kotelettene sine slik han vil for meg. Jeg synes ikke det er spesielt interessant. Jeg forstår ikke hvorfor den bloggen ligger på topp uke etter uke, måned etter måned. Men folk kan få lese hva de vil for meg.
Min vante uflaks. I dag har jeg fått satt på sånn 24-timers blodtrykksmåling, og i dag har jeg en av mine travleste dager på lenge. Hvis ikke den blodtrykksmåleren har eksplodert i løpet av dagen så tipper jeg det bare er å rydde plass til nok en pilleboks i isboksen oppå mikrobølgeovnen.
Isboks med diverse pilleslag en skal ta med jevne mellomrom lett synlig på kjøkkenet er liksom det første tegnet på at en begynner å bli gammel. Jeg har kommet dit nå, og jeg hater det..
En måling av litt høyt blodtrykk og fastlegen setter meg opp til 24-timers blodtrykksmåling på en av mine mest stressende dager. Om jeg ikke har høyt blodtrykk fra før så får jeg det nå.
Jeg merket det allerede i dusjen. Stressa og ukonsentrert. Virra rundt som ei hodeløs høne før jeg kom meg ut døra. Følte på puls uten å ha gjort annen form for trening enn å dusje å kle meg. Dette kommer til å bli tidenes blodtrykksmåling.
Ble sittende lenge på venterommet og vente på at helsesekretæren skulle komme og hente meg inn så jeg fikk montert på måleren. Hjalp ikke på stressfølelsen, og antakelig ikke på blodtrykket heller. Fastlegen då undrende på meg når han var ute ig ropte inn pasienter. Til slutt ringte jeg på til helsesekretæren. Hun hadde glemt meg.
Hun målte blodtrykket mitt før vi satte i gang. Det var helt innafor det jeg kaller normalverdier. Det gjorde meg litt roligere. Jeg følte meg stressa, men hadde ok blodtrykk. Det lover bra. Pust med magen nå så får du bevist at du overhode ikke har høyt blodtrykk.
Den intensjonen holdt mindre enn en halv time. For blodtrykksmansjetten blåser seg ikke opp igjen. Skulle den ikke det sånn rundt hver halvtime? Er det noe galt? Har jeg klart å røske ut noen ledninger? Flatt batteri? Nei, klokka på maskinen virker. Hvorfor tar den da ikke blodtrykket mitt?
Jeg ga den litt tid. Prøvde å puste med magen. Kjente pulsen steg. Sikkert blodtrykket og, men det fikk ingen målt. Sånne teknologiske duppeditter er liksom ikke for meg.
Etter en time hadde jeg ennå ikke kjent blodtrykksmansjetten blåse seg opp. Det var fremdeles en halvtime til jeg skulle møte resten av AMU til befaring på den nye ungdomsskolen. Eller rettere sagt en halv time til AMU dro fra sin befaring på den nye legevakta. Jeg hadde meldt avbud til den befaringen fordi jeg skulle få på denne måleren. Skulle jeg dra tilbake til legesenteret å få de til å sjekke måleren?
Jeg tok en egensjekk først. Ledningene virket som de satt fint, og jeg kunne ikke skjønne at noen av ledningene skulle være i klem. Denne teknologien er vel laget for å brukes. Lev normalt, sier de. Og jeg har bare kjørt bil og soust is. Da jeg brettet vekk kjoleermet for å sjekke selve mansjetten så jeg at bh-stroppen hadde glidd ned og lå litt stramt rundt mansjetten. Kunne det ha noe å si? Jeg fiksa den opp på skuldra igjen og bestemte meg for å vente litt å se om noe skjedde før jeg kontaktet kemnerkontoret.
Er dere klare til å få vite hva denne kjerringa spiste til middag i går? Jeg regner med det. Jeg spiste sånne pastaputer med soppfyll, de ble servert med en saus laget av fløte, blå mugg-ost og skinke. Skriver selvsagt dette fordi “mat fra bunnen” ligger på plassen over meg på bloggtopplista. Regner derfor med at den jevne bloggleser er rimelig opptatt av mat.
Fra mat går vi over til klær. Linklær for å være helt nøyaktig. Lin er behagelige sommerklær, fine er de og. Men de krøller lett, og fordrer en strykejobb for å se ok ut. Høsten 87 hadde jeg gått til anskaffelse av en kakifarget lin-frakk. En sånn som fort ble krøllete hvis den ble våt. Høsten 87 var den høsten jeg begynte å studere på Ullevål Radiografhøgskole. Så med nyinnkjøpt lin-frakk fartet jeg rundt i Oslo på leiting etter hybel. Å dagpendle fra min barndomsdal var mulig en periode, men etter å ha bodd for meg selv i Kongsberg skoleåret før fristet det ikke mye å flytte hjem til barndomshjemmet de neste tre årene. Voksenlivet hadde helt klart begynt.
Vel, jeg hadde fått napp på en hybel ute på Holmlia og skulle ut å se på den etter endt studiedag. På vei ut av skolen i en av pausene klarte jeg å tryne ned trappa. Ja, det er slike ting som alltif har skjedd meg. Jeg og lin-frakken landet på magen i en søledam i bunnen av trappa. Søle og kaki-farget lin-frakk er ingen god kombinasjon. Den så liksom ikke så pen ut. Jeg prøvde å vaske vekk det verste, med det resultatet at det stykket begynte å krølle noe skikkelig. Vel, den hybelen hadde jeg skikkelig lyst på. Så turen gikk ut til Holmlia. Dette var i 87. Lenge før mobiler og GPS: Så jeg ble gående å lete litt før jeg fant riktig rekkehus og riktig leilighet. Det hadde selvsagt begynt å regne. paraply hadde jeg jo ikke med. Var sol da jeg dro fra min barndoms dal den morgenen. Lin-frakken ble ikke noe bedre av det. Endelig fant jeg riktig leilighet. Kikket litt nedover meg selv. Druknet katte i en skrukkete lin-frakk full av søle. Absolutt ikke et presentabelt syn. Et øyeblikk lurte jeg på om det var noen vits i å ringe på i det hele tatt. Men jeg gjorde nå det, siden jeg hadde tatt turen helt ut til Holmlia. Og jeg fikk hybelen! I konkurranse med 14 andre var det jeg dom fikk leie hybelen! Hvorfor? Jo, jeg fikk korklaringen på det av hybelvertinna etter at jeg hadde flyttet inn. En del av hybel-leia var barnepass for hennes lille sønn. Hun tenkte at et menneske som kom på visning dryppende av vann og søle, ikke ga opp, ville også være et menneske som ville klare å holde hodet kaldt hvis noe skulle hende med barnet hun passet. Ikke bare gi opp og gå hjem.
Mer klær. Doc og Dask har funnet frem en gammel bikinitopp. Vel, jeg må nok grave svært langt ned i komodeskuffen skulle jeg komme opp med noe slikt. Altså bikinitopp. Ikke noe galt med bikinien til Dask. Tror ikke jeg har eid en bikini etter årtusenskiftet.
Vibbedille har vært på tur. Det må jeg prøve å få til i løpet av dagen. Etter at jeg har vært innom legen å fått på sånn 24-timers bodtrykksmåling, vært på omvisning på den nye ungdomsskolen, AMU-møte, kickstart på valgkampen med debatt på torget, utstilling med Fontenehuset og en tur innom Foodtruck-festivalen i byen. En aktiv dag venter med andre ord.
Føler med Vivian og alt merarbeidet hun har hatt i forbindelse med mannens enkeltmannsforetak. Håper inderlig jeg har fått sendt inn alle papirene som skal til i foretaket mitt.
Så er det Bunny da. Jeg sukker litt oppgitt. Da jeg møtte han i Drammen for sånn rundt 10 dager siden virket han som en voksen, reflektert mann. En fyr det kunne vært interessant å ta en saklig debatt med. Du vet, gjerne over en øl eller et glass vin i gode venners lag. Der debatten kan gå høyt rundt bordet men man er like gode venner tross ulike syn på saker. Å kommentere innleggene jeg skrev i går med at han tror jeg har fått hemoroider?!? Jeg skulle like å vite hvilken setning han trekker den konklusjonen fra. På meg virker det mer som om en liten unge i barnehagealder som slenger ut av seg alle de ordene som har med rumpe, tiss og bæsj dom han tørr uten å få kjeft av de voksne. Hemorider! Jeg rister oppgitt på hodet. Hva blir det neste fra den kanten? Vel, litt ros skal han ha. I dag klarte han faktisk å kommentere alle de ti bloggene han sier han kommenterer. Ikke stoppe opp i ekstase når han fant sin egen.
Stina har ikke kommet med noe nytt siden spørsmålsrunden jeg svarte på her.
Tom har laget salat. Jeg synes kanskje ikke en salat-oppskrift er det mest spennende. Men må jeg velge mellom salat og hemoroider, velger jeg helt klart salat.
La oss snakke litt politikk. Det er alltid gøy! Siden det nærmer seg valgkamp tenkte jeg at det først og fremst ikke skulle handle om Rødts fantastiske politikk, men i stedet kritikk av representanter fra et annet politisk parti. Nemlig Fremskrittspartiet.
Selv om det er lokalpolitikken som er mitt hjerte nærmest og som opptar meg mest i disse valgkampstider er det likevel en stortingspolitiker jeg vil rette søkelyset på. Nemlig Christian Tybring Gjedde.
Christian Tybring-Gjedde fyller 60 år i august. Han har sittet på Stortinget for Oslo siden 2005. Han var medlem av Finanskomiteen frem til og med høsten 2013 da han gikk over til Utenriks- og forsvarskomiteen der han er medlem fortsatt. Vi snakker altså om en voksen politiker med lang erfaring. En fyr som burde ha lært seg kunsten å tenke før han taler, spesielt når han entrer stortingets talerstol.
Folk der ute, unnskyld meg, gir blaffen i uigurene. De er opptatt av Norges interesser. Det burde vi også være i denne salen. De fleste vet ikke hvem uigurene er eller hvor de er lokalisert. Vi burde være opptatt av Norge, Norges interesser, fokus én, fokus to og fokus alt.
Når folk snakker om “folk der ute” eller “folk flest” snakker de som regel om deg selv. Så for å opplyse Tyrbing Gjedde og andre; Uigurene er en minoritet som utsettes for grov forfølgelse i Xinjiang-regionen i Kina. Amnesty anslår at mer enn én million uigurer er blitt holdt i interneringsleirer uten lov og dom. Bruddene på grunnleggende menneskerettigheter er en verkebyll i forholdet mellom Kina og store deler av det internasjonale samfunn.
Tybring Gjedde hevder altså at folk flest ikke bryr seg nevneverdig verken om uigurene eller menneskerettigheter. Jeg synes det er en rimelig drøy påstand å fremføre fra nasjonalforsamlingen sin talerstol.
“Folk flest bor i Kina” het en politisk komedie på begynnelsen av 2000-tallet. Men jeg tror Tybring Gjedde mer snakket om folk her hjemme og ikke så mye om kinesere. Likevel tror jeg det er på sin plass å nevne at det er en hel haug med saker som blir behandlet på stortinget som folk utenfor Stortingets tykke murer gir blanke blaffen I. Det er ikke dermed sagt at stortingspolitikerne også skal gi blaffen. Vi har jo valgt de for at de skal ta stilling til saker vi, folket der ute, gir blaffen I. Det ligger liksom i ordet folkevalgt. Det er jo ikke bare for å gi de en fet stortingsrepresentant-lønn vi valgte de inn på tinget. Vi forventer at de skal jobbe for pengene og.
Tybring-Gjedde har bachelorgrad i statsvitenskap fra det katolske Loyola University i Chicago og mastergrad i internasjonal politikk fra University of Denver i Colorado. Han har altså en solid utdanning som gjør han godt kvalifisert til å kunne ta de riktige beslutningene når det gjelder slike kompliserte saker som forholdet mellom uigurene og den politiske ledelsen i Kina.
Siste del av utsagnet til Tybring Gjedde sier vel alt.
Vi burde være opptatt av Norge, Norges interesser, fokus én, fokus to og fokus alt.
Eller for å si det slik salige Bjørnson ville ha sagt det
Skit i Norge, leve Toten!
Fremskrittspartiet kan godt mene at hensynet til Norsk næringslivs interesser overstyrer hensynet til menneskerettigheter og uigurene. Det er de i sin fulle rett til. Det kalles et politisk ståsted.
Regjeringen i USA, samt parlamentene i Storbritannia, Canada, Nederland, Litauen, Belgia, Tsjekkia, Frankrike og Irland, har erklært at Kina begår folkemord mot uigurene. Europaparlamentet har erklært at Kina begår forbrytelser mot menneskeheten, med overhengende risiko for folkemord. Norge har fra offisielt hold uttrykt bekymring for uigurenes situasjon, men har så langt ikke erklært forbrytelsene som brudd på internasjonal rett. Det var dette som var til behandling i Stortinget da Tybring Gjedde fastslo at folk i Norge ga faaen. Ingen grunn til at vi skulle følge eksemplet til mange av de andre vestlige landene.
Uigurer og andre muslimske minoriteter i Kina har lenge blitt forfulgt og trakassert av kinesiske myndigheter. Den 31. august 2022 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter rapporten «Assessment of human rights concerns in the Xinjiang Uyghur Autonomous Region, People’s Republic of China». Høykommissæren dokumenterte at Kina begår omfattende menneskerettighetsbrudd og det som kan være forbrytelser mot menneskeheten, mot uigurene i Xinjiang/Øst-Turkestan. Rapporten konkluderer med at vitnesbyrdene om tortur, seksuell vold, tvungen prevensjon, tvangssterilisering og tvungne aborter er troverdige.
Dette synes Tybring Gjedde, og antakelig resten av Fremskrittspartiets stortingsgruppe at man bare kan hoppe bukk over. Det viktige er norske interesser. Folkemord og tvangssterilisering er helt innafor bare Norge tjener på det. Norske interesser er viktigere enn alt annet.
Er det flere enn jeg som fryser på ryggen av slike holdninger? Er vi et land befolket med iskalde egoister som setter egen vinning foran menneskerettigheter og andre menneskers liv?
Jeg håper og tror ikke det. Jeg håper og tror at Tybring Gjedde snakker for en ørliten del av befolkningen.
Regner med at alle mine lesere sitter nå og sitrer av spenning. Hva spiste denne kjerringa til middag i går? Svaret er enkelt. Kjøleskaprens. Vi hadde noen rester av en grønnsaksform vi hadde på mandag og noen kokte poteter fra helgen. Dette ble kastet opp i wok-panna sammen med en enslig gulrot og en pastinakk som lå i kjøleskapet. Tok og i en chili og litt stangselleri. Tror det var det meste…. ja og litt vårløk. Så andre dagen på rad med bare grønnsaker til middag. Veganer blir jeg aldri, men noen middager uten kjøtt eller fisk går helt greit.
Hva jeg skal ha til middag i dag? Jo noe pasta greier. Kjøpte i billigkroken i går. Tortelini, så må jeg lage en saus til de.
Ikke noe nytt fra Doc og Dask. Det har det jo ikke vært fra disse ukesmeny-bloggerne heller. Så lite som skjer i bloggverden for tiden.
Ikke lenge igjen til jul skriver Vibbedille i går. 13. juni. Jeg kunne minnet henne på at vi faktisk er nærmere jula som var enn jula som kommer, men lar det være. I stedet nikker jeg bifallende. For jeg startet og juleforberedelsene i går. Eller begynte å tenke på jula da. Jeg kjøpte nemlig garn og heklenål for å hekle sånn flettet julekurv. Har hatt den i ide-permen min lenge. og hvis jeg starter nå i juni er det jo håp om at selv denne kjerringa får ferdigi det minste en liten julekurv før jula ringes inn om et halvt års tid. Jeg har kjøpt garnet, men ikke heklet ei maske ennå, men jeg er nå i det minste i gang.
Det har heller ikke kommet noe nytt innlegg fra Vivian. Fremdeles er det bildene av de gamle lastebilene som fyller bloggen hennes.
Bunny er inspirert av meg. Eller influert, heter det vel på bloggspråket. Han har sin gjennomgang av hva de ti øvverste på bloggtopplista skriver om. Det er to ting jeg lurer på etter å ha lest innlegget hans. Det første er hvordan han får det siste innlegget mitt som handlet om to hunder på det tidspunktet han skrev innlegget til å handle om Rødt og en organisasjon som ønsker å stoppe islamiseringen av Norge? Vel, Bunny kan bruke trygda si på hva han vil for meg og skrive hva han vil for meg, men konseptet hans blir muligens litt bedre hvis han faktisk oppsummerer hva bloggerne faktisk skriver om. De andre tingen jeg lurer på etter å ha lest innlegget til Bunny er hvorfor han stopper sin oppsummering av toppbloggerne ved bloggen som ligger på tredje plass, altså han selv, Ja, han har visst hoppet over fjerde plassen og. Litt høy på seg selv kanskje? Bunny er en flott fyr. Han får fortsette med sitt.
Spørsmålene inne hos Stina svarte jeg på her. Ikke noe nytt der heller.
Tom lager rabarbra og jordbærsyltetøy. Ser godt ut. Kanskje jeg prøver det en dag. Det bugner av rabarbra i kjøkkenhagen.
Av de 8 bloggene som ligger over min på topplista er det kun tre som har evnet å fornye seg siste døgn. Tom, Bunny og Vibbedille. Jeg vet at det er sommer og sol, men er ikke det i grunn litt dårlig? Blogg er slik jeg ser det liksom ferskvare. Skal man fortjene en plass på topp ti, bør en kanskje klare å komme med noe nytt litt oftere enn en gang i uka.
Da er tiden kommet for en ny spørsmålsrunde på bloggen. Jeg knabber som vanlig spørsmålene til Stina og svarer på de som om de skulle vært stilt til meg. Det leserne lurer på om en toppblogger er sikkert ikke så forskjellig fra hva de lurer på om en annen toppblogger.
Det begynner å bli noen år siden. Siste svangerskap var for over 20 år siden. Litt morgenkvalme hørte vel med. Største problemet var bekken og rygg. Det var det som førte til sykemelding mot slutten av noen av svangerskapene.
Hvor skal barnerommet være?
Jeg er mer opptatt av hva “barnerommene” skal brukes til nå som barna har flyttet ut. Skulle det etterhvert dukke opp barnebarn som skal overnatte har vi gjesterom Jeg kommer sikkert til å bli så tussete bestemor at det gjesterommet vil gå et visst barnlig preg med både kosedyr og barnesengetøy, men noen innredning av barnerom tror jeg ikke det blir.
Hvordan holder du plantene du har ved TV-en så fine og voksende?
Merkelig spørsmål. Det er ikke en eneste plante i hele TV-stua. Ikke i hele kjelleretasjen, så vidt jeg vet.
Hva slags drivhus har du? Hvor er det fra og hvor stort er det?
Aner ikke hva slags drivhus vi har. Har aldri sett det. Det er Gamle Gubben Grå som hevder at vi har et flatpakket drivhus ett eller annet sted i garasjen. Vet ikke hvor det er fra. Sikkert noe Gubben har kommet over veldig billig. Vet følgelig heller ikke hvor stort det er.
Hva bruker du til å farge brynene dine?
Farger ikke brynene mine. Burde helt klart gjort det, men har klart meg greit i 57 år uten å gjøre det, så hvorfor begynne nå?
Blir du noen gang sliten at hundene din krever så mye?
Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg aldri blir sliten av hundene. De forfølger meg når jeg er hjemme. Står til og med utenfor dodøra og venter på meg når jeg er på do. Men all kosen, alle turene og all den overstrømmende kjærligheten de gir tilbake veier opp for de gangene jeg synes de er litt for slitsomme. Forresten så er det bare å ta å gå en tur, så er de ofte mye roligere når vi kommer hjem.
Hvilken selvbruning bruker du? Syns du alltid er så brun!
Har du vurdert å oppsøke optiker? Jeg mener hvis du mener jeg alltid er så brun. Jeg har en flaske Glød fra Sophie Elise i badeskapet, men bruker den sånn ca en gang i året.
Føler du deg bedre eller verre etter at du sluttet med hormoner (prevensjon) om du brukte det før?
Det er en god del år siden jeg sluttet med p-piller. Andre hormoner har jeg ikke brukt. Tror ikke jeg merket stor forskjell. Men så er jeg ikke typen som går og leter etter endringer heller.
Hva het den salongen du var på her om dagen?
Har ikke vært på noen salong på flere måneder.
Hvor ofte tar du vekk ugress / rydder i hagen?
Jeg tar en runde med ujevne mellomrom. På denne tiden er det vel knapt en dag jeg ikke er i hagen, og ser jeg ugress luker jeg det som regel vekk.
Hvilken foundation bruker du?
Bruker ikke foundation.
Hva tenker du om sukkerfrie alternative / kunstig søtning under graviditet og til små barn?
Det overlater jeg til de gravide og til småbarnsforeldre å mene noe om.
Hvor er vannspeilet fra?
Har ikke noe vannspeil, men det står på ønskelista.
Tips til sukkerfri / sunn snacks om man får skikkelig søtsug? Sliter med å holde meg unna sjokolade.
Jordbær! Finnes ikke noe bedre enn friske bær på denne tiden. Bær og frukt. Fråts fra nå og langt ut over høsten.
Blir veldig tørr i huden på kroppen, tips til god krem å smøre seg med?
Nei.
Hvilke symptomer gjorde at du fant ut at du hadde graviditet utenfor livmor?
Har aldri vært gravid utenfor livmoren. NHI sier at symptomene er uteblitt menstruasjon, underlivssmerte og sparsom blødning fra skjeden.
Hvor kjøpte du den du sjekker om du har eggløsning? Og hvordan bruker du den?
Har aldri eid en slik dings, og spør du meg ville jeg spart pengene og heller ha et litt mer avslappet forhold til det å bli gravid. Hatt god sex når begge hadde lyst på det og ikke når en elektronisk dings sier du må ha det. Kanskje blir du ikke gravid på sekundet når du ønsker. kanskje går det tre måneder eller kanskje ett år. Barn kommer ikke på bestilling, men jeg tror de kommer lettere hvis man ikke stresser så veldig med å bli gravis. Husk folk har klart å reprodusere seg lenge før noen fant ut på å tjene penger på folks redsel for ikke å bli gravide.
Hvor er de hvite sneakersene fra?
Har ingen hvite sneakers. (Er ikke det en sjokolade?)
Er det kun ditt hår du har nå, eller er det fremdeles hair extensions?
Alt håret på kroppen min er mitt eget.
Selger du noen ganger klær du ikke bruker lengre? Du har så mye fint jeg kunne tenkt meg til min egen garderobe
Legg inn et bud hvis du ser bilder av meg i noen klær du sikler på, så tipper jeg vi blir enige om pris. Pleier å bruke klærne mine til det liksom ikke er aktuelt å selge de.
Her ligger de to godguttene fornøyd i sofaen. Grunnen til at Kidd er i bånd er at terrassedøra er åpen og han er troende til å snike seg av gårde på tur alene. Charlie Chihuahua ville aldri finne på det, han klarer ikke å gå ned trappa på terrassen. Hadde jeg visst at de hadde planer om å sluknet i sofaen Hadde jeg tatt av båndet.
Det har blitt mer liv i huset etter at Kidd kom, og jeg tror Charlie Chihuahua digger det. I det minste stort sett.
Når vi er ute og går tur og Kidd får en av sine raptuser fordi vi møter en bil, ser en robottgressklipper i arbeid eller møter en annen hund er det som Charlie søker dekning. Ikke så rart kanskje, han har formelig blitt flydd ned mer enn en gang.
Jeg mistenker og at Charlie har funnet en ny form for tidsfordriv når han kjeder seg, eller ønsker litt mer liv. Vi ka være ute på tram eller terrasse. Det hersker fullkommen ro og harmoni. Ingen ting beveger seg, annet enn kanskje en fugl som flyr langt over oss. Ingen biler. Ingen dyr. Ingen mennesker. Så kommer Charlie med et lite, skarpt bjeff. Bare ett. Men da er sirkuset i gang. Kidd våkner av dvalen og bjeffer høylytt mens han springer av gårde for å finne ut hva Charlie alarmerer for. Det virker som om Charlie synes det er like morsomt hver gang og ser glad og fornøyd på meg.
Om natten sover hundene side om side. Jepp. Begge to i senga sammen med oss. Det hersker ro og fred. Men ikkenatt til søndag. Da var det fest her på feltet. Eller fester. Latvierne i nabohuset hadde fest. Det er helt greit. De er voksne mennesker. Deres fester består i litt høylytt prat. Kanskje litt sang og god stemning. Aldri fyll og bråk. Men det er ganske lytt fra deres veranda og ned til soveromsvinduet vårt. Det var ikke til å unngå at vi hørte stemmer fra dem etter at vi hadde lagt oss. Kidd knurret lavt og småbjeffet. Dette var lyder han ikke pleide å høre. Sånn må en hund si fra om. Vi fikk roet han, til han på ny hørte stemmer. Da var det på ny knurring og bjeffing. Dette ble nok Yngste Sønn som bor på loftet lei av, for plutselig banker han hardt et par, tre ganger i gulvet (altså taket vårt). Det ble ikke mindre bjeffing av det for å si det slikt. Vel Kidd ble rolig til slutt. Jeg tok å stappet han under dyna til Gamle Gubben Grå. Der lå han trygt og godt i armkroken til Gubben. Regnet og med at snorkinga til Gubben ville overdøve det meste av stemmene utenfra..
Dette bildet fikk jeg tilsendt fra Gamle Gubben Grå en dag jeg var på jobb. Hva hunden hadde fore på spisebordet vites ikke. Men han lot seg villig fotografere før han bestemt ble beordret ned. Han sto rett ved pcn min, så Gubben tenkte han kanskje hadde tenkt å prøve seg som gjesteblogger.
Det høres kanskje ut som om jeg klager, men jeg gjør egentlig ikke det. Jeg sitter og skriver dette med et smil om munnen. Kidd er virkelig en herlig fyr. Han har smeltet hjertene til alle oss i familien.
Noen reagerer på at det er flere bilder av Kidd enn av Charlie Chihuahua. Det kommer ikke av at vi er mindre glad i Charlie Chihuahua. Det kommer rett og slett av at den hunden ikke er så glad I å bli tatt bilder av. I det minste virker det slik. Fir hver gang jeg ser Charlie Chihuahua I en positur jeg ønsker bilde av, så endrer han positur lenge før jeg får funnet frem kamera. Han får minst like mye kos som han pleier. Ingen sjalusi. Bare glede over å ha fått en kamerat. Ja så sant kameraten holder seg unna kosebamsen til Charlie.
Det er alltid litt merarbeid å få ny hund i hus, men dette har gått veldig bra. Nesten bedre enn forventet.
La oss starte denne dagen i midten av juni med å snakke om ishockey. Ikke slik ishockey guttene spilte da jeg var ung. Hvor de tok med seg snøskuffe og kost og lagde seg bane på Steinsfjordisen. Nei, det er lenge siden ishockey var en utendørs-sport. Jeg har ikke tenkt å drodle over ny ishall på Hønefoss. Ikke i dette innlegget. Mulig det kommer noen kjerringtanker om det senere. Saken ble utsatt fra forrige kommunestyremøte, og skal opp på møtet neste uke. Nei i dag har jeg tenkt å komme med en aldri så liten avsløring. For etter å ha studert innlegget til Geriatriks har jeg analysert meg frem til hvem som kommer til å vinne eliteserien i ishockey neste sesong. Ja, den heter selvsagt ikke “eliteserien” når sesongen starter. Da har noen sponset serien, så det blir Telenor-serien, Freia-Ligaen eller noe slikt etter hvilken sponsor som forbarmer seg over toppidretten og sponser litt penger for å kjøpe seg goodwill. (Freia kunne kanskje ha trengt det, akkurat nå. Bare en tanke…) Men tilbake til hvem som kommer til å vinne denne serien. Det er jeg rimelig sikker på at Comet kommer til å gjøre. I samme slengen kan jeg og avsløre at Lørenskog kommer til å tape serien og sikkert rykke ned. Hva jeg baserer mine spådommer, jeg mener analyser på? Enkelt! Comet har tre målvakter mens Lørenskog bare har en. Har dere sett hvor små sånne ishockymål er og hvor store en godt sponset, jeg mener polstret, ishockey-målvakt er? Med tre slike foran buret bør det ikke bli sluppet inn mange pucker.
Jeg har fri i dag. En hel dag uten noe som helst program. Den luksusen har jeg ikke før neste tirsdag. 6 dager med program før jeg på ny har en dag til fri benyttelse. Så hva skal jeg bruke denne fridagen til? Pusle litt her hjemme. Ikke dra ut halve stua og ta vårrengjøringen. Bare pusle litt rundt, lade batteriene. Å ligge pal i sola er ikke noe for meg, men kanskje en liten stund i en kurvstol med ei bok? Begynte på en ny krimbok i helga, og den er relativt fengslende allerede fra starten av. Jeg skal og lage middag. Hva det skal bli har jeg ikke helt bestemt ennå. Føler for noe enkelt. Fikk ikke noen ideer etter å ha sett gjennom den ukemenyen jeg klikka meg inn på.
Vivian har brukt helgen godt. Blant annet har hun vært på veteran-lastebil utstilling. Når jeg klikker meg inn på innlegget hennes ser jeg mange flotte Scania lastebiler. Det gleder et kjerring-hjerte. Jeg har jo arbeidet to somre som kundemottaker på Scania Hønefoss. Siden Høvdingen var verksmester på Scania i hele min barndom og ungdom er det liksom Scania som er King of the road for meg.
Klokka 20.30 i går postet Bunny innlegget 10 på topp blogglisten og bloggtreff i Bergen. Han gjør som jeg gjør i mine morgen-innlegg kommenterer det siste innlegget til de 10 øverste bloggene på bloggtoppen. Jeg kan godt være en trendsetter jeg, og har ingen ting i mot at folk stjeler ideen min. Leser gjerne andres betraktninger om det jeg og andre bloggere skriver, ja jeg vil si det er langt mer interessant enn disse evinnelige ukemenyene som det florerer med på blogg. Flott innlegg, Bunny! Det eneste jeg stiller spørsmål om er hvordan innlegget mitt om Retten til å bli kremmert i egen kommune får han til å tenke på brenning av Bibler. Ok det er jo mulig en slags kremasjon det og – men jeg synes tankene hans tar et litt langt sprang. Jeg kan og forsikre alle her om at jeg ikke blir å finne på Eidsvoll Plass i Oslo i noen som helst demonstrasjon på lørdag. Da er jeg på bakluke-loppis på Veme.
Stina har spørsmålsrunde. Dere vet hva det betyr. Ved leilighet stjeler jeg spørsmålene hennes og gir dere mine kjerringsvar på de. Da får dere greie på om denne kjerringa har sitt eget hår og alt om drivhuset vårt.
Tom stiller et interessant spørsmål på sin blogg Hva ville du spist for å overleve? La oss si det enten var en naturkatastrofe, krig eller andre ting som gjorde tilgangen til mat vanskelig. Hvor langt kunne du gått for å overleve? I kommentarfeltet dreier debatten seg raskt inn på kannibalisme. Ville du begynt å spise mennesker? Jeg ville nok fort bli vegetarianer når fryseren og butikkene var tømt. Jeg tror jeg kunne klart å overleve ganske lenge på planter. Sanket røtter, planter og bær i skogen. Laget barkemel og lignende. Ser ikke bort fra at jeg kunne supplert kosten med både meitemark og insekter. Det handler jo ikke om å lage gourmet mat, det handler om å overleve. Fiskegarn og annet fiskeutstyr ville ha blitt flittig brukt. Jeg er en elendig jeger, men hadde jeg fått tak i et vilt dyr andre hadde tatt livet av ville jeg klart å lage mat av det. Hundene hadde fått leve, jeg ville ikke klare å drepe og spise mine egne kjæledyr. Ikke hund og katt. Klarte heller ikke å spise kaniner da jeg hadde det som barn. Husdyr som sau, gris, høner, kalkuner og storfe som vi hadde på gården hadde jeg ingen sentimentale problemer med å spise, men jeg tror jeg ville ha problemer med å drepe dyr. Jeg ville nok levd på det jeg fant i naturen av planter, fisk og insekter. Håpet på at Gamle Gubben Grå eller en av ungene hadde vist seg å være en habil jeger, og at de ville ha delt byttet sitt med meg.
Mennesker ville jeg ikke ha spist.
Det kan alltid komme en krig eller en krise har Høvdingen sagt helt fra jeg var barn. Det var viktig å være forberedt. En sekk tørre erter og en skinkeknoke og du har mat lenge. Jeg vet mye om hva som er spiselig i naturen. Jeg tror jeg kunne ha overlevd ganske lenge, mulig flere år før jeg ble så desperat at jeg vurderte kannibalisme.
Utrolig hva blogg kan handle om nå for tiden. I går skrev jeg om kremasjoner, i dag skriver jeg om kannibalisme. Det er på denne bloggen det skjer.
Vi virkelig nyter kveldene på terrassen for tiden. Skikkelig kos synes jeg vi har fått det. Og det uten at det har kosta skjorta.
Bordet har vi overtatt fra Datteren. Hun kjøpte en sofa til terrassen hun hadde på finn, og fikk med bordet, men hadde et annet lignende bord fra før, så vi fikk det “nye”.
Sofaen er en pallesofa. Dere vet 6 europaller stablet to i lengden og så tre i høyden. Oppå europallene ligger en gammel madras med et svart stretchlaken utenpå. Og så er madrassen fylt til trengsel mef puter med fargeglade putetrekk. Mye fra Rusta og andre billig-kjeder.
Madonnaen som henger på veggen har vi hatt I flere tiår. Fikk den etter at Søsteren til Gamle Gubben Grå hadde vært på ferie et sted. Muligens Russland. Eller var det Svigermor? Husker ikke helt. Det er over 20 år siden. Syntes den passet der.
Den lille, lilla blomsten fikk jeg av Bunny på bloggtreffet I Drammen. Den store pelargoniaen kom Gamle Gubben Grå hjem med i går. Han hadde fått den av Svigermor. Hun trodde den ikke ville overleve på hytta nå som hun ikke skal være der på noen dager.
Her ser dere mer av putehaugen, temperaturteppet jeg strikket i fjor, og Kidd. Både to- og firbente nyter terrasselivet.
Rundt bordet står det to gyngestoler i kunstrotting. Begge kjøpt på finn, og en svart stol i samme materiale. Den fikk Gamle Gubben Grå I 50 års gave av mine foreldre for 10 år siden..
På et bord, nok et bruktfunn, står litt ymse planter. Det er et par geranium som har overlevd i kjelleren i vinter, og et par litt slitne ildtopp som får nyte sommeren ute. Jeg tror de dukket opp i Drømmehuset I noen julegrupper vi fikk til jul.
Fuglehuset jeg snekret på treningsleiren har og fått plass her.
Bordet, som jeg mener vi ga 50 kroner for, har blitt slipt ned og malt.
Vi har og en grill på terrassen, og noen potter med planter som kanskje ikke er de mest fotogene akkurat nå. Mest fordi deres storhetstid er senere i sesongen..
Jeg har aldri tidligere reflektert over om retten til å bli kremert i egen kommune skal være en av mine politiske kampsaker. Men i disse dager er det en spørsmålsstilling jeg oftere og oftere reflekterer over. Innen neste kommunestyremøte i slutten av måneden må jeg ha trukket en konklusjon.
Vi har krematorium her i kommunen. Det har vi hatt I rundt 50 år, og nå begynner ovnen å bli gammel. Veldig gammel. Vi trenger ny ovn, og bedre forhold for de ansatte. Et krematorium hvor de ansatte får færre løft og en bedre arbeidshverdag. Det er det ikke politisk uenighet om, og det har vi visst lenge.
Nå kommer det en sak til politisk behandling. Skal vi bygge nytt krematorium, eller skal vi kjøpe krematorie-tjenester av andre kommuner? Kommunen har innhentet pristilbud og for den nette sum av et sted mellom syv og åtte tusen kroner stykket er det to kommuner ikke alt for langt unna som har ledig kapasitet. Vi kan visst i følge noens beregninger kjøpe krematorie-tjenester i rundt 50 år for den samme summen som det vil ta å bygge et nytt krematorium.
I henhold til gravferdsloven har alle avdøde personer rett til fri grav. Kommunen har det økonomiske ansvaret for å anlegge, drifte og forvalte kirkegårdene. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium. For kremasjon kan det kreves avgift. Lovverket gir ikke kommunene anledning til å ta avgift for kistebegravelser. I Norge finnes det 26 krematorium, men ihenhold til. gravferdsloven er det ikke krav om at det skal finnes tilbud om kremasjon i hver kommune.
Å kremere innbyggerne er altså ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Så er dette en oppgave som kan bli sentralisert? Mens jeg tenker leser jeg meg litt opp om krematorium.
Sånn for all orden skyld. Vi skal beholde seremonirommet. Slekt og venner skal slippe å reise mange mil ut av kommunen for å ta det suste farvel. Det er kun krematorieprosessen det er snakk om å flytte. Avdødes aller siste reise.
Jeg føler på ubehag bare ved å tenke tanken helt ut. For for meg har det noe med verdighet å gjøre. Verdighet og respekt for avdøde. Kanskje og respekt for de etterlatte. Vi vil jo følge våre kjære til graven. Er det ikke da litt rart å tenke på at de skal ut på en siste reise – etter at seremonien er ferdig. Etter at alle har tatt farvel.
Jeg har vært i noen bisettelser hvor kisten transporteres vekk i bil etter seremonien. Hvor krematorium og seremoni ikke er på samme sted. Jeg prøver å tenke på det, sånn i ettertid. Føltes det noe mindre verdig enn der vi følger kisten til en grav, eller som i seremoirommet i dagens krematorium. Der blir kisten senket ned i gulvet.
Jeg synes det var helt grusomt da jeg fulgte bårebilen med kista til venninna mi med blikket. Den forsvant ned bakken fra kirken, samme bakken som jeg hadde sett henne bli transportert ned som brud i en feit amerikansk kabriolet tre og en halv måned tidligere. Men det var sammenligningen med kirken bryllup og bisettelse til samme person i løpet av mindre enn fire måneder. Sorgen over et ungt liv som stoppet opp.. Det var så mye sorg. Det var like grusomt da den lille barnekista med Datter 2 ble senket litt ned i gulvet i krematoriet, eller da kista med Mamma ble senket i grava. Så kanskje det grusomme var døden – og ikke bårebilen som forsvant.
Tre ganger senere har jeg og sett avdøde forsvinne i bårebil etter bisettelsen, og jo. Jeg føler tomhet på en annen måte enn ved bisettelser hvor vi forlater kista og ikke omvendt.
Det handler selvsagt om følelser. Man skal ikke ta politiske beslutninger basert på følelser har jeg hørt. Det var en arrogant fyr fra Høyre som fortalte meg det i en opphetet debatt om nedlegging av skoler. Men skal man alltid la seg styre av økonomiske beregninger og rasjonell tankegang – også når de sakene som skal behandles i sterk grad berører følelser? Skal følelser alltid rasjonaliseres bort til fordel for økonomisk gevinst?
Vi har ikke råd til nytt krematorium. Ikke med de økonomiske beregningene som det ble informert om saken i kommunestyret. Vi har tunge investeringer jeg prioriterer før nytt krematorium. To nye sykehjem. Prioritere de levende før jeg prioriterer de døde.
Samtidig. Jeg leser på nett at flere kommuner står i den samme skvisen som oss. Antall krematorier reduseres år for år. Nå er det 25 igjen. Antall kremasjoner går opp. Ikke bare fordi vi blir flere, men fordi trenden går mot flere kremasjoner og færre kistebegravelser. Jeg leser tall som tilsier at om førti år vil vi trenge tre ganger så stor krematorium-kapasitet som vi har i dag.
Det at antall kistegraver går ned er en bra utvikling. Urnegraver kan gjenbrukes raskere enn kistegraver. Altså du kan plassere et nytt familiemedlem der raskere enn ved kistebegravelser. Der skal det minst gå tjue år før ny kiste settes i samme grav. Dette fordi at nedbrytelsesprosessen skal ha kommet så langt at det føles etisk riktig å åpne graven. Dette både av hensyn til de som arbeider på kirkegården, respekt for avdøde og respekt for de etterlatte. De fleste familiegravsteder har to kisteplasser, slik at man kan for eksempel begrave ektefeller uten at det går tjue år mellom dødsfallene. Hvis man øker trenden med flere kistegraver ville vi mange steder få mangel på plass på gravlundene.
Man har grunnlag for å hevde at nærhet til et krematorium øker andelen kremasjoner. Vi på Ringerike har en høy andel kremasjoner. Man antar det har en sammenheng med at vi har hatt eget krematorium i 50 år.
Leser og at i andre deler av landet hvor krematoriumkapasiteten nærmest er sprengt kan det ta uker, kanskje måneder før man kan hente urnen og ha urnenedsettelse. At det praktisk talt er kø for å bli kremert, og at avdøde da blir liggende antakeligvis en god stund før kremasjon finner sted. Hvor lenge har ingen lyst til å være eksakte på. Jeg kan forstå det. Slike detaljer kan forlenge sorg og sorgreaksjoner for de etterlatte.
Så hvis vi ikke bygger nytt krematorium men kjøper tjenestene fra andre kommuner forsterker vi mangelen på krematorium i Norge. Det blir enda ett i manko. Køene øker, og vi vet jo ikke med sikkerhet hvor lenge vi kan kjøpe tjenesten andre steder. Drammen, som er en av stedene tør ikke love at de har kapasitet i mer enn 7-8 år…
Et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Jeg vil jo bygge krematorium. Det virker som det eneste fornuftige når man ser på den saken isolert. Samtidig trenger vi de sykehjemsplassene, og kommunekassa er absolutt ikke noen Sareptas krukke. Man kan heller ikke i kommunene bruke penger man ikke har. Det er og grenser for hvor mye man kan låne, og lånegjelden vår er alt alt for høy.
Jeg har en drøy uke på meg før jeg må ha tatt en beslutning. Den skal jeg bruke til blant annet å prøve å finne ut hva krematorier som er blitt bygget de siste årene har kostet. Jeg har lest mye om krematorier nå. Sakspapirer fra andre kommuner som vurderer om de skal bygge nytt krematorium. Jeg har merket meg at prisene de opererer med er langt lavere enn det kostnadsestimatet vi ble presentert. Man kan ikke sammenligne epler og bananer, er det noe som heter. Så da får jeg forsøke å finne om disse planene er sammenlignbare med våre planer eller ikke.
Det er utrolig mye man må sette seg inn i hvis man skal gjøre en god jobb som folkevalgt. Og siden jeg er slik laget at jo mer jeg leser, jo flere spørsmål dukker gjerne opp så går det med litt tid når jeg forbereder meg til politiske møter.
