Maktkampen i KrF engasjerer meg. Ikke først og fremst fordi det er i KrF, men fordi det sier noe om hvordan politisk maktkamp innad i partiene ofte kan være like spennende som maktkampen mellom partiene.

Men mens maktkampen mellom de forskjellige partiene stort sett foregår rimelig åpent for allmenheten, foregår de interne maktkampene i det skjulte. I det minste for de som ikke befinner seg innad i parti-hierarkiet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvem som skal være partileder velger man på landsmøte. Det er opp til delegatene der, utsendt fra de forskjellige lokallagene,  å velge hvem man ønsker å ha som leder.
Så når det nå er blitt kjent at generalsekretæren, de to nestlederne og tidligere leder Kjell Ingolf Ropstad har øvd et press på Bollestad gjennom sommeren for å få henne til å trekke seg som leder av partiet er det en høyst udemokratisk måte å få innsatt den de selv ønsker som leder.
Det neste landsmøte for KrF en i april 2025. Hvis det er noen som har lyst på ledervervet er det plenty av tid til å drive en valgkamp for å få det vervet på en demokratisk måte.

Selvsagt er det få partier som ønsker en konkurranse om ledervervet i et år med stortingsvalg, det beste er at den nye lederen velges ved akklamasjon uten motkandidater.
Hvis man ønsker det, så før en fair valgkamp. Hvis hvor god du er i stedet for å sverte motstanderen din. Bollestad er en klok dame, hun hadde ikke kommet dit hun er i dag hvis hun ikke var det. Jeg vil tippe at hvis hun ikke trodde hun hadde flertall i medlemsmassen ville hun fort ha trukket seg fra lederkampen.
Det ville være en mye mer fair måte å vinne et ledervalg på enn å gå til skitne midler og å presse en populær partileder ut.

Hvor populær hun er i eget parti skal jeg ikke uttale meg om, men det er lenge siden KrF har hatt en så dyktig debattant som partileder.  Jeg tror hun har mange tilhengere langt ut over det snevre miljøet som KrF tilhører.
En partileder med en appell til en større velgergruppe pleier ikke å være noe minus for et parti som må kjempe for å holde seg over sperregrensa.

Ansvar for hverandre, Sammen for menneskeverd. Stem med hjertet,  Dette er slagordene KrF gikk til valg på ved sist stortingsvalg. Slagordene som oppsummerer programmet for KrF i denne fireårsperioden.
Gjenspeiler de slagordene den interne striden vi ser nå? Oppfyller KrF ledelsen løftet de ga til velgerne?. Du skal ikke lyve lyder det syvende bud. Jeg tror det gjelder for valgløfter også.

Å presse noen ut i sykemelding er ikke å vise ansvar for hverandre. Det kan være noe å tenke på hvis man har planer om å be velgerne stemme med hjertet også ved neste stortingsvalg.

Mulig Bollestads lederstil er kritikkverdig. Det aner jeg ingenting om. Men jeg merker meg at varslene først kom etter at Bollestad gjorde det klart at hun ikke ville gå av slik de fire andre impliserte i dramaet ønsket og hadde forutsett.
Som jeg har skrevet om før er det å varsle også en kjent hersketeknikk som ofte blir brukt i lederstrider.

Og det er nettopp lederstrid jeg tror dette dreier seg om.
Både Ulstein og Ropstad har sagt at de ikke tar gjenvalg til stortinget. Jeg skulle like å vite om den beslutningen er endelig, eller om de plutselig er aktuelle hvis Bollestad gir seg som leder og stortingsrepresentant.  Det vet vi jo ikke, men gir Bollestad seg skulle det ikke forundre meg om en av disse entrer manesjen på ny.
Ved forrige stortingsvalg ville ikke Ulfstein stille til valg. Hun ville ikke blande jobb og rikspolitikk. Hun hadde da en stilling som leder for Pinsebevegelsen i Norge.
Nå har hun stilling som Generalsekretær i nettopp KrF, så da kan det vel fort hende hun har lyst på en stortingsplass. Hun har vært vararepresentant til stortinget tidligere.

Ida Lindtveit Røse har nok tenkt seg inn på Stortinget hvis velgerne vil. Hun har til og med sittet i regjering! Ikke så lenge, riktignok. Bare halvannen måned mens Kjell Inge Ropstad var ute i foreldrepermisjon. Mesteparten av tiden hun regjerte var det sommerferie. Hun satt fra 1. juni til skolestart.

Varslene mot Bollestad går i følge TV 2 være av generell karakter, og skal dreie seg om blant annet følelsesmessige utbrudd mot yngre folk i partiet.  

Litt diffust i mine ører. Noe som styrker meg i troen på at dette dreier seg om en lederstrid.
Det er ikke første gangen flere av de impliserte kjemper om ledervervet i partiet.
Da Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av i 2021 fordi han ikke forsto at han ikke bodde på gutterommet hjemme hos a mor selv om han hadde både kone og barn i Hovedstaden og derfor skulle skatte av stortingsboligen han bodde i, var nettopp Dag Inge Ulstein, Olaug Bollestad og Ida Lindtveit Røse de fremste kandidatene til jobben som ny KrF-leder. Bollestad gikk av med seieren.

Da Hareide gikk av som partileder i 2019 var det Bollestad og Ropstad lederstriden sto mellom. Bollestad vurderte lenge å stille som motkandidat til Ropstad på landsmøtet det året, men valgte på oppløpssiden  å ikke gjøre det.
Antakelig fordi hun resonerte seg frem til at hun ikke hadde nok støtte til å være sikker på å vinne.

Jeg er spent på hvordan denne saken utvikler seg. Om Bollestad trekker seg, og hvem som i så fall overtar ledervervet.  Dette er en politisk thriller som fort kan rulle og gå en stund ut over høsten, ja kanskje helt til KrF sitt landsmøte i april neste år.
Det er jo og en måte å skape blest om et parti som virkelig sliter med oppslutningen….

Min kreativitet ligger stort sett på det tekstlige. Det å skape en tekst, der er jeg god. Jeg kunne nok og klare å skrive en roman, for fantasien er det lite i veien med.  Hvor god den romanen i så fall ville bli har jeg derimot ingen formening om, men jeg tviler på at vi snakker om noen nobelpris.

Gir du meg en leire-klump eller blyant, fargestifter og tegneblokk er kreativiteten totalt fraværende.  Ikke det at det ikke ser gøy og inspirerende ut når jeg ser på for eksempel Vibbedilles  mange innlegg, men jeg får verken blyantstreker eller leire-klumper til å bli slik jeg ønsker inne i hodet mitt.

Nei, jeg tror ikke øvelse gjør mester. Selvsagt blir du bedre jo mer du sitter med leire eller papir og blyanter, men jeg tror og det er en egen evne noen har til å skape ting av nettopp slike ting som leire og papir.
Alle kan ikke male som Michelangelo, alle kan ikke lage skulpturer som Vigeland og alle kan ikke forme Fimo-leire til søte pingviner og enhjørninger som Vibbedille.

Gjør dette Vibbedille til en kunstner?
I mine øyne, ja.
Kunstbegrepet favner vidt. I utgangspunktet tror jeg få vil tenke på Lego som kunst, samtidig tror jeg de fleste som har sett Lego-utstillingen på Hadeland Glassverk i sommer hvor Nathan Sawaya har skapt nettopp kunstverk av Legoklosser ikke mener det er kunst.

Når jeg sitter slik og skriver kommer jeg og på mye som kalles kunst i våre dager som jeg overhode ikke ser det kunstneriske i.  Kunstneren Vegard Vinge, for eksempel. som spruter maling ut av rumpa og drar det utover lerretet med en lang pensel han fester i anus. Han og samboeren har fått i gjennomsnitt 3 millioner i årlig støtte fra Kulturrådet. 36 millioner i løpet av 12 år. Slikt kan man leve godt på.
Kreativt kan jeg gå med på at det er, men kunstnerisk verdi? I mine øyne, nei.

Jeg skal ikke påberope meg forstand på hva som er kunst eller ikke. Smaken er som kjent som baken, enten den spruter maling eller ikke. Jeg kan og være med på at kunst godt kan provosere. Så glem han fyren med fargerik diare.

Dette skulle egentlig handle om Vibbedille og andre med slike kunstneriske evner som henne. Utover høsten kommer flere av oss til å møte på slike kunstnere som Vibbedille på diverse messer og torg hvor de står og selger ting de har laget. Når du står der og synes prisen på de håndstrikkede sokkene eller 2 cm små leire-figurer er litt vel høy, se på det som små kunstverk. Skapt av kreativiteten og hendene til kunstneren.  Er prisen da så høy?

Mulig strikkede sokker ikke er direkte kunstverk. Men tenk da på at garnet koster, og samme hvor erfaren sokkestrikker du er så tar det noen timer å få ferdig et par sokker. Tenk så på hva vanlig timelønn er i dagens samfunn. Synes d fremdeles sokkene er så himla dyre? Synes du ikke hen som har strikket sokkene fortjener en anstendig timelønn for sitt arbeid?

Jeg ville nok klare å strikke et par sokker hvis jeg gikk inn for det, men jeg prioriterer som oftest helt andre ting enn pinner og garn. Når jeg da velger å “outsource” sokkestrikkinga til Barndomsvenninna er det klart hun bør få betalt for jobben.
På samme måten ville jeg ved å følge et mønster helt klart klare å lage en snile i perler til kjøkkenhagen min. Jeg har laget tre ugler, og de ble akkurat som på mønsteret (nesten, den ene mistet beinet under stryking,) Likevel valgte jeg å kjøpe snilen fiks ferdig fra Vibbedille.  Det sparte meg for tid og kanskje og litt frustrasjon. Det hendte de perlene ikke helt oppførte seg slik jeg ville. At de hoppet vekk når jeg hostet, at jeg telte feil og måtte rette opp.,,

Flott hvis du selv ønsker å være kreativ og skape dine egne ting med eller uten mønster. Men hvis du står på en sånn messe eller annet sted folk selger ting de har laget, ikke stå foran bordet deres og rynk på nesa og klag på prisen fordi “alle” kan strikke sokker eller lage ting i leire.  Verdsett kreativiteten og tiden vedkommende har brukt.
Synes du likevel prisen er for høy, gå hjem og gjør det raskere og bedre selv. Kanskje du da innser hvor mye arbeid som faktisk ligger bak.

Er det noe jeg virkelig setter pris på så er det å gå på sopptur. Jeg vet ikke hvorfor, men det å lete etter sopp er utrolig mye mer spennende enn å plukke bær. Kanskje fordi det er mer spennende å se om du finner sopp, og hva slags sopp du i så fal finner.

I dag er jeg superfornøyd med dagens fangst. Ikke fordi det ble spesielt mye, men fordi jeg fant et par flotte kantareller.  Det er det ikke ofte jeg har funnet. Jepp. Du leste riktig. En sopp-plukker som har problemer med å finne kantareller, der har dere meg. Men se det prakteksemplaret på bildet! Den alene var nesten verdt hele turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, for det ble litt av en tur i ettermiddag. I over to timer vandret jeg rundt i skogen og lette etter sopp. Skrittelleren forteller at jeg har gått langt og lengre enn langt i dag. Ennå har jeg igjen kveldsturen med hundene. Noen sopp fant jeg jo, både rimsopp og skrubb fikk bli med i kurven. Men jeg var altså ikke sånn superfornøyd med fangsten før jeg i den siste motbakken fant den store, fine kantarellen! Straks var turen verdt strevet og Kjerringa skinte som ei sol da hun kom tilbake til bilen. Sliten, men lykkelig! Er det ikke det en sier?

Mange av dere har lest om squash-avlingen vår. Vi har også noen gresskarplanter som ser ut til å gi stor avling. Det er små, gresskar med mykt skall og kan brukes omtrent som  – ja, nettopp squash.

I og med at det er høstetid også for disse gresskarene nå, og jeg ikke føler for å la avlingen rotne på rot, satte jeg meg i dag i kurvstolen på trammen for å finne noe morsomt jeg kunne bruke de til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mye godt kom opp. Både kaker og desserter i tillegg til bakt gresskar, gresskarsuppe og andre middagsretter. Jo, det skal nok la seg gjøre å gå brukt litt gresskar ut over høst og vinter.

Så falt øynene mine på en oppskrift jeg bare måtte prøve; Pumpkin Spice latte!  Jeg tror alle dom leser denne bloggen jevnlig forstår hvorfor kjerringa lot seg friste av akkurat den oppskifta.

Setter inn lenke til oppskriften her. Det er Lise Finkenhagen sin.

Pumpkin Spice latte

Om det smakte godt? Aldeles nydelig, og dette vil jeg nok prøve igjen på kalde og mørke høstkvelder. Jeg lagde en del gresskarpure’ som har fått plass i fryseren. Den kan brukes både til bakverk og supper i tillegg til Pumpkin Spice latte.

Jeg droppet muskat, og tok de andre krydderet litt på slump. Jeg er glad i kanel, ikke så glad I ingefær. Hadde en rest fløte igjen som jeg pisket ordentlig krem av, og brukte sånn karamell-sirup som man har i kaffe i stedet for karamell-saus.

Glasset ble tatt med ut i solen på terrassen. Jeg koste meg i sensommersola og nøt smaken av høst.

Det er en nydelig dag her på Ringerike, så etter frokost var det tid for tur.  Jeg hadde funnet et nytt sted jeg ville undersøke.

Under uværet Hans i fjor var det farer for at E16 skulle rase ut på et sted like nede i veien her.  E16 var stengt i flere uker, og måneder både i fjor og i våres. Først mens de drev med sine undersøkelser og i våres mens de reparerte og fikset ny flomsikring. Det  ble laget en midlertidig omkjøringsvei og mye arbeid ble lagt ned.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når veien åpnet igjen nå i sommer er det og blitt hugget en del skog, og det har åpenbart seg flott utsikt fra E16 og i retning Hen, eller det er vel mer nedre delen av Nymoen vi ser. Litt usikker.

Det går ikke an å stoppe midt på E16 for å nyte utsikten. Eller det går jo an, men i 80-sona der tror jeg det fort kunne bli både trafikkfarlig og ikke minst en del kjeft å få hvis jeg stoppet opp midt i veien for å gå ut av bilen for å fotografere.

Men det er en rasteplass der, og fra den har jeg når jeg har kjørt forbi sett at det går en vei ned mot elva. Anlagt under arbeidet med å lage ny flomsikring. Ny vei, om ikke så lang, den ønsker selvsagt denne kjerringa å undersøke.

Flott liten rusletur hvis noen trenger å strekke på beina på sin vei nedover E16. Hundene fikk gjort det de skulle, .en vi tok en ekstra runde i hundremeterskogen her oppe i tillegg for at hundene skulle få gått litt mer.

Det har ikke klikka helt for kjerringa. Hun er klar over at det er over fire måneder til julen ringes inn, og niks jeg har overhode ingen planer om å finne frem julekuler og annen julepynt på lenge ennå.
Men Vibbedille deler oppskrift på julegenser,,og skal man gi seg i kast med et slikt prosjekt å bli ferdig i god tid før jul, ja da har en vel i grunn bare tiden av veien.

Den julegenseren Vibbedille deler oppskrift på er fin. En sånn kunne jeg nok  ha tenkt meg. Jeg har aldri helt forstått hvorfor julegensere helst skal være både glorete, morsomme og i grunn stygge. Denne julegenseren er slik at jeg, jeg, får lyst til å la meg avbilde ute i snøen mens jeg henter juletre eller drikker gløgg og griller marshmallows ved en bålpanne med snødekte grantrær i bakgrunnen.
Og merk dere det, jeg liker verken snø eller grilla marshmallows.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers tar Vibbedille opp problematikken med dybdesynet som forsvinner med progressive briller slik at det kan være vanskelig å bedømme avstander når man leiker fjellgeit.
Jeg har ikke progressive briller. Kan ikke ha det med mine synsutfordringer i følge optikeren min. Så jeg har to par briller. Lesebriller og “vanlige” briller. For meg er det langt lettere å bedømme avstander i nedoverbakke når jeg har på meg de riktige brillene. Uten briller sliter jeg litt med det dybdesynet noen ganger.

Hos Vibbedille er det dårlig vær, og de har utsatt ukas tur. Her er det et strålende vær, med blå himmel uten en eneste sky. Bare jeg får våknet litt mer og fått i meg tekopp og frokost skal jeg komme meg ut på tur med hundene. Skal man tro værmeldinga på radioen bak meg er dette den fineste dagen denne uka.

I formiddag tonet sangen En sommer er over ut fra radioen. Den gjør det når siste Reiseradioen om sommeren går mot slutten og erstattes av Nitimen fra i morgen av. Det var 9 grader ute, og for første gang på flere måneder angret jeg på at jeg ikke hadde slengt på meg ei jakke når jeg gikk morgentur med hundene.

Gamle Gubben Grå ble irritert da han hørte sangen. Hvor var denne sommeren blitt av? Så trampet han ned i kjelleren og hentet frem en tykkere jakke for å ta på når han skal ut i dagene, ukene, månedene som kommer. Vinterjakka.

Jeg er ikke klar for vinter. Ikke tror jeg den er rett rundt hjørnet heller. Selv om vi alt er halvveis i august er det fremdeles sommer, sensommer.

Gamle Gubben Grå tok på seg vinterjakka da han dro inn igjen til Oslo i ettermiddag. Han om det.
Jeg tok på meg en genser da jeg gikk min neste tur med hundene. En sånn skikkelig kosegenser. Den forble på da jeg kom inn igjen.  Kosegenser kan man bruke på litt kjølige sensommerkvelder.

Jeg har ingen planer om å sette meg ned og vente på vinteren. Jeg har tenkt å nyte høsten i lange drag lenge. Høsten og siste rest av sensommer.

Når jeg så hva som var helgeutfordringen på bloggen Ut i friluft denne helgen var jeg ikke i tvil om hvilket bilde jeg ville dele. Og ja, denne gangen ble det et arkivbilde.

I mine øyne finnes det vel ikke noe bedre enn gamle, gode Gamle Gubben Grå. Da med et bilde fra slik han var i “gamle” dager, med hår og bart intakt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den som kunne pakke bilen og reise langt av sted! Satt seg i en bobil og sust nedover Europa på nye eventyr med Gamle Gubben grå ved min side slik Tove skriver om i sitt siste innlegg.
Krysse den store brua over fra Sverige til Danmark og fortsette til Tyskland og Nederland før Frankrike og Spania står for tur, Jeg tror det hadde gjort både meg og Gamle Gubben Grå godt akkurat nå.
Det får bli et annet år. Europa ligger sikkert der neste sommer og.

Nei, noen Europa-tur tror jeg ikke det blir i høst, men om to uker er Gamle Gubben Grå ferdig med 6 drøye uker med kreftbehandling i Oslo.  Etter planen skal videre oppfølging og behandling skje på sykehuset her. Han kommer hjem, ikke bare i helgene. Det gir oss mer tid sammen. Mer tid til å lage oss gode opplevelser og å stikke av på en og annen liten tur. Det skal bli godt. jeg tror vi trenger det begge to.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag var jeg i kjøkkenhagen og plukket inn “litt” squash. De blir så store at jeg føler for å høste de før de enten blir for store, angrepet av skadedyr eller tar skade av å ligge nær jord eller visne planterester.

Jeg har tenkt å dele de opp i terninger og forvelle de. Da har jeg squash til retter jeg måtte trenge det i utover høsten og vinteren. Husmorpoeng i fleng.
Spesielt når jeg vet at jeg har sånn rundt 5 kilo med oppkuttede og forvellede squashterninger i den fryseren fra før av. Jada, selvsagt årets avling.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter en runde på kjøkkenvekta kan jeg stolt fortelle at det er litt i overkant av 7,1 kilo i kurven. Den største squashen veide over 2,4 kilo!

Gøy med så stor avling, så får vi bare være flinke til å bruke squash i gryter og supper ut over høst og vinter.

Squash kommer opprinnelig fra Mexico og Nord- og Sentral-Amerika og ble kultivert i Nord-Amerika fra omtrent 10 000 år siden. De europeiske nybyggerne begynte å bruke grønnsaken da de kom til Amerika på 1600-tallet. På vårt kontinent ble den først vanlig i starten av 1900-tallet.

Squash består av 95 % vann og har lavt energi- og fettinnhold, med 15 kalorier pr 100 gram. Squash inneholder jern og noe A-, B- og C-vitaminerer og er en kilde til folat, vitamin C og kalium.
Kanskje ikke den grønnsaken som har den største næringsverdien, men en grønnsak det er utrolig gøy og lett å dyrke selv. Men husk, det holder med en plante eller to, for avlingen pleier å bli rik.